Dere som trekker dere unna når dere har det vanskelig...

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner tanken, men det skaper bare mer press syns jeg. Men nå er jeg langt ifra en sånn som sier glad i deg til venner osv da. Har venninner som er sånn og jeg er så glad for at de har sluttet å være sånn mot meg. 

Jeg er åpen, klemmer og uttrykker følelsene mine med de som er meg aller nærmest. Noe som er typ bare samboeren min 😝 

Mulig jeg er et rart kvinnfolk bare 😂

Anonymkode: a4392...0a4

Hehe.. Han er veldig på både klemmer og glad i deg til vanlig.  Så jeg vet at han vanligvis ville likt det. 

Klarer ikke la være å bry meg uansett. Så da får han tåle det, eller gi meg beskjed om å slutte. Tolker det at han åpner snappene og ser på alt jeg legger ut som ett tegn på at han ikke er møkklei meg iallefall. Takk for svar. 

Anonymkode: e0459...6b2

[AnonymBruker]

Hadde blitt irritert av en sånn melding.

Anonymkode: e5e53...42a

[Sliten&kjørt52]

Kjøttdeig i steikeovn fikk meg hit.

... Blitt her siden...

Ikke lov å si på KG, -hva jeg egentlig er hypp på.

Meg om det. ...

a.

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn som isolerer meg. Jo verre jeg har det, jo mer isolerer jeg meg. For meg handler det om at jeg som barn opplevde at mine foreldre alltid ble sinte eller avviste meg når jeg var opprørt, enten det var vanlige barneting(tryna på sykkel), eller mer alvorlige ting(truet med kniv). Den avvisningen ble så smertefull at jeg til slutt sluttet å si noe. Dette har jeg tatt med meg inn i voksen alder; jeg frykter fremdeles avvisning, selv fra svært gode venner, og jeg får sånn angst bare av tanken på å skulle be om noens støtte at det er bedre å la være. En mindre ting å hanskes med liksom. Så jeg vil jo søke og få støtte, men jeg tørr ikke. Men så har du jo de som rett og slett bare fungerer sånn; de liker å finne ut av det alene, uten at det er noe traumer fra barndommen eller noe slikt inne i bildet. Så det går jo an å spørre når han "kommer ut" igjen, om hva som føles greit for ham:)

Anonymkode: 0f8af...444

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en sånn som isolerer meg. Jo verre jeg har det, jo mer isolerer jeg meg. For meg handler det om at jeg som barn opplevde at mine foreldre alltid ble sinte eller avviste meg når jeg var opprørt, enten det var vanlige barneting(tryna på sykkel), eller mer alvorlige ting(truet med kniv). Den avvisningen ble så smertefull at jeg til slutt sluttet å si noe. Dette har jeg tatt med meg inn i voksen alder; jeg frykter fremdeles avvisning, selv fra svært gode venner, og jeg får sånn angst bare av tanken på å skulle be om noens støtte at det er bedre å la være. En mindre ting å hanskes med liksom. Så jeg vil jo søke og få støtte, men jeg tørr ikke. Men så har du jo de som rett og slett bare fungerer sånn; de liker å finne ut av det alene, uten at det er noe traumer fra barndommen eller noe slikt inne i bildet. Så det går jo an å spørre når han "kommer ut" igjen, om hva som føles greit for ham:)

Anonymkode: 0f8af...444

Det skal jeg definitivt gjøre. Om han ikke synes jeg har masa og brydd meg så han ikke lenger ønsker meg som venn da. 

Tror ikke det. Men er rart å bli avvist så lenge. 

Takk for svar. 

Anonymkode: e0459...6b2

[Sliten&kjørt52]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en sånn som isolerer meg. Jo verre jeg har det, jo mer isolerer jeg meg.

Kult du er her da... -Mener det 

Hilsen meg. ...

a.

[AnonymBruker]

Har det aldri vanskelig. Har eliminert alt i livet som har negativ effekt på meg. Tok sin tid men nå er jeg der:-)

Anonymkode: 20a35...387

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke likt det.  Da føler jeg at det er synd på meg og at andre skal tenke at det er synd på meg.

Bedre å heller sende en morsom video som jeg kan få vekk tankene til noe mer humoristisk.

Da vet jeg at personen ønsket å få meg til å le og at personen bryr seg.

Kan også sende en melding om at jeg må gi en lyd hvis jeg vil finne på noe en dag.

 

Anonymkode: a1a9a...0b5

[AnonymBruker]

Jeg er som han, isolerer meg og logger av alle sosiale medier.

Hadde satt pris på en sånn melding

Anonymkode: 6cde0...3f2

[AnonymBruker]

Det kommer an på hvem som sender en slik melding. Hvis det kommer fra en person som har vært til hjelp tidligere, som det har vært naturlig å snakke med, kunne jeg kanskje satt pris på en slik melding.

Men om det er en som man ikke har er nært forhold til, hadde jeg tenkt at det bare var pjatt. Det er så mange som er falske, hvor det er mye ord og lite handling som støtter ordene. Jeg er skeptisk. Jeg isolere meg og sletter gjerne også når jeg er på det mørkeste. 

Anonymkode: 8793e...9cc

[AnonymBruker]

Jeg er sånn- ene og alene fordi at mine nærmeste har aldri anerkjent mine følelser. Å være med dem gjør meg bare verre- og når  de i tillegg virker veldig kunstige i både tale og væremåte. Ikke at man skal dvele ved ting men det blir det til at man gjør når ens følelser aldri blir anerkjent. Hjemme hos oss var det bare min fars og min søsters følelser som ble anerkjent. Hvis jeg hadde noe på hjertet ble det forbigått i stillhet men hvis min søster en stund senere opplevde det samme så var det ikke måte på hvor viktig det var. Så sammen med min familie føler jeg meg som ingen derfor har jeg det bedre uten dem. Det at jeg sa ifra om dette på en tydelig og likefrem måte falt dem tungt for brystet for da må jeg jo være syk! Nå ble dette litt avsporing - men  det kan jo være vennen din har diverse erfaringer. Noen mennesker snakker jeg mye med men det betyr mye at de tar meg på alvor- det merker jeg fort hvis de ikke gjør. Jeg merker fort forskjell på dem som har ryddet i egen åker og ikke for å si det sånn. Mammas gullunge i familien jeg kommer fra kommer nok aldri til å rydde i eget sjeleliv til det er hun alt for kjøpt og betalt. Så hun kunne stilt Ts sitt innlegg men egentlig uten å skjønne at hun var den som egentlig var syk- siden hun aldri haddeevnet  ryddet hos seg selv...….Og når ugresset tar overhånd så orker man ikke dem tett innpå livet...

Anonymkode: cce07...090

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt utrolig mye pris på en sånn melding, selv om jeg kanskje ikke hadde orket å svare. Jag bare klarer ikke å strekke ut til andre. Men det er fremdeles veldig godt å vite at noen er der for deg! 

Anonymkode: 4068a...468