Når man ikke klarer si "elsker deg" eller "savner deg" tilbake

[AnonymBruker]

Mannen har det siste året såret og krenket meg mye. Jeg er så sliten og lei meg og det kjennes som om følelser har fått seg en dyp knekk  

Nå prøver vi, gjennom parterapi, å finne tilbake til det gode. Men han sier daglig at han elsker meg nå, noe jeg har lurt på det siste året...Men nå, når han sier det,så er jeg bare ikke klar for å si det tilbake. Det stritter imot for jeg er usikker på hva jeg føler.

Han kan og ringe fra jobb og si han savner meg. Jeg savner ikke han i løpet av en dag fra hverandre! 

Så ser han altså så lei seg og bebreidrnde ut når jeg ikke sier dette tilbake. Hvordan skal jeg forholder meg til dette? Det gjør på en måte vondt verre. Han burde gi meg tid og ro. 

Anonymkode: 9ec19...044

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han burde gi meg tid og ro. 

Anonymkode: 9ec19...044

Nei, det burde han ikke. Hvis dy virkelig ønsker å få til forholdet, så må du slutte å holde fortiden mot han og konsentrere deg om å sette pris på at han forsøker å få det til. Det kan ikke bare være han som prøver og du som motarbeider. 

Anonymkode: cce44...ddc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det burde han ikke. Hvis dy virkelig ønsker å få til forholdet, så må du slutte å holde fortiden mot han og konsentrere deg om å sette pris på at han forsøker å få det til. Det kan ikke bare være han som prøver og du som motarbeider. 

Anonymkode: cce44...ddc

Skjønner hva du mener men jeg har bedt han gi meg tid, og ro. Jeg opplever at han "presser" meg litt på denne måten. Mulig jeg tar feil. 

Anonymkode: 9ec19...044

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det burde han ikke. Hvis dy virkelig ønsker å få til forholdet, så må du slutte å holde fortiden mot han og konsentrere deg om å sette pris på at han forsøker å få det til. Det kan ikke bare være han som prøver og du som motarbeider.  

Anonymkode: cce44...ddc

Jeg er ikke enig.

Å tvinge frem forandring på den måten er heller ikke noe bra. Hun vil jo gjerne jobbe med det, de går jo i terapi. Men tempoet må slakkes, fordi TS selv sier hun trenger tid.

Jeg er enig i at hun ikke kan holde fortiden mot han, men det er ikke ensbetydende å ta alt i hans tempo heller.

Anonymkode: 587ab...d21

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener men jeg har bedt han gi meg tid, og ro. Jeg opplever at han "presser" meg litt på denne måten. Mulig jeg tar feil. 

Anonymkode: 9ec19...044

Ja, jeg mener du gjør det. Enten må dere begge starte på blank, ellers er det bare å gi opp. 

Kjærlighet er en viljeshandling. Det er noe man må utføre i gode og onde dager, det kan ikke bare være noe man gjør når man har lyst.

Det vet du vel egentlig, etter å ha sett hvordan han lot ting skli ut. Ikke vær en like stor fjott som han var. 

Anonymkode: cce44...ddc

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mannen har det siste året såret og krenket meg mye. Jeg er så sliten og lei meg og det kjennes som om følelser har fått seg en dyp knekk  

Nå prøver vi, gjennom parterapi, å finne tilbake til det gode. Men han sier daglig at han elsker meg nå, noe jeg har lurt på det siste året...Men nå, når han sier det,så er jeg bare ikke klar for å si det tilbake. Det stritter imot for jeg er usikker på hva jeg føler.

Han kan og ringe fra jobb og si han savner meg. Jeg savner ikke han i løpet av en dag fra hverandre! 

Så ser han altså så lei seg og bebreidrnde ut når jeg ikke sier dette tilbake. Hvordan skal jeg forholder meg til dette? Det gjør på en måte vondt verre. Han burde gi meg tid og ro. 

Anonymkode: 9ec19...044

Synes du bare skal ta den tiden du trenger, bruke tid på deg selv, og om han ikke liker du ikke svarer det samme tilbake så får han bare tåle det! Om han har vært dårlig mot deg før får han bite i det sure eplet og være tålmodig. Sånn er livet. Mange ganger i livet må tålmodigheten frem. 

Når han sier han savner deg så kan du eventuelt si at du ikke savner han, men det er fint å høre at han savner deg. 
Når han sier han elsker deg så enten ikke ikke si noe, bare smil og gi en klem, eller bare et lite smil. Eller si du ikke kan si det samme akuratt enda. 

Om han er mann så vil han klare vente, særlig viss han var dårlig før, da må han tåle litt.

Jeg har selv vært der i livet hvor jeg ikke kunne si jeg elsker deg eller savner deg eller noe lignende til min kjæreste (5 år sammen), vi hadde masse problemer, og når han sa det så klarte jeg ikke si det tilbake, for det var feil, det føltes feil! Men jeg var ærlig om det, sa jeg ikke kan si at jeg savner han , jeg kan ikke si det samme tilbake. Det gikk en god periode før jeg begynte å føle meg bedre og jeg kunne ærlig si "Jeg elsker deg" fra hjertet. 

Anonymkode: 49678...8b2

[AnonymBruker]

Jeg klarer ikke å si "jeg elsker deg" til mannen, for det gjør jeg ikke. Jeg er glad i ham, men elsker ham ikke. Og han har vært god og grei mot meg alltid, har aldri sagt noe stygt til meg. Men kjærligheten har etter mange år svunnet hen. Merker at han har sluttet å si at han elsker meg, og heller sier han er glad i meg, og det er nok fordi han vet at jeg ikke klarer å si e-ordet tilbake. Er virkelig glad han ikke presser meg på det, for jeg føler det jeg føler, og klarer ikke tvinge meg selv til å elske en jeg faktisk ikke elsker...

Anonymkode: 28bef...576

[AnonymBruker]

Jeg har det helt likt. Han sier det daglig, jeg sier det aldri til ham. Jeg vil ikke lyve, og krenkelsene kan ikke viskes ut. Det har vært for mange over for mange år. 

Jeg tror det bare er ord, uansett. Man behandler ikke noen man elsker slik han har behandlet meg. Og for vår del tror jeg ikke det kan repareres før han har fått mye terapi. Kanskje ikke da heller. 

Anonymkode: 0ee2d...713

[911]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg klarer ikke å si "jeg elsker deg" til mannen, for det gjør jeg ikke. Jeg er glad i ham, men elsker ham ikke. Og han har vært god og grei mot meg alltid, har aldri sagt noe stygt til meg. Men kjærligheten har etter mange år svunnet hen. Merker at han har sluttet å si at han elsker meg, og heller sier han er glad i meg, og det er nok fordi han vet at jeg ikke klarer å si e-ordet tilbake. Er virkelig glad han ikke presser meg på det, for jeg føler det jeg føler, og klarer ikke tvinge meg selv til å elske en jeg faktisk ikke elsker...

Anonymkode: 28bef...576

Hvorfor er dere sammen når det ikke er gjensidig kjærlighet? Dette vil trolig ødelegge dere på sikt.
Er dere intime med hverandre da (klem, kyss, nærhet, sex)? For mange er det litt kleint å si "elsker deg" selv om man elsker partneren, men det virker ikke som om du er i den kategorien.

[Hartroa]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg mener du gjør det. Enten må dere begge starte på blank, ellers er det bare å gi opp. 

Kjærlighet er en viljeshandling. Det er noe man må utføre i gode og onde dager, det kan ikke bare være noe man gjør når man har lyst.

Det vet du vel egentlig, etter å ha sett hvordan han lot ting skli ut. Ikke vær en like stor fjott som han var. 

Anonymkode: cce44...ddc

Jeg tenker at det er forskjell på kjærlighet og det å elske. Jeg er enig i at kjærlighet er en viljeshandling, men det å elske, er en følelse. Man kan tvinge seg selv til å være kjærlig, men man ikke tvinge seg selv til å elske noen. Derfor så føles man som en hykler når man tvinger seg til å si "jeg elsker deg" til et menneske, når følelsen ikke er der. Dessuten så lyver man både for seg selv og for partneren når disse ordene tvinges frem. Å tvinge frem en kjærlig handling er ofte mye enklere å tvinge frem, enn å elske noen.

Du sier også at man må starte med blande ark. Det er for så vidt sant, men hva betyr egentlig det?

TS har tydeligvis blitt krenket, noe som er smertefullt. Hun har bestemt seg for å jobbe videre med forholdet. Med andre ord har hun valgt å tilgi krenkelsene. Når man tilgir starter man med blanke ark og man kan ikke bruke de onde handlingene mot krenkeren. Men det betyr ikke at alt er glemt. TS har fått sår som må leges og det tar tid. Selv om man tilgir kan man ikke kreve at alt skal være glemt med det samme. Slike sår må bearbeides og det er det TS gjør nå og det er det partneren må hjelpe til med. Han må bevise at han har endret seg og han må vise at han elsker henne men kjærlige handlinger. For det er de kjærlige handlingene som bekrefter at man elsker en person.

Derfor tar det tid å starte om igjen. Man må på en måte bli kjent med hverandre på nytt, samtidig som sårene gror. Derfor så forstår jeg at det er vanskelig for TS å si disse ordene tilbake og mannen må gi henne tid. Det som er flott er at de jobber med saken og får hjelp av terapeut. 

Så etter min oppfatning så er det slik at kjærligheten (handlingene) bekrefter at man virkelig elsker en person og det er dette de nå skal prøve å finne tilbake til.

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, 911 skrev:

Hvorfor er dere sammen når det ikke er gjensidig kjærlighet? Dette vil trolig ødelegge dere på sikt.
Er dere intime med hverandre da (klem, kyss, nærhet, sex)? For mange er det litt kleint å si "elsker deg" selv om man elsker partneren, men det virker ikke som om du er i den kategorien.

Det samme tenker jeg. Kan man ikke si til partner at man elsker han eller henne, så MÅ man gå. Man kan ikke forholde seg passiv. Det er bare slemt å være sammen med noen man ikke elsker.

Anonymkode: cce44...ddc

[AnonymBruker]

44 minutter siden, Hartroa skrev:

Dessuten så lyver man både for seg selv og for partneren når disse ordene tvinges frem. 

Ikke enig. Man lyver for seg selv og partneren når man prøver å være sammen med noen man ikke elsker.

Anonymkode: cce44...ddc

[Hartroa]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke enig. Man lyver for seg selv og partneren når man prøver å være sammen med noen man ikke elsker.

Anonymkode: cce44...ddc

Jeg har stor respekt for de som prøver å kjempe for et forhold. Særlig hvis man har barn og en lang historie sammen. I et forhold så kan det gå litt opp og ned og noen ganger er ikke følelsene like sterke.

Dessuten tror jeg at følelsene kan komme tilbake, men hvis de ikke gjør det, så er jeg enig med deg.

Men her er det snakk om at TS har blitt krenket, men TS vil gi det en sjanse. Her er det jo mannen til TS som egentlig er problemet, men ts ønsker å starte på nytt og det kan ta tid.

[CamillaCollett]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det burde han ikke. Hvis dy virkelig ønsker å få til forholdet, så må du slutte å holde fortiden mot han og konsentrere deg om å sette pris på at han forsøker å få det til. Det kan ikke bare være han som prøver og du som motarbeider. 

Anonymkode: cce44...ddc

Dette er totalt virkelighetsfjernt. Når man har problemer bak seg i forholdet, starter man ikke på null. Det er ikke som om alt vondt er visket ut, og så er det bare å begynne å fylle opp den positive kontoen. Hadde det vært slik, ville det vært enkelt å redde forhold. Alle såre følelser, fornærmelser, krangler setter spor. De sporene vil være der lenge, som arr som ikke kan viskes ut på et blunk. De fleste par bruker lang tid på å ødelegge kjærligheten. Det tar ofte også lang tid å bygge den opp igjen, om man i det hele tatt får det til. For dypest sett handler jo dette om tillit: Det hjelper ikke at mannen til TS sier at han elsker henne daglig. Han har krenket henne i så lang tid at det eneste som vil hjelpe er at hun får tid til å erfare at han ikke er slik lenger. Hun må bli trygg igjen.

TS: Jeg forstår deg godt. Det har ikke noe for seg å fokusere så voldsomt på følelsene som han gjør nå. Det viktige er ikke å føle, men å gjøre. Han må oppføre seg pent. Dere må gjøre hyggelige ting sammen. Slapp av med følelsesgreia, det er noe som vil komme (eller ikke), avhengig av hvordan dynamikken er ellers. Å fokusere for mye på følelser gjør at man ikke alltid får vært tilstede i øyeblikket, fordi det setter i gang analyseapparatet: "Elsker jeg ham? Elsker jeg ham nå? Burde jeg elske ham? Kommer jeg til å elske ham igjen?" - når det du egentlig trenger er å få slappe av og ha fine opplevelser med ham.  

[Trolltunge]

56 minutter siden, Hartroa skrev:

Jeg tenker at det er forskjell på kjærlighet og det å elske. Jeg er enig i at kjærlighet er en viljeshandling, men det å elske, er en følelse. Man kan tvinge seg selv til å være kjærlig, men man ikke tvinge seg selv til å elske noen. Derfor så føles man som en hykler når man tvinger seg til å si "jeg elsker deg" til et menneske, når følelsen ikke er der. Dessuten så lyver man både for seg selv og for partneren når disse ordene tvinges frem. Å tvinge frem en kjærlig handling er ofte mye enklere å tvinge frem, enn å elske noen.

Du sier også at man må starte med blande ark. Det er for så vidt sant, men hva betyr egentlig det?

TS har tydeligvis blitt krenket, noe som er smertefullt. Hun har bestemt seg for å jobbe videre med forholdet. Med andre ord har hun valgt å tilgi krenkelsene. Når man tilgir starter man med blanke ark og man kan ikke bruke de onde handlingene mot krenkeren. Men det betyr ikke at alt er glemt. TS har fått sår som må leges og det tar tid. Selv om man tilgir kan man ikke kreve at alt skal være glemt med det samme. Slike sår må bearbeides og det er det TS gjør nå og det er det partneren må hjelpe til med. Han må bevise at han har endret seg og han må vise at han elsker henne men kjærlige handlinger. For det er de kjærlige handlingene som bekrefter at man elsker en person.

Derfor tar det tid å starte om igjen. Man må på en måte bli kjent med hverandre på nytt, samtidig som sårene gror. Derfor så forstår jeg at det er vanskelig for TS å si disse ordene tilbake og mannen må gi henne tid. Det som er flott er at de jobber med saken og får hjelp av terapeut. 

Så etter min oppfatning så er det slik at kjærligheten (handlingene) bekrefter at man virkelig elsker en person og det er dette de nå skal prøve å finne tilbake til.

 

Igjen er jeg så enig med deg.

Å sette "plaster" over noe vondt med ord hjelper lite når det har vært et tillitsbrudd. Da er det handlinger over tid som må reparere det. Handlinger som viser at man har tatt til seg at man såret, ønsker å reparere, og jobber for å fortjene tillit igjen. 

Det eneste jeg er litt uenig i er at man starter med blanke ark når man velger å tilgi. Man ønsker gjerne det, men selv om man ikke ønsker det er det noen flekker på arket. Ved å tilgi sier man seg villig til å se bort fra dem, og med tiden erstatte dem med noe annet og bedre, men de forsvinner ikke helt av seg selv, og det er handling over tid som kan erstatte dem med noe bedre, ikke ord som føles tomme, og kanskje til og med ubehagelige før man har fått bearbeidet litt. 

Å kaste ut ord er en billig og enkel løsning, mens handlinger er mer krevende både i tid og innsats, men er også det som det er behov for. 

Har man for eksempel vært uro er det ikke tilstrekkelig å si "Jeg elsker deg, så du kan selvfølgelig stole på meg!" Det er ingen selvfølge, når man nettopp har sveket den tilliten! Man må VISE at man angrer på å ha såret sin kjære så dypt, og at man forstår at tilliten må bygges opp igjen. Det tar tid! Lappes ikke sammen kun av å SI fine ord. 

Det er kanskje ikke så rart at en som har sviktet og krenket ønsker en kjapp og uproblematisk løsning, men det er ganske ufint å ha sviktet og krenket, sette på et plaster av ord, og så bli bebreidende når den sårede part ikke responderer på det umiddelbart. 

Hun har vist seg villig til å akseptere at det er kommet flekker på arket, og gi ham en sjanse til å fylle andre ting over, men det blir også feil å late som om de flekkene er flotte blomster, som man umiddelbart kan prise. Det blir falskt, og føles falskt. 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Hartroa skrev:

Jeg har stor respekt for de som prøver å kjempe for et forhold. Særlig hvis man har barn og en lang historie sammen.

1 time siden, CamillaCollett skrev:

Dette er totalt virkelighetsfjernt. Når man har problemer bak seg i forholdet, starter man ikke på null. 

Antar dere har erfaring med at deres tankesett fungerer da. Fortell gjerne!

Anonymkode: cce44...ddc

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Trolltunge skrev:

Å sette "plaster" over noe vondt med ord hjelper lite når det har vært et tillitsbrudd. Da er det handlinger over tid som må reparere det.

Du kan også gjerne fortelle!

Anonymkode: cce44...ddc

[Trolltunge]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan også gjerne fortelle!

Anonymkode: cce44...ddc

Les "skilles på grunn av oppvasken" tråden, så har jeg fortalt rikelig. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Trolltunge skrev:

Les "skilles på grunn av oppvasken" tråden, så har jeg fortalt rikelig. 

Om noe som fungerte? Noe som faktisk fikset et forhold? Et forhold det er mulig å leve i videre? På sikt?

Du må mer enn gjerne lenke til en slik historie!

Anonymkode: cce44...ddc

[AnonymBruker]

Kan for ordens skyld si til TS at jeg har god erfaring med det jeg har anbefalt i tråden her. Det fungerer faktisk. Men det forutsetter at begge ønsker å få til ting videre. Et forhold hvor den ene prøver, men den andre ikke gjør det, har jeg ingen tro på. 

Anonymkode: cce44...ddc