Enslige kvinner som har lyst på barn

[AnonymBruker]

Jeg er enslig kvinne i 30-årene, og har lyst på barn. Men så har jeg ingen mann da.. 

Dere som er i samme situasjon, hvordan forholder dere dere til dette? 

Har alltid tenkt at jeg kom til å møte en mann, og at det ville ordne seg. Men nå er jeg altså i 30-årene, og tiden begynner å renne ut. Synes det er sårt  

Anonymkode: 891b0...8eb

[AnonymBruker]

Jeg har en nær bekjent som også ønsker seg barn (han har en fra før som begynner å bli stor) som vil donere sæd for at jeg skal få oppleve å bli mor, med mindre jeg skulle møte på noen. Tenker på å gjøre alvor av tilbudet hans til høsten hvis ikke jeg treffer noen før det... vi har så klart snakket om deltakelse/hvordan gjøre dette i praksis. Og diskutert barneoppdragelse/verdier osv over lengre tid før han i det hele tatt tilbydde seg. Personlig syns jeg dette er en bedre løsning enn feks Danmark. Barnet skal få vite hva han kommer fra, og ha mulighet til en relasjon med faren sin. 

Anonymkode: 8a82b...e6d

[Hinkelpinkel]

Kan du ikke dra til Danmark? Så lenge du har økonomi til å ta deg av et barn, og omsorgsevne, ser jeg ikke noen grunn til å ikke gjøre det.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en nær bekjent som også ønsker seg barn (han har en fra før som begynner å bli stor) som vil donere sæd for at jeg skal få oppleve å bli mor, med mindre jeg skulle møte på noen. Tenker på å gjøre alvor av tilbudet hans til høsten hvis ikke jeg treffer noen før det... vi har så klart snakket om deltakelse/hvordan gjøre dette i praksis. Og diskutert barneoppdragelse/verdier osv over lengre tid før han i det hele tatt tilbydde seg. Personlig syns jeg dette er en bedre løsning enn feks Danmark. Barnet skal få vite hva han kommer fra, og ha mulighet til en relasjon med faren sin. 

Anonymkode: 8a82b...e6d

Jeg synes det er bedre å dra til Danmark. Fult mulig å ha kjent donor. Det du planlegger høres utrolig usikkert ut da han kan komme på banen for fullt, det kan bli uenigheter, krangler osv. Med seriøs donor vet ihvertfall alle parter hva de har å forholde seg til 100 %

Anonymkode: 70acb...ddd

[AnonymBruker]

Søk etter stork klinikk. Der står det om fremgangsmåten og krav osv for å komme dit for å få sæd. Holder til i København. 

Anonymkode: df6b9...59b

[Gjest RødeFare]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en nær bekjent som også ønsker seg barn (han har en fra før som begynner å bli stor) som vil donere sæd for at jeg skal få oppleve å bli mor, med mindre jeg skulle møte på noen. Tenker på å gjøre alvor av tilbudet hans til høsten hvis ikke jeg treffer noen før det... vi har så klart snakket om deltakelse/hvordan gjøre dette i praksis. Og diskutert barneoppdragelse/verdier osv over lengre tid før han i det hele tatt tilbydde seg. Personlig syns jeg dette er en bedre løsning enn feks Danmark. Barnet skal få vite hva han kommer fra, og ha mulighet til en relasjon med faren sin. 

Anonymkode: 8a82b...e6d

Det er en gedigen beslutning å oppdra barn sammen med noen, enten man er i et kjærlighetsforhold eller ikke. Så dette ville jeg bare gjort med noen jeg var 100% trygg på. Hvis du er det, så tenker jeg det kan være en fin løsning. 

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Fylte nettopp 30 år og er singel. Det jeg har kommet fra til er at hvis jeg fortsatt er singel om 3 år så drar jeg til Danmark. I mellomtiden sparer jeg opp penger til dette.  Målet er å ha satt av 100 000kr til den prosessen. Jeg har pcos, og har derfor sjelden og uregelmessig menstruasjon, og regner med at jeg må ta medisin for å få eggløsning. 

Jeg har tenkt nøye gjennom dette. Jeg har et godt nettverk rundt meg som består av venner og familie. Jeg vil også velge åpen donor slik at barnet selv kan velge om de vil få vite hvem sin donorfar er. 

Anonymkode: 4e477...57e

[AnonymBruker]

Syns det er sykt kleint og merkelig å anbefale "klinikk i Danmark". Du vet jo absolutt INGENTING om han som skal bli faren til barna dine, foruten bullshitet han har jugd på seg i skjemaene på klinikken. Dette er folk som tjener penger på å runke i en kopp, hallo? Vil du ha en slik fyr i familien din? Barna arver 50% av genmaterialet fra far, som kjent.

Nei, guts heller på, og sett inn en god gammeldags kontaktannonse. Søk etter en singel, trivelig mann som også kunne tenke seg å bli pappa! Det er jo så mange menn der ute som også har barneønske.

Anonymkode: e9469...2fc

[AnonymBruker]

1 hour ago, RødeFare said:

Det er en gedigen beslutning å oppdra barn sammen med noen, enten man er i et kjærlighetsforhold eller ikke. Så dette ville jeg bare gjort med noen jeg var 100% trygg på. Hvis du er det, så tenker jeg det kan være en fin løsning. 

Det er jeg 😊 og jeg vet at han er en god far for sitt eldste barn, så har ingen betenkeligheter med han som far. Han er også en av mime beste venner som vil være i livet mitt for alltid. 

Anonymkode: 8a82b...e6d

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Det er jeg 😊 og jeg vet at han er en god far for sitt eldste barn, så har ingen betenkeligheter med han som far. Han er også en av mime beste venner som vil være i livet mitt for alltid. 

Anonymkode: 8a82b...e6d

Og 50/50 fordeling er noe som ikke ville latt seg gjøre pga avstand, og han vil ikke kunne ha fulltidsomsorg pga jobben sin 

Anonymkode: 8a82b...e6d

[AnonymBruker]

Jeg traff ikke mannen min før jeg var 33. Jeg hadde tenkt mye på det at "tenk om jeg aldri møter noen og ender opp som barnløs". Jeg hadde tenkt at om jeg bikket 35, og fremdeles var enslig, skulle jeg kanskje se til Danmark. 

Herregud så glad jeg er for at jeg ikke gjorde det. 

Jeg traff mannen min da jeg var 33, og vi fikk barn da jeg var 36. Og det var helt jævlig... Rett og slett. Det var forferdelig tungt, og jeg blir helt dårlig av tanken på hvordan det ville vært om jeg hadde fått det barnet helt alene. 

Så jeg ville vel heller rådet deg til å intensivere leitingen etter en mann å få barn sammen med, heller enn å prøve på et barn aleine. Om du vil prøve på noe sånt, bør du ihvertfall ha et veldig godt nettverk rundt deg, som du har avklart med kommer til å stille opp og hjelpe deg. 

Anonymkode: 410e7...57e

[ididi]

På 28.4.2019 den 20.34, AnonymBruker skrev:

Syns det er sykt kleint og merkelig å anbefale "klinikk i Danmark". Du vet jo absolutt INGENTING om han som skal bli faren til barna dine, foruten bullshitet han har jugd på seg i skjemaene på klinikken. Dette er folk som tjener penger på å runke i en kopp, hallo? Vil du ha en slik fyr i familien din? Barna arver 50% av genmaterialet fra far, som kjent.

Nei, guts heller på, og sett inn en god gammeldags kontaktannonse. Søk etter en singel, trivelig mann som også kunne tenke seg å bli pappa! Det er jo så mange menn der ute som også har barneønske.

Anonymkode: e9469...2fc

Herreminhatt for noe tull! Donorene får bare noen hundrelapper hver gang de donerer, og før de kommer så langt har de vært gjennom ørten runder med testing og intervjuer. Dette er ikke som på film, og ikke noe man blir rik av. 

Man kan aldri vite 100 % hvordan en barnefar virkelig er, heller ikke om det er noen man kjenner. Folk kan skjule så mye. Og tror du at du kjenner partneren din 100 %, så er du bare naiv. Selvfølgelig har man et bedre grunnlag for å vurdere når det er noen man kjenner enn med en donor, men det er ikke alltid et reelt valg. Bare send inn en kontaktannonse? Tror du virkelig at det alltid funker? At man finner Mr. Perfect da? Hah! For noen, ja, men ikke alle. Da er det fantastisk at det finnes flotte menn som har donert noe av sæden sin så enslige kvinner og lesbiske kan få barna de/vi drømmer om.

Og ja, barnet får gener fra donoren, men genetikk er ikke alt. Hørt om «nature vs. nurture»? Oppvekst betyr utrolig mye for hvordan et menneske formes; genetikken er «bare» utgangspunktet. 

Jeg dro selv til Stork Klinik i Køben i januar, etter at mitt tredje samboerskap gikk dukken og jeg hadde bikket 38 år. Jeg har alltid ønsket meg barn og alltid ønsket å finne en å dele livet med og få barn med. Kanskje finner jeg det senere, men nå var jeg ikke villig til å vente lenger med å få barn. 

Jeg valgte en donor fra the European sperm bank, fikk inseminasjon i naturlig syklus og det klaffet på første forsøk. 15 uker på vei nå og den lille jenta mi ser perfekt ut på blodprøver og ultralyd. Jeg gråter av glede når jeg tenker på henne og at jeg endelig skal få lov til å bli mamma. 

Til TS: hvor lenge det er riktig for deg å vente er opp til deg og bare deg. Fertiliteten går nedover og nedover for oss alle, og det er umulig å vite på forhånd hvor lett eller vanskelig det vil være for deg nå eller om fem år. Du kan ta blodprøver for å sjekke hormonnivåer og ultralyd for å telle folikler, men det forteller uansett ikke hele sannheten, hverken om hvor lett det vil være om du prøver nå eller hvordan det vil være om ett eller fire år. Noen har supre prøveresultater og sliter med å bli gravide, andre har dårlige resultater og får det greit til likevel. De gir bare en indikasjon på hvordan det er akkurat nå. 

Jeg skulle selv ønske at jeg hadde dratt til Danmark tidligere. Jeg tenkte hele tida «kanskje jeg finner den riktige snart» og så «kanskje han vil være klar snart», men det skjedde ikke. Og ja, kanskje jeg ville funnet den riktige mannen om en måned og fått barn med ham om et år, men det kan også være at jeg hadde ventet for lenge og aldri blitt mor.

Reaksjonene jeg har fått fra venner, familie og kollegaer er utelukkende positive. De er glade på mine vegne, og de syns at valget mitt er tøft og flott. Og flere har fortalt om venninner som har gjort det samme. 

Jeg vet så godt hvor vanskelig det er å ta valget om hva man skal gjøre, men vit i hvert fall at du ikke er alene. Det er en drøss av kvinner som venter og det er en drøss som drar til Danmark alene. Det blir bare mer og mer normalt.

Lykke til med valget ditt. Gjør det som føles mest riktig for deg. 

[AnonymBruker]

På 28.4.2019 den 17.08, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er bedre å dra til Danmark. Fult mulig å ha kjent donor. Det du planlegger høres utrolig usikkert ut da han kan komme på banen for fullt, det kan bli uenigheter, krangler osv. Med seriøs donor vet ihvertfall alle parter hva de har å forholde seg til 100 %

Anonymkode: 70acb...ddd

Det er vel strengt tatt mindre risiko for uenigheter og drama med en slik løsning enn ved en gjennomsnittlig skilsmisse. I denne situasjonen har de jo tid til å tenke seg om, lage avtaler og tenke på rasjonelt grunnlag heller enn følelsesstyrt. Ser ikke helt hva som skal være så spesielt risikabelt med denne løsningen, og i tillegg får barnet kontakt med far og mor står ikke helt alene om noe skulle skje.

Anonymkode: 7457c...2c2