Andre som prøver å gå ned i vekt, men sliter?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå reagerte jeg på måten den personen skrev. Er det noen som har slitt, og fått til å gå ned, blir jeg bare glad for å høre hva de har gjort.

Så da jeg levde på 1000 kalorier om dagen, i 3 mnd, og var sulten hver dag. Så prøvde jeg ikke?

Og nå skriver jeg jo her, fordi jeg virkelig vil få det til, men er klar over at det blir ikke lett.

Anonymkode: 8a864...d50

Det er meg dere snakker om 

JEG har slitt og jeg fikk til å gå ned (og bli der) da jeg ENDRET TANKESETTET MITT.

Jeg endret tankesettet mitt fra å prøve til å gjøre. 

Jeg har aldri trodd at man trenger å sulte seg for å gå ned i vekt, men jeg har hatt andre teite foretillinger (at man må trene, at man må spise en viss type mat, ligge unna andre visse typer mat, ha et visst antall måltider per dag, sultmodus, sukkeravhengighet, for all del ikke veie seg hver dag, osv). Jeg tenkte også, helt oppriktig, at jeg trengte en kokk, en trener, en ernæringsfysiolog, en psykolog, en coach, og en som bare kunne sitte på meg når jeg fikk søtsug.

Jeg endret tankesettet mitt til å ta i bruk min sunne fornuft. Og den sa til meg at hvis det er kalorier som styrer vekta, så er "alt det andre" bare støy. Mye av støyen kommer av uskyldig og naiv forvirring, men noe er der for å gjøre oss forvirret og stresset, så vi kjøper produkter. Når jeg tenker meg om, og skaffer meg informasjon og leser den kritisk, skjønner jeg hva som er allment og hva som er individuelt, hva som er prosessen, og hva som er metoder. Noen råd kan passe for meg, mens andre blir helt feil. Jeg må selv finne ut hva som er sant og løgn, og hva som faktisk passer for meg. Hva som passer for meg, kan også endre seg over tid. Jeg må slutte å ta imot råd fra gud og hvermann og prøve å følge alle. Jeg må være sjef i eget liv. Jeg er ikke nødt til å takke ja til alle tilbud om mat. Men jeg trenger heller ikke si nei til alt. Jeg kan redusere mengden fristelser i mitt eget hjem. Jeg kan planlegge måltidene mine, uten å planlegge måltider jeg ikke har lyst på. Jeg er flink til å lage mat - når jeg lager mat jeg faktisk har lyst til å spise. Hvis det er sånn at det er den aktiviteten man faktisk gjennomfører, som er effektiv, vel, da velger jeg å gå turer og spille fotball med naboungene. 

Det er så "morsomt" å bli kalt bedreviter når jeg faktisk vet bedre enn deg, og du har et problem, og du ber om hjelp, og jeg svarer, gir deg gode innspill og nye tanker som kan hjelpe en som vil ned i vekt. En som vil ned i vekt, på ordentlig, blir overlykkelig for å høre at det ikke trenger å være så vanskelig. Du er bare ute etter en klapp på hodet og medlidenhet og beskjed om at det ikke er noe håp. Skal du endre vekten din, må du endre innstillinger og vaner på mange områder, og det innebærer å "bli satt på plass". Det du vil ha, er et ekkokammer.

Anonymkode: 88e52...615

[AnonymBruker]

Jeg MÅ gå ned 15 kg. Hater kroppen min, men det gjør helt ekstremt vondt å være i mye aktivitet.

Anonymkode: 3996d...1d4

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med vektnedgang selv . Har ligget i lavkalori og har gått en del ned, men så har jeg gått en del opp igjen.. og sånn har det gått år etter år.

Men jeg har klart å få det bedre til det siste året. Det ene jeg har funnet ut er at jeg må passe på å ikke spise for lite. Spiser jeg for lite vil det etter en stund komme en periode med stor sult, kroppen prøver hardt å kompensere. Kroppen gjør alt for å være i balanse. Jeg er nå i et kaloriunderskudd, men ikke så stort som du beskriver. Og noen ganger kjenner jeg tanken kommer snikene om at jeg kanskje burde hoppe over et måltid, eller spise litt ekstra lite så kanskje jeg går ned mer i vekt.. men da prøver jeg å motsi denne tanken fordi jeg vet hva som kommer etterpå. Det er bedre at det tar tid, enn at man går opp og ned.

En annen ting jeg har funnet ut er å finne de matvarene som gjør det fortest mett. Jeg spiser ofte "med øynene". Det vil si at jeg ikke kjenner når jeg er mett, og spiser jeg noe digg kan jeg kaste inn på enorme mengder. Mitt triks er derfor å spise noe jeg egentlig ikke liker, til hverdags. Bedre det enn å måtte bruke all viljestyrke på å prøve å ikke spise mer.

Vet ikke om dette var til hjelp, men jeg føler med deg. Gikk en stund på medisiner som har stor vektoppgang som bivirkning og det var helt jævlig fordi jeg var konstant sulten. 

 

Anonymkode: d17b0...5a2

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen, var godt igang med vektnedgang i april i fjor, så ble jeg dårlig(er kroniker), høye doser med kortison ga meg 12 kg ekstra på to uker, det som skulle være en kortvarig kur har foreløpig vart vel et år, fortsatt på nedtrapping. Men kg vil ikke ned.... 

Anonymkode: 7951c...587