Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Hvorfor er leger samstemt mens psykologer ikke er det?

Recommended Posts

AnonymBruker

Hvis man drar til fem forskjellige leger og får fem forskjellige selvstendige utredninger så tar legene sine undersøkeler og finner ut hva som er galt med en og alle kommer frem til samme konklusjon om sykdom. Feks alle er enige om at du har diabetes, eller alle er enige om at du har MS eller alle er enige om at du har hva enn som feiler deg. 

Hvis man derimot drar til fem forskjellige psykologer og får fem forskjellige selvstendige utredninger så tar psykologene sine undersøkelser og konkluderer med forskjellige tilstander. En hevder du har sosial angst, en annen hevder ADHD, den tredje hevder PTSD, fjerde psykologen hevder unnvikende personlighetsforstyrrelse og den femte psykologen hevder at du er bipolar. 

Hvorfor er legene så samstemt til tross for å aldri ha samarbeidet, mens psykologer ikke er det?

Anonymkode: 71738...ea5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Nightcrawler00

Har det du nevner hos de fem psykologene faktisk skjedd? Hadde jo vært ordentlig interessant i så fall.

Et aspekt er jo selvfølgelig at mange somatiske lidelser faktisk kan oppdages via en enkel blodprøve, ikke så mye å være uenig om der. Denne luksusen har man jo da ikke som psykolog.

Et annet aspekt er at mange av de psykiatriske diagnosene har svært like symptomer, og at det i blant ikke er så mye som skiller dem. Det er kanskje heller ikke like potensielt katastrofalt å bli feildiagnostisert med sosial angst når man egentlig faller mer inn under PTSD-kategorien, som det ville vært å få feil hjertemedisiner av legen.

Likevel skal det nevnes at det ikke er alle leger som er enige heller. En pasient kan bli diagnostisert som "bare sliten" hos en lege, få beskjed om å spise sunnere og trene mer, og bli diagnostisert som ME-pasient hos en annen og få beskjed om å begynne i kognitiv terapi, noe en annen lege vil være helt uenig i. 

Anekdotisk, men likevel; en jeg kjenner gikk med sterke smerter i underlivet, og ble behandlet for urineisinfeksjon i månedvis på antibiotika, selv om hun ikke fikk utslag på prøven. Etter noen måneder, skiftet hun lege og fikk streng beskjed om å avslutte bruken av antibiotika da den nye legen oppdaget cyster som kunne gi tilsvarende smerter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 hours ago, Nightcrawler00 said:

Har det du nevner hos de fem psykologene faktisk skjedd? Hadde jo vært ordentlig interessant i så fall.

Et aspekt er jo selvfølgelig at mange somatiske lidelser faktisk kan oppdages via en enkel blodprøve, ikke så mye å være uenig om der. Denne luksusen har man jo da ikke som psykolog.

Et annet aspekt er at mange av de psykiatriske diagnosene har svært like symptomer, og at det i blant ikke er så mye som skiller dem. Det er kanskje heller ikke like potensielt katastrofalt å bli feildiagnostisert med sosial angst når man egentlig faller mer inn under PTSD-kategorien, som det ville vært å få feil hjertemedisiner av legen.

Likevel skal det nevnes at det ikke er alle leger som er enige heller. En pasient kan bli diagnostisert som "bare sliten" hos en lege, få beskjed om å spise sunnere og trene mer, og bli diagnostisert som ME-pasient hos en annen og få beskjed om å begynne i kognitiv terapi, noe en annen lege vil være helt uenig i. 

Anekdotisk, men likevel; en jeg kjenner gikk med sterke smerter i underlivet, og ble behandlet for urineisinfeksjon i månedvis på antibiotika, selv om hun ikke fikk utslag på prøven. Etter noen måneder, skiftet hun lege og fikk streng beskjed om å avslutte bruken av antibiotika da den nye legen oppdaget cyster som kunne gi tilsvarende smerter.

Du skjønner vel at det er uansett alvorlig å få en diagnose stilt feil uavhengig om det er gjort av en lege eller psykolog? Når det kommer til ditt eksempel med den du kjenner så er jo det grov svikt i rutine å behandle med antibiotika når det ikke er påvist en bakteriell infeksjon ved mindre det er andre gode grunner til å gjøre det. Derimot flere psykologer kan gjøre alt riktig etter prosedyren og arbeidsinstruksen deres og allikevel komme til forskjellige motstridene konklusjoner om en pasients tilstand og det er vel ganske merkelig? 

Anonymkode: 71738...ea5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Leger er ikke alltid så samstemte som du hevder. Psykologeksemplet ditt er ikke realistisk. Du kommer ikke til å bli diagnotisert med så ulike tilstander. Det blir meningsløst å debattere dette fordi det ikke er sånn i virkeligheten.

Anonymkode: 54eae...e27

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Fordi diagnosene i psykologien i stor grad er basert på synsing - altså - det ligger forbausende lite solid vitenskap i grunn for inndelingen i hva som kalles psykologiske diagnoser. 

Vi kan egentlig ikke engang være sikre på at diagnosene i psykologien har noen mening.

Ta en ting som depresjon f.eks. Som de fleste tenker på som en av de enklere diagnosene? Det er egentlig ingen faglig enighet i vitenskapen om hverken hva depresjon er, diagnosekriterier eller symptomer. Det finnes svært mange ulike sett, med overlappende symptomer, men ingen er helt like.

Så legger du til, at symptomene i seg selv er utelukkende subjektive. Hvordan en beskriver seg selv og sin situasjon kan varierer mye fra person til person.

Da er det klart at en ender opp med mye usikkerhet. Det er psykologer, også norske, som argumenterer for at en bør kvitte seg med diagnosene i psykologien - fordi de mener de mer til hinder.

Anonymkode: 92880...802

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
13 minutter siden, AnonymBruker said:

Fordi diagnosene i psykologien i stor grad er basert på synsing - altså - det ligger forbausende lite solid vitenskap i grunn for inndelingen i hva som kalles psykologiske diagnoser. 

Vi kan egentlig ikke engang være sikre på at diagnosene i psykologien har noen mening.

Ta en ting som depresjon f.eks. Som de fleste tenker på som en av de enklere diagnosene? Det er egentlig ingen faglig enighet i vitenskapen om hverken hva depresjon er, diagnosekriterier eller symptomer. Det finnes svært mange ulike sett, med overlappende symptomer, men ingen er helt like.

Så legger du til, at symptomene i seg selv er utelukkende subjektive. Hvordan en beskriver seg selv og sin situasjon kan varierer mye fra person til person.

Da er det klart at en ender opp med mye usikkerhet. Det er psykologer, også norske, som argumenterer for at en bør kvitte seg med diagnosene i psykologien - fordi de mener de mer til hinder.

Anonymkode: 92880...802

Det er dessverre helt riktig det du skriver der. Både det med etterprøvbarhet og falsifiseringskriterier i psykologien er helt fraværende og det meste innen faget blir dermed bare synsing og spekulasjon. Det er helt umulig å skille om diagnosene faktisk er en ordentlig tilstand eller bare en menneskeskapt ide. Hvis til og med utdannede psykologer selv mener diagnosene er til hinder så er jo det faktisk en god utvikling at fagmiljøet begynner å se sine egne begrensninger. 

Anonymkode: 71738...ea5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
28 minutter siden, AnonymBruker said:

Leger er ikke alltid så samstemte som du hevder. Psykologeksemplet ditt er ikke realistisk. Du kommer ikke til å bli diagnotisert med så ulike tilstander. Det blir meningsløst å debattere dette fordi det ikke er sånn i virkeligheten.

Anonymkode: 54eae...e27

Det er nok mer sannsynlig å få feks ADHD, bipolar eller emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse som mulige diagnoser, men det er jo fordi de kan ligne veldig på hverandre. Ved de to siste så kan de ligne såpass mye at det vil være genetikk og oppvekst som er avgjørende for hvilken diagnose man får, og da kommer det jo an på hva TS forteller denne psykologen. Menneskelige relasjoner og kommunikasjon vil aldri være nøyaktig vitenskap slik som medisin.

Anonymkode: de3d6...16d

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man drar til fem forskjellige leger og får fem forskjellige selvstendige utredninger så tar legene sine undersøkeler og finner ut hva som er galt med en og alle kommer frem til samme konklusjon om sykdom. Feks alle er enige om at du har diabetes, eller alle er enige om at du har MS eller alle er enige om at du har hva enn som feiler deg. 

Hvis man derimot drar til fem forskjellige psykologer og får fem forskjellige selvstendige utredninger så tar psykologene sine undersøkelser og konkluderer med forskjellige tilstander. En hevder du har sosial angst, en annen hevder ADHD, den tredje hevder PTSD, fjerde psykologen hevder unnvikende personlighetsforstyrrelse og den femte psykologen hevder at du er bipolar. 

Hvorfor er legene så samstemt til tross for å aldri ha samarbeidet, mens psykologer ikke er det?

Anonymkode: 71738...ea5

Min er Bipolar,PTSD,ADHD,Personlighetsforstyrrelser + agorafobi og nu skal jeg ha en ny utredning.

Anonymkode: 5356a...8e2

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
3 hours ago, AnonymBruker said:

Min er Bipolar,PTSD,ADHD,Personlighetsforstyrrelser + agorafobi og nu skal jeg ha en ny utredning.

Anonymkode: 5356a...8e2

Hva tror du at du kommer til å få da?

Anonymkode: 71738...ea5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 9.5.2019 den 19.15, AnonymBruker skrev:

Hvis man drar til fem forskjellige leger og får fem forskjellige selvstendige utredninger så tar legene sine undersøkeler og finner ut hva som er galt med en og alle kommer frem til samme konklusjon om sykdom. Feks alle er enige om at du har diabetes, eller alle er enige om at du har MS eller alle er enige om at du har hva enn som feiler deg. 

Hvis man derimot drar til fem forskjellige psykologer og får fem forskjellige selvstendige utredninger så tar psykologene sine undersøkelser og konkluderer med forskjellige tilstander. En hevder du har sosial angst, en annen hevder ADHD, den tredje hevder PTSD, fjerde psykologen hevder unnvikende personlighetsforstyrrelse og den femte psykologen hevder at du er bipolar. 

Hvorfor er legene så samstemt til tross for å aldri ha samarbeidet, mens psykologer ikke er det?

Anonymkode: 71738...ea5

Fordi det finnes fysiske bevis på fysiske sykdommer. Psykisk sykdom er komplekst og mange symptomer er felles for veldig mange diagnoser. Det er også er stort felt med mye likt så psykologene opparbeider seg ofte mer kunnskap om noen spesifikke diagnoser. Derfor virker det som, og muligens er, slik at psykologer har "favorittdiagnoser" som deles ut oftere. 

Anonymkode: 568a1...1c4

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
22 hours ago, AnonymBruker said:

Fordi det finnes fysiske bevis på fysiske sykdommer. Psykisk sykdom er komplekst og mange symptomer er felles for veldig mange diagnoser. Det er også er stort felt med mye likt så psykologene opparbeider seg ofte mer kunnskap om noen spesifikke diagnoser. Derfor virker det som, og muligens er, slik at psykologer har "favorittdiagnoser" som deles ut oftere. 

Anonymkode: 568a1...1c4

Det er greit at psykisk sykdom er litt vagere enn fysiske sykdommer, men hvorfor er det slik at psykologer kan komme til forskjellige diagnoser om samme pasient når de ikke gjør noe feil i utredningsforløpet, eller i prosedyrene eller arbeidsinstruksene de følger? Det er i grunn veldig merkelig. 

Anonymkode: 71738...ea5

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Parkeringsvakt
Posted (edited)

Psykologer er da ikke mer samstemte når det gjelder tvilstilfeller enn leger er. Jo, kanskje litt, men det er ikke så enkelt som du skisserer her. Det finnes haugevis av tilfeller der fysiske sykdommer ikke blir plukket opp. Det finnes vanskelige saker innenfor både psykisk og fysisk sykdom, og da sliter du uansett hva problemet ditt er. Jeg kjenner mennesker med fysiske sykdommer der det tok flere år før de fikk diagnose, der de gikk til flere leger

Edited by Parkeringsvakt

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
20 hours ago, Parkeringsvakt said:

Psykologer er da ikke mer samstemte når det gjelder tvilstilfeller enn leger er. Jo, kanskje litt, men det er ikke så enkelt som du skisserer her. Det finnes haugevis av tilfeller der fysiske sykdommer ikke blir plukket opp. Det finnes vanskelige saker innenfor både psykisk og fysisk sykdom, og da sliter du uansett hva problemet ditt er. Jeg kjenner mennesker med fysiske sykdommer der det tok flere år før de fikk diagnose, der de gikk til flere leger

Så hva tror du er grunnen til at psykologene er mindre samstemte enn leger da? Kan det være at det alltid er en form for feil i utredningsforløpet når leger er uenige med hverandre mens flere psykologer kan være uenige selv uten feil i utredningsforløpet. 

Anonymkode: 71738...ea5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er ganske enkelt fordi psokologi ikke er en vitenskapelig gren. Den er for det meste synsebasert, fordi det er vanskelig å bevise noe fra eller til i en dobbeltblindtest.

Det betyr ikke nødvendigvis at alt sammen er bullshit. Det betyr bare at ingen kan være 100% sikre på hva som fungerer og hva som ikke fungerer.

Anonymkode: 0b662...8a7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå brukerangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...