Gitar frem i sosiale sammenhenger - Utdøende rase som følge av sosialt selvmord?

[UvitendeSjel]

Ja, du hørte riktig! 

Jeg er han kleine fyren som drar frem gitaren på en fest i blant. Jeg er han dusten folk himler med øya til når jeg demper spotify og spør om det er greit å spille en låt. På alle måter anerkjenner jeg at gitaren bør stå i fred når promillen er for høy. Jeg har gått på noen smeller der og vet selv hvor irriterende det kan være å høre på. Dette innlegget handler derfor ikke om "drita" folk som på nach prøver spille "Sweet Child O' Mine" klokken fire om morgenen, og høres ut som en som spiller "Lisa gikk til skolen" på en sur blokkfløyte. 

Dette innlegget handler om situasjoner (uten mye alkohol i bildet) hvor det er noen som ønsker å opptre for folk de stoler på. Jeg har selv spilt gitar i 18 år, og jeg må ha memorisert borti 300 komplette sanger jeg kan spille på ønske fra publikum. Jeg har også et munnspill liggende i nærheten om folk vil ha en Neil Young/Dylan lignende låter. Jeg tror også stemmen min høres grei ut. (Ikke bra, men ikke falsk heller) Om jeg skal spille en sang, liker jeg tro at jeg gjør ære på låta ved å spille hele låta med alle vers og korrekt synging. (Flere låter spiller jeg også som egne covre.) 

Allikevel blir jeg trist til sinns. For et par uker siden var jeg i bursdagsfest til en kompis av meg. (30 årslag) På forhånd hadde jeg øvd i ukevis på å overraske han med å spille en av låtene jeg vet han er veldig glad i. (Times Are Changing - Dylan). Dette var et festlig lag med mange mennesker til stede. Jeg benyttet muligheten etter folk hadde spist og spurte om jeg kunne si noen ord. Jeg drar da frem den gamle kassa med munnspillet og begynner å spille. Det som skjer er følgende: 

Midt i første vers tar en annen bekjent av kompisen min og skrur opp anlegget på musikken. Jeg sitter fortsatt og spiller den ENE sangen jeg skulle fremføre. Jeg innser da fort at slaget er tapt, og legger gitaren tilbake i boksen. (Ja, jeg tok med egen gitar på fest). Selv om det virket være folk i det rommet som visste å sette pris på LITT live gitar har jeg sittet med en vond smak i munnen siden.

Er det blitt slik nå at folk ser ned på personer som har lyst til å opptre med noe på fest/sosiale sammenhenger? Jeg er klar over at det finnes Spotify og mye bra musikk der. Allikevel, hva skjer med gleden av å hvert fall kunne overvære EN sang fra en som er pissnervøs og som kanskje har forberedt seg på å overraske kompisen med en godlåt? Jeg overhører stadig folk si at det verste de kan tenke seg er "Han selvgode fyren som tror han er flink som drar frem gitaren på fest." For meg virker gitar i sosial sammenheng være det samme som sosialt selvmord. 

Det mest interessante skjedde allikevel for to uker siden. Jeg var ute med noen venner. (Inkludert fyren som skrudde på musikken på festen jeg "opptrådte" på.) Vi befant oss på en irsk pub med masse folk. Jeg kjenner gitaristen som spiller på puben på lørdager, og visste han skulle ha pause. I pausen hans introduserer han meg til scenen, og jeg går opp og drar noen låter. Den samme fyren som skrudde av musikken for meg tre uker før stod nå på første rad og skrek og hoia som en blodfan... 

Er det eneste aksepterte stedet å spille gitar i et band med andre artister/På en scene? 

(Skulle ønske jeg levde som hippie i 70 åra, og ikke som en håpløs 28 åring i 2019)

[visp]

Veldig uhøflige venner du har, men det var jo egentlig bare han ene?

Uansett om jeg likte det du spilte eller ei, ville jeg ha viet deg positiv oppmerksomhet mens du spilte for å ikke gjøre det ubehagelig for deg.

Jeg syns du var tøff jeg:)

[Gjest Paramount]

Du bør vel spille noe som de andre kjenner, og kan synge med på. Hvis ikke kan det lett bli oppfattet som en egotripp. Kanskje.

[UvitendeSjel]

Som nevnt har jeg memorisert flere hundre låter for nettopp å kunne spille en låt folk vil høre  Så målet er å spre god stemning med sanger folk faktisk liker og har et forhold til. Ikke de klassikerne folk har i halsen fra diverse nachspiel  

[Testosteron]

Én sang er greit, men det bør ikke bli en konsert av det 

[Gjest AthenaRavenLuna]

7 timer siden, Testosteron skrev:

Én sang er greit, men det bør ikke bli en konsert av det 

Enig med deg, folk blir lei om det blir for mye.

[Gjest Dansken]

På ‎09‎.‎05‎.‎2019 den 23.12, UvitendeSjel skrev:

Ja, du hørte riktig! 

Jeg er han kleine fyren som drar frem gitaren på en fest i blant. Jeg er han dusten folk himler med øya til når jeg demper spotify og spør om det er greit å spille en låt. På alle måter anerkjenner jeg at gitaren bør stå i fred når promillen er for høy. Jeg har gått på noen smeller der og vet selv hvor irriterende det kan være å høre på. Dette innlegget handler derfor ikke om "drita" folk som på nach prøver spille "Sweet Child O' Mine" klokken fire om morgenen, og høres ut som en som spiller "Lisa gikk til skolen" på en sur blokkfløyte. 

Dette innlegget handler om situasjoner (uten mye alkohol i bildet) hvor det er noen som ønsker å opptre for folk de stoler på. Jeg har selv spilt gitar i 18 år, og jeg må ha memorisert borti 300 komplette sanger jeg kan spille på ønske fra publikum. Jeg har også et munnspill liggende i nærheten om folk vil ha en Neil Young/Dylan lignende låter. Jeg tror også stemmen min høres grei ut. (Ikke bra, men ikke falsk heller) Om jeg skal spille en sang, liker jeg tro at jeg gjør ære på låta ved å spille hele låta med alle vers og korrekt synging. (Flere låter spiller jeg også som egne covre.) 

Allikevel blir jeg trist til sinns. For et par uker siden var jeg i bursdagsfest til en kompis av meg. (30 årslag) På forhånd hadde jeg øvd i ukevis på å overraske han med å spille en av låtene jeg vet han er veldig glad i. (Times Are Changing - Dylan). Dette var et festlig lag med mange mennesker til stede. Jeg benyttet muligheten etter folk hadde spist og spurte om jeg kunne si noen ord. Jeg drar da frem den gamle kassa med munnspillet og begynner å spille. Det som skjer er følgende: 

Midt i første vers tar en annen bekjent av kompisen min og skrur opp anlegget på musikken. Jeg sitter fortsatt og spiller den ENE sangen jeg skulle fremføre. Jeg innser da fort at slaget er tapt, og legger gitaren tilbake i boksen. (Ja, jeg tok med egen gitar på fest). Selv om det virket være folk i det rommet som visste å sette pris på LITT live gitar har jeg sittet med en vond smak i munnen siden.

Er det blitt slik nå at folk ser ned på personer som har lyst til å opptre med noe på fest/sosiale sammenhenger? Jeg er klar over at det finnes Spotify og mye bra musikk der. Allikevel, hva skjer med gleden av å hvert fall kunne overvære EN sang fra en som er pissnervøs og som kanskje har forberedt seg på å overraske kompisen med en godlåt? Jeg overhører stadig folk si at det verste de kan tenke seg er "Han selvgode fyren som tror han er flink som drar frem gitaren på fest." For meg virker gitar i sosial sammenheng være det samme som sosialt selvmord. 

Det mest interessante skjedde allikevel for to uker siden. Jeg var ute med noen venner. (Inkludert fyren som skrudde på musikken på festen jeg "opptrådte" på.) Vi befant oss på en irsk pub med masse folk. Jeg kjenner gitaristen som spiller på puben på lørdager, og visste han skulle ha pause. I pausen hans introduserer han meg til scenen, og jeg går opp og drar noen låter. Den samme fyren som skrudde av musikken for meg tre uker før stod nå på første rad og skrek og hoia som en blodfan... 

Er det eneste aksepterte stedet å spille gitar i et band med andre artister/På en scene? 

(Skulle ønske jeg levde som hippie i 70 åra, og ikke som en håpløs 28 åring i 2019)

Du svarte på dit eget spørgsmål(Hippie i 70 årene)