Hvorfor er han så rolig?

[Grøftekallfrue]

Nå har vi prøvd i snart to år etter at forrige svangerskap ikke gikk som planlagt, og vi mistet i uke 13. Den gangen brukte vi også 1,5 år på å bli gravide. Nå er vi lei. Vi orker ikke å ligge med hverandre like ofte og alt har bare blitt et evig mas. Sex skal være moro og spontant, ikke en plikt som er nøye timet og tilrettelagt. Nå har vi fått time på fertilitetsklinikken og jeg kjenner at det skal bli en voldsom lettelse å slippe å "prøve" lenger. Timen er i neste uke og dette har vi visst i noen uker. Likevel presterer mannen min å si at vi burde prøve å utsette timen fordi det ikke passer med jobben hans. Han jobber som anleggsrørlegger (aka grøftekall) og de har et prosjekt som må bli ferdig til 17. Mai. Dette har jeg selvsagt forståelse for og ringer sykehuset for å undersøke om det er mulig å få flyttet timen. De forteller at da er det ikke sikkert at vi får ny time før i august-september. Det betyr at jeg må gå og føle det jeg føler nå i hele sommer. Jeg holder på å bli gal. Jeg stresser, tenker, får vondt i nakken, vondt i hodet, klarer ikke å yte på jobb. Alt bare raser rundt meg. Men så presterer mannen å si at vi har jo ventet så lenge nå, så hva gjør vel to-tre måneder til? Han har altså ikke den fjerneste anelse om hvor ille det faktisk står til med meg. Jeg vil jo ikke virke sutrete eller masete så jeg sier ikke så mye, men jeg trodde jo virkelig at han måtte skjønne noe når vi tross alt lever sammen. Jeg forstår ikke hvordan han ikke kan se at jeg har det vondt, at han kan være villig til å be meg vente til høsten med å få svar på HVORFOR! Jeg er sint og lei meg, men samtidig så sliten at jeg ikke orker å ta kampen. Jeg har nå sagt til han at jeg ikke akter å flytte timen, og at han bare må finne en løsning. Det kommer helt sikkert til å være helt elendig stemning hjemme i helgen, men jeg får bare prøve å bite tennene sammen. Om jeg ikke endrer timen, så blir han jo nødt til å komme? Det gjør vondt å gå rundt i uvitenhet og ikke skjønne hvorfor vi ikke blir gravide, men det gjør nesten mer vondt å vite at han ikke vil forstå hvor vanskelig dette er for meg. Han har uttrykt seg på en slik måte at jeg har måttet spørre om han egentlig ønsker dette, og da bekrefter han jo at han gjerne vil at vi skal få barn. Så da skjønner jeg ikke hvorfor han er villig til å vente!! 

[AnonymBruker]

Jeg hadde dratt alene og så fått mannen til å komme med en sædprøve og ta blodprøver når det passer ifh til jobb. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hva du skriver og det var en STOR lettelse når vi endelig kom i gang med ivf. 

Anonymkode: ff6c6...b2d

[Grøftekallfrue]

Blodprøvene har han tatt, men det er timen han ikke mener han har tid til å komme på. Jeg mener dette handler om priorotering, og akkurat nå kommer forholdet vårt og dette felles prosjektet først for meg. Frustrerende at han ikke ser det slik. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Grøftekallfrue skrev:

Blodprøvene har han tatt, men det er timen han ikke mener han har tid til å komme på. Jeg mener dette handler om priorotering, og akkurat nå kommer forholdet vårt og dette felles prosjektet først for meg. Frustrerende at han ikke ser det slik. 

Har dere veldig lang reisevei dit? Hvis timen er i samme by som dere er, så burde han absloutt prioritere det(da trenger man jo ikke hele dagen fri). Har du snakket ordentlig med han om hvor viktig den timen er for dere ? Og hvordan du føler det? 

Anonymkode: ff6c6...b2d

[AnonymBruker]

Man skal være to om å lage barn, og dette burde han klare å få 1-2 timer fri for. Han får heller jobbe mer overtid etterpå da.

Anonymkode: 598e5...319

[Grøftekallfrue]

Han jobber 10 min unna sykehuset, og timen er kl 14.30 (han jobber 7-15), så jeg synes grunnen hans er tynn. Han er ingen snakkesalig type, det har jeg alltid visst, men når jeg ikke får han i snakk om dette føler jeg virkelig på frustrasjonen. 

[Grøftekallfrue]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man skal være to om å lage barn, og dette burde han klare å få 1-2 timer fri for. Han får heller jobbe mer overtid etterpå da.

Anonymkode: 598e5...319

Akkurat, helt enig! 

[AnonymBruker]

Menn er fra mars! De ser ikke alltid ting som vi ser, og sier aldri de tingene vi ønsker. Men husk at dette ikke er en unnskyldning. Ikke vær stille her, ikke la han komme unna med bestemme når ting passer for han. Stå på ditt og få han med. Du skal ikke være alene om dette. Det som er såpass viktig for deg, bør være viktig for han også.

Anonymkode: 1dae5...481

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Grøftekallfrue skrev:

Han jobber 10 min unna sykehuset, og timen er kl 14.30 (han jobber 7-15), så jeg synes grunnen hans er tynn. Han er ingen snakkesalig type, det har jeg alltid visst, men når jeg ikke får han i snakk om dette føler jeg virkelig på frustrasjonen. 

Da er det ingen unnskyldning nei. Han bør møte opp eller så hadde jeg seriøst revurdert hele forholdet. Kanskje du må sette hardt mot hardt mot han? Kan han ha fått kalde føtter ifh til barn? 

Anonymkode: ff6c6...b2d

[Grøftekallfrue]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Menn er fra mars! De ser ikke alltid ting som vi ser, og sier aldri de tingene vi ønsker. Men husk at dette ikke er en unnskyldning. Ikke vær stille her, ikke la han komme unna med bestemme når ting passer for han. Stå på ditt og få han med. Du skal ikke være alene om dette. Det som er såpass viktig for deg, bør være viktig for han også.

Anonymkode: 1dae5...481

Det har du nok helt rett i. De er vanskelige å leve med, men umulig å leve uten🙈 jeg har ingen planer om å flytte timen, så han får ikle noe valg her. Så får han se at kona hans kommer tilbake til seg selv også, når dette stresset er lagt bak oss og vi får noen svar.

[Grøftekallfrue]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da er det ingen unnskyldning nei. Han bør møte opp eller så hadde jeg seriøst revurdert hele forholdet. Kanskje du må sette hardt mot hardt mot han? Kan han ha fått kalde føtter ifh til barn? 

Anonymkode: ff6c6...b2d

Jeg tror faktisk at om vi ikke gjennomfører dette nå og må vente til høsten, så vil ikke forholdet bli noe bedre i løpet av sommeren. Jeg blir bare syk av dette og holder ikke ut å vite at han er grunnen til at vi ikke får de svarene vi har behov for. Jeg har spurt veldig tydelig om han i det hele tatt ønsker seg barn, og da sier han at han gjør det. Så får nesten prøve å stole på det. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Grøftekallfrue skrev:

Jeg tror faktisk at om vi ikke gjennomfører dette nå og må vente til høsten, så vil ikke forholdet bli noe bedre i løpet av sommeren. Jeg blir bare syk av dette og holder ikke ut å vite at han er grunnen til at vi ikke får de svarene vi har behov for. Jeg har spurt veldig tydelig om han i det hele tatt ønsker seg barn, og da sier han at han gjør det. Så får nesten prøve å stole på det. 

Jeg syns han skal gjøre det og jeg har full forståelse for følelsene dine. Dette har selvsagt vært en stor psykisk påkjenning, og vi vet vel alle at det er langt fra ideelt å ha det sånn. De sier jo også at det er vanskeligere å få barn når man stresser. Søskenbarnet mitt og mannen slet med å unnfange og prøvde i flere år før de fikk fertilitetsbehandling. Etter kunstig befruktning fikk de tvillinger, og sa seg da ferdige med prøvingen. Under et år senere ble hun gravid naturlig, og de har i dag tre voksne jenter og deres første barnebarn er på vei! 

Det er snakk om å ta seg fri i minst 40 minutter, maks en time. Det skal han virkelig klare, og jeg er helt sikker på at kollegaene/sjefen hans vil ha full forståelse. 

Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 3790b...041

[Grøftekallfrue]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns han skal gjøre det og jeg har full forståelse for følelsene dine. Dette har selvsagt vært en stor psykisk påkjenning, og vi vet vel alle at det er langt fra ideelt å ha det sånn. De sier jo også at det er vanskeligere å få barn når man stresser. Søskenbarnet mitt og mannen slet med å unnfange og prøvde i flere år før de fikk fertilitetsbehandling. Etter kunstig befruktning fikk de tvillinger, og sa seg da ferdige med prøvingen. Under et år senere ble hun gravid naturlig, og de har i dag tre voksne jenter og deres første barnebarn er på vei! 

Det er snakk om å ta seg fri i minst 40 minutter, maks en time. Det skal han virkelig klare, og jeg er helt sikker på at kollegaene/sjefen hans vil ha full forståelse. 

Ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 3790b...041

Det er helt klart ikke bra at kroppen er stresset når vi prøver å bli gravide, men jo mer tid som går, jo mer stresset blir man, helt ubevisst. Og alle sier; "du hsr jo vært gravid, og da vet du jo at du kan bli det igjen". Dette er jo selvfølgelig godt ment, men det er så vanvittig frustrerende når jeg da ikke blir gravid. Var hos gynekologen i går, som kunne slå fast at begge eggstokkene mine er fulle av egg nå, og da blir jeg enda mer stresset og frustrert. Det blir liksom bare stress med alt, uansett. Og derfor gleder jeg meg nå til vi skal få litt hjelp, så vi slipper å plage oss selv meg dette. 

 

Tusen takk for gode ord❤️

[Wiley]

Tror det viktigste du gjør er å fortelle ham hvordan du egentlig har det. Hvis dere ender opp med ivf så trenger du ordentlig støtte fra ham, men det er vanskelig å gi det hvis han ikke vet hva du føler. Det tyngste i prosessen er jo det mentale, og dette er samtaler dere bør ha før du sitter med hormoner opp til ørene, for da er det ikke så lett å finne frem rasjonelle tanker. Det er ikke sutrete eller masete å fortelle ham hvor tungt det er å vente og hvor mye det betyr med de ekstra månedene, men det er heller ikke noe han automatisk bare skjønner av seg selv. Prosessen oppleves nok annerledes for han, men det er viktig å ha en forståelse for hvor hverandre er psykisk oppi dette ellers klarer man ikke støtte hverandre som man bør. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Grøftekallfrue skrev:

Det er helt klart ikke bra at kroppen er stresset når vi prøver å bli gravide, men jo mer tid som går, jo mer stresset blir man, helt ubevisst. Og alle sier; "du hsr jo vært gravid, og da vet du jo at du kan bli det igjen". Dette er jo selvfølgelig godt ment, men det er så vanvittig frustrerende når jeg da ikke blir gravid. Var hos gynekologen i går, som kunne slå fast at begge eggstokkene mine er fulle av egg nå, og da blir jeg enda mer stresset og frustrert. Det blir liksom bare stress med alt, uansett. Og derfor gleder jeg meg nå til vi skal få litt hjelp, så vi slipper å plage oss selv meg dette. 

 

Tusen takk for gode ord❤️

Jeg synes du skal være veldig tydelig her på hvordan dette påvirker helsen din, og at han faktisk har med å prioritere dette om han A: ønsker å være sammen med deg og B: ønsker barn.

Vær såpass tydelig.

Det er helt greit å spørre om å få byttet time, men det er ikke greit å si at «vi kan vel bare vente noen måneder til». Nei for faen, det er det ikke. Det er du som kvinne som tar 99% av belastningen her.

Jeg hadde en episode hvor jeg knakk helt sammen og rett og slett klikket ovenfor mannen når han trøkket ut etellerannet om hvor mye mer stress dette var for ham enn meg. Han skjønte først da hvor tungt dette var psykisk og fysisk for meg, og i selve IVFprosessen har han selv sett mer hvor mye innsats det krever for kvinnen.

Ta en alvorsprat med ham - det er greit han ønsker å tilpasse litt, men det er IKKE greit å avbestille en time på klinikken fordi jobb kommer i veien.

Anonymkode: 619b5...dc4

[Grøftekallfrue]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du skal være veldig tydelig her på hvordan dette påvirker helsen din, og at han faktisk har med å prioritere dette om han A: ønsker å være sammen med deg og B: ønsker barn.

Vær såpass tydelig.

Det er helt greit å spørre om å få byttet time, men det er ikke greit å si at «vi kan vel bare vente noen måneder til». Nei for faen, det er det ikke. Det er du som kvinne som tar 99% av belastningen her.

Jeg hadde en episode hvor jeg knakk helt sammen og rett og slett klikket ovenfor mannen når han trøkket ut etellerannet om hvor mye mer stress dette var for ham enn meg. Han skjønte først da hvor tungt dette var psykisk og fysisk for meg, og i selve IVFprosessen har han selv sett mer hvor mye innsats det krever for kvinnen.

Ta en alvorsprat med ham - det er greit han ønsker å tilpasse litt, men det er IKKE greit å avbestille en time på klinikken fordi jobb kommer i veien.

Anonymkode: 619b5...dc4

Beklageligvis litt godt å høre jeg ikke er alene om dette. Jeg har bestemt meg for at timen blir ikke flyttet og han må bare møte opp, ferdig snakket. Jeg kan ikke føye meg på dette! Takk for at du deler av din historie❤️

[AnonymBruker]

7 timer siden, Grøftekallfrue skrev:

Nå har vi prøvd i snart to år etter at forrige svangerskap ikke gikk som planlagt, og vi mistet i uke 13. Den gangen brukte vi også 1,5 år på å bli gravide. Nå er vi lei. Vi orker ikke å ligge med hverandre like ofte og alt har bare blitt et evig mas. Sex skal være moro og spontant, ikke en plikt som er nøye timet og tilrettelagt. Nå har vi fått time på fertilitetsklinikken og jeg kjenner at det skal bli en voldsom lettelse å slippe å "prøve" lenger. Timen er i neste uke og dette har vi visst i noen uker. Likevel presterer mannen min å si at vi burde prøve å utsette timen fordi det ikke passer med jobben hans. Han jobber som anleggsrørlegger (aka grøftekall) og de har et prosjekt som må bli ferdig til 17. Mai. Dette har jeg selvsagt forståelse for og ringer sykehuset for å undersøke om det er mulig å få flyttet timen. De forteller at da er det ikke sikkert at vi får ny time før i august-september. Det betyr at jeg må gå og føle det jeg føler nå i hele sommer. Jeg holder på å bli gal. Jeg stresser, tenker, får vondt i nakken, vondt i hodet, klarer ikke å yte på jobb. Alt bare raser rundt meg. Men så presterer mannen å si at vi har jo ventet så lenge nå, så hva gjør vel to-tre måneder til? Han har altså ikke den fjerneste anelse om hvor ille det faktisk står til med meg. Jeg vil jo ikke virke sutrete eller masete så jeg sier ikke så mye, men jeg trodde jo virkelig at han måtte skjønne noe når vi tross alt lever sammen. Jeg forstår ikke hvordan han ikke kan se at jeg har det vondt, at han kan være villig til å be meg vente til høsten med å få svar på HVORFOR! Jeg er sint og lei meg, men samtidig så sliten at jeg ikke orker å ta kampen. Jeg har nå sagt til han at jeg ikke akter å flytte timen, og at han bare må finne en løsning. Det kommer helt sikkert til å være helt elendig stemning hjemme i helgen, men jeg får bare prøve å bite tennene sammen. Om jeg ikke endrer timen, så blir han jo nødt til å komme? Det gjør vondt å gå rundt i uvitenhet og ikke skjønne hvorfor vi ikke blir gravide, men det gjør nesten mer vondt å vite at han ikke vil forstå hvor vanskelig dette er for meg. Han har uttrykt seg på en slik måte at jeg har måttet spørre om han egentlig ønsker dette, og da bekrefter han jo at han gjerne vil at vi skal få barn. Så da skjønner jeg ikke hvorfor han er villig til å vente!! 

Det er en mann du snakker med. Du må si ting rett ut. Å gå ut fra at de skal lese følelser ligger ofte ikke for deres natur.

Anonymkode: 71d42...79f

[Grøftekallfrue]

Det er med glede jeg nå kan meddele at jeg og mannen endelig spiller på samme lag. Det måtte en telefon til svigermor og noen ledende spørmål til, men vi fikk endelig snakket ut og renska luften, og nå ser vi begge frem til å få gjort unna denne utredningen. Det skal bli godt å få noen svar, og kunne begynne å tenke på veien fremover. Tusen takk for alle gode råd og oppmuntring❤️ følg gjerne med når jeg nå begynner på vår dagbok i prøvingen. 

Klem. 

[Deseo]

Glad på deres vegne  😊

Ønsker dere lykke til med behandlingen ❤

[AnonymBruker]

Så godt å høre, har faktisk tenkt på deg å lurte på hvordan det gikk. Masse lykke til på utredning❤️

Anonymkode: 586ca...7dd