Jeg bor i kollektiv og trenger virkelig hjelp her!

[AnonymBruker]

For to måneder siden, sånn cirka flyttet en ny jente inn hos oss. Hun er veldig koselig og lett å snakke med, rydder opp etter seg og gjør nesten alt slik hun skal, men det eneste problemet er at hun stjeler. Jeg vet at dere alle np tenker at å stjele er veldig frekt, men jeg har forstått, eller tror at hun kaster opp. Hun har flere ganger sagt at hun ofte er syk, og blir dårlig, og det er jo en mulighet, men det er bare det at jeg har flere ganger opplevd at hun har stjelt av godiset mitt og en annen vennine av meg her har også opplevd det samme, er så jeg blir sprø i huet. Skal jeg si det til henne eller ikke? Jeg tror muligens hun sliter med noe, og det er jo ikke bra, men det er jo vrieklig stygt å stjele av oss andre her. Jeg vil jo på en måte ikke konfrontere henne, men jeg har heller ikke råd til at dette skal fortsette. Hra veldig dårlig økonomi. Hvordan går jeg frem?

Anonymkode: 2cc23...aa4

[AnonymBruker]

Konfronter. Siden du bor med kjerringa, formuler deg på en måte som ikke er anklagende. Lykke til.

Anonymkode: 984ac...deb

[Anim92]

Hvis hu stjeler spiselige ting + kaster opp,  er vel sjansen for at det er noe spiseproblemer i bunn her ja.. så ville tatt det opp veldig forsiktig. Men ta det opp! Kanskje det kan være en hjelp for hu og. 

[MammatilPer]

Jeg synes det er så hensynsfullt gjort av deg at du tar i betraktningat hun kan muligens være syk. Første tanken som slo meg er nok bulimi ,og det er altoppslukende sykdom, det er mat i tankene 24/7. Det rettferdiggjør ikke hennes stjeling,  men forklarer hva som er motiverer. Sykdommen kan gjøre ting mot en som får den til å skamme seg og angre på det ytterste ,men når den slår til igjen er det en fjern tanke. Så jeg synes du burde konfrontere på den mildeste måten du kan. Lykke til

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For to måneder siden, sånn cirka flyttet en ny jente inn hos oss. Hun er veldig koselig og lett å snakke med, rydder opp etter seg og gjør nesten alt slik hun skal, men det eneste problemet er at hun stjeler. Jeg vet at dere alle np tenker at å stjele er veldig frekt, men jeg har forstått, eller tror at hun kaster opp. Hun har flere ganger sagt at hun ofte er syk, og blir dårlig, og det er jo en mulighet, men det er bare det at jeg har flere ganger opplevd at hun har stjelt av godiset mitt og en annen vennine av meg her har også opplevd det samme, er så jeg blir sprø i huet. Skal jeg si det til henne eller ikke? Jeg tror muligens hun sliter med noe, og det er jo ikke bra, men det er jo vrieklig stygt å stjele av oss andre her. Jeg vil jo på en måte ikke konfrontere henne, men jeg har heller ikke råd til at dette skal fortsette. Hra veldig dårlig økonomi. Hvordan går jeg frem?

Anonymkode: 2cc23...aa4

Hun kan ikke stjele bare fordi hun har spiseforstyrrelser uansett så du må jo bare sette ned foten.

Anonymkode: e507b...584

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun kan ikke stjele bare fordi hun har spiseforstyrrelser uansett så du må jo bare sette ned foten.

Anonymkode: e507b...584

Ts. Jeg veit. Jeg har holdt ut en stund, men jeg er redd for at hun blir veldig flau, jeg tror ikke hun har fostått at vi andre vet det..Hva skal jeg si da?

Anonymkode: 2cc23...aa4

[1Cecilie]

Uff...Dette var en veldig kjip situasjon! 

Du virker værtfall veldig empatisk og hyggelig utifra at du bryr deg om at hun ikke har det bra. Så det er virkelig creds til deg! Du tenker veldig modent. Selv hadde jeg blitt veldig sur om noen hadde stjålet av meg. Så jeg blir alltid stolt av mennesker som deg, som bryr seg om andre, selv i urettferdige situasjoner som dette!

Hvis vi går utifra at hun faktisk sliter med spiseforstyrrelser, så har dere et veldig tøft problem. Hun skal jo ikke stjele fra dere, det er ikke greit i det hele tatt, og samtidig så kommer hun til å skamme seg så mye hvis hun blir "tatt" at man ikke vet konsekvensen av det. 

Som anbefalt her oppe bør dere tråkke varsomt, og ikke være anklagende. (Selvom det er åpenbart noen som stjeler.) 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, 1Cecilie skrev:

Uff...Dette var en veldig kjip situasjon! 

Du virker værtfall veldig empatisk og hyggelig utifra at du bryr deg om at hun ikke har det bra. Så det er virkelig creds til deg! Du tenker veldig modent. Selv hadde jeg blitt veldig sur om noen hadde stjålet av meg. Så jeg blir alltid stolt av mennesker som deg, som bryr seg om andre, selv i urettferdige situasjoner som dette!

Hvis vi går utifra at hun faktisk sliter med spiseforstyrrelser, så har dere et veldig tøft problem. Hun skal jo ikke stjele fra dere, det er ikke greit i det hele tatt, og samtidig så kommer hun til å skamme seg så mye hvis hun blir "tatt" at man ikke vet konsekvensen av det. 

Som anbefalt her oppe bør dere tråkke varsomt, og ikke være anklagende. (Selvom det er åpenbart noen som stjeler.) 

 

Ts: Jeg har slit litt med spf før selv, så jeg kjenner meg igjen. Er derfor jeg vet hvor kjipt det er å bli færska i ting, hvor dumman føler seg osv..

Anonymkode: 2cc23...aa4

[AnonymBruker]

Det høres ut som en veldig vanskelig situasjon! Det er bra at du klarer å se at dette sannsynligvis er en del av et større bilde. Sykdommen gjør det selvsagt ikke greit, men det kan forklare hvorfor dette skjer.

Du/dere blir jo nødt til å konfrontere henne på et eller annet vis, for dere kan jo ikke leve med at hun stjeler fra dere, men som andre sier, bør det gjøres skånsomt. Jeg tor jeg hadde rådført meg med noen som er bedre kvalifisert enn kg før en slik konfrontasjon. Jeg hadde følt behov for både å snakke gjennom hvordan man best kan ta vare på henne gjennom en slik konfrontasjon, og for å vite om det finnes lavterskeltilbud der det er mulig for henne å henvende seg for å få hjelp. Kanskje du kan få noen gode råd her: https://nettros.no/fa-hjelp/

Jeg synes også det er viktig å tenke på hvilke tidspunkt det er lurest å ta en slik konfrontasjon, i forhold til hva som finnes av hjelpeapparat. Hvis mulig hadde jeg ønsket å ta det om morgenen/tidlig på formiddagen på en hverdag, sånn at både legekontor og andre hjelpeinnstanser er åpne. (Hvis det ikke er gjennomførbart så en ettermiddag/kveld der du har mulighet til å være hjemme hele kvelden, så hun ikke blir overlat til seg selv etterpå. Husk også at legevakten er åpen uasnsett, dersom det blir helt krise) Jeg ville også forsøkt å legge det til en mandag eller tirsdag, slik at det er litt tid før det er helg og "alt" er stengt. 

 

Lykke til!

Anonymkode: 11230...9be

[petterm]

Siden du har erfaring sjøl med spiseforstyrrelser så kan du kanskje bruke det som en inngang til en samtale? Kanskje være ærlig og si at du har merket at hun er syk og at det minner om da du hadde spiseforstyrrelser. Hvis du får en dialog kan du kanskje fortelle at det hendte at du forsynte deg av mat som ikke var din? På den måten hadde jeg håpet at hun forstår at du har forstått at hun forsyner seg av andres mat, uten at du anklager henne? 

[AnonymBruker]

Ta det opp i felleskap, ikke beskyld noen, men si at det mangler og det må bli slutt på det.

Anonymkode: b22bf...0a6