Når far ikke vil ha noe mer med barnet å gjøre..

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Rotemor said:

Barnet har ingen rettigheter som en advokat kan hjelpe med.

Nav kan kreve inn bidrag etter søknad fra mor.

Kommunen kan ikke bistå med noe.

Familievernkontor e.l er frivillig.

Far kan frivillig fraskrive seg foreldreansvaret (slik at mor søker pass feks uten tillatelse m.m)

Mer er det ikke å hente når far ikke vil ha barnet.

Jo, arv, når den tid kommer. 

Anonymkode: ae0cd...4f8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Rotemor said:

Når stemmer det ikke?

Identitetsbytte f.eks... er jo måter å komme unna selvfølgelig. Selv ville jeg nok forsvunnet til Kina.

Anonymkode: 9d6d7...3ed

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og ikke betale.

Er det best da å avskrive han som far? Han vil det, så han slipper å betale mer.

Hvordan går jeg fram nå? Hvilke papirer må vi evt fylle ut?

For en forferdelig situasjon å være i... jeg vet ikke opp og ned på noe. Faren havnet i en dyp depresjon etter fødsel (tror jeg, han har i alle fall skiftet personlighet), klarte aldri å binde seg til barnet, flyttet fra oss etter et par mnd, ser ikke selv at han har problemer, så vil ikke i terapi el. Han drikker, fester, lever et liv som er så langt fra den mannen jeg hadde kjent i mange år, mange fantastiske år, før vi fikk barn ;( 

Mange lurer sikkert på hvorfor jeg fikk barn med en som han... jeg gjorde ikke det... jeg ble gravid med det beste menneske jeg noen gang har møtt. Og nå er han full av hat, kjefter, skriker, knekker meg fullstendig og jeg klarer ikke mer snart... så selv om det sitter dypt å avskrive en mann jeg ser på som syk, er det dette han vil

Hva skal jeg gjøre nå? Hva er første steg? Hvilke papirer? Hvem kan jeg snakke med? Hvordan kan jeg prøve å løse dette?

det skjærer langt inn i hjertet mitt at han er likegyldig til det kjæreste jeg har i hele verden, barnet vårt😥

Anonymkode: 17cdd...2ba

Hvis dere var enige om å få barnet, er det veldig rart at han plutselig forandrer seg på bare 8 uker. Er det kolikk inn i bildet? Uansett er det smart å la barnefaren sove på eget rom en periode hvis han skal tidlig opp på jobb. En kan bli gal av for lite/stadig avbrutt søvn.

Anonymkode: 3ffc6...e60

[Rotemor]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, arv, når den tid kommer. 

Anonymkode: ae0cd...4f8

Det har jeg skrevet om. Bidrag på VGS også. Vi snakker om nåtid. Men les fremfor at jeg mp skrive om igjen.

[Rotemor]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jo, arv, når den tid kommer. 

Anonymkode: ae0cd...4f8

En død far eksisterer ikke lenger.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og ikke betale.

Er det best da å avskrive han som far? Han vil det, så han slipper å betale mer.

Hvordan går jeg fram nå? Hvilke papirer må vi evt fylle ut?

For en forferdelig situasjon å være i... jeg vet ikke opp og ned på noe. Faren havnet i en dyp depresjon etter fødsel (tror jeg, han har i alle fall skiftet personlighet), klarte aldri å binde seg til barnet, flyttet fra oss etter et par mnd, ser ikke selv at han har problemer, så vil ikke i terapi el. Han drikker, fester, lever et liv som er så langt fra den mannen jeg hadde kjent i mange år, mange fantastiske år, før vi fikk barn ;( 

Mange lurer sikkert på hvorfor jeg fikk barn med en som han... jeg gjorde ikke det... jeg ble gravid med det beste menneske jeg noen gang har møtt. Og nå er han full av hat, kjefter, skriker, knekker meg fullstendig og jeg klarer ikke mer snart... så selv om det sitter dypt å avskrive en mann jeg ser på som syk, er det dette han vil

Hva skal jeg gjøre nå? Hva er første steg? Hvilke papirer? Hvem kan jeg snakke med? Hvordan kan jeg prøve å løse dette?

det skjærer langt inn i hjertet mitt at han er likegyldig til det kjæreste jeg har i hele verden, barnet vårt😥

Anonymkode: 17cdd...2ba

Har ikke lest hele tråden, men for en vanskelig situasjon du er i! Jeg kjenner den delvis igjen, for mye av det samme skjedde hos oss. Er du interessert i å snakkes på pm? 

Anonymkode: 82906...3b5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jo. Det er det. Fraskrive seg foreldreansvar og dermed ha en avtale om å ikke betale barnebidrag. Da har man i praksis ingen flere ansvar. Det er mulig og jeg kjenner flere med denne ordningen.

Anonymkode: 9d6d7...3ed

Du kjenner flere med denne ordningen? Tror jeg ville revurdert omgangskretsen min.. 

Anonymkode: 26895...2f2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du kjenner flere med denne ordningen? Tror jeg ville revurdert omgangskretsen min.. 

Anonymkode: 26895...2f2

Det er vel vesentlig forskjell på å kjenne noen/vite detaljer om noen, og det å omgå noen.

Anonymkode: 9d6d7...3ed

[Sirah]

Har du snakket med familien hans TS? Det er ikke normalt å forandre seg på den måten....

Stor klem til deg! Dette må være en forferdelig situasjon!

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lenge har dette pågått? Menn kan også bli rammet av "fødsels"depresjon, har han vært og snakket med fagfolk eller vil han ikke oppsøke hjelp? Depresjon utarter seg ofte som sinne og aggresjon hos menn og går gjerne utover partneren, min mann fikk alvorlig depresjon og han var ikke til å kjenne igjen. Heldigvis innså han det selv og oppsøkte hjelp, ellers hadde vi nok ikke vært sammen i dag. Håper din mann er åpen for å få hjelp, lykke til..

 

Anonymkode: 7672a...230

Takk for fint svar alle sammen.

Det har pågått siden barnet ble født... i over to år. Han flyttet fra oss etter et par måneder. Men har hatt jevnlig kontakt og samvær her hjemme hos oss. Men på grunn av oppførselen hans kan jeg ikke ha han hjemme hos meg mer... han prøver å bryte meg fullstendig ned... han har vært veldig god med barnet, men med meg... jeg har ikke ord! Det er av en helt annen verden. Så ille at jeg ikke kan ha han rundt meg mer.  Derfor vil jeg nå ikke sende de på tur sammen før han har det bedre, jeg stoler rett og slett ikke på han... Alt jeg vil i denne verden er at de to skal ha god kontakt, mest for barnets skyld. Han fortjener pappaen sin. Han trenger han. 

Jeg vil ikke avskrive han, han vil det, Jeg vil ikke at han ikke skal betale bidrag til sønnen sin, han vil ikke. Men jeg orker ikke mere bråk... jeg orker ikke å kjempe mer... dette er for tøft. 

Jeg har alt for lenge prøvd å strekke meg, holde ut, og stå i dette, for å prøve å bygge en relasjon. Jeg har tenkt at om de bare får litt mer tid sammen, så vil han knytte seg mer... men han gjør ikke det. 

Han vil egentlig ikke ha noe med oss å gjøre. Og for å være ærlig... det hadde vært godt med en pause til han evt får det bedre.

De som ikke har vært igjennom dette kan nok ikke sette seg inn i hvordan dette er... systematisk nedbryting, hver dag, hele tiden (ikke barnet, men meg) jeg er ikke verdt noe, han skal finne en ny og få nye barn, jeg er en dritt, ingen vil ha meg, jeg er slem, jeg er gal, jeg er syk, jeg er dum, jeg er... ja jeg er alt mulig rart. Og alt dette kom ut av det blå da vi fikk barn... vi hadde det utrolig fint, vi gledet oss, han var kjærlig og snill og gledet seg til å bli pappa. Så snudde alt... og jeg fikk et reint helvete her... han begynte å drikke, gå ut, være med andre damer... ler av meg når jeg gråter, truer meg... ja... hva skal jeg si... jeg kjenner ikke igjen livet mitt, og vil bare ha fred og ro nå. 

Så nå må jeg sikker kontakte barnevernet for å se om de synes han kan ha ansvar alene, og hvordan jeg havnet i denne situasjonen, og hvorfor? Jeg føler meg HELT ute. Livet mitt var så trygt og godt. Dette er det aller, aller siste jeg så for meg. Dette er bare noe jeg har hørt om før, og aldri helt forstått. Aldri helt forstått at ikke voksne mennesker kan samarbeide og sette barna først😰

Dette er så utrolig vondt og uvirkelig. 

Beklager lange, sikkert usammenhengende meldinger... jeg trengte bare noen å «snakke» med i kveld. Og selv om jeg vet at man her inne legger hodet på en hoggestabbe, så er det flere gode og snille mennesker enn de som bare vil rakke ned. Så takk for mange fine svar alle sammen❤️

Anonymkode: 17cdd...2ba

[Rotemor]

Du hopper fra «fraskrive han som far» til «hn skal ha ansvaret for barnet alene»?

Du trenger nok å sortere litt.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Rotemor skrev:

Du hopper fra «fraskrive han som far» til «hn skal ha ansvaret for barnet alene»?

Du trenger nok å sortere litt.

Hvorfor svarer du sånn Rotemor? Jeg trengte noen å dele dette med? Ikke få mer pes... jeg har aldri sagt at jeg vil avskrive han, han har sagt det. 

Kan dere ikke tenke dere om før dere svarer? Det er vondt å få krasse usmakelige svar når man allerede har det vondt. Ja det er et forum, og jeg må sikkert forvente dette... men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. 

 

Anonymkode: 17cdd...2ba

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Rotemor skrev:

Når stemmer det ikke?

Hvis far godkjenner at stefar adopterer barnet. Altså at biologisk fraskriver seg barnet. 

Anonymkode: 6d84e...ffb

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fint svar alle sammen.

Det har pågått siden barnet ble født... i over to år. Han flyttet fra oss etter et par måneder. Men har hatt jevnlig kontakt og samvær her hjemme hos oss. Men på grunn av oppførselen hans kan jeg ikke ha han hjemme hos meg mer... han prøver å bryte meg fullstendig ned... han har vært veldig god med barnet, men med meg... jeg har ikke ord! Det er av en helt annen verden. Så ille at jeg ikke kan ha han rundt meg mer.  Derfor vil jeg nå ikke sende de på tur sammen før han har det bedre, jeg stoler rett og slett ikke på han... Alt jeg vil i denne verden er at de to skal ha god kontakt, mest for barnets skyld. Han fortjener pappaen sin. Han trenger han. 

Jeg vil ikke avskrive han, han vil det, Jeg vil ikke at han ikke skal betale bidrag til sønnen sin, han vil ikke. Men jeg orker ikke mere bråk... jeg orker ikke å kjempe mer... dette er for tøft. 

Jeg har alt for lenge prøvd å strekke meg, holde ut, og stå i dette, for å prøve å bygge en relasjon. Jeg har tenkt at om de bare får litt mer tid sammen, så vil han knytte seg mer... men han gjør ikke det. 

Han vil egentlig ikke ha noe med oss å gjøre. Og for å være ærlig... det hadde vært godt med en pause til han evt får det bedre.

De som ikke har vært igjennom dette kan nok ikke sette seg inn i hvordan dette er... systematisk nedbryting, hver dag, hele tiden (ikke barnet, men meg) jeg er ikke verdt noe, han skal finne en ny og få nye barn, jeg er en dritt, ingen vil ha meg, jeg er slem, jeg er gal, jeg er syk, jeg er dum, jeg er... ja jeg er alt mulig rart. Og alt dette kom ut av det blå da vi fikk barn... vi hadde det utrolig fint, vi gledet oss, han var kjærlig og snill og gledet seg til å bli pappa. Så snudde alt... og jeg fikk et reint helvete her... han begynte å drikke, gå ut, være med andre damer... ler av meg når jeg gråter, truer meg... ja... hva skal jeg si... jeg kjenner ikke igjen livet mitt, og vil bare ha fred og ro nå. 

Så nå må jeg sikker kontakte barnevernet for å se om de synes han kan ha ansvar alene, og hvordan jeg havnet i denne situasjonen, og hvorfor? Jeg føler meg HELT ute. Livet mitt var så trygt og godt. Dette er det aller, aller siste jeg så for meg. Dette er bare noe jeg har hørt om før, og aldri helt forstått. Aldri helt forstått at ikke voksne mennesker kan samarbeide og sette barna først😰

Dette er så utrolig vondt og uvirkelig. 

Beklager lange, sikkert usammenhengende meldinger... jeg trengte bare noen å «snakke» med i kveld. Og selv om jeg vet at man her inne legger hodet på en hoggestabbe, så er det flere gode og snille mennesker enn de som bare vil rakke ned. Så takk for mange fine svar alle sammen❤️

Anonymkode: 17cdd...2ba

Kan det på noen som helst slags måte være at han betviler at han er faren? At han innbiller seg barnet ligner på noen andre eller noe sånt? Mtp oppførselen hans som forøvrig er helt syk. 

Anonymkode: 04f70...21b

[Rotemor]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis far godkjenner at stefar adopterer barnet. Altså at biologisk fraskriver seg barnet. 

Anonymkode: 6d84e...ffb

Det er ikke opp til de to mennene alene, nei.

Endret 15. mai 2019 av Rotemor

[Rotemor]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor svarer du sånn Rotemor? Jeg trengte noen å dele dette med? Ikke få mer pes... jeg har aldri sagt at jeg vil avskrive han, han har sagt det. 

Kan dere ikke tenke dere om før dere svarer? Det er vondt å få krasse usmakelige svar når man allerede har det vondt. Ja det er et forum, og jeg må sikkert forvente dette... men jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. 

 

Anonymkode: 17cdd...2ba

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og ikke betale.

Er det best da å avskrive han som far? Han vil det, så han slipper å betale mer.

Hvordan går jeg fram nå? Hvilke papirer må vi evt fylle ut?

 

Anonymkode: 17cdd...2ba

Jeg skal ikke ta kritikk når set er du som

spinner videre på fraskrivelse av farsrollen.

Du spør konkret om hva du skal gjøre.

[KatyP]

Han kan aldri fraskrive seg farskapet. Ikke på papiret. Han kan frasi seg foreldreansvar og dermed gi Ts full råderett over beslutninger som tas på vegne av barnet, som pass, skolevalg, evt religiøse valg osv. Ts kan la være å kreve barnebidrag. Han opparbeider seg bidragsgjeld, men Ts må ikke kreve dette. Hva som er best, bidrag til barnet eller en mor som føler seg ødelagt av far er noe jeg føler ingen skal si for mye på. Det er det kun Ts som vet. Men far på papiret vil han være uansett. 

Jeg har en i nær relasjon, hvis far gjorde dette. Stakk da vedkommende var på alder med Ts sitt barn. Og så seg aldri tilbake. Det er både ufattelig, feigt og pill råttent gjort, men han gjorde det. Denne mannen har aldri betalt bidrag, og mor til vedkommende krevde det aldri heller. I dette tilfellet beholdt nevnte feiging foreldreansvar uten at det påvirket i verken positiv eller negativ retning. Min referanse i nær relasjon vokste opp med en stefar og har hatt et godt liv, men har selvfølgelig hatt og tidvis har spørsmål om sin biologiske far. Sånn sett et heldig utfall. Det er ikke gitt. En endring som er beskrevet slik Ts beskriver sin ex er urovekkende og kan skyldes svulst, angst, depresjon osv. Men far har valgt å ikke undersøke seg. Ikke forsøke å bedre dette. Det er feigt. Vi har, sekundet vi får barn et ansvar utover oss selv. Selv om rollen vi får er både stor, skummel og uforutsigbar og vi ofte Kan føle oss maktesløse, er det vår plikt å gjøre alt vi kan for at barna ikke lider under dette. De gjør ikke Ts sin mann. Exmann.

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, KatyP said:

Han kan aldri fraskrive seg farskapet. Ikke på papiret. Han kan frasi seg foreldreansvar og dermed gi Ts full råderett over beslutninger som tas på vegne av barnet, som pass, skolevalg, evt religiøse valg osv. Ts kan la være å kreve barnebidrag. Han opparbeider seg bidragsgjeld, men Ts må ikke kreve dette. Hva som er best, bidrag til barnet eller en mor som føler seg ødelagt av far er noe jeg føler ingen skal si for mye på. Det er det kun Ts som vet. Men far på papiret vil han være uansett. 

Jeg har en i nær relasjon, hvis far gjorde dette. Stakk da vedkommende var på alder med Ts sitt barn. Og så seg aldri tilbake. Det er både ufattelig, feigt og pill råttent gjort, men han gjorde det. Denne mannen har aldri betalt bidrag, og mor til vedkommende krevde det aldri heller. I dette tilfellet beholdt nevnte feiging foreldreansvar uten at det påvirket i verken positiv eller negativ retning. Min referanse i nær relasjon vokste opp med en stefar og har hatt et godt liv, men har selvfølgelig hatt og tidvis har spørsmål om sin biologiske far. Sånn sett et heldig utfall. Det er ikke gitt. En endring som er beskrevet slik Ts beskriver sin ex er urovekkende og kan skyldes svulst, angst, depresjon osv. Men far har valgt å ikke undersøke seg. Ikke forsøke å bedre dette. Det er feigt. Vi har, sekundet vi får barn et ansvar utover oss selv. Selv om rollen vi får er både stor, skummel og uforutsigbar og vi ofte Kan føle oss maktesløse, er det vår plikt å gjøre alt vi kan for at barna ikke lider under dette. De gjør ikke Ts sin mann. Exmann.

 

Ikke alle bryr seg om unger og hva samfunnet forventer.

Anonymkode: 9d6d7...3ed

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Rotemor skrev:

 

Jeg skal ikke ta kritikk når set er du som

spinner videre på fraskrivelse av farsrollen.

Du spør konkret om hva du skal gjøre.

Jeg må ho spørre om det når det er det HAN vil. Det betyr ikke at jeg vil det. Kan du være så snill å gi deg? 

Anonymkode: 17cdd...2ba

[Rotemor]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må ho spørre om det når det er det HAN vil. Det betyr ikke at jeg vil det. Kan du være så snill å gi deg? 

Anonymkode: 17cdd...2ba

Jeg har hjulpet deg masse i tråden ved å stoppe feilinformasjon og påstander.  Kritikk er takka. Værsågod.

 

Endret 15. mai 2019 av Rotemor