Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Puh, endelig har vi fått hodet over vannet..

Recommended Posts

AnonymBruker

Vi fikk vårt første barn for 19 mnd siden og jeg må si jeg synes det har vært forferdelig slitsomt!! Jeg synes ikke det løsnet etter 3 mnd, ikke etter 6 mnd heller...

Men nå! 1.5 år! Nå føler jeg endelig at jeg har fått hodet over vannet.  Barnet har akkurat begynt å gå og det har hjulpet masse.

Selv om hun fortsatt våkner mange ganger hver eneste natt begynner jeg endelig å føle skikkelig glede over å være sammen med barnet mitt.. hun forstår også mye mer nå, utrolig deilig!

Så da er det vel bare å vite det i et par mnd før trassen slår inn for fullt 😅

Andre? (Nei, ikke dere super mødre....jeg snakker om vanlige folk) når syntes dere at ting ble lettere og hva gjorde at det ble lettere?

Anonymkode: 65878...804

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ikkeopplevd trass på noen av våre før de ble sånn 9 og 11 år 😂 så du har kanskje noen års pause fram til da. Selv syntes jeg de første mnd vr grusomme, så ble det greiere framover. Når de ble sånn 2 år syntes jeg det var veldig ok. Mer mas og stress når de ble skolebarn, med lekser og aktiviteter og venner, små og store gleder og sorger som må ivaretas. Savner barnehagetida og ikke måtte følge skoleplan/rute hele tida 😰

Anonymkode: ccd59...8c4

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Første barnet vårt var nok helt normalt, men veldig klengete, og vi gjorde nok enkelte feil i starten. Hun har også alltid hatt lavt søvnbehov og sovet mindre hver natt enn jeg trenger å sove. Pluss på sterk vilje. Hun er fremdeles ikke "lett" og hun er skolebarn nå.

Andre barnet var superrolig og vi har knapt merket at vi har det i hus siden fødselen. 

Barn er forskjellige, selv om foreldrene er de samme, også.

Anonymkode: 216e3...e58

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er nok ganske individuelt 😅 jeg har motsatt erfaring av deg nemlig, syntes først det begynte å bli slitsomt fra 18 mnd alder. Det var helt utmattende et par år der, selv om han sov veldig godt. I våken tilstand var han nemlig OVERALT og skulle ta på absolutt alt han kom over. Løftet jeg han ut av vogna og snudde meg et øyeblikk på legekontoret, så var han allerede på vei ned en gang og inn en dør. Prøvde jeg å få han til å sitte å se på noen leker eller kikke i en bok, var det hyl og vræl og blikk fra alle. Der var trassen, ja 😅 og den har vi vel hatt frem til nå, nå er han 4,5 og ting er enklere på mange måter. Jeg satser på at innen et år til, så har ting roet seg enda mer. Men han har en lillesøster da, så påan igjen snart tenker jeg 🙈

Anonymkode: 91350...154

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Har 1 barn litt større enn ditt, og det var vel rundt ettårsalderen det begynte å bli bedre. Nå går det meste på rutine. Hjelper også med bedre vær, og flere muligheter til å være ute. Første året var et mareritt, men har gradvis blitt bedre etter det. Og nå er det mye intens lykke og kjærlighet. Kan forstå hvorfor man får barn numner to. Det skjønte jeg nå nylig. 

Anonymkode: 6c2a9...979

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg syntes det første året var HARDT! Altså, det har tatt virkelig på kroppen. Nå er barnet snart to år, og jeg har ikke fått noe «pause» fra hun ble født 😅 det har og går i ett konstant.

Barnet mitt er det BESTE som har skjedd meg og hun betyr ALT. Men jeg er så glad jeg er såpass ung enda, for all jobb som et barn krever tar virkelig all energi.

Og jeg har en følelse av at barnet mitt kommer til å ha nonstop energi årene videre også 😅

Anonymkode: 2e8b1...9a6

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

TeamWP

Her synes jeg det ble lettere etter 3 mnd,og merket ikke noe trassalder. Det er NÅ vanskelighetene begynner,jenta er 13 og utfordringer kommer på løpende bånd. Skjermtid,venner og deres meninger står sterkt,hormoner i fullt kjør... er ingen supermamma,men vært lett å trodd det fram til nå😅

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Min datter er 6 mnd, men fy søren så tøft det har vært!!😳 Hun sover lite, våkner opp flere ganger på natta og er superaktiv og nysgjerrig. Det er først nå jeg innser hvilken respekt det står av mødre - ALLE MØDRE, for å ha barn er alt annet enn lett for de fleste 😅

Anonymkode: 05067...03b

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

I feel you!

letta litt når vi begynte med mat da hun var 6 mnd (hun likte grønnsaker og frukt godt helt fra start, så det med mat og matlaging ble en hyggelig greie vi gjorde sammen)

så letta det enda mer da hun fikk medisin for refluks da hun var 10 mnd. Da kunne hun plutselig sove mer enn 1 time i strekk og det ble mye mindre skriking og gråting.

så letta det litt mer da hun gikk over til kun en lur på dagtid da hun var rundt 1 år. Da var det plutselig bare to ganger i døgnet vi måtte få henne til å sove. Og i stedet for to dupper på 20 minutt kunne hun sove 1 time på den lange luren!

så letta det enda mer da hun var rundt 15 mnd og hun begynte å kun ha 1 oppvåkning på natta! Plutselig kunne jeg/vi sove i lengre strekk!

og så letta det veldig mye da hun begynte å gå da hun var 1,5 år.

Nå er hun 2,5 år og det går som en lek! Hun preiker og vi koser oss. Velger trassig stor unge over baby any day! Jeg er en av de som syns babytiden var tung og vanskelig, men at tiden etter 2 år har vært uproblematisk. Nå kjenner vi hverandre, liksom. 

Anonymkode: 55f90...96b

Share this post


Link to post
Share on other sites
ViljaH

Mine barn sov natten gjennom stort sett utenom nattamming som spedbarn. Så fra 3 mnd fikk jeg også sove natten igjennom. Jeg har fått sovet bra hele veien igrunn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg elsker småbarn og babytiden, men selv med det i mente må jeg innrømme at det for meg har gått en ganske magisk grense omtrent ved fireårsalderen. Under det har du småbarn... de sover dårlig, våkner grytidlig, må passes på, stikker av, velter ting, søler overalt, kan skade seg, løpe ut i veien, tegne på veggen, you name it. De er superskjønne og jeg elsker dem, men det er virkelig ikke noe hvilehjem :ler: 

Så bikker de fire, og plutselig kan man snakke ordentlig sammen, de forstår konsekvensene av det de gjør og er ikke like livsfarlige i fri dressur. Så bikker de fem, plutselig kler de på seg selv om morgenen, trekker ned på do og spiser det meste uten dikkedarer, så blir de seks og begynner på skolen og sitter alene på rommet og tegner for seg selv, sju og tar bussen hjem alene, og før du skjønner hva som har skjedd er de voksne og borte 😢 

Beklager avsporingen (eldstesønnen skal snart flytte ut, så gamlemor er litt sentimental), men ja, jeg kjenner altså følelsen, og for min del går den ved omtrent fire år. Før det er det også fint, men veldig intenst og altoppslukende. Yngstemann er snart tre år, og vi kjenner litt på det at om 2-3 år vil vi plutselig ha oseaner av tid til overs! Tenk når ikke noen står og roper på oss hele tiden! :ler: 

Anonymkode: 769fb...7b4

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg hadde det helt likt! Har stoppet på ett barn, for jeg orker ikke tanken på babytiden om igjen. Trassalderen slapp vi veldig billig unna da, så det trenger ikke bli så ille. ;)

Anonymkode: 339e5...38f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nerine_
Posted (edited)
På 14.5.2019 den 21.45, AnonymBruker skrev:

Andre? (Nei, ikke dere super mødre....jeg snakker om vanlige folk) når syntes dere at ting ble lettere og hva gjorde at det ble lettere?

Hvorfor anser du folk som syns babytiden er helt grei som "supermødre" (som ofte er et negativt ord, og brukes om folk som anser seg selv som bedre enn andre) og ikke-vanlige folk? 

Edited by Nerine_

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Synes også babytiden har vært grusom! Tror det blir enebarn. Orker ikke denne greia en gang til! Vår er rett over året og det blir gradvis enklere, men jeg savner å sove mer enn 2 timer i strekk. Merker at det tærer veldig på psyken min som går ut over humøret mitt og jeg kan bli sint for ingenting! 

Anonymkode: a2f92...c35

Share this post


Link to post
Share on other sites
ViljaH
4 timer siden, Nerine_ skrev:

Hvorfor anser du folk som syns babytiden er helt grei som "supermødre" (som ofte er et negativt ord, og brukes om folk som anser seg selv som bedre enn andre) og ikke-vanlige folk? 

Godt poeng. At mine barn sov om natta er virkelig ikke min fortjeneste som mor, de bare var sånn. Noen barn er mer krevende for foreldre enn andre. Bekjente som har barn med diagnoser er mye flinkere foreldre enn meg, fordi de har mye mer i verktøykassa. Jeg har ikke trengt å lære meg like mye.

Share this post


Link to post
Share on other sites
netpuppy
Posted (edited)
On 5/14/2019 at 9:52 PM, AnonymBruker said:

Det er nok ganske individuelt 😅 jeg har motsatt erfaring av deg nemlig, syntes først det begynte å bli slitsomt fra 18 mnd alder. Det var helt utmattende et par år der, selv om han sov veldig godt. I våken tilstand var han nemlig OVERALT og skulle ta på absolutt alt han kom over. Løftet jeg han ut av vogna og snudde meg et øyeblikk på legekontoret, så var han allerede på vei ned en gang og inn en dør. Prøvde jeg å få han til å sitte å se på noen leker eller kikke i en bok, var det hyl og vræl og blikk fra alle. Der var trassen, ja 😅 og den har vi vel hatt frem til nå, nå er han 4,5 og ting er enklere på mange måter. Jeg satser på at innen et år til, så har ting roet seg enda mer. Men han har en lillesøster da, så påan igjen snart tenker jeg 🙈

Anonymkode: 91350...154

Jeg har også en sånn. Og tiden fra han begynte å gå (10 mnd) og omtrent til han bikket to år var SLITSOM! Han var og er en fantastisk herlig gutt, men puh! Håper lillesøster er hakket roligere. 😅

Edited by netpuppy

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mnjah
På 16.5.2019 den 20.27, ViljaH skrev:

Godt poeng. At mine barn sov om natta er virkelig ikke min fortjeneste som mor, de bare var sånn. Noen barn er mer krevende for foreldre enn andre. Bekjente som har barn med diagnoser er mye flinkere foreldre enn meg, fordi de har mye mer i verktøykassa. Jeg har ikke trengt å lære meg like mye.

 

På 16.5.2019 den 15.27, Nerine_ skrev:

Hvorfor anser du folk som syns babytiden er helt grei som "supermødre" (som ofte er et negativt ord, og brukes om folk som anser seg selv som bedre enn andre) og ikke-vanlige folk? 

Dere skjønte hva TS mente....

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nerine_
5 minutter siden, Mnjah skrev:

 

Dere skjønte hva TS mente....

Jeg ser ikke hvorfor det er relevant å dra inn uttrykket "supermødre" og "vanlig folk", for det er nokså vanlig å gå gjennom babytiden uten føle at man drukner. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
Akkurat nå, Nerine_ skrev:

Jeg ser ikke hvorfor det er relevant å dra inn uttrykket "supermødre" og "vanlig folk", for det er nokså vanlig å gå gjennom babytiden uten føle at man drukner. 

Jeg ser ikke hvorfor det er relevant å furte om det i denne tråden.

Anonymkode: 74964...c32

Share this post


Link to post
Share on other sites
Nerine_
51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke hvorfor det er relevant å furte om det i denne tråden.

Anonymkode: 74964...c32

Slapp av, jeg furter ikke 👍 men jeg har heller ikke behov for å uttrykke meg negativt om dem som opplevde babytiden annerledes enn meg🙂

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...