"ta en kopp kaffe sammen"

[AnonymBruker]

47 minutter siden, a l'orange skrev:

Først skrev folk at det var nå bare å ta den kaffen. Da var konklusjonen;

Men så skjedde det noe, man begynte å si at han helt klart vil noe mer. Da var konklusjonen;

Bottom line tror jeg ikke det har så mye å si hva vi mener. Det vil uansett kunne tolkes som en velsignelse til å si ja.

 

Det er naivt. Klart det ikke er en date i ordets rette forstand. Men det er nå likevel det samme som skjer; man knytter bånd. Det er derfor sleipe menn ikke spør kvinner om en date, men om en kaffe fordi de «har det litt vanskelig» eller «behøver forståelse». Har du sldri hørt om elskerinnetalen? 

Dette ER elskerinnetalen!

Det kan være en litt sårbare situasjon, ser den. Så da er det fint å lufte tankene litt med andre folk, så er jeg bedre forberedt. Jeg føler vel egentlig at jeg bør stille opp på dette. Det er forresten ikke han som har sagt selv at han er i en vanskelig situasjon. "Hele byen" kjenner til hva familien har gjennomgått.
Elskerinnetalen kjenner jeg til som uttrykk, men har aldri sett konkret innhold, så vet ikke helt hva den går ut på.

Anonymkode: b4485...60d

[Gjest WhisperingWind]

En bekjent inviterer til kaffe. Det er en åpen invitasjon. Da er det vel naturlig at du sender en melding om en dag som passer?

En kaffe er en kaffe. Prate, prate om ting og tang og så ser man etter den kaffen om man ønsker å møtes igjen som bare venner, noe mer eller at det ikke var noe grunnlag for noe mer enn den ene kaffen.

Synes du overtenker og overanalyserer og gjør frasen «vil du ta en kaffe en dag» til et storm i et vannglass.

Endret 19. mai 2019 av WhisperingWind

[a l'orange]

På 19.5.2019 den 10.07, AnonymBruker skrev:

Det kan være en litt sårbare situasjon, ser den. Så da er det fint å lufte tankene litt med andre folk, så er jeg bedre forberedt. Jeg føler vel egentlig at jeg bør stille opp på dette. Det er forresten ikke han som har sagt selv at han er i en vanskelig situasjon. "Hele byen" kjenner til hva familien har gjennomgått.
Elskerinnetalen kjenner jeg til som uttrykk, men har aldri sett konkret innhold, så vet ikke helt hva den går ut på.

Anonymkode: b4485...60d

Elskerinnetalen er egentlig ulike variasjoner av overtalelse, som spiller på de typiske «manglene» en kone har, og som en annen kvinne har i stedet.

Det er sjelden disse går på de fysiske ting, som utseendet.

Det går ofte heller på at en kvinne er snill og lyttende og bedre til å forstå og flinkere til å vise empati. 

Og det igjen, bygger på den klassiske misforståelsen; Kvinner tror menn liker de fordi de er så vakre (ofte representert ved ungdommelighet), mens menn liker kvinner fordi de er så gode og snille (også representert ved ungdommelighet). Dermed så utvikler ofte kvinner seg til å bli motsatsen av det han en gang så i henne. De utvikler utseendet, men ikke sinnelaget. Og så går mannen lei. Og så søker han etter det han mistet. Godheten.

Jeg forstår nå at det ikke er han som har lagt vekt på at det er en vanskelig periode.

Men det er likevel som å løpe inn i løvens hule; En mann som søker godhet og en kvinne som tilbyr godhet er oppskriften på forelskelse. Derfor burde han, som jeg nevnte tidligere, søke til sin kone for dette. Og om hun ikke kan gi han det, burde han ikke være sammen med henne.

En mann som stirrer på rompa eller puppene til andre kvinner er i min bok et mindre faremoment for ekteskapet, enn en mann som ønsker å åpne opp om vanskelige følelser, sammen med en annen kvinne.

Jeg ser heller ingen grunn til at en mann som gjennomgår noe vanskelig, skal søke til en annen kvinne for å ha henne å snakke med. Det er fullt mulig å snakke med menn også, hvis han virkelig ønsker å unngå utroskap. Men da må han legge til rette for dette gjennom en livsførsel hvor han skaffer seg mannevenner, slik at han har det i krisetider. 

Utroskap er ikke noe som «bare skjer». Det er fullt mulig å forebygge.

 

Endret 12. oktober 2020 av a l'orange

[AnonymBruker]

30 minutter siden, WhisperingWind skrev:

En bekjent inviterer til kaffe. Det er en åpen invitasjon. Da er det vel naturlig at du sender en melding om en dag som passer?

En kaffe er en kaffe. Prate, prate om ting og tang og så ser man etter den kaffen om man ønsker å møtes igjen som bare venner, noe mer eller at det ikke var noe grunnlag for noe mer enn den ene kaffen.

Synes du overtenker og overanalyserer og gjør frasen «vil du ta en kaffe en dag» til et storm i et vannglass.

Jeg vil gjerne ha han som venn. Det er ikke mange igjen fra perioden da jeg vokste opp. Dette kan muligens være motivet hans også?

Samtidig så kjenner jeg jo til andre menn og hva de som regel er interessert i.

 

Anonymkode: b4485...60d

[a l'orange]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne ha han som venn. Det er ikke mange igjen fra perioden da jeg vokste opp. Dette kan muligens være motivet hans også?

Samtidig så kjenner jeg jo til andre menn og hva de som regel er interessert i.

 

Anonymkode: b4485...60d

Men hva med å bli kjent med kona hans? Eller han kan bli kjent med mannen din? 

Det går jo også an å ha vennepar.

Jeg synes det blinker rødt av argumentet om at «man har ikke så mange venner» eller «man kan aldri få venner nok» når det man argumenterer for er en voksen mann og en voksen kvinne som plutselig skal gjenoppta kontakt på tvers av de forholdene de allerede er i.

[AnonymBruker]

28 minutter siden, a l'orange skrev:

Elskerinnetalen er egentlig ulike variasjoner av overtalelse, som spiller på de typiske «manglene» en kone har, og som en annen kvinne har i stedet.

Det er sjelden disse går på de fysiske ting, som utseendet.

Det går ofte heller på at en kvinne er snill og lyttende og bedre til å forstå og flinkere til å vise empati. 

Og det igjen, bygger på den klassiske misforståelsen; Kvinner tror menn liker de fordi de er så vakre (ofte representert ved ungdommelighet), mens menn liker kvinner fordi de er så gode og snille (også representert ved ungdommelighet). Dermed så utvikler ofte kvinner seg til å bli motsatsen av det han en gang så i henne. De utvikler utseendet, men ikke sinnelaget. Og så går mannen lei. Og så søker han etter det han mistet. Godheten.

Jeg forstår nå at det ikke er han som har lagt vekt på at det er en vanskelig periode.

Men det er likevel som å løpe inn i løvens hule; En mann som søker godhet og en kvinne som tilbyr godhet er oppskriften på forelskelse. Derfor burde han, som jeg nevnte tidligere, søke til sin kone for dette. Og om hun ikke kan gi han det, burde han ikke være sammen med henne.

En mann som stirrer på rompa eller puppene til andre kvinner er i min bok et mindre faremoment for ekteskapet, enn en mann som ønsker å åpne opp om vanskelige følelser, sammen med en annen kvinne.

Jeg ser heller ingen grunn til at en mann som gjennomgår noe vanskelig, skal søke til en annen kvinne for å ha henne å snakke med. Det er fullt mulig å snakke med menn også, hvis han virkelig ønsker å unngå utroskap. Men da må han legge til rette for dette gjennom en livsførsel hvor han skaffer seg mannevenner, slik at han har det i krisetider. 

Utroskap er ikke noe som «bare skjer». Det er fullt mulig å forebygge.

 

Det høres ut som at du har mye erfaring på området du skiver om selv?

 

Anonymkode: b4485...60d

[a l'orange]

På 19.5.2019 den 11.25, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som at du har mye erfaring på området du skiver om selv?

Anonymkode: b4485...60d

Vel...ja.

Dessverre.

Jeg tenkte i mange år at man kan da like gjerne være venn med menn som med kvinner. Men det gikk jo aldri. Det ble alltid noe styr. Selv homofile menn opplevde jeg at trakk mot meg fordi jeg, som kvinne, kunne gi noe som menn ikke kunne gi. Samtidig som jeg ikke ønsket de tilsvarende tingene i retur. Jeg ønsket meg en venn, ikke en mann. Og dermed ble det jo lett til at jeg følte at vennskapet ble skjevt. 

At det kun var jeg som ga.

Med kvinner opplever jeg - oftest i alle fall - at begge ønsker det samme og at begge tilbyr det samme. 

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare det på noen bedre måte enn dette. Men jeg er nokså sikker på at det må være flere kvinner enn jeg som sitter på følelsen av å bli utsugd av vennskapet med menn. At man må være forsiktig med hva man gir menn. At man må være nøye med å rette godheten og omsorgen KUN mot den mannen som man ønsker noe mer enn vennskap fra. 

 

Eksempel på det er når menn sier ting som «Jeg blir helt skremt! Det føles som du ser rett gjennom meg!»

Da må man tenke at da har man GITT den mannen en god følelse. 

Men har man FÅTT en tilsvarende følelse tilbake av han?

Oftest har man ikke det, nei. Og da risikerer man å ende opp som en Florence Nightingale, som bare gir og gir og gir, men ikke får.

Endret 12. oktober 2020 av a l'orange

[FrodeF]

Altså. Møt han for en kaffe. Eller ikke. Hvorfor må man gjøre alt så utrolig komplisert?????? 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, a l'orange skrev:

Vel...ja.

Dessverre.

Jeg tenkte i mange år at man kan da like gjerne være venn med menn som med kvinner. Men det gikk jo aldri. Det ble alltid noe styr. Selv homofile menn opplevde jeg at trakk mot meg fordi jeg, som kvinne, kunne gi noe som menn ikke kunne gi. Samtidig som jeg ikke ønsket de tilsvarende tingene i retur. Jeg ønsket meg en venn, ikke en mann. Og dermed ble det jo lett til at jeg følte at vennskapet ble skjevt. 

At det kun var jeg som ga.

Med kvinner opplever jeg - oftest i alle fall - at begge ønsker det samme og at begge tilbyr det samme. 

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare det på noen bedre måte enn dette. Men jeg er nokså sikker på at det må være flere kvinner enn jeg som sitter på følelsen av å bli utsugd av vennskapet med menn. At man må være forsiktig med hva man gir menn. At man må være nøye med å rette godheten og omsorgen KUN mot den mannen som man ønsker noe mer enn vennskap fra. 

 

Eksempel på det er når menn sier ting som «Jeg blir helt skremt! Det føles som du ser rett gjennom meg!»

Da må man tenke at da har man GITT den mannen en god følelse. 

Men har man FÅTT en tilsvarende følelse tilbake av han?

Oftest har man ikke det, nei. Og da risikerer man å ende opp som en Florence Nightingale, som bare gir og gir og gir, men ikke får.

Hva var det du ønsket det tilbake av relasjonene dine du da?

Anonymkode: b4485...60d

[a l'orange]

Og om det er noen menn som leser dette;

Bli nå litt flinkere til å snakke med hverandre! Ikke gjør dere så avhengige av kvinner!

Spør hverandre om hvordan det står til!

Ivareta hverandre!

Bygg hverandre opp!

Og finn dere en dame som er snill og god, slik at dere kan få det dere behøver, hos den som får noe tilbake for det.

Hvis dere har alt dette så kan dere få til et ekteskap med en kvinne, uten å stadig være på drift rundt for å finne godhet, og ende med å bli en følelsesmessig snyltegjest. 

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva var det du ønsket det tilbake av relasjonene dine du da?

Anonymkode: b4485...60d

Av venner ønsker jeg noen som kan gi tilbake det jeg selv gir. Hvis jeg skal se gjennom noen, og lytte til noen, så må det være noen som kan se gjennom og lytte til meg, i retur.

Men jeg er villig til å strekke meg lengre og øse ut av disse «typiske kvinnetingene» for en mann som er kjæresten min, fordi da har jeg selv glede av de «typiske mannetingene» han kan gi.

Så vil en del si at jamen det er ikke forskjell på menn og kvinner. Neivel. Hvis det virkelig stemmer, så kan jo bare menn være venn med andre menn i stedet for å henge seg på kvinner. Problem løst!  

[a l'orange]

Og kvinner kan tenke litt over dette;

Menn er i langt større grad flinkere enn kvinner til å benytte sjansene de selv tjener på, og forkaste de sjansene de taper på.

Kvinner, derimot, har en tendens til å bare gi og gi og gi, med en gang de føler at noen behøver det, og uten å stille krav i retur. Og så finner de plutselig ut at de er tom. Og så føler de seg utnyttet.

Ja, det ER det som skjer!

Men det er også mulig å la være å la seg utnytte!

Man er ikke nødt til å stille opp for alle og enhver!

Man kan si nei!

Just say no!

[AnonymBruker]

28 minutter siden, FrodeF skrev:

Altså. Møt han for en kaffe. Eller ikke. Hvorfor må man gjøre alt så utrolig komplisert?????? 

Ja,  jeg skal jo det nå da :). Jeg skal i alle fall sende en melding å foreslå det. Han så ganske innstendig på meg da han spurte om det sist. Kanskje han bare vil vite om alt er bra mellom oss, siden jeg ikke har kommet tilbake til han de ande gangene han har spurt om å ta en kaffe tidligere. Han er generelt veldig opptatt og flink med relasjoner til andre.

Anonymkode: b4485...60d

[AnonymBruker]

5 minutter siden, a l'orange skrev:

Og kvinner kan tenke litt over dette;

Menn er i langt større grad flinkere enn kvinner til å benytte sjansene de selv tjener på, og forkaste de sjansene de taper på.

Kvinner, derimot, har en tendens til å bare gi og gi og gi, med en gang de føler at noen behøver det, og uten å stille krav i retur. Og så finner de plutselig ut at de er tom. Og så føler de seg utnyttet.

Ja, det ER det som skjer!

Men det er også mulig å la være å la seg utnytte!

Man er ikke nødt til å stille opp for alle og enhver!

Man kan si nei!

Just say no!

Akkurat han her har gjort mye for meg oppigjennom, mens jeg ikke har gjort noe nevneverdig for han. Det er vel også derfor jeg vil stille for han, hvis han mener at jeg kan være til noen hjelp. Han er heller ikke en type som utnytter andre, selv om jeg jo vet at slike finnes.

Anonymkode: b4485...60d

[Gjest O.G.]

2 timer siden, a l'orange skrev:

Elskerinnetalen er egentlig ulike variasjoner av overtalelse, som spiller på de typiske «manglene» en kone har, og som en annen kvinne har i stedet.

Det er sjelden disse går på de fysiske ting, som utseendet.

Det går ofte heller på at en kvinne er snill og lyttende og bedre til å forstå og flinkere til å vise empati. 

Og det igjen, bygger på den klassiske misforståelsen; Kvinner tror menn liker de fordi de er så vakre (ofte representert ved ungdommelighet), mens menn liker kvinner fordi de er så gode og snille (også representert ved ungdommelighet). Dermed så utvikler ofte kvinner seg til å bli motsatsen av det han en gang så i henne. De utvikler utseendet, men ikke sinnelaget. Og så går mannen lei. Og så søker han etter det han mistet. Godheten.

Jeg forstår nå at det ikke er han som har lagt vekt på at det er en vanskelig periode.

Men det er likevel som å løpe inn i løvens hule; En mann som søker godhet og en kvinne som tilbyr godhet er oppskriften på forelskelse. Derfor burde han, som jeg nevnte tidligere, søke til sin kone for dette. Og om hun ikke kan gi han det, burde han ikke være sammen med henne.

En mann som stirrer på rompa eller puppene til andre kvinner er i min bok et mindre faremoment for ekteskapet, enn en mann som ønsker å åpne opp om vanskelige følelser, sammen med en annen kvinne.

Jeg ser heller ingen grunn til at en mann som gjennomgår noe vanskelig, skal søke til en annen kvinne for å ha henne å snakke med. Det er fullt mulig å snakke med menn også, hvis han virkelig ønsker å unngå utroskap. Men da må han legge til rette for dette gjennom en livsførsel hvor han skaffer seg mannevenner, slik at han har det i krisetider. 

Utroskap er ikke noe som «bare skjer». Det er fullt mulig å forebygge.

 

Dette.

Jeg har i den senere tid blitt kontaktet av en fyr som sliter i forholdet som han kaller det, jeg har vært nødt til å gi en beskjed om at jeg ikke har noen interesse av å drikke kaffe med ham eller ha noen privat dialog på noe som helst vis.

Han spurte meg om hvorfor.

Jeg var ærlig å sa det som det var at jeg var ikke interessert i å være noen følelsesmessig støtte for en gift fyr, for det var ikke sånn at han kunne gi meg noe tilbake som ikke på et eller annet vis var et svik mot forholdet. 

[Virrevirrevapp]

3 timer siden, a l'orange skrev:

Og om det er noen menn som leser dette;

Bli nå litt flinkere til å snakke med hverandre! Ikke gjør dere så avhengige av kvinner!

Spør hverandre om hvordan det står til!

Ivareta hverandre!

Bygg hverandre opp!

Og finn dere en dame som er snill og god, slik at dere kan få det dere behøver, hos den som får noe tilbake for det.

Hvis dere har alt dette så kan dere få til et ekteskap med en kvinne, uten å stadig være på drift rundt for å finne godhet, og ende med å bli en følelsesmessig snyltegjest. 

3 timer siden, a l'orange skrev:

Vel...ja.

Dessverre.

Jeg tenkte i mange år at man kan da like gjerne være venn med menn som med kvinner. Men det gikk jo aldri. Det ble alltid noe styr. Selv homofile menn opplevde jeg at trakk mot meg fordi jeg, som kvinne, kunne gi noe som menn ikke kunne gi. Samtidig som jeg ikke ønsket de tilsvarende tingene i retur. Jeg ønsket meg en venn, ikke en mann. Og dermed ble det jo lett til at jeg følte at vennskapet ble skjevt. 

At det kun var jeg som ga.

Med kvinner opplever jeg - oftest i alle fall - at begge ønsker det samme og at begge tilbyr det samme. 

Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare det på noen bedre måte enn dette. Men jeg er nokså sikker på at det må være flere kvinner enn jeg som sitter på følelsen av å bli utsugd av vennskapet med menn. At man må være forsiktig med hva man gir menn. At man må være nøye med å rette godheten og omsorgen KUN mot den mannen som man ønsker noe mer enn vennskap fra. 

Eksempel på det er når menn sier ting som «Jeg blir helt skremt! Det føles som du ser rett gjennom meg!»

Da må man tenke at da har man GITT den mannen en god følelse. 

Men har man FÅTT en tilsvarende følelse tilbake av han?

Oftest har man ikke det, nei. Og da risikerer man å ende opp som en Florence Nightingale, som bare gir og gir og gir, men ikke får.

Av venner ønsker jeg noen som kan gi tilbake det jeg selv gir. Hvis jeg skal se gjennom noen, og lytte til noen, så må det være noen som kan se gjennom og lytte til meg, i retur.

Men jeg er villig til å strekke meg lengre og øse ut av disse «typiske kvinnetingene» for en mann som er kjæresten min, fordi da har jeg selv glede av de «typiske mannetingene» han kan gi.

Så vil en del si at jamen det er ikke forskjell på menn og kvinner. Neivel. Hvis det virkelig stemmer, så kan jo bare menn være venn med andre menn i stedet for å henge seg på kvinner. Problem løst!  

Bortsett fra eventuelle komplikasjoner ved ensidig forelskelse (men det har jeg også opplevd fra kvinner), så har jeg aldri i vennskap med en mann følt at jeg gav mer enn jeg fikk. 

I den grad det å gi for mye er et problem for meg, er det i så fall et større problem med kvinner da de gjerne vil dypdykke i følelser mer enn menn, som ofte er takknemlig for et enkelt "stakkars deg", eller en følelse av å bli sett og forstått. Jeg har feks et par venninner som alltid roter seg opp i trøbbel. Det skal sies at jeg ikke hadde giddet å beholde dem hvis de ikke også evna å bidra med ting jeg setter pris på i vennskap, f.eks kreativitet og at de bryr seg. De mannlige vennene mine, både homser, heterofile og bifile, er kule folk som liker å finne på ting eller vil diskutere. Dette er ting jeg setter like stor pris på som rein emosjonell utveksling. Han ene har bursdag snart, og jeg gleder meg som en unge. 

Kjæresten min har også venner av begge kjønn, tom svært nære venner. Det er deilig å se dem gi ham ting jeg ikke kan, f.eks en søster-bror-dynamikk, eller bare andre input enn fra meg.  

Men ene søstera mi er mer lik deg. Hun har ingen nære mannlige venner utenom kjæresten og til en viss grad mannen til bestevenninna. Hun mener at det ikke går. Så da går det vel ikke, for henne, da. Men folk er forskjellige. 

[Virrevirrevapp]

På 17.5.2019 den 5.00, AnonymBruker skrev:

En mann jeg jobbet sammen med for mange år siden har spurt meg om vi skal ta en kopp kaffe sammen ved flere anledninger, siste gang nå ganske nylig. Vi møtes imidlertid så sjeldent, så det har vært lang tid mellom hver av disse gangene. Vi har imidlertid aldri tatt noen kaffe sammen, da han har formulert seg som at det er jeg som skal ta kontakt med han tilbake for konkret avtale, noe det bare ikke har blitt til at jeg har gjort.

Vi vokste opp i samme by og foreldrene våre var venner under oppveksten, så jeg kjente godt til han, selv om jeg ikke direkte var venn med han. Anså  han som "den perfekte storebror", siden han er noen år eldre enn meg, og er en svært populær fyr som oppnår det han vil i livet. Vi er begge familiemennesker, men hans barn er såpass gamle nå, at de har begynt å forlate redet. Jeg har selv alltid bare sett på han vennskapelig. Han er nå inne i en krevende periode i livet, og i den grad jeg kan hjelpe han, så vil jeg jo selvfølgelig være en venn for han. Spørsmålet er bare om han kan ønske noe mer enn bare vennskap her?

Anonymkode: b4485...60d

Det kan han. Eller ikke. 

Jeg ville vært skeptisk til å bli venn med noen akkurat idet de går gjennom en personlig krise av noe slag. Uansett motiver. Det har jeg bare dårlig erfaring med,ihvertfall. 

Hva med å ta opp kontakten når ting har roa seg for ham? Da er det større sjans for å etablere et likeverdig vennskap basert på felles interesser osv og ikke at det blir en dårlig opplevelse for minst én av dere.

Endret 19. mai 2019 av Virrevirrevapp

[a l'orange]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat han her har gjort mye for meg oppigjennom, mens jeg ikke har gjort noe nevneverdig for han. Det er vel også derfor jeg vil stille for han, hvis han mener at jeg kan være til noen hjelp. Han er heller ikke en type som utnytter andre, selv om jeg jo vet at slike finnes.

Anonymkode: b4485...60d

Og det beste du kan gjøre for han da, den beste hjelpen du kan gi, er faktisk å si nei til å ta en kaffe. Sette de grensene han ikke setter for seg selv.

Du kan si at du føler med han i det han har opplevd og at du ønsker han alt godt, men at du vet at av erfaring så vil en kaffe mellom en opptatt mann og/eller en opptatt kvinne føre til følelsesmessig stry, og at derfor ønsker du ikke å gi han følelsesmessig stry i tillegg til alt det andre han går gjennom. 

Ønsker han å få til forholdet med kona, så er det det beste du kan svare.

Ønsker han å gå ut av forholdet til kona og satse på deg i stedet, så er det også det beste du kan svare. 

For det en mann dypest sett ønsker å være sammen med - selve drømmedama - er en kvinne som klarer å sette grenser.

Og det en kvinne dypest sett ønsker - selve drømmemannen - er en som ikke lusker bak ryggen på ektefellen.

Dette er felles for menn og kvinner; De er cirka like lett å miste som de er å få på kroken.

Easy come, easy go.

 

18 timer siden, O.G. skrev:

Dette.

Jeg har i den senere tid blitt kontaktet av en fyr som sliter i forholdet som han kaller det, jeg har vært nødt til å gi en beskjed om at jeg ikke har noen interesse av å drikke kaffe med ham eller ha noen privat dialog på noe som helst vis.

Han spurte meg om hvorfor.

Jeg var ærlig å sa det som det var at jeg var ikke interessert i å være noen følelsesmessig støtte for en gift fyr, for det var ikke sånn at han kunne gi meg noe tilbake som ikke på et eller annet vis var et svik mot forholdet. 

Ja, jeg tenkte faktisk, mens jeg skrev, at nå høres jeg ut som O.G. 

Så innså jeg også at nå har jeg forklart mekanismene bak elskerinnetalen, i håp om at kvinner skal unngå å bite på kroken. Men da risikerer jeg også at enkelte utnytter disse mekanismene for å klare å få noen på kroken.

Vel, vi får se etter på KG om tre måneder, om det dukker opp en ny tråd «Hjelp, jeg er forelsket og han vil ikke gå fra kona, hvordan skal jeg få han til å bli min?» eller «Hjelp, vi skulle bare være venner, men nå har han reist fra kona og står utenfor min dør med koffert og unger!»

[Gjest O.G.]

2 timer siden, a l'orange skrev:

 

 

Ja, jeg tenkte faktisk, mens jeg skrev, at nå høres jeg ut som O.G. 

Så innså jeg også at nå har jeg forklart mekanismene bak elskerinnetalen, i håp om at kvinner skal unngå å bite på kroken. Men da risikerer jeg også at enkelte utnytter disse mekanismene for å klare å få noen på kroken.

Vel, vi får se etter på KG om tre måneder, om det dukker opp en ny tråd «Hjelp, jeg er forelsket og han vil ikke gå fra kona, hvordan skal jeg få han til å bli min?» eller «Hjelp, vi skulle bare være venner, men nå har han reist fra kona og står utenfor min dør med koffert og unger!»

Du hørtest smart.

[a l'orange]

11 minutter siden, O.G. skrev:

Du hørtest smart.

Det var kanskje derfor, ja! 😂

[Gjest O.G.]

10 minutter siden, a l'orange skrev:

Det var kanskje derfor, ja! 😂

Kvinner bør gi fanden i å underholde gifte menn.