Jump to content
Sign in to follow this  
Leviora

Leviora's engler og demoner

Recommended Posts

Leviora

Lillebror har blitt akutt tett i nesa. Typ tredje dag med forkjølelse-tett. Typisk at noen blir syke første dag av ferien, det slår aldri feil 🙈 Håper det ikke blir stort mer enn bare (enorme mengder) snørr. Begynte å bli slapp utover kvelden, men virker å være i fin form tross alt. Dumt at vi må være hjemme når ungene har gledet seg til ferie, men vi har heldigvis ikke planlagt noen store utflukter. Planen for i dag var å kjøre en tur til kjøpesenteret og kjøpe softis :fnise: Og brød!! Shit! Det hadde jeg helt glemt. Én dag uten brødmat må vel gå bra.

Jeg kastet ut stellebordet i dag og bestemte meg for å ta en ekstremvask på badet. Problemet er at ingen verdens ting funker på kalkbelegget! Jeg har prøvd sitron, zalo, natron, bakepulver, skuremiddel, toalettvask, klor, eddik, svint og vaskemidler spesielt beregnet for bad/kalk, og flisene ser fremdeles ikke ut. Så jeg har offisielt gitt opp. Lenge leve stygt bad som ikke ser ut til å være vasket på år og dag - til Norsk tipping ringer :jepp:  Ååhh, jeg har mange ideer til nytt bad. Som alltid svindyre ideer. Men ikke helt Villa Frednes, det finnes grenser :fnise: 

Mannen skulle egentlig til en kompis og spille golf i kveld, tenkte han. Men så la han merke til at jeg ikke har vært meg selv i dag. Sliten og blank i øynene. Terapien har begynt å røre rundt i gamle følelser og jeg har lært å ikke dissosiere i like stor grad. Da gjenoppleves det traumer nå og da, helt plutselig. Ugh. 

Da ville han altså være hjemme sammen med meg istedenfor, hjelpe til med ungene osv. Men det endte opp med at han satte seg ned i sofaen og ser på at Viktor Hovland spiller golf heller :vetikke:  Jeg gidder ikke å være lei meg. Det blir bare rot. Jeg må finne på noe annet.

Prosjektere bad høres ut som fin lørdagsunderholdning :Nikke: 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

MarianneE

Villa Frednes er facinerende på så mange måter. Usikker på om det bare er positivt... Men, de er flinke, det skal de ha. Det er et pent hun å kjøre forbi 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora
2 timer siden, MarianneE skrev:

Villa Frednes er facinerende på så mange måter. Usikker på om det bare er positivt... Men, de er flinke, det skal de ha. Det er et pent hun å kjøre forbi 

Jeg blir både inspirert og irritert av all ekstravagansen :fnise: Skulle likt å ha bare en brøkdel av energien deres. Men som jeg sa da jeg og mannen snakket om dem nå nylig, så kommer slik energi og driv gratis når man virkelig jobber med noe man brenner for. Man bruker masse energi og får dobbelt så mye tilbake. Så de er jo mest av alt inspirerende i form av å tenke utenfor boksen, tørre å skille seg ut og tre utenfor komfortsonen for å oppnå drømmen!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora

Ah, dilemma...

Rett før jeg fant ut at jeg var gravid med Storesøster tok jeg en spontan avgjørelse med å klippe de lange lokkene mine til fordel for en lob (lang bob). Håret mitt var sterkt og sunt, vokste fort og rundt våren det året jeg ble gravid igjen var håret nokså langt. Jeg har lenge vært innstilt på å la håret vaske seg langt igjen. Men nå vet jeg ikke! :bond: 

Største fordelen med langt hår er at jeg slipper å style det. Jeg har egentlig veldig fine krøller, så lenge håret er langt nok til det. Den største ulempen er at det er så mye hår å holde styr på. Det blir varmt, og det tar en evighet for det tykke, lange håret å tørke!

Fordelene med kortere hår er at det er mer praktisk, og finest på meg når jeg ikke er chubby. Som nå :sjenert: Men så var det krøllene, da. Uaktuelt å ikke rette ut håret med kortere sveis.

Jeg klarer ikke å bestemme meg! Ugh. Håret må klippes snart. Det føles som stålull til tider. Kanskje har jeg ikke annet valg enn å klippe det kort :vetikke: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora

Et skritt frem og tre tilbake? :vetikke: Lillebror nekter plent å bæsje på do eller i potte. Tydelig ikke klar. Har prøvd å oppmuntre og støtte så godt jeg kan, men det er enda alt for skummelt eller ekkelt. Han har vært kjempeflink ellers, ingen tisseuhell på mange dager, men bæsjen går i trusa. Sist gjemte han seg vekk, og da vet han vel at det egentlig ikke er greit. Da mannen skiftet var det ikke snakk om å beholde den trusa 🤢 Lillebror ble lei seg da den måtte kastes, men sto fortsatt fast på at han heller vil bæsje i trusa enn i do. Så da er det på med bleie 24/7 igjen. Det likte han IKKE. Han har jo blitt stor gutt som bruker truse, går jo ikke an å bli liten gutt igjen da 😥 Huff. Men jeg tror det er riktig å gjøre det sånn. Fortsatt gå på do for å tisse, men bleien må være på til han er klar. Jeg blir så lei meg på hans vegne :( 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mumsy

Så kjedelig da 😕 Men sikkert lurt å vente litt til han er klar for det selv 😊

vi har også startet prosjekt bleieslutt, det krever litt av en innsats av oss voksne også har jeg begynt å skjønt 😂 blir så stressa bare av en tur på butikken i tilfelle trangen skulle melde seg uten toalett i umiddelbar nærhet..

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Leviora
På 14.7.2020 den 23.31, Mumsy skrev:

Så kjedelig da 😕 Men sikkert lurt å vente litt til han er klar for det selv 😊

vi har også startet prosjekt bleieslutt, det krever litt av en innsats av oss voksne også har jeg begynt å skjønt 😂 blir så stressa bare av en tur på butikken i tilfelle trangen skulle melde seg uten toalett i umiddelbar nærhet..

Ja, vi må nok bare vente. Men så bør vi også hjelpe ham å overkomme den frykten på noe vis. Å overkomme frykt handler jo om å trå utenfor komfortsonen på en trygg måte og vi burde hjelpe ham med det. Men spørsmålet er hvordan :klo: 

Det krever en hel del, faktisk 😂 Det var vanskeligere med Storesøster, men da hadde vi aldri gjort det før vi heller. Greit å bare ta på en bleie når en går ut i starten, og ha som mål at den er tørr når en kommer hjem :) Storesøster brukte bleie en liten stund i bhg etter hun ble tørr hjemme, for med det tempoet i bhg er det lett å glemme seg 😅

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora

Hatt mye migrene i det siste. Lurer på hvorfor, om det er fordi effekten av medisinen går ut? Skal egentlig ta neste sprøyte i morgen, men velger å ta den i dag. Å ligge med migrene hele ferien er noe jeg helst vil unngå :sjenert: 

Jeg er frustrert fordi jeg dissosierer en hel del for tiden. Fordi jeg vet det er feil, men klarer ikke å gjøre noe med det. Det blir nesten som bevisst, men ufrivillig selvskading :vetikke: 

Jeg må få mannen til å kjøre meg til apoteket. Satser på at en ny sprøyte tar vekk migrenen i det minste :Nikke: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora
Posted (edited)

Ligger i senga klokka 7 om morgenen og lurer på hvor mange timer og dager jeg kommer til å ligge her, på denne måten, av resten av mitt liv. I smerter, om det er fysisk eller psykisk. Tanken på å være frisk virker så fjern at det nesten virker tåpelig å bruke tid og energi på å prøve å bli bedre. Det er en sånn dag hvor guarden er nedslitt. Jeg er så sliten og lei.

Mannen dro ut for å spille golf i går kveld og jeg bestemte meg for å prøve å bruke dagens siste timer på noe positivt. Jeg gikk inn på youtube og så mange videoer om fotografi, tips og triks, for motivasjon. Åh, som jeg savner å ta bilder. Rushet jeg får når jeg vet at jeg nettopp har tatt et bra bilde. Timene foran skjermen med redigering, og å se at bildet forvandles fra å være «fint» til «WOW!». Herregud, så motivert jeg var! Men så kom de negative tankene. Jeg mangler utstyr for å få bildene jeg vil ha, og for å gjøre jobben enklere. Energi nok til å faktisk ta meg til spennende og fine locations. Å ha nok energi til å gjøre noe som helst.

Det var så trist. Jeg gikk fra å være motivert og kjenne på gleden denne hobbyen gir meg, til å bli fylt med sorg. Faen, så mye all sykdommen har tatt fra meg. Jeg hadde kanskje jobbet som fotograf i dag om jeg ikke ble så syk etter videregående. Jeg kvier meg for å legge ut bilder jeg tar de få gangene jeg har vært frisk til det, fordi det gjør vondt å motta forespørsler fra fjern og nær om oppdrag. Å bli påminnet om at mulighetene er der, jeg er bare ikke frisk nok.

Lurer på om nytt utstyr kan gjøre det enklere. Da slipper jeg å bruke masse tid og energi på å gjøre det beste utav det jeg har. Det er slitsomt å bruke mange sekunder på å få mitt treige macroobjektiv til å fokusere på et ansikt 12 meter unna. 10 forsøk på å få det ene, fine bildet. Men det føles i det minste bra å få et fint bilde av et dårlig utgangspunkt, spiller det egentlig noen rolle hva man bruker om resultatet blir bra? :vetikke: 

Jeg må minne meg selv på å ta frem det kameraet når jeg faktisk har energi til det.

Edited by Leviora

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora

I går hadde vi en fantastisk dag :hjerte: Vi dro til byen, gjorde masse spennende, kom hjem, spiste middag og dro ut igjen for å sykle, leke og fortsette moroa. For meg var det full rulle fra jeg sto opp kl halv 8 og til jeg satte meg ned i sofaen 12 timer senere. Det høres helt normalt ut, men for meg er det en bragd. Og det beste er at jeg ikke var utslitt! Jeg kjenner det ikke blir noe reprise i dag, men slike dager som i går lever jeg lenge på.

Best av alt: Lillebror bæsja på do for første gang! :hoppendeglad:Det hadde jeg aldri forventa. Da han stilte seg til som han pleier i går kveld spurte jeg om han ville gå på do istedenfor. «Ja!» :bond: Da må vi bare passe på å følge med og se etter de minste tegn. 
 

Jeg har begynt på aknebehandling igjen. Det blir visst verre før det blir bedre og det kan jeg skrive under på. Beleilig at jeg så absolutt ikke burde bruke sminke når huden min er på sitt verste noensinne. Svære betente byller, dype sår etter at de bokstavelig talt har eksplodert, illrød, sensitiv hud og flassing. Ah. Føler meg fresh. Skal heldigvis til hudlege. I januar :rolleyes: 

En opptur i dag: pakke i postkassen. Bestilte en fiin jakke på salg fra GetInspired i går og den ble levert av Helthjem i morges. Sånt liker vi! :jepp:  

Share this post


Link to post
Share on other sites
MarianneE

Hurra for en god dag :hoppendeglad:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora
På 25.7.2020 den 21.19, MarianneE skrev:

Hurra for en god dag :hoppendeglad:

Ja! :nigo: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora

Ungene har vært hos besteforeldre i helga og jeg og mannen fikk litt tid alene. Det var godt :) Gledet meg til å ikke bli vekket av rop og brøl (Storesøster er løve for tiden), men krype opp i armkroken til mannen og sove enda litt til :hjerte: Det gikk ikke akkurat som planlagt, da jeg våknet opp til et av mitt livs verste migreneanfall. Fy faen, så vondt. Heldigvis virket både medisin og smertestillende, og jeg slapp å ligge sånn lenge. Men 2 timer føltes som en evighet!

I morgen reiser mann og barn på hytta. Jeg lurer på hva jeg skal finne på. Forhåpentligvis ikke ligge i senga med migrene. Strikke, kanskje? Ja. Med en bok på øret. Det høres fint ut :jepp: 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

MarianneE

En hel dag alene er luksus ❤

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora
19 timer siden, MarianneE skrev:

En hel dag alene er luksus ❤

Det er fantastisk! Litt usikker på hva jeg synes om 4 dager mutters alene, men :fnise: De koser seg på hytta mens jeg er hjemme, mørkredd og rastløs. Ikke like ille i år som i fjor, heldigvis :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora

4 dager hjemme alene er lenge. Godt, men litt ensomt. Jeg merker at denne tiden alene åpner opp muligheter til å virkelig gå i dybden mentalt og jobbe med å gi slipp på gamle sår. Ting jeg har utsatt og utsatt fordi jeg ikke får nok fred og ro til å la meg selv slippe ut alt. Fordi gamle sår og traumer har blitt litt som søppel. Jeg grøsser bare ved tanken om å ta hånd om det, for jeg vet det er ekkelt, men jo lengre jeg venter blir søpla mer og mer stinkende, helt til jeg slutt ikke klarer lukta og må hive den ut. Den prosessen er tøff. Det kan ta tid å kaste ut søpla. Og da er det fint å kunne få gjøre det i fred.

Med andre ord, det blir noen tøffe dager uten dissosiering. Mye meditering. Yoga. Pianospilling. Alt for å være i kontakt og gjøre meg selv trygg på å komme ut av skallet. Så får vi se, da :vetikke: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
MarianneE

Jeg går nesten i hi når jeg skal være hjemme alene i en eller flere dager. Kan kanskje avtale en kaffe med ei venninne, men mest av alt nyter jeg å være alene og holde på med mine ting. Jeg har overtalt mann&barn til å reise til svigers på hytta i morgen og komme hjem på lørdag. Jeg planlegger sushi, puslespill og podcast frem til jobb på lørdag. Gleder meg. 

Har du kronisk migrene? Ene kollegaen min har det og får ofte medisinen intravenøst på sykehuset/ legevakt (litt avhengig av hvor kraftig anfall). 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora
4 timer siden, MarianneE skrev:

Jeg går nesten i hi når jeg skal være hjemme alene i en eller flere dager. Kan kanskje avtale en kaffe med ei venninne, men mest av alt nyter jeg å være alene og holde på med mine ting. Jeg har overtalt mann&barn til å reise til svigers på hytta i morgen og komme hjem på lørdag. Jeg planlegger sushi, puslespill og podcast frem til jobb på lørdag. Gleder meg. 

Har du kronisk migrene? Ene kollegaen min har det og får ofte medisinen intravenøst på sykehuset/ legevakt (litt avhengig av hvor kraftig anfall). 

Det er noe med å bare være alene og finne på noe fint bare for seg selv! Jeg er høysesnsitiv og introvert, så jeg føler absolutt ikke behov for å være ute på farten. Hjemme :hjerte: 

Jeg har kronisk migrene, men har bare vært innlagt én gang. Legevakt flere ganger. Da er det pga status migrene, som vil si et anfall som har vart lenger enn 72 timer sammenhengende. Etter 10 dager ble jeg innlagt og fikk en real hestekur. Nå funker så og si ingenting annet enn høydose kortison, og det er ikke akkurat særlig bra i lengden. Satser derfor på forebyggende, som foreløpig går ganske bra :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora

Godt å få mann og barn hjem fra hytta :hjerte: Rart med det, men det var ikke før jeg krøp meg opp i armkroken til mannen at jeg innså hvor lite jeg har slappet av mens de var borte. Da jeg lå der og klemte rundt ham var det som om pulsen (endelig) sank 😅 Det gjør godt å kjenne på savn. Og få slike bekreftelser :klemmer:

Migreneanfall kommer og går. Det har vært et økt antall igjen, og jeg forstår ikke helt hvordan den medisinen fungerer. Noen migrenevenner sier en burde se på dagene sammenlagt og ikke vurder en enkelt måned. Okei :vetikke: Jeg er spent på hva nevrologen sier.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Leviora

Hverdagen er godt i gang, og Lillebror stortrives på storbarn :jepp: Vi er midt i den verste perioden med sporadisk behov for dupp på dagtid og det er litt slitsomt for oss alle :fnise: Enten er han så trøtt at han nesten sovner ved middagsbordet, eller så nekter han å sove til kvelds. Og da vil han gjerne holde Storesøster våken i samme slengen. Godt hun har farens sovehjerte og sovnet uansett 😅

Ellers har Lillebror for alvor begynt å teste grenser. Det går over stokk og stein i blant. Verden raser når ting ikke går som planlagt, noe som selvfølgelig er mamma eller pappas feil okke som. Jeg har blitt flinkere til å håndtere det, og det tyder på at jeg har kommet et stykke på vei med terapien. Jeg reagerer ikke lenger impulsivt fra et undertrykt sinne som resultat av omsorgssvikt, men med en dypere forståelse og omsorg. Fordi jeg har begynt å gi slipp. Sinnet er byttet ut med egenomsorg. Det høres kleint ut, men det er gigantisk milepæl. Akkurat nå er jeg bare veldig, veldig glad av å vite at jeg blir mindre og mindre som min egen mor.

I helga skal det feires bursdag. Jeg har planer om å bake en ny kake: sitronformkake med kremost. Jeg tror jeg er veldig glad i sitronkake. Jeg liker den vi får kjøpt i butikken, den fra Berta’s. Hence mitt valg om å bake sitronkake. Håper den blir digg :jepp: Må selvfølgelig bake to kaker, så da blir det klassikeren: oppned-kake. Omnomnom. Den er så god!! Jeg liker kaker man kan forsyne seg flere ganger av. Snickerskake er godt, men bare de to første smakebitene, liksom 🥴 Så er spørsmålet: orker jeg å bruke en time ekstra på at Lillebror MÅ hjelpe til, eller bake etter de har lagt seg? :fnise: Evt. la han mikse sammen en muffinsrøre. Det kan aldri gå galt og er gjort i en fei.
 

Annet: aknekremen fungerer enda ikke og nå har jeg begynt å utvikle noe betent/byll/kvisegrunnlag på haka. Halve haka er stiv og når jeg strammer huden åpenbarer det seg en svær, rød flekk på størrelse av en tjuekroning. No joke. Spent på hvordan det utarter seg :ninja: 

På tide med ny dose migrenemedisin. Ikke imponert over denne månedens virkning. Kanskje jeg får øke dosen. Lurer på om jeg får fatt i en nevrolog i løpet av dagen 🤔

Edited by Leviora

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...