Familieterapeuten truer med melding til barnevernet

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du bør be om en henvisning til MR. Alzheimer kan også utredes. Hvis ikke legen tror noe på dette, gå til Volvat.

Anonymkode: 873ec...e78

Slik jeg forstår ut fra svar i denne tråden, så kan det være alt fra hjernesvulst, alzheimer til psykisk lidelse / traumer / psykisk belastning  til utroskap. 

Er det rart jeg blir fortvilet? Saken er at mannen min er endret og både jeg, barna og han selv lider under det. Syns likevel vi er i gang med noe da, både FVK, lege og psykolog er jo koblet inn. 

Ts

Anonymkode: f7808...ceb

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik jeg forstår ut fra svar i denne tråden, så kan det være alt fra hjernesvulst, alzheimer til psykisk lidelse / traumer / psykisk belastning  til utroskap. 

Er det rart jeg blir fortvilet? Saken er at mannen min er endret og både jeg, barna og han selv lider under det. Syns likevel vi er i gang med noe da, både FVK, lege og psykolog er jo koblet inn. 

Ts

Anonymkode: f7808...ceb

Joda årsakene kan være uendelige og vil ta tid å finne ut av. 

Men barndommen til ungene er nå og hvis de blir lidende er det mye mer traumatiserende enn for deg som voksen.

Så det eneste jeg synes du skal vurdere er om det er forsvarlig barneomsorg å være i samme hus som mannen din eller om du bør flytte for barnas skyld. 

Anonymkode: 21acc...52a

[AnonymBruker]

Hei. Jeg jobber selv i bvt. Ikke bekymre deg. Sinnemestringskurs/psykolog/fastlege er rette veien å gå. Om han ikke deltar og mld sendes bvt, vil han igjen motiveres for dette. Det «verste» som kan skje, er at du oppfordres til å flytte med barna til han har fått hjelp. Vi møter ansatte i bvt, nav, leger, advokater og alle slags folk😊

Anonymkode: 493ab...b9a

[AnonymBruker]

Barnevernet bør være din minste bekymring.. ta med barna og bo hos foreldrene dine eller andre, fram til mannen er utredet/behandlet.

Anonymkode: d1f00...80f

[jabx]

På 10.5.2019 den 23.58, AnonymBruker skrev:

Mannen har endret atferd siste året. Jeg forstår ikke hvorfor. Han er blitt svært krenkende i ordbruken overfor barna og til dels meg. 

Jeg kan ikke se på dette og har dratt han med til FVK. (Krevd det!). Der har han åpnet opp og jeg har også fått satt ord på dette vonde. Jeg vurderer ta med barna og dra for ingen behandler mine barn på en ydmykende måte.

Saken er at familieterapeuten "truer" med å melde til barnevernet dersom mannen ikke innfinner seg på sinnemestringskurs.

Bra! Da gjør de jobben sin. Hvis ikke du er enig, så har du ikke barnas beste i tankene. De har IKKE godt av å bli psykisk mishandlet, og hver time de utsettes for dette skader dem for livet.

Forøvrig er det ikke noe farlig om de sender bekymringsmelding. Det eneste som skjer er sannsynligvis at det settes inn tiltak. Med mindre du insisterer på å utsette barna for psykisk mishandling fra mannen din da, for da håper jeg de fjerner barna ASAP.

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Joda årsakene kan være uendelige og vil ta tid å finne ut av. 

Men barndommen til ungene er nå og hvis de blir lidende er det mye mer traumatiserende enn for deg som voksen.

Så det eneste jeg synes du skal vurdere er om det er forsvarlig barneomsorg å være i samme hus som mannen din eller om du bør flytte for barnas skyld. 

Anonymkode: 21acc...52a

Og dette vurderer jeg daglig... Men det er utrolig vondt og vanskelig. 

Anonymkode: f7808...ceb

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg jobber selv i bvt. Ikke bekymre deg. Sinnemestringskurs/psykolog/fastlege er rette veien å gå. Om han ikke deltar og mld sendes bvt, vil han igjen motiveres for dette. Det «verste» som kan skje, er at du oppfordres til å flytte med barna til han har fått hjelp. Vi møter ansatte i bvt, nav, leger, advokater og alle slags folk😊

Anonymkode: 493ab...b9a

Tusen takk gode du. Dette beroliget meg noe. 💚

Anonymkode: f7808...ceb

[Gjest Josefine5]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Slik jeg forstår ut fra svar i denne tråden, så kan det være alt fra hjernesvulst, alzheimer til psykisk lidelse / traumer / psykisk belastning  til utroskap. 

Er det rart jeg blir fortvilet? Saken er at mannen min er endret og både jeg, barna og han selv lider under det. Syns likevel vi er i gang med noe da, både FVK, lege og psykolog er jo koblet inn. 

Ts

Anonymkode: f7808...ceb

Jammen noe ER det når mannen ikke husker hva han akkurat har sagt. Jeg synes ikke løsninga er å flytte fra han hvis han er syk. Han må utredes med tanke på alzheimer, hjernesvulst etc. I mellomtiden bør selvsagt barna skjermes. Man kan også forklare at pappa er syk og dette kan han ikke noe for. Du må kreve utredning av fastlegen. Ellers blir ingenting gjort.

[AnonymBruker]

Så bra at dere er i gang slik at mannen din får hjelp Ts. Godt jobbet! Jeg arbeider også i barneverntjensten. Jeg tenker at du ikke behøver å bekymre deg hvis dette blir en barnevernsak. Dere viser jo at dere er klar over at dette er et problem og dere søker selv hjelp for å få endret situasjonen. Jeg støtter meg på innlegget til den andre barnevernsansatte. Jeg også tenker at det «verste» som kan skje er at far flytter ut, til han får hjelp.

Hvor gammle er barna deres? Hvordan blir de ivaretatt i denne situasjonen? Kanskje har de behov for samtaler der de får pratet og bearbeidet det de har opplevd med pappa. Burde man informert barnehage/skole om situasjonen slik at de kan møte barna på en best mulig måte?  

 

 

 

Anonymkode: c1a17...cbb

[AnonymBruker]

1 time siden, Josefine5 skrev:

Jammen noe ER det når mannen ikke husker hva han akkurat har sagt. Jeg synes ikke løsninga er å flytte fra han hvis han er syk. Han må utredes med tanke på alzheimer, hjernesvulst etc. I mellomtiden bør selvsagt barna skjermes. Man kan også forklare at pappa er syk og dette kan han ikke noe for. Du må kreve utredning av fastlegen. Ellers blir ingenting gjort.

Det er helt uforsvarlig å la barna bo med en far som hundser dem, uansett hva han feiler. 

Anonymkode: c26a9...692

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at du ikke kan la ungene bo i denne situasjonen. Hjertet mitt knuses når jeg tenker på min lillebror, han var ett sart barn, vokste opp til å bli en fin myk mann som var så føyelig som noen kan bli. 

Vår far skrek og kjeftet. Vi var aldri trygge fra han vi nå kaller Styggen på Ryggen. *BOOOOM* midt i en middag kunne det eksplodere. Min mor dro ingen steds hen, herregud, de hadde jo bygd stort hus, logistikken, nei. Hun ble til den dagen sinnet rettet seg mot henne en halv formiddag. På ettermiddagen var vi på krisesenteret. Hun tenkte på seg selv. 

Min bror (og meg) er nå som voksne diagnostisert med Bipolar (fars gener) og ADHD (mors gener). 

Min vakre elskede lillebror fikk i tillegg diagnosen PTSD, litt for sent. Jeg satt og så han fikk flashback. Det var grusomt å se en voksen mann knekke i fillebiter ved ett flashback. 

Han måtte ta seg en kjøretur sa han. Det er helt vanlig for min bror, kjøre til stranda og sitte i stillheten alene. Han dro ikke dit, han dro til Styggen på Ryggen og gav ham sånn juling at han nå er i fengsel. Det er besøksdag i dag. Sitter og kikker på klokken, gleder meg sånn, til å se den fine broren min som nå er helt seg selv, på medisiner, og hvordan han blomster. 

Min mor er seg selv. Hun tenker enda på seg. Ikke gjør som henne er du snill. Når vi sier til henne "Jeg er glad i deg" så er det for å skåne henne for sannheten, total likegyldighet. 

Så, konklusjon, dra dette opp til psykiatrisk og få undersøkt hjernen hans fysisk. Så veier du dine praktiske "behov" nå opp i mot dine barns psyke for resten av livet. 

Ønsker deg alt alt det beste, for deg og dine barn. 

Anonymkode: 6a7fa...780

[AnonymBruker]

Som andre i tråden sier så kan jo dette være så mangt. Både fysisk sykdom som hjernesvulst, alzheimer og noen andre nevrologiske diagnoser kan gi slike symptomer. Men også psykiske som traumer ol. Så det er viktig at han blir utredet skikkelig. Har han en lege han stoler på/liker? 

Hvor gammel er mannen din?

Barna kan jo ikke leve sånn, sykdom eller ikke. Forstår at du er i en svært vanskelig situasjon nå. Ta med deg tankene tilbake til FVK og luft dem der.

Anonymkode: d79f8...20b

[Jente35]

På 11.5.2019 den 0.54, AnonymBruker skrev:

Tror du at du hjelper meg i situasjonen ved å klandre meg?

Selvsagt har jeg dratt han til legen og han tok masse prøver og konkluderer med at han er nok litt sliten av jobben. Fikk en ukes sykmelding. 

Selvom endringen har kommet siste året så var det jo ikke like alvorlig i starten, og derfor har det jo tatt tid før FVK ble nødvendig osv.

Om det viser seg å IKKE være sykdom /svulst e.l så er det jo også grunn til bekymring!

Dette er "endringene "

Mye mer sur og sint 

Trettere og sover dårlig 

Nedlatende ordbruk 

Kritisk 

Konstant sliten 

Husker ikke alle kjipe episoder 

Elendig hukommelse - jeg kan feks be han hente en brus i Kjøleskapet og når han kommer inn på kjøkkenet roper han "hva var det jeg skulle hente?"(Evt kommer han tilbake med noe helt annet)

Barna er periodevis redd han 

Han kan si skikkelig stygge ting til meg og barna, hvor håpløse vi er

....

Det skal sies at mannen har hatt en traumatisk oppvekst. Begge foreldre døde tragisk da hav var 7 år. Dette er aldri bearbeidet i terapi.

Så kan det være at noe nå, senere tid, kan ha utløst en form for psykisk ustabilitet hos han?

Anonymkode: 

 

Endret 12. mai 2019 av Jente35

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 23.58, AnonymBruker skrev:

Mannen har endret atferd siste året. Jeg forstår ikke hvorfor. Han er blitt svært krenkende i ordbruken overfor barna og til dels meg. 

Jeg kan ikke se på dette og har dratt han med til FVK. (Krevd det!). Der har han åpnet opp og jeg har også fått satt ord på dette vonde. Jeg vurderer ta med barna og dra for ingen behandler mine barn på en ydmykende måte.

Saken er at familieterapeuten "truer" med å melde til barnevernet dersom mannen ikke innfinner seg på sinnemestringskurs. Min første reaksjon var "å nei vær så snill!". Livet mitt hadde raknet om det ble sendt en bekymring til bv. Ikke fordi jeg er redd dem men fordi jeg også er fagperson innen feltet og syns selv jeg tar affære nå. Terapeuten sa han skulle ikke gjøre det fordi hav syns jeg gir god nok i omsorg og er helt på plass,men det opplevdes ubehagelig.

Jeg hadde tenkt fortrelle legen min til uken hvordan jeg har det hjemme nå. Men jeg tør jo ikke nå fordi han kanskje og vil vurdere å sende bekymring. Så da holder jeg tett og lider meg heller gjennom søvnproblemer osv som jeg ønsket ta opp.

Mannen skal firøvrig på kurs men jeg er fortsatt satt ut. Det føles skummelt å gå til FVK igjen. Jeg tør ikke... 

Tanker? 

Anonymkode: f7808...ceb

Kjære deg, du virker som ei oppegående dame. Men nå har du problemer pga din mann. Dette går utover barna også. Jeg hadde gått fra mannen. Dere kan separeres inntil han har fått orden på sine problemer, hvis han får det da. Du burde gjøre det for barnas skyld. Ikke la andre diktere deg som mor, det er du som skal sitte ved rattet ift dine egne barn! 

Anonymkode: d9380...c72

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 23.58, AnonymBruker skrev:

Mannen har endret atferd siste året. Jeg forstår ikke hvorfor. Han er blitt svært krenkende i ordbruken overfor barna og til dels meg. 

Jeg kan ikke se på dette og har dratt han med til FVK. (Krevd det!). Der har han åpnet opp og jeg har også fått satt ord på dette vonde. Jeg vurderer ta med barna og dra for ingen behandler mine barn på en ydmykende måte.

Saken er at familieterapeuten "truer" med å melde til barnevernet dersom mannen ikke innfinner seg på sinnemestringskurs. Min første reaksjon var "å nei vær så snill!". Livet mitt hadde raknet om det ble sendt en bekymring til bv. Ikke fordi jeg er redd dem men fordi jeg også er fagperson innen feltet og syns selv jeg tar affære nå. Terapeuten sa han skulle ikke gjøre det fordi hav syns jeg gir god nok i omsorg og er helt på plass,men det opplevdes ubehagelig.

Jeg hadde tenkt fortrelle legen min til uken hvordan jeg har det hjemme nå. Men jeg tør jo ikke nå fordi han kanskje og vil vurdere å sende bekymring. Så da holder jeg tett og lider meg heller gjennom søvnproblemer osv som jeg ønsket ta opp.

Mannen skal firøvrig på kurs men jeg er fortsatt satt ut. Det føles skummelt å gå til FVK igjen. Jeg tør ikke... 

Tanker? 

Anonymkode: f7808...ceb

Syns det er gått alt for langt i forhold til melding til barnevernet i våre dager. De vil vi skal åpne oss og få hjelp.Men folk er jo livredd for det pga at bv blir dradd inn for alt og ingenting.Folk melder i hytt og pine. Mange feilmeldinger til bv. Som går hardt ut over familier som ellers har det bra.Ja tilogmed ødelgger forholdene..

Dette er ikke riktig..

Vi kan ikke si eller gjøre noe lenger.Og så syr vi puter under barna sine armer??Nei vi tørr jo ikke annet.. Alt blir jo feil.. På den ene og den andre måten.Så alle de som faktisk virkelig trenger hjelp de får det ikke... 

Vet og om flere innen forskjellige helseyrker som burde fått bv på døren.. Men de hakker på deg for det minste og er den drittsekken selv.Sjokkert over enkelte..

Anonymkode: bb642...253

[Gjest Alterego666]

Til TS:

Jeg synes du selv skal gå til Barnevernstjenesten. De er der for barna dine. De vil lytte til deg, og tilpasse støtte til barna. Snakk også med kontalt lærer og helsesøster på skolen. Barna dine kan ha en annen adferd på skolen enn hjemme, og mye kan fanges opp der. Spesielt helsesøster kan være en trygg voksen for barna å snakke med.

Lykke til. Dette er en krise, men den trenger ikke vedvare. Du må være sterk for barna dine en periode, men du har et hjelpeapparat for hånden til å dele byrden.

[Sensi]

På 11.5.2019 den 0.54, AnonymBruker skrev:

Tror du at du hjelper meg i situasjonen ved å klandre meg?

Selvsagt har jeg dratt han til legen og han tok masse prøver og konkluderer med at han er nok litt sliten av jobben. Fikk en ukes sykmelding. 

Selvom endringen har kommet siste året så var det jo ikke like alvorlig i starten, og derfor har det jo tatt tid før FVK ble nødvendig osv.

Om det viser seg å IKKE være sykdom /svulst e.l så er det jo også grunn til bekymring!

Dette er "endringene "

Mye mer sur og sint 

Trettere og sover dårlig 

Nedlatende ordbruk 

Kritisk 

Konstant sliten 

Husker ikke alle kjipe episoder 

Elendig hukommelse - jeg kan feks be han hente en brus i Kjøleskapet og når han kommer inn på kjøkkenet roper han "hva var det jeg skulle hente?"(Evt kommer han tilbake med noe helt annet)

Barna er periodevis redd han 

Han kan si skikkelig stygge ting til meg og barna, hvor håpløse vi er

....

Det skal sies at mannen har hatt en traumatisk oppvekst. Begge foreldre døde tragisk da hav var 7 år. Dette er aldri bearbeidet i terapi.

Så kan det være at noe nå, senere tid, kan ha utløst en form for psykisk ustabilitet hos han?

Anonymkode: f7808...ceb

Tidlig demens? Det skader ikke å ta en CT eller MR av hodet. Det som er mest passende. Bare for å iallfall utelukke. Lykke til. God klem 

[AnonymBruker]

Støtter veldig de som anbefaler MR/CT, det er faktisk et helt nødvendig steg å utelukke fysisk sykdom. Jeg har også opplevd personlighetsforandring hos partner, det var et mini-stroke.

Anonymkode: 05cc0...f78

[AnonymBruker]

På 11.5.2019 den 0.15, AnonymBruker skrev:

Hvis du virkelig er fagperson innen feltet vet du veldig godt at helsepersonell som oppdager at barn er utsatt for omsorgssvikt (noe dine blir, slik du beskriver din mann) har de opplysningsplikt ovenfor barnevernet.

Barna dine må få pause fra denne mannen frem til han blir bedre, og det er ditt ansvar. Høres veldig ut som om barnevernets hjelp er nødvendig akkurat nå.

Anonymkode: dd716...d3a

Enig! Barna først. Du, Ts, kan umulig väre en fagperson. Da VET du at offentlige instanser har meldeplikt v behov...eller er du mer redd din egen karriere og stolthet enn barna dine...? 

Anonymkode: eba44...5ac

[AnonymBruker]

På 10.5.2019 den 23.58, AnonymBruker skrev:

Mannen har endret atferd siste året. Jeg forstår ikke hvorfor. Han er blitt svært krenkende i ordbruken overfor barna og til dels meg. 

Jeg kan ikke se på dette og har dratt han med til FVK. (Krevd det!). Der har han åpnet opp og jeg har også fått satt ord på dette vonde. Jeg vurderer ta med barna og dra for ingen behandler mine barn på en ydmykende måte.

Saken er at familieterapeuten "truer" med å melde til barnevernet dersom mannen ikke innfinner seg på sinnemestringskurs. Min første reaksjon var "å nei vær så snill!". Livet mitt hadde raknet om det ble sendt en bekymring til bv. Ikke fordi jeg er redd dem men fordi jeg også er fagperson innen feltet og syns selv jeg tar affære nå. Terapeuten sa han skulle ikke gjøre det fordi hav syns jeg gir god nok i omsorg og er helt på plass,men det opplevdes ubehagelig.

Jeg hadde tenkt fortrelle legen min til uken hvordan jeg har det hjemme nå. Men jeg tør jo ikke nå fordi han kanskje og vil vurdere å sende bekymring. Så da holder jeg tett og lider meg heller gjennom søvnproblemer osv som jeg ønsket ta opp.

Mannen skal firøvrig på kurs men jeg er fortsatt satt ut. Det føles skummelt å gå til FVK igjen. Jeg tør ikke... 

Tanker? 

Anonymkode: f7808...ceb

Jeg skulle ønske terapeuten truet med dette da jeg og min eksmann møtte opp til terapi. Kanskje min eksmann hadde gått til atv og han hadde endret seg til det bedre. I stedet endret han seg til det verre. Enden på visa var at han ved tre anledningen regelrett forsøkte å drepe meg, tilfeldigheter  har gjort at jeg ikke er død. Barna var redde ham. Han soner en lengre straff i dag. Hør på terapeuten!

Anonymkode: ad92a...808