Når man ikke klarer si "elsker deg" eller "savner deg" tilbake

[exictence]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I min verden heter dette «nyansering»

Anonymkode: 257e7...0a1

Så enig 👏 Og det må det være rom for. Men det skal være plass  til begges sider, om så over tid, periodevis.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I min verden heter dette «nyansering»

Anonymkode: 257e7...0a1

Ja, riktig! Nyansering er en uting. Det er et feilspor.

Anonymkode: cce44...ddc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, riktig! Nyansering er en uting. Det er et feilspor.

Anonymkode: cce44...ddc

Javel

Anonymkode: 257e7...0a1

[exictence]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, riktig! Nyansering er en uting. Det er et feilspor.

Anonymkode: cce44...ddc

Nyansering trenger slett ikke være feilspor.

Nyansering:

Opprinnelig brukt om en fint avstemt farge- eller lydovergang; en farge eller lyd som skiller seg lite fra en annen farge eller lyd.

I overført betydning brukt om en svært liten forskjell, en detalj som gjør helheten mindre ensidig.

Endret 15. mai 2019 av exictence

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Javel

Anonymkode: 257e7...0a1

Ja, jeg mener det.

Det er f.eks. ingen tvil om at kjærlighet etter de fleste sin mening, er noe som føles godt og trygt. Enkelt og greit.

Likevel klarer mange å vri dette begrepet så langt, kun ved hjelp av nyanser og skrudd logikk, slik at en hel masse ting som ikke er godt eller trygt i det hele tatt, så langt fra sin opprinnelige betydning, at det havner under den store og altomfattende kjærlighetsparaplyen. 

Anonymkode: cce44...ddc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, exictence skrev:

Nyansering trenger slett ikke være feilspor.

Jo, det er alltid det!

Anonymkode: cce44...ddc

[Trolltunge]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er det absolutt!

Det finnes mennesker som lever godt sammen i 40 år, det har vi bevis på i denne tråden. Selv har jeg ikke levd lenge nok til et 40 år langt forhold, men satser på det med tid og stunder.

Så det å stadig hevde at man aldri er i mål og at det er normalt å jobbe og normalt å kjempe, og at ingenting er rosenrødt, det ser jeg oftest på som en stor unnskyldning for å bare bli værende. 

Anonymkode: cce44...ddc

Jeg synes at du blir for påståelig. Jeg kjenner ingen forhold der alt bare har vært rosenrødt, og å holde sammen i 40 år og anse seg som lykkelig i forholdet betyr ikke at det ikke har vært vonde stunder og kamper. Alt rosenrødt hele tiden er utopi! 

Jeg blir værende fordi det gode veier opp for det vanskelige. Fordi de gode stundene er i overvekt. Fordi jeg elsker ham, og vet at jeg er elsket tilbake. Vi har definitivt hatt tunge og vanskelige tider. Til og med tider der jeg trodde at jeg ikke elsket lenger, fordi det som var vondt og vanskelig satte følelsene så i skyggen at jeg ikke så dem lenger. Vi har kjempet både mot hverandre, med hverandre og for hverandre. Vi har båret forholdet sammen, jeg har gjort det i tider, og han har gjort det i tider.

Du kaller det for en unnskyldning til å bli værende, jeg kaller det kjærlighet. Jeg hadde ikke tatt disse kampene dersom det ikke lå inderlige følelser mellom oss, og det at når vi er bra så er vi fantastisk. Det er ofte derfor man kjemper. Om belønningen for det er å få tilbake det man VET man kan være som par, på det beste, så er det verdt å forsøke. 

Og selv om de tøffe stundene har vært tøffe; Om man teller opp dagene som har vært bra mot dagene som var vanskelige, så er de gode dagene i flertall. I stor overvekt. Teller man de gode stundene mot de dårlige blir overvekten enda større, for det er ofte mange gode øyeblikk i løpet av en dag. 

Du trer inn i denne tråden ved å hevde at TS gjør feil, fordi hun føler det hun føler. Så ble dine innlegg bare verre og verre. Så svart-hvitt at jeg bare må ønsker deg lykke til med å klare å få et forhold til å vare i 40 år på dine teorier og premisser.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trolltunge skrev:

Så svart-hvitt at jeg bare må ønsker deg lykke til med å klare å få et forhold til å vare i 40 år på dine teorier og premisser.

Takk! Senest i dag løste vi et problem ved nettopp å skrelle bort nyansene. 

«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.»

Anonymkode: cce44...ddc

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg mener det.

Det er f.eks. ingen tvil om at kjærlighet etter de fleste sin mening, er noe som føles godt og trygt. Enkelt og greit.

Likevel klarer mange å vri dette begrepet så langt, kun ved hjelp av nyanser og skrudd logikk, slik at en hel masse ting som ikke er godt eller trygt i det hele tatt, så langt fra sin opprinnelige betydning, at det havner under den store og altomfattende kjærlighetsparaplyen. 

Anonymkode: cce44...ddc

Det er vel dette tre millenniers kunst, litteratur, og filosofi ikke har sett.

Anonymkode: 257e7...0a1

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk! Senest i dag løste vi et problem ved nettopp å skrelle bort nyansene. 

«Alle lykkelige familier ligner hverandre, hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.»

Anonymkode: cce44...ddc

Som om dette hadde noe med saken å gjøre?

Anonymkode: 257e7...0a1

[Trolltunge]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel dette tre millenniers kunst, litteratur, og filosofi ikke har sett.

Anonymkode: 257e7...0a1

Hehehehe, akkurat!

Jeg vil tro at de fleste mener at kjærlighet er både vondt og godt, komplisert og givende, med mange nyanser, men jeg tar tydeligvis feil jeg også. Godt jeg da sitter i den båten med verdens store kunstnere i ord, bilder og tanker. 

[Gjest theTitanic]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mannen har det siste året såret og krenket meg mye. Jeg er så sliten og lei meg og det kjennes som om følelser har fått seg en dyp knekk  

Nå prøver vi, gjennom parterapi, å finne tilbake til det gode. Men han sier daglig at han elsker meg nå, noe jeg har lurt på det siste året...Men nå, når han sier det,så er jeg bare ikke klar for å si det tilbake. Det stritter imot for jeg er usikker på hva jeg føler.

Han kan og ringe fra jobb og si han savner meg. Jeg savner ikke han i løpet av en dag fra hverandre! 

Så ser han altså så lei seg og bebreidrnde ut når jeg ikke sier dette tilbake. Hvordan skal jeg forholder meg til dette? Det gjør på en måte vondt verre. Han burde gi meg tid og ro. 

Anonymkode: 9ec19...044

Han prøver. Og det er bra. Ikke si det tilbake om du ikke mener det, men gi han et komplement du mener eller si noe annet fint tilbake. Da prøver du uten å lyve. 

[Hartroa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg mener det.

Det er f.eks. ingen tvil om at kjærlighet etter de fleste sin mening, er noe som føles godt og trygt. Enkelt og greit.

Likevel klarer mange å vri dette begrepet så langt, kun ved hjelp av nyanser og skrudd logikk, slik at en hel masse ting som ikke er godt eller trygt i det hele tatt, så langt fra sin opprinnelige betydning, at det havner under den store og altomfattende kjærlighetsparaplyen. 

Anonymkode: cce44...ddc

Når man gifter seg så spør man om man vil elske i gode og onde dager. (i all fall kirkelig vigsel) Jeg tenker at det spørsmålet tar både livet og kjærligheten på alvor.

Et samliv kan få mange utfordringer. Ta f.eks psykisk sykdom. Å leve med en som sliter psykisk er ikke alltid like enkelt. På grunn av egen misnøye og vanskeligheter så kan den "syke" ta ut sin frustrasjon på sin partner og i slike tilfeller kan det bli mange vanskelige krangler. Ja det kan også bli vanskelig å elske, for det kan være utfordrende å elske noen som ikke elsker seg selv. Men innerst inne og hvis man klarer å se bak sykdommen, så vet man at man elsker hverandre. Men livet innhentet dem. Skal man da bare gå fordi kjærligheten er fraværende? I mine øyne så mener jeg at i slike tilfeller så handler det om de onde dagene.

Så er det mange ytre ting som kan påvirke et forhold og som kan gjøre samlivet vanskelig. En ting er sykdom, men det mest vanlige er kanskje tidsklemma. Den gjør at man blir utslitt og man sliter for å få dagene til å gå opp. Når man er sliten så kommer også ofte samlivs-utfordringene. Selvsagt ikke alle opplever dette, men jeg vil påstå at de fleste par opplever utfordringer mer eller mindre i løpet av et langt samliv. Men, det betyr ikke at man ikke er glad i hverandre. 

Derfor så tar jeg av meg hatten for alle som er villig til å kjempe. Derfor heier jeg på TS.

[Hartroa]

2 timer siden, Trolltunge skrev:

Jeg synes at du blir for påståelig. Jeg kjenner ingen forhold der alt bare har vært rosenrødt, og å holde sammen i 40 år og anse seg som lykkelig i forholdet betyr ikke at det ikke har vært vonde stunder og kamper. Alt rosenrødt hele tiden er utopi! 

Jeg blir værende fordi det gode veier opp for det vanskelige. Fordi de gode stundene er i overvekt. Fordi jeg elsker ham, og vet at jeg er elsket tilbake. Vi har definitivt hatt tunge og vanskelige tider. Til og med tider der jeg trodde at jeg ikke elsket lenger, fordi det som var vondt og vanskelig satte følelsene så i skyggen at jeg ikke så dem lenger. Vi har kjempet både mot hverandre, med hverandre og for hverandre. Vi har båret forholdet sammen, jeg har gjort det i tider, og han har gjort det i tider.

Du kaller det for en unnskyldning til å bli værende, jeg kaller det kjærlighet. Jeg hadde ikke tatt disse kampene dersom det ikke lå inderlige følelser mellom oss, og det at når vi er bra så er vi fantastisk. Det er ofte derfor man kjemper. Om belønningen for det er å få tilbake det man VET man kan være som par, på det beste, så er det verdt å forsøke. 

Og selv om de tøffe stundene har vært tøffe; Om man teller opp dagene som har vært bra mot dagene som var vanskelige, så er de gode dagene i flertall. I stor overvekt. Teller man de gode stundene mot de dårlige blir overvekten enda større, for det er ofte mange gode øyeblikk i løpet av en dag. 

Du trer inn i denne tråden ved å hevde at TS gjør feil, fordi hun føler det hun føler. Så ble dine innlegg bare verre og verre. Så svart-hvitt at jeg bare må ønsker deg lykke til med å klare å få et forhold til å vare i 40 år på dine teorier og premisser.

Det beskriver livet og kjærligheten så fantastisk bra!!!!

[Trolltunge]

7 minutter siden, Hartroa skrev:

Det beskriver livet og kjærligheten så fantastisk bra!!!!

Takk! ♥ 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Hartroa skrev:

Skal man da bare gå fordi kjærligheten er fraværende? 

Ja, man skal ikke finne seg i mishandling selv om det skjer fordi partneren er syk. 

Det er ingen som ville sagt til partneren til alkoholikeren at alkoholisme er en sykdom, derfor kan alkoholikeren bare holde på som han eller hun vil.

Det samme gjelder andre psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser eller for den saks skyld fysisk sykdom som fører til mishandling av familien. 

Det er hårreisende for meg at man forsøker å få mennesker til å bli værende og tåle ting de ikke skal behøve å tåle, ved å påkalle et slags fromhets-ideal. Har man i tillegg barn så er det ekstra ille. 

Man er ikke from om man blir værende.

Man er uansvarlig.

Anonymkode: cce44...ddc

[Hartroa]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, man skal ikke finne seg i mishandling selv om det skjer fordi partneren er syk. 

Det er ingen som ville sagt til partneren til alkoholikeren at alkoholisme er en sykdom, derfor kan alkoholikeren bare holde på som han eller hun vil.

Det samme gjelder andre psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser eller for den saks skyld fysisk sykdom som fører til mishandling av familien. 

Det er hårreisende for meg at man forsøker å få mennesker til å bli værende og tåle ting de ikke skal behøve å tåle, ved å påkalle et slags fromhets-ideal. Har man i tillegg barn så er det ekstra ille. 

Man er ikke from om man blir værende.

Man er uansvarlig.

Anonymkode: cce44...ddc

Ja jeg vil kalle alkoholisme for en sykdom, men jeg er enig i at man ikke skal finne seg i alt. Noen ganger er det rett å gå.

Men jeg har ikke snakket om mishandling. Er det mishandling, så bør man gå. Der trekker du det veldig langt når du snakker personlighetsforstyrrelser og andre alvorlige lidelser.

Jeg snakker om utfordringer i samlivet i følge av sykdom eller andre ting som påvirker samlivet, som f. eks. tidsklemma.

Jeg prøver ikke å få folk til å bli værende i et forhold på bakgrunn av noe fromhets-ideal. Jeg sier kun at jeg tar av meg hatten for de som er villig til å kjempe for forholdet og jeg ønsker ikke at noen skal utslette seg selv. Men hvis det finnes kjærlighet i bunn, så tror jeg at å kjempe for forholdet kan være vel så bra som å bare si takk for seg.

Det viser seg også at mange tenker som meg. Det viser denne tråden, men også andre tråder her på KG. Veldig mange vil kjempe for samlivet, nettopp fordi det er noe verdifullt å kjempe for. Mange her vil gi samlivet en sjanse før man trekker seg ut. Noen ønsker å prøve etter utroskap, noen vil prøve etter andre krenkelser, slik som TS. 

Så hvorfor er det så mange som vil tilgi å prøve på nytt? Jeg tror ikke det handler om å være from. Noen ganger kan det handle om at man gjør det for barna, men veldig mange gjør det fordi de innerst inne er glad i sin partner. 

Når det er sagt, så støtter jeg også de som velger annerledes og som sier; Dette orker jeg ikke mer.

Det viktigste er at man er ærlig ovenfor seg selv og for partneren. Noen ganger må det være greit å si at nå er jeg usikker på om jeg elsker deg, men jeg vil prøve å finne tilbake til det fine vi hadde en gang. Andre ganger må det være lov å erkjenne at dette, dette orker jeg rett og slett ikke mer. Alt må være opp til den enkelte.

 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Hartroa skrev:

Men jeg har ikke snakket om mishandling. Er det mishandling, så bør man gå. Der trekker du det veldig langt når du snakker personlighetsforstyrrelser og andre alvorlige lidelser.

Jeg snakker om utfordringer i samlivet i følge av sykdom eller andre ting som påvirker samlivet, som f. eks. tidsklemma.

Jeg prøver ikke å få folk til å bli værende i et forhold på bakgrunn av noe fromhets-ideal. Jeg sier kun at jeg tar av meg hatten for de som er villig til å kjempe for forholdet og jeg ønsker ikke at noen skal utslette seg selv. Men hvis det finnes kjærlighet i bunn, så tror jeg at å kjempe for forholdet kan være vel så bra som å bare si takk for seg.

Det viser seg også at mange tenker som meg. Det viser denne tråden, men også andre tråder her på KG. Veldig mange vil kjempe for samlivet, nettopp fordi det er noe verdifullt å kjempe for

Ja, men denne tråden handler IKKE om tidsklemma!

Den handler om mennesker som krenker, nedverdiger og knuser hverandre.

Og det er jo også nettopp derfor jeg synes det skjærer helt feil ut når man tillater seg å «diskutere» og «nyansere». Da havner man helt på villspor. Det man burde gjøre er å KONKRETISERE.

Du har helt rett i at det samme gjelder mange tråder. Mange skriver ikke en gang om trådens tema eller forholder seg til den personen det gjelder, de skriver seg helt vekk i ord, romantiske vyer, egne følelser og egne drømmer, helt uten forankring i ERFARING som kunne vært TIL HJELP for de som ber om råd. 

Se bare over her hvor man snakker om kunst og litrrratur og nærmest latterliggjør de som forholder seg til den virkelige hverdagen. 

Tror du det er en holdning som f.eks. FVK eller barnevernet støtter? Åja, liksom, det er bare å leve som mennesker i kunst og litteratur, så går det nok bra! (det var ironi)

Det provoserer meg at man så ofte glemmer DET MENNESKET som behøver hjelp, i disse uendelige skriveriene og diskusjonene. 

Så for å konkretisere så godt jeg kan: TS burde ikke være i lag med noen som krenker henne så grovt st hun ikke klarer å starte med blanke ark. Ingen bør det. Og barn bør ikke vokse opp sånn. 

Anonymkode: cce44...ddc

[Hartroa]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så for å konkretisere så godt jeg kan: TS burde ikke være i lag med noen som krenker henne så grovt st hun ikke klarer å starte med blanke ark. Ingen bør det. Og barn bør ikke vokse opp sånn. 

Da er vi tilbake til start og her er vi uenige.

TS må jo selv vurdere om krenkelsene er så store at det ikke er verdt å kjempe for. Det er hun/de som vet hva som er av utfordringer og om det er mulig å jobbe seg gjennom det. I følge henne, så er hun villig til å prøve, men hun trenger tid.

[CamillaCollett]

Ts, hva slags krenkelser er det snakk om?