Jump to content
AnonymBruker

Frykt for graviditet etter MA

Recommended Posts

AnonymBruker

Tidligere i år hadde jeg en MA, og måtte gjennom både medisinsk og kirurgisk abort for å bli kvitt fosterrestene. 

Etter dette har det vært en berg-og-dal-bane av følelser. Jeg er livredd for å aldri få se en positiv graviditetstest igjen. Samtidig er jeg så redd for å bli gravid, og å miste igjen. Føler på meg at jeg er en av de som kommer til å miste flere ganger, og det er helt forferdelig. 

Er det flere som har det slik? 

Jeg skal til legen neste uke for samtale om prevensjon. Akkurat nå styrer frykten for graviditet, sorgen over mensturasjon, og alle disse motstridende følelsene livet mitt. Kjenner på sorg, stress, og frykt hele tiden. 

Er det noen som har satt prøvetiden på vent på bakgrunn av dette? Når ble dere "klare" til å prøve igjen? 

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Deseo

Trist å vite om din opplevelse. ❤Jeg forstår deg veldig! 

Ble gravid for ikke så lenge siden på første fryseforsøk og fikk en SA 6+3. 

Vi har prøvd i mange år før prøverør og var i ekstase da jeg først ble gravid. Gleden varte ikke lenge dessverre 😥 

Mistet under påsken i år og skal snart ha nytt forsøk. Starter på Primolutt idag. 

Jeg har også tankene om at jeg er en av de som kommer til å miste flere ganger og tanken skremmer meg utrolig mye, men samtidig er ønsket så sterkt at jeg følte at det beste for meg er å "kaste meg" i nytt forsøk. 

Tror uansett at redselen for å miste vil vareunder hele det eventuelle svangerskapet, men må ha trua på at det fungerer til slutt ❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du er ikke alene! ❤️ Mistet sent i svangerskapet etter å ha prøvd på spiren i mange år. Er like redd for å aldri skulle bli gravid igjen som å faktisk skulle bli det... 

Anonymkode: 00972...761

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
41 minutter siden, Deseo skrev:

Trist å vite om din opplevelse. ❤Jeg forstår deg veldig! 

Ble gravid for ikke så lenge siden på første fryseforsøk og fikk en SA 6+3. 

Vi har prøvd i mange år før prøverør og var i ekstase da jeg først ble gravid. Gleden varte ikke lenge dessverre 😥 

Mistet under påsken i år og skal snart ha nytt forsøk. Starter på Primolutt idag. 

Jeg har også tankene om at jeg er en av de som kommer til å miste flere ganger og tanken skremmer meg utrolig mye, men samtidig er ønsket så sterkt at jeg følte at det beste for meg er å "kaste meg" i nytt forsøk. 

Tror uansett at redselen for å miste vil vareunder hele det eventuelle svangerskapet, men må ha trua på at det fungerer til slutt ❤

Vondt å høre din historie, men takk for at du deler. 

Håper kommende forsøk blir vellykket for deg ❤️

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er ikke alene! ❤️ Mistet sent i svangerskapet etter å ha prøvd på spiren i mange år. Er like redd for å aldri skulle bli gravid igjen som å faktisk skulle bli det... 

Anonymkode: 00972...761

Det er akkurat den redselen jeg også kjenner på. Prøver dere igjen? 

Takk for at du deler ❤️

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er akkurat den redselen jeg også kjenner på. Prøver dere igjen? 

Takk for at du deler ❤️

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Vi må ha hjelp, men så snart klinikken gir oss klarsignal vil vi prøve igjen. Er og blir en berg- og dalbane av følelser og forventninger. Er forberedt på at det kan ta tid, samtidig som spiren satt på første innsett sist. Går med konstant klump i magen, og vil nok gjøre det i lang tid uansett utfall av forsøk...

Anonymkode: 00972...761

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Føler med deg ❤️ Min første graviditet endte i SA i uke 12 i fjor, akkurat da vi trodde vi var så godt som over kneika og hadde begynt å glede oss til å fortelle nyheten, senke skuldrene litt osv. Fysisk forløp det hele ganske ukomplisert, kroppen ryddet opp selv så slapp utskrapning osv. Men var veldig viktig for meg å finne måter å bearbeide sorgen på før vi følte oss klare igjen. Noen helt konkrete ting som hjalp meg var:

- Å ha noe fysisk å huske h*n etter. Vi har en liten eske der det ligger bildene fra TUL, samt brev både jeg og mannen skrev til den lille. Og en liten trestjerne med initialen til kallenavnet vi brukte. Om du søker etter "miscarriage keepsake", "pregnancy loss" eller lignende på Etsy fins det mye fint. Det er en sorgprosess, selv om du ikke har en grav å gå til.

- Å sette ord på ting. Meg hjalp det veldig å skrive ned ting for å sortere tankene, både i brevene og dagbok. Mulig du kan ha nytte av å snakke med en profesjonell for å få hjelp til å bearbeide følelsene - snakk med fastlegen din.

- Ikke tie det ihjel. Var faktisk flere gode venninner jeg ikke hadde fortalt om graviditeten til ennå, men som jeg likevel fortalte at vi hadde mistet. Å ha flere å snakke med, og også høre andres erfaringer, var veldig godt. Det er vanligere enn en får inntrykk av, men det kan føles vanvittig ensomt.

- Ha en tydelig prøvepause. Selv om vi fikk beskjed fra legen om at det ikke var noe i veien for å forsøke igjen med en gang, så var vi enige om å vente litt og få det noe på avstand. Jeg passet på å spise og drikke sånt jeg ikke kunne de ukene jeg var gravid, og det var deilig å ta litt tid til å fokusere på å være to og kjærester en stund, uten å tenke på eggløsningstidspunkt og prosjekt baby. 

Da jeg fikk tilbake mensen ca 5 uker etter SA, følte vi oss begge klare til å prøve igjen, og vi var heldige som ble gravide igjen på første forsøk. Var veldig nervøs i begynnelsen, men har blitt godt fulgt opp og heldigvis ser alt bra ut så langt (er i uke 29 nå). Snakk med legen din om følelsene dine - om stress, angst og sorg påvirker deg så sterkt som du sier, så kanskje de kan henvise videre til psykolog eller lignende og du kan få hjelp til å bearbeide og komme deg videre. Lykke til i alle fall ❤️

Anonymkode: 4f753...70c

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 16.5.2019 den 16.54, AnonymBruker skrev:

Føler med deg ❤️ Min første graviditet endte i SA i uke 12 i fjor, akkurat da vi trodde vi var så godt som over kneika og hadde begynt å glede oss til å fortelle nyheten, senke skuldrene litt osv. Fysisk forløp det hele ganske ukomplisert, kroppen ryddet opp selv så slapp utskrapning osv. Men var veldig viktig for meg å finne måter å bearbeide sorgen på før vi følte oss klare igjen. Noen helt konkrete ting som hjalp meg var:

- Å ha noe fysisk å huske h*n etter. Vi har en liten eske der det ligger bildene fra TUL, samt brev både jeg og mannen skrev til den lille. Og en liten trestjerne med initialen til kallenavnet vi brukte. Om du søker etter "miscarriage keepsake", "pregnancy loss" eller lignende på Etsy fins det mye fint. Det er en sorgprosess, selv om du ikke har en grav å gå til.

- Å sette ord på ting. Meg hjalp det veldig å skrive ned ting for å sortere tankene, både i brevene og dagbok. Mulig du kan ha nytte av å snakke med en profesjonell for å få hjelp til å bearbeide følelsene - snakk med fastlegen din.

- Ikke tie det ihjel. Var faktisk flere gode venninner jeg ikke hadde fortalt om graviditeten til ennå, men som jeg likevel fortalte at vi hadde mistet. Å ha flere å snakke med, og også høre andres erfaringer, var veldig godt. Det er vanligere enn en får inntrykk av, men det kan føles vanvittig ensomt.

- Ha en tydelig prøvepause. Selv om vi fikk beskjed fra legen om at det ikke var noe i veien for å forsøke igjen med en gang, så var vi enige om å vente litt og få det noe på avstand. Jeg passet på å spise og drikke sånt jeg ikke kunne de ukene jeg var gravid, og det var deilig å ta litt tid til å fokusere på å være to og kjærester en stund, uten å tenke på eggløsningstidspunkt og prosjekt baby. 

Da jeg fikk tilbake mensen ca 5 uker etter SA, følte vi oss begge klare til å prøve igjen, og vi var heldige som ble gravide igjen på første forsøk. Var veldig nervøs i begynnelsen, men har blitt godt fulgt opp og heldigvis ser alt bra ut så langt (er i uke 29 nå). Snakk med legen din om følelsene dine - om stress, angst og sorg påvirker deg så sterkt som du sier, så kanskje de kan henvise videre til psykolog eller lignende og du kan få hjelp til å bearbeide og komme deg videre. Lykke til i alle fall ❤️

Anonymkode: 4f753...70c

Trodde jeg hadde svart, men det hadde jeg ikke. 

Tusen takk for et veldig fint svar, og noen gode tips. Jeg setter så stor pris på det ❤️

Gratulerer så mye med ny graviditet ❤️

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hønselouisa

Jeg hadde MA i oktober. Det ble en lang prosess som endte med utskraping etter seks ukers småblødninger. Sorgen over det som gikk tapt forsvant etter noen uker, men det sleit veldig på meg at jeg ikke ble gravid så kjapt som jeg hadde håpt etterpå.

I dag er det tre dager siden jeg skulle hatt termin, og i morges testa jeg positivt. Jeg vet ikke om jeg er glad, lettet eller bare livredd. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 timer siden, Hønselouisa skrev:

Jeg hadde MA i oktober. Det ble en lang prosess som endte med utskraping etter seks ukers småblødninger. Sorgen over det som gikk tapt forsvant etter noen uker, men det sleit veldig på meg at jeg ikke ble gravid så kjapt som jeg hadde håpt etterpå.

I dag er det tre dager siden jeg skulle hatt termin, og i morges testa jeg positivt. Jeg vet ikke om jeg er glad, lettet eller bare livredd. 

Gratulerer så mye ❤️ Håper alt går bra, og at du klarer å senke skuldrene og. Yte graviditeten ❤️

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Gratulerer så mye ❤️ Håper alt går bra, og at du klarer å senke skuldrene og. Yte graviditeten ❤️

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Nyte, selvfølgelig :)

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites
svakni
Posted (edited)

Jeg har to SA og en MA bak meg, var livredd for at det var noe feil med meg og at jeg aldri kunne bære fram et barn, at jeg var dømt til å gå gjennom dette mange ganger til. På fjerde forsøk er jeg nå i uke 28. Med en sprellende baby i magen! Riktignok har jeg hatt mine bekymringer dette svangerskapet også, med blødninger fra uke 13-18 ca, men det ser ut til å gå bra nå. Kroppen er fantastisk! Etter MA-en tok det mange uker før jeg klarte å "tilgi" kroppen, måtte øve på å være snill med den og tenke at den fungerte som den skulle, som avsluttet et svangerskap som ikke var liv laga. 

 

Edited by svakni

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
24 minutter siden, svakni skrev:

Jeg har to SA og en MA bak meg, var livredd for at det var noe feil med meg og at jeg aldri kunne bære fram et barn, at jeg var dømt til å gå gjennom dette mange ganger til. På fjerde forsøk er jeg nå i uke 28. Med en sprellende baby i magen! Riktignok har jeg hatt mine bekymringer dette svangerskapet også, med blødninger fra uke 13-18 ca, men det ser ut til å gå bra nå. Kroppen er fantastisk! Etter MA-en tok det mange uker før jeg klarte å "tilgi" kroppen, måtte øve på å være snill med den og tenke at den fungerte som den skulle, som avsluttet et svangerskap som ikke var liv laga. 

 

Tusen takk for svar. Jeg er så glad for at du er gravid nå, og at alt ser bra ut. ❤️

Hadde du noen prøvepauser mellom de ulike svangerskapene?

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

svakni

Takk for det :)  Jeg hadde ingen pause, nei. Brukte kondom i eggløsningen som kom rett etter MA-en fordi jeg ville ha en normal syklus først. Fra jeg kuttet ut prevensjon til jeg ble gravid med dette svangerskapet som virker normalt, tok det ca 10 måneder. Det er jo ganske normalt at det kan ta et år før det klaffer, så sånn sett er jeg heldig. Det er bare det at det er så ufattelig vanskelig å tro på at det kommer til å gå bra til slutt, når man aldri har opplevd det! Kanskje jeg burde ha hatt pauser for min egen psykiske helses del, men til syvende og sist så var tanken på å aldri klare å få barn mer skremmende, så jeg ville bare prøve igjen. I tillegg opplevde jeg en del sosialt press, der venner og familie visste at vi prøvde og at vi hadde hatt alle abortene, og det var så sårt å være den i gjengen som "ikke fikk til". Selvfølgelig var alle veldig snille og hadde mye sympati, men jeg er veldig dårlig på å vite at "alle vet", det var noe av det verste. Der er folk forskjellige, noen har det best når de kan snakke med sine nærmeste om det. Jeg ville bare glemme det som hadde skjedd, og gå videre. Tenker ikke noe over de tre abortene i dag eller at det kunne blitt barn av det. Men forferdelig å stå midt oppe i det! Men det er utrolig hva man glemmer når man plutselig opplever at det går bra! Men jeg har også vært ganske heldig med det at jeg har blitt gravid i hver eneste prøveperiode jeg har hatt sex ved eggløsning. De legene jeg snakket med etter de tre abortene var aldri i tvil om at jeg kom til å lykkes med å bli gravid til slutt. Har kroppen faktisk klart å bli gravid, så er det veldig gode sjangser for at det kommer til å gå bra til slutt, dersom en ikke er veldig godt oppe i årene. 

Fikk en reaksjon etter den tredje aborten, der jeg for første gang i livet opplevde angstanfall. Dette gikk heldigvis raskt over, så det var nok bare en naturlig reaksjon på en veldig tøff tid.

Jeg ville snakket med legen om å få bli fulgt opp av enten helsestasjonen eller en psykolog, i en overgangsfase, eller om fastlegen er god å snakke med - kanskje be hen sette av en dobbelttime til deg en gang? Sjekk om det er et tilbud om rask psykisk helsehjelp i kommunen/bydelen din? Ofte trenger man ikke snakke med en psykolog, men bare noen som har tid til å sette seg ned med deg, som vet hva det vil si å gå gjennom en abort og det å være gravid. 

For meg hjalp det enormt å få snakke med jordmor på helsestasjonen i starten av denne nye graviditeten. Hun satte av en hel time om gangen til meg, hver uke i starten. Det var helt fantastisk! Og i tillegg så ble jeg delvis sykemeldt i starten av graviditeten. Det tror jeg faktisk sparte meg for en svangerskapsdepresjon, selv om jeg ikke helt så det der og da. 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men kanskje bare si at det er helt normalt med en følelses-bergogdalbane, men at det som oftest stabiliserer seg :)  Jeg trodde aldri jeg skulle komme over MA-en, men nå er det et blekt minne nesten et år etter, og noe jeg tror jeg er glad for at jeg opplevde, jeg føler jeg har så mye mer forståelse for andre som sliter med å bli gravide, og generelt spørsmål knyttet til frivillig abort ++. Det å bli gravid er så altoppslukende og du mister kontrollen over kroppen på en måte som ikke alle er klare for/takler. 

Ønsker deg masse lykke til videre! 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
7 timer siden, svakni skrev:

Takk for det :)  Jeg hadde ingen pause, nei. Brukte kondom i eggløsningen som kom rett etter MA-en fordi jeg ville ha en normal syklus først. Fra jeg kuttet ut prevensjon til jeg ble gravid med dette svangerskapet som virker normalt, tok det ca 10 måneder. Det er jo ganske normalt at det kan ta et år før det klaffer, så sånn sett er jeg heldig. Det er bare det at det er så ufattelig vanskelig å tro på at det kommer til å gå bra til slutt, når man aldri har opplevd det! Kanskje jeg burde ha hatt pauser for min egen psykiske helses del, men til syvende og sist så var tanken på å aldri klare å få barn mer skremmende, så jeg ville bare prøve igjen. I tillegg opplevde jeg en del sosialt press, der venner og familie visste at vi prøvde og at vi hadde hatt alle abortene, og det var så sårt å være den i gjengen som "ikke fikk til". Selvfølgelig var alle veldig snille og hadde mye sympati, men jeg er veldig dårlig på å vite at "alle vet", det var noe av det verste. Der er folk forskjellige, noen har det best når de kan snakke med sine nærmeste om det. Jeg ville bare glemme det som hadde skjedd, og gå videre. Tenker ikke noe over de tre abortene i dag eller at det kunne blitt barn av det. Men forferdelig å stå midt oppe i det! Men det er utrolig hva man glemmer når man plutselig opplever at det går bra! Men jeg har også vært ganske heldig med det at jeg har blitt gravid i hver eneste prøveperiode jeg har hatt sex ved eggløsning. De legene jeg snakket med etter de tre abortene var aldri i tvil om at jeg kom til å lykkes med å bli gravid til slutt. Har kroppen faktisk klart å bli gravid, så er det veldig gode sjangser for at det kommer til å gå bra til slutt, dersom en ikke er veldig godt oppe i årene. 

Fikk en reaksjon etter den tredje aborten, der jeg for første gang i livet opplevde angstanfall. Dette gikk heldigvis raskt over, så det var nok bare en naturlig reaksjon på en veldig tøff tid.

Jeg ville snakket med legen om å få bli fulgt opp av enten helsestasjonen eller en psykolog, i en overgangsfase, eller om fastlegen er god å snakke med - kanskje be hen sette av en dobbelttime til deg en gang? Sjekk om det er et tilbud om rask psykisk helsehjelp i kommunen/bydelen din? Ofte trenger man ikke snakke med en psykolog, men bare noen som har tid til å sette seg ned med deg, som vet hva det vil si å gå gjennom en abort og det å være gravid. 

For meg hjalp det enormt å få snakke med jordmor på helsestasjonen i starten av denne nye graviditeten. Hun satte av en hel time om gangen til meg, hver uke i starten. Det var helt fantastisk! Og i tillegg så ble jeg delvis sykemeldt i starten av graviditeten. Det tror jeg faktisk sparte meg for en svangerskapsdepresjon, selv om jeg ikke helt så det der og da. 

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget, men kanskje bare si at det er helt normalt med en følelses-bergogdalbane, men at det som oftest stabiliserer seg :)  Jeg trodde aldri jeg skulle komme over MA-en, men nå er det et blekt minne nesten et år etter, og noe jeg tror jeg er glad for at jeg opplevde, jeg føler jeg har så mye mer forståelse for andre som sliter med å bli gravide, og generelt spørsmål knyttet til frivillig abort ++. Det å bli gravid er så altoppslukende og du mister kontrollen over kroppen på en måte som ikke alle er klare for/takler. 

Ønsker deg masse lykke til videre! 

 

 

Tusen takk for at du svarer så utfyllende og grundig. Det betyr så mye mer enn du sikkert kan tro! 

Jeg vil nok ta rådet til om en dobbeltime for å få snakke med legen. Igjen. Takk for svar, og for håp!! 

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg selv har hatt en vanskelig MA i Mats måtte selv først gjennom medisinsk og deretter to utskrapning.. har hatt deg veldig tungt , men prøver å bli gravid igjen.. 

Anonymkode: ff425...95f

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg selv har hatt en vanskelig MA i Mats måtte selv først gjennom medisinsk og deretter to utskrapning.. har hatt deg veldig tungt , men prøver å bli gravid igjen.. 

Anonymkode: ff425...95f

Håper virkelig det lykkes for deg ❤️

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg kjenner meg veldig igjen i de følelsene du har. Fikk konstatert MA for ca. en uke siden og det er virkelig en berg-og-dalbane av følelser som du selv skriver. Prøver å holde meg opptatt osv., men tankene vandrer stadig tilbake til det som har skjedd. Nå skulle jeg feks. vært over 13 uker på vei. I tillegg har jeg flere gravide venninner, noe som gjør det hele ekstra sårt selv om jeg forsøker så godt jeg kan å være uforbeholdent glad på deres vegne.

Jeg er veldig bekymret for å ikke bli gravid igjen, og ikke minst for å oppleve dette flere ganger. Å få en positiv test vil liksom ikke være den store lykken - selv om alt så greit ut til å begynne med gikk det jo galt sist gang. Personlig så kan jeg ikke vente med å komme tilbake i prøvingen igjen, jeg er rett og slett helt desperat etter å bli gravid igjen. Tenker derfor å begynne med EL-tester så snart jeg er ferdig med å blø etter aborten. 

Ønsker deg masse lykke til videre. Husk at du på ingen måte er alene, og at det er flere solskinnshistorier enn det motsatte ❤️ 

Anonymkode: 517a2...89a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i de følelsene du har. Fikk konstatert MA for ca. en uke siden og det er virkelig en berg-og-dalbane av følelser som du selv skriver. Prøver å holde meg opptatt osv., men tankene vandrer stadig tilbake til det som har skjedd. Nå skulle jeg feks. vært over 13 uker på vei. I tillegg har jeg flere gravide venninner, noe som gjør det hele ekstra sårt selv om jeg forsøker så godt jeg kan å være uforbeholdent glad på deres vegne.

Jeg er veldig bekymret for å ikke bli gravid igjen, og ikke minst for å oppleve dette flere ganger. Å få en positiv test vil liksom ikke være den store lykken - selv om alt så greit ut til å begynne med gikk det jo galt sist gang. Personlig så kan jeg ikke vente med å komme tilbake i prøvingen igjen, jeg er rett og slett helt desperat etter å bli gravid igjen. Tenker derfor å begynne med EL-tester så snart jeg er ferdig med å blø etter aborten. 

Ønsker deg masse lykke til videre. Husk at du på ingen måte er alene, og at det er flere solskinnshistorier enn det motsatte ❤️ 

Anonymkode: 517a2...89a

Tusen takk for at du orker å svare ❤️

 

Jeg håper du blir fort gravid, og at dette går veien for dere ❤️

 

TS

Anonymkode: 32c58...d98

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...