Andre som prøver å gå ned i vekt, men sliter?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å gå ned i vekt, men sliter da jeg er kronisk syk, så er i lite bevegelse, går på mye medisiner. Og føler bare jeg tar en bit sjokolade, så har jeg gått opp en kilo. Har prøvd å gå ned i vekt flere ganger, men det går jo så utrolig treigt, så jeg gir opp tilslutt. 

Men nå må jeg virkelig ta tak. Da jeg har blitt kraftig overvektig. Og tenkte det kanskje hadde hjulpet på motivasjonen, om det var andre, som var i samme båt som meg. Som har grunner til hvorfor det er litt vanskeligere. 

Anonymkode: 8a864...d50

[AnonymBruker]

Jeg har også forsøkt lenge å gå ned i vekt. Mitt problem er at de sosiale hendingene jeg er med på med venner inkluderer som oftes myyyye alkohol, så alle fremskrittene og all innsatsen jeg gjør i ukedagene kastes rett og slett bort i helga. Dessverre er vennene mine og de opplevelsene viktigere enn de ekstra kiloene, så jeg kommer ikke til å droppe sosiale kvelder til fordel for vektnedgang. Høres kanskje dumt ut for mange, men men

Anonymkode: 09d10...8d1

[AnonymBruker]

Grunnen til at du sliter, sitter i hodet. Hva man føler, er ikke alltid realitet. En bit kan være stor eller liten, men du må spise omtrent 1,2 kilo melkesjokolade for å gå opp en kilo. Å gå ned en kilo vil ta en uke eller to, om man ikke er realityshow-materiale, men det baller på seg om man fortsetter. Derfor mistenker jeg at du har en del urealistiske forestillinger om hva som skal til for å gå ned i vekt. Vil du ikke heller knytte kontakt med mennesker som har fått til å gå ned i vekt, og gjort det lett for seg?

Anonymkode: 88e52...615

[Cambria]

For meg var endringen å melde meg inn i vektklubben. Jeg har aldri hatt troen på det, men var godt å få hjelp til telling av kalorier. Du trenger ikke fysisk aktivitet for å gå ned, men det går raskere med fysisk aktivitet. Du trenger heller ikke melde deg inn på sider eller bruke apper som koster penger. Telling av kalorier er fullt mulig. Siden du er kronisk syk og har utfordringer rundt det ville jeg nok snakket med legen først for tips og råd. Kanskje henvisning til ernæringsfysiolog? 

Det er fullt mulig for deg å gå ned, tror jeg. Det krever en endring i tankegangen og at du godtar at det går sakte. For meg gikk de første 10kiloene fort, de neste 10 går kjempesakte. De sitter hardere. Jeg er fornøyd så lenge jeg ikke går oppover, og går gradvis (men veldig sakte) nedover nå.

[AnonymBruker]

Jeg er i samme båt. Har vært alvorlig syk de siste årene og i veldig lite bevegelse. Med medisiner da i tillegg la jeg på meg voldsomt. I fjor nådde jeg bunnen, og innså jeg at jeg måtte gjøre noe for å endre livet mitt, for jeg var jo dypt ulykkelig. Selv om jeg ikke kan bli frisk er ønsket mitt å bli bedre og ha et godt liv. Og jeg vil føle meg fin og fresh igjen. Så da begynte jeg på livsstilsendringen min.

Målet er å gå ned 40 kg, og jeg er snart halveis  Det går frustrerende sakte innimellom, men jeg gjentar bare for meg selv at hvert gram ned er velkomment og flere gram skal det bli. Hvis jeg går rundt og tenker 40 kg ned virker det veldig uoverkommelig og vanskelig, men når jeg tar det kg for kg så går det greit. Også får det ta den tiden det tar, det tok jo mange år å bli så stor, så jeg kan vel ikke fovente at det skal forsvinne på et blunk. 

For meg har det hjulpet med mange små endringer, og å telle kalorier. Jeg lastet ned lifesum og førte inn hva jeg spiste, og fikk meg et lite sjokk over hvor mye kalorier det er i enkelte matvarer. Dette gjorde jeg i et par uker, og fikk sånn et større innblikk i hva jeg burde spise for å holde meg innen kalorigrensa mi. Man lærer litt og litt om kostholdet etterhvert, så det blir enklere å ta gode valg. Også skeier jeg ut innimellom, men ikke som før. Syns egentlig det går ganske så greit, og føler ikke at jeg har det noe dårligere enn da jeg valgte å fråtse i junk og godis for å døyve følelsene mine. Kiloene jeg har gått ned og valgene jeg har tatt gir meg mestringsfølelse og lyst til å fortsette sånn

Anonymkode: 33ad4...80e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har også forsøkt lenge å gå ned i vekt. Mitt problem er at de sosiale hendingene jeg er med på med venner inkluderer som oftes myyyye alkohol, så alle fremskrittene og all innsatsen jeg gjør i ukedagene kastes rett og slett bort i helga. Dessverre er vennene mine og de opplevelsene viktigere enn de ekstra kiloene, så jeg kommer ikke til å droppe sosiale kvelder til fordel for vektnedgang. Høres kanskje dumt ut for mange, men men

Anonymkode: 09d10...8d1

Ja, det høres faktisk utrolig idiotisk ut at du må drikke store mengder alkohol for å henge med vennene dine. Det er rett og slett helt på trynet, og også helt på trynet at du tror at du ikke kan ha sosiale kvelder uten alkohol eller med bare f.eks 1 cider. 

Anonymkode: 1e415...501

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Grunnen til at du sliter, sitter i hodet. Hva man føler, er ikke alltid realitet. En bit kan være stor eller liten, men du må spise omtrent 1,2 kilo melkesjokolade for å gå opp en kilo. Å gå ned en kilo vil ta en uke eller to, om man ikke er realityshow-materiale, men det baller på seg om man fortsetter. Derfor mistenker jeg at du har en del urealistiske forestillinger om hva som skal til for å gå ned i vekt. Vil du ikke heller knytte kontakt med mennesker som har fått til å gå ned i vekt, og gjort det lett for seg?

Anonymkode: 88e52...615

Nå har jeg gått opp og ned i vekt noen ganger i løpet av livet mitt, vært gjennom 2 svangerskap hvor jeg la på meg mye, og gikk raskt ned i vekt etterpå. Har aldri hatt problemer med å gå ned i vekt før, og vet hva som da funket for meg. Problemet er at det går ikke lenger. For 2 år siden startet jeg med 1200 kalorier om dagen, men gikk ikke ned. Gikk ned til 1000 kalorier om dagen, og gjorde dette i 3 mnd. Jeg gikk ned 2 kg. Som sagt så er jeg veldig passiv grunnet sykdom, og går på mye medisiner. Noe som kan være grunnen til at det er mye vanskeligere nå. 

Og jeg spurte etter andre, som sliter og. Ikke etter andre som skal være bedrevitere, og prøve å sette meg på plass. 

Anonymkode: 8a864...d50

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i samme båt. Har vært alvorlig syk de siste årene og i veldig lite bevegelse. Med medisiner da i tillegg la jeg på meg voldsomt. I fjor nådde jeg bunnen, og innså jeg at jeg måtte gjøre noe for å endre livet mitt, for jeg var jo dypt ulykkelig. Selv om jeg ikke kan bli frisk er ønsket mitt å bli bedre og ha et godt liv. Og jeg vil føle meg fin og fresh igjen. Så da begynte jeg på livsstilsendringen min.

Målet er å gå ned 40 kg, og jeg er snart halveis  Det går frustrerende sakte innimellom, men jeg gjentar bare for meg selv at hvert gram ned er velkomment og flere gram skal det bli. Hvis jeg går rundt og tenker 40 kg ned virker det veldig uoverkommelig og vanskelig, men når jeg tar det kg for kg så går det greit. Også får det ta den tiden det tar, det tok jo mange år å bli så stor, så jeg kan vel ikke fovente at det skal forsvinne på et blunk. 

For meg har det hjulpet med mange små endringer, og å telle kalorier. Jeg lastet ned lifesum og førte inn hva jeg spiste, og fikk meg et lite sjokk over hvor mye kalorier det er i enkelte matvarer. Dette gjorde jeg i et par uker, og fikk sånn et større innblikk i hva jeg burde spise for å holde meg innen kalorigrensa mi. Man lærer litt og litt om kostholdet etterhvert, så det blir enklere å ta gode valg. Også skeier jeg ut innimellom, men ikke som før. Syns egentlig det går ganske så greit, og føler ikke at jeg har det noe dårligere enn da jeg valgte å fråtse i junk og godis for å døyve følelsene mine. Kiloene jeg har gått ned og valgene jeg har tatt gir meg mestringsfølelse og lyst til å fortsette sånn

Anonymkode: 33ad4...80e

Så flink du har vært, og godt å høre det går. Selv om man går både på medisiner og er syk.

Eneste endringen jeg har gjort, er at jeg har kuttet ut potetgull og is, mine to store laster. Ellers drikker jeg mest vann, kaffe, spiser sunt, jeg har aldri likt junk eller lignende, og maten er ikke noe problem. Må kanskje bare kutte litt på ris og pasta. Jeg skal ned ca 30 kg. Tipper de første 10 vil gå relativt lett, siden de har bare vært på i litt over 1 år. Er de etter det, jeg tror blir vanskelig. Tenkte jeg skulle starte med kaloritelling, gjort det mange ganger før. Så tenkte jeg å fokusere på 5 kg av gangen. 

Anonymkode: 8a864...d50

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har jeg gått opp og ned i vekt noen ganger i løpet av livet mitt, vært gjennom 2 svangerskap hvor jeg la på meg mye, og gikk raskt ned i vekt etterpå. Har aldri hatt problemer med å gå ned i vekt før, og vet hva som da funket for meg. Problemet er at det går ikke lenger. For 2 år siden startet jeg med 1200 kalorier om dagen, men gikk ikke ned. Gikk ned til 1000 kalorier om dagen, og gjorde dette i 3 mnd. Jeg gikk ned 2 kg. Som sagt så er jeg veldig passiv grunnet sykdom, og går på mye medisiner. Noe som kan være grunnen til at det er mye vanskeligere nå. 

Og jeg spurte etter andre, som sliter og. Ikke etter andre som skal være bedrevitere, og prøve å sette meg på plass. 

Anonymkode: 8a864...d50

Jeg må hvertfall ligge mye lavere enn 1200kcal for å gå ned i vekt. Mindre enn 1000 og..

Anonymkode: a121f...252

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og jeg spurte etter andre, som sliter og. Ikke etter andre som skal være bedrevitere, og prøve å sette meg på plass.  

Hvordan skal det hjelpe deg?

Jeg er selv i lite aktivitet pga kronisk sykdom. Det som har hjulpet meg, er periodisk faste. Spiser innenfor fire timer på døgnet. Thats it.

Og du burde endre tankesettet ditt fra 'å prøve å gå ned i vekt', til  'å gå ned i vekt'. Når man prøver på noe, legger man inn at å ikke klare det er helt greit.

Anonymkode: 064fd...272

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det høres faktisk utrolig idiotisk ut at du må drikke store mengder alkohol for å henge med vennene dine. Det er rett og slett helt på trynet, og også helt på trynet at du tror at du ikke kan ha sosiale kvelder uten alkohol eller med bare f.eks 1 cider. 

Anonymkode: 1e415...501

Wow. Tenk å misforstå så kraftig. Ja ja, kunne sikkert gått i detalj og fortalt deg hvor ytterst feil du tar men vil ikke spore av

Anonymkode: 09d10...8d1

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Så flink du har vært, og godt å høre det går. Selv om man går både på medisiner og er syk.

Eneste endringen jeg har gjort, er at jeg har kuttet ut potetgull og is, mine to store laster. Ellers drikker jeg mest vann, kaffe, spiser sunt, jeg har aldri likt junk eller lignende, og maten er ikke noe problem. Må kanskje bare kutte litt på ris og pasta. Jeg skal ned ca 30 kg. Tipper de første 10 vil gå relativt lett, siden de har bare vært på i litt over 1 år. Er de etter det, jeg tror blir vanskelig. Tenkte jeg skulle starte med kaloritelling, gjort det mange ganger før. Så tenkte jeg å fokusere på 5 kg av gangen. 

Anonymkode: 8a864...d50

Tusen takk  Jeg fokuserer også på 5 kg av gangen som delmål, også går det litt i rykk og napp. Jeg syns egentlig alle kiloene har vært vanskelige, og jeg har måttet ta gode valg og jobbet med hodet hver eneste dag, spesielt i perioder hvor jeg står stille. Men de første 5 kg gikk vel lettest av ja. 

Innimellom syns jeg det er skikkelig urettferdig at det skal være så vanskelig med sykdom og medisiner og det virker som om kroppen bare jobber i mot meg. Men uansett utgangspunkt så må man jo bare prøve så godt man kan. Enhver forandring og vektnedgang er bare positivt i min situasjon, og jeg ønsker det så sterkt så da er jeg bare nødt til å legge ned innsatsen for å oppnå det. Jeg har ingen intensjoner om å bli superslank og fit, men vil bare være mer "normal" og ha høyere livskvalitet. Og det skal jeg få til

Har du forresten snakket med legen din om vektnedgang? Er jo helt vanvittig å måtte leve på så lavt kaloriinntak for å gå ned noe, og vanskelig over lang tid. Kankskje det er noe hjelp å få for deg. Jeg har feks PCOS i tillegg som gjør vektnedgang vanskeligere, så jeg får Metformin. Det har ikke hatt så stor effekt på meg, så vet ikke om det egentlig er noe vits å ta de. Men gir det litt mer tid.

Anonymkode: 33ad4...80e

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal det hjelpe deg?

Jeg er selv i lite aktivitet pga kronisk sykdom. Det som har hjulpet meg, er periodisk faste. Spiser innenfor fire timer på døgnet. Thats it.

Og du burde endre tankesettet ditt fra 'å prøve å gå ned i vekt', til  'å gå ned i vekt'. Når man prøver på noe, legger man inn at å ikke klare det er helt greit.

Anonymkode: 064fd...272

Nå reagerte jeg på måten den personen skrev. Er det noen som har slitt, og fått til å gå ned, blir jeg bare glad for å høre hva de har gjort.

Så da jeg levde på 1000 kalorier om dagen, i 3 mnd, og var sulten hver dag. Så prøvde jeg ikke?

Og nå skriver jeg jo her, fordi jeg virkelig vil få det til, men er klar over at det blir ikke lett.

Anonymkode: 8a864...d50

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk  Jeg fokuserer også på 5 kg av gangen som delmål, også går det litt i rykk og napp. Jeg syns egentlig alle kiloene har vært vanskelige, og jeg har måttet ta gode valg og jobbet med hodet hver eneste dag, spesielt i perioder hvor jeg står stille. Men de første 5 kg gikk vel lettest av ja. 

Innimellom syns jeg det er skikkelig urettferdig at det skal være så vanskelig med sykdom og medisiner og det virker som om kroppen bare jobber i mot meg. Men uansett utgangspunkt så må man jo bare prøve så godt man kan. Enhver forandring og vektnedgang er bare positivt i min situasjon, og jeg ønsker det så sterkt så da er jeg bare nødt til å legge ned innsatsen for å oppnå det. Jeg har ingen intensjoner om å bli superslank og fit, men vil bare være mer "normal" og ha høyere livskvalitet. Og det skal jeg få til

Har du forresten snakket med legen din om vektnedgang? Er jo helt vanvittig å måtte leve på så lavt kaloriinntak for å gå ned noe, og vanskelig over lang tid. Kankskje det er noe hjelp å få for deg. Jeg har feks PCOS i tillegg som gjør vektnedgang vanskeligere, så jeg får Metformin. Det har ikke hatt så stor effekt på meg, så vet ikke om det egentlig er noe vits å ta de. Men gir det litt mer tid.

Anonymkode: 33ad4...80e

Synes du har vært veldig flink. Synes og det i perioder er urettferdig, hjelper vel heller ikke at min bestevenninne er i andre enden. Vi er nøyaktig like høye, men hun må spise mye hele tiden, så hun ikke skal havne under 50 kg. Så kommer jeg som må være så nøye på hva jeg spiser, og ikke kose meg med noe, skal jeg gå ned i vekt.

Jeg har pratet med legen min om det, men har egentlig en følelse av at han ikke helt tror på meg. At han tror at jeg sikkert spiser litt mer, enn jeg tror, og derfor ikke gikk ned mer. Men det er tatt mange prøver av meg, har og vært hos gynokolog med dette problemet. Men de finner ikke noe galt. Gynekologen lurte på om jeg var stresset, og det er jeg, jeg er veldig stresset. Hun mente det var en stor del av grunnen. 

Så jeg burde vel spise sunt, og meditere hver dag. Så kanskje det hjelper. 

Anonymkode: 8a864...d50

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må hvertfall ligge mye lavere enn 1200kcal for å gå ned i vekt. Mindre enn 1000 og..

Anonymkode: a121f...252

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå reagerte jeg på måten den personen skrev. Er det noen som har slitt, og fått til å gå ned, blir jeg bare glad for å høre hva de har gjort.

Så da jeg levde på 1000 kalorier om dagen, i 3 mnd, og var sulten hver dag. Så prøvde jeg ikke?

Og nå skriver jeg jo her, fordi jeg virkelig vil få det til, men er klar over at det blir ikke lett.

Anonymkode: 8a864...d50

Jeg må også det. Jeg har PCOS og er inaktiv av sykdom. Har dere sjekket dere for dette? Kanskje Metformin kan hjelpe? Jeg fikk aldri Metformin så jeg har brukt mange år på å slanke meg. Det gjelder egentlig å finne gode, mettende retter med minst mulig kalorier. Karbonadedeig har få kalorier og er mettende

Anonymkode: 63ffe...47e

[AnonymBruker]

Ja, stress kan helt klart være en stor del av grunnen. Og da bør man jo å ta tak i hvorfor man er stressa, og gjøre noen endringer i livet. Men noen ganger er jo ikke det så lett! Noen ganger er man rett og slett stressa pga ting man ikke kan noe for eller får gjort så mye med, som feks sykdom. Det vet jeg alt om.. Det eneste rådet jeg kan gi deg der er å fikse så mye du kan som gir deg stress, holde ut ekstra ille perioder uten noen andre forventninger enn å ikke gå mer opp i vekt fremfor å gå ned, prøve å sove og hvile nok, gi det tid, og vær snill mot deg selv Tar du gode valg for deg selv på alle plan og gir det tid, så får du det nok bedre etter hvert

Anonymkode: 33ad4...80e

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ønsker å gå ned i vekt, men sliter da jeg er kronisk syk, så er i lite bevegelse, går på mye medisiner. Og føler bare jeg tar en bit sjokolade, så har jeg gått opp en kilo. Har prøvd å gå ned i vekt flere ganger, men det går jo så utrolig treigt, så jeg gir opp tilslutt. 

Men nå må jeg virkelig ta tak. Da jeg har blitt kraftig overvektig. Og tenkte det kanskje hadde hjulpet på motivasjonen, om det var andre, som var i samme båt som meg. Som har grunner til hvorfor det er litt vanskeligere. 

Anonymkode: 8a864...d50

Jeg er naturlig slank, har vært det hele livet, men vil legge til hva jeg tror:

Tror du må få inn mer bevegelse. Du trenger ikke trene hardt, men gå deg turer i det tempoet du klarer. Flere og flere undersøkelser på at bevegelse er et boost for helsa, både fysisk og psykisk. Var nettopp en reportasje om det, der en lege trente noen ganger i uka med sine pasienter, og samtlige hadde gått av medisinene! Du skrev at du går på mye medisiner. Du skal ikke se bort ifra at hvis du f.eks går noen kjappe turer, tja en halvtime til en time hver dag, vil gjøra at du kan trappe ned på medisinene, som igjen kan hjelpe på vekta di. Mange medisiner kan tukle med hormonsystemet, forbrenningen osv, som gjør det vanskeligere å gå ned i vekt.

Å sitte passivt inne, er ikke noe helsebringende, verken for vekt, eller din helsetilstand. 

Anonymkode: 6a756...9f6

[Pås]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan skal det hjelpe deg?

Jeg er selv i lite aktivitet pga kronisk sykdom. Det som har hjulpet meg, er periodisk faste. Spiser innenfor fire timer på døgnet. Thats it.

Og du burde endre tankesettet ditt fra 'å prøve å gå ned i vekt', til  'å gå ned i vekt'. Når man prøver på noe, legger man inn at å ikke klare det er helt greit.

Anonymkode: 064fd...272

Det siste er helt rett, da jeg sluttet å røyke sa jeg til meg selv og andre at i morgen skal jeg slutte å røye! Dersom jeg hadde sagt at i morgen skal jeg PRØVE å slutte å røyke hadde det ikke vært helt på ordentlig, da hadde jeg hatt bakdøren åpem! Hilsen exrøyker som la på seg 7 kilo og derfor leser disse trpdene med stor interesse!

 

[anita huseby]

Eg og sleit med å gå ned i vekt, men fant et produkt som hjalp meg masse, var skikkelig sukkeravhengig, så kaloriene mine kom fra sukker og karbo

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er naturlig slank, har vært det hele livet, men vil legge til hva jeg tror:

Tror du må få inn mer bevegelse. Du trenger ikke trene hardt, men gå deg turer i det tempoet du klarer. Flere og flere undersøkelser på at bevegelse er et boost for helsa, både fysisk og psykisk. Var nettopp en reportasje om det, der en lege trente noen ganger i uka med sine pasienter, og samtlige hadde gått av medisinene! Du skrev at du går på mye medisiner. Du skal ikke se bort ifra at hvis du f.eks går noen kjappe turer, tja en halvtime til en time hver dag, vil gjøra at du kan trappe ned på medisinene, som igjen kan hjelpe på vekta di. Mange medisiner kan tukle med hormonsystemet, forbrenningen osv, som gjør det vanskeligere å gå ned i vekt.

Å sitte passivt inne, er ikke noe helsebringende, verken for vekt, eller din helsetilstand. 

Anonymkode: 6a756...9f6

Det vises. Du har ikke helt peiling på hva du prater om. Hverken når det kommer til kosthold, bevegelse eller vektnedgang. Det eneste du har rett i er at mange medisiner kan tukle med hormonsystemet og forbrenningen.

Anonymkode: 63ffe...47e