Overstadig turglad pappa?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg trenger sårt hjelp til å sortere noen tanker, og håper noen kan ta seg tid til å hjelpe meg. 

Vi er et par i tidlig 30-årene som fikk barn for 3 mnd siden etter å ha vært sammen i snart 10 år. Far er en veldig turglad, jakt- ski- og fiskeglad fyr som har dette som sine hobbyer. Jeg har selv drevet med hest alle år, som er noe jeg har lagt på hylla av hensyn til mann og nå baby fordi det tar for mye tid og er for dyrt for vår økonomi. 

Vi har som sagt vært sammen i snart 10 år og det bør nevnes at jeg gjennom disse årene har slitt mye med depresjon og at kjæresten har måttet ta noen hensyn til meg og derfor ikke fått dra like mye på tur som han har ønsket. Men i tillegg har jeg hatt ønske om å tilbringe tid bare oss sammen noen ganger, som har medført kompromiss på begge sider. Han har gått med på å gjøre andre ting sammen med meg, og jeg har blitt med på diverse turer med ham. 

Det skal nok sies at han har måttet redusere hobbyene sine ganske mye, fra å bruke omtrent hver helg, og store deler av økonomien sin på det, til å dra noen helger eller uker i året. (Dagsturer kommer såklart i tillegg!) Dette er ikke bare av hensyn til meg, men også av hensyn til jobb og økonomi. Hvis han f. eks skal dra på tur/fiske/ski ferie til de stedene han har pleid å dra tidligere (Japan, Sveits, Svalbard, Finnmark, Sverige) så koster dette både feriepenger og feriedager - som vi kunne hatt sammen. Dette har han hatt vansker med å forstå og, tror det handler om at jeg ikke unner ham det. 

Nå har vi som sagt fått en baby. Jeg har opp igjennom livet vært veldig usikker på om jeg i det hele tatt har villet bli mor, og graviditeten var ikke planlagt. Når den da skjedde, var det ikke et alternativ å ta abort. Vi har fått værdens nydeligste baby, og jeg har oppdaget sider ved meg selv som jeg ikke ante jeg hadde. Jeg visste ikke om jeg kunne bli glad i mitt eget barn, men det har jeg da altså blitt. Jeg sliter likevel mye med uttrygghetsfølelse, og er sjelden alene når pappaen er på jobb. Da er jeg mye med mine foreldre eller venner. I tillegg sover jeg dårlig på natten, ikke fordi baby er vanskelig, men bare fordi jeg ikke får sove etter jeg har våknet for å amme. Det er selvfølgelig tøft for alle å få barn, men jeg sliter altså litt ekstra med sterk utrygghetsfølelse som gjør at jeg ikke ønsker å være lenge alene med babyen. Når pappaen må reise på jobbreuser har vi enten vært med, eller jeg og baby har vært hos besteforeldrene.

Nå vil far på fisketur til helgen, ca. 20 mil unna der vi bor, men jeg kjenner på at jeg synes det er for tidlig. Han tror jeg prøver å hindre ham fordi jeg ikke unner ham alenetid, og sier det er den eneste måten han kan koble av på. Jeg føler meg slem og blir usikker på om jeg bare lager et problem. Hjelp! 

Anonymkode: 6e529...2a2

[Grønt blad]

Jeg ville latt ham dra om det bare er for ei helg, i alle fall om det er veldig lenge siden han sist var på en slik tur. 

Jeg tror han trenger slike avbrekk for å fungere i hverdagen.

[cassio]

La han dra på fisketur. 

Høres ut for at han kan ha godt av litt avkobling.

[AnonymBruker]

Tror det er lurt å la han dra på fisketur. Da får han ett avbrekk og klarer kanskje å hjelpe til enda mer når han kommer hjem igjen. 

Aller deg med familien din eller venner helgen han er borte. 

Anonymkode: 325ec...ecc

[AnonymBruker]

Høres ut som om dere har veldig ulike interesser og at dere to derfor må kompromisse mye. Dere må nok ta en ordentlig prat om hvordan dere ønsker at familielivet skal være, hvor mye og hva dere kan gjøre sammen som familie og hvor ofte dere kan drive med egne hobbier. Og du bør forsøke å ikke la egne problemer sette stopper for hans livsutfoldelse, hvis han må holde seg hjemme fordi di er redd så vil nok ingen av dere bli lykkelige sammen. 

Anonymkode: 2dfc5...a69

[Sariou]

Jeg synes 3 måneder er for tidlig for å dra bort en helg. Det er heller ikke greit at han skal leve ansvaret for familien sin over på feks foreldrene dine. Når barnet er 3 måneder er det fremdeles ferskt og vanskelig for mange, foreldrerollen er ennå ny. Jeg synes det er absurd å snakke om å hindre ham i livsutfoldelse, han er blitt pappa. Og barnets mor er hans ansvar. I et samliv skal man være der for hverandre, og barnet er et felles prosjekt. Om den ene av foreldrene har behov for at den andre er der, så må den andre være der. Ferdig snakket. 

[AnonymBruker]

Herregud la mannen få dra...

Anonymkode: c2f0f...888

[Ripshagen]

La han få dra. 

[Sushi]

Jeg tror ikke dette handler så mye om denne spesifikke turen, men mer det at mannen din kanskje ikke helt har innsett at han må ofre noe for å være sammen med familien sin, nå som han er blitt pappa?

Samtidig bør du ta tak i dette med at du ikke klarer å være alene. Snakk med en psykolog og få hjelp. Unngå at mannen din blir «støttekontakt» for deg. Masse god bedring  

[AnonymBruker]

Så utrolig heldig barnet ditt er som har en turglad pappa. Dette kommer til å bli en berikelse i oppveksten til barnet. 

La han dra på tur. Da får du nok tilbake en fornøyd og opplagt mann.

Du liker hest og han friluftsliv. Kan dere ikke prøve å kombinere det en gang? Og kan dere ikke alle dra på tur sammen? Trenger ikke dra så langt og ikke trenger det koste så mye. Går kjempefint med baby i telt. Det er noe dere kan få mye glede av.

Du skriver at du er redd/utrygg på å være alene med baby. Kan kanskje være lurt å snakke med noen om hvordan du føler. Kanskje helsestasjonen? 

Anonymkode: 1b317...1fc

[AnonymBruker]

La han få dra hvis han lover å komme rett hjem og oppføre seg pent. Hvis ikke blir det lebge til neste gang han får lov. Det er du som er mammaen hans. Du må sette grenser.

Anonymkode: de6d7...7a9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette må du venne deg til å tåle, først som sist. Du må finne en måte å takle det på. Det er sånn han er, og han kommer ikke til å forandre seg mht dette. Kanskje en god ide å gå til psykolog hvis du ikke klarer å lære deg selv å takle dette. Det blir nok sånn en del år før barnet blir stort nok til å bli med på tur.

Anonymkode: 215cf...5cd

[Gjest Blondie65]

Hvorfor må han være borte en helg? Kan han ikke dra en kortere tur? Kan han ikke utfolde seg på kortere turer oftere fremfor å la deg være alene med babyen en hel helg?

Og du må gjøre noe med den utrygghetsfølelsen din.

[AnonymBruker]

Det største problemet er ikke at far vil på tur en helg, det er at du har angst for å være alene med babyen. Det er ikke helt vanlig at en nybakt mor vegrer seg for å ha ansvar for sitt eget barn når far er på jobb, særlig ikke etter 3 måneder. Dersom du ikke allerede har oppfølging, vil jeg innstendig be deg om å ta dette opp med fastlege eller helsestasjon. Du trenger hjelp, og det er ikke noe nederlag å be om hjelp. Flott at dere har godt nettverk som hjelper til i hverdagen.

Skjuler du hvor ille det er for barnefar? Hvis han skjønner hvordan du strever, synes jeg det er leit at han vil på fisketur. Samtidig er det lett å forstå at han føler at han trenger dette avbrekket.

Dette høres slitsomt ut for dere begge, og det vil kreve mye av dere begge dersom familieprosjektet deres skal gå bra. Lykke til.

Anonymkode: 1c27a...f25

[AnonymBruker]

Jeg har også en 3 måneder gammel baby, og hadde følt at det hadde vært for tidlig å være alene med ham en hel helg. 

Anonymkode: e7cd7...e76

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som om dere har veldig ulike interesser og at dere to derfor må kompromisse mye. Dere må nok ta en ordentlig prat om hvordan dere ønsker at familielivet skal være, hvor mye og hva dere kan gjøre sammen som familie og hvor ofte dere kan drive med egne hobbier. Og du bør forsøke å ikke la egne problemer sette stopper for hans livsutfoldelse, hvis han må holde seg hjemme fordi di er redd så vil nok ingen av dere bli lykkelige sammen. 

Anonymkode: 2dfc5...a69

Dette er veldig godt og poengtert.

Egne behov må avveies mot fellesskapet, fra begge sider. Samtidig kan det ikke være sånn at den ene partens behov veier så tungt at det gårutover den andres livsutfoldelse. 

Jeg lurer på hvor lenge det er siden mannen sist var på tur? Rett før fødsel, et halvt år siden, et år siden?

Er selv i et forhold der vi har litt ulike ønsker og behov, og har ved noen anledninger sagt ja til at mannen min gjør noe jeg egentlig ikke var så begeistret for, fordi jeg skjønte det var viktig for ham. Og jeg har uten unntak vært glad for det i etterkant, når han kommer hjem glad og fornøyd og "oppladet" og synes at jeg er verdens greieste kone Da strekker han seg litt lenger når det er min tur til å ønske meg noe. Raushet er utrolig viktig i et forhold, så lenge det ikke bikker over i en parts egoisme.

Anonymkode: 7b3df...951

[AnonymBruker]

Jeg hadde mange liknende diskusjoner med min mann som var vant til utrolig mye frihet, mye tid til trening og friluftsliv. Vi snakker 12 timer trening i uka og jevnlige turer.

Vi måtte gjennom mange diskusjoner det første året, og det endte med at første helg alene med barnet var rundt 6 mnd. Jeg hadde ingen å dra til, men avtalte besøk fra noen på dagtid i et par timer.

Den første helga gikk skikkelig i dass, da hadde jeg selvsagt mitt første «barnet ruller av senga og smeller hodet i gulvet = legevakt +HYLskriking hele kvelden etter». 

Men uansett; jeg prøvde å inngå kompromisser og ikke la mine irrasjonelle greier være hindring, men jeg kunne heller ikke gå med på helt urimelige forventninger.  Han dro bort noen helger etter 6 mnd her og der, men til gjengjeld fikk jeg og frihelger. Det var ikke enveis. 

Dette er diskusjoner mange par har, og man må faktisk tilpasse seg som forelder. Både du og han. 

Akkurat nå er det kanskje litt tidlig. Samtidig; om du faktisk får reise til andre, og du har det hyggelig der og får avlastning så er det jo greit? 

Anonymkode: 0a3c8...5e4

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Den første helga gikk skikkelig i dass, da hadde jeg selvsagt mitt første «barnet ruller av senga og smeller hodet i gulvet = legevakt +HYLskriking hele kvelden etter». 

Første av mange da eller??

Anonymkode: 6f91c...65a

[AnonymBruker]

La ham dra, du fikser en helg alene! En gang i fremtiden har du lyst på en frihelg😊

Og hvis han er så turglad så kan du jo glede deg til han tar med treåringen ut på tur stadig vekk  😊

Anonymkode: 6f91c...65a

[Vera Vinge]

Det høres ut som denne utrygghetfølelsen din er et problem i hverdagen uansett og hemmer deg, uavhengig av mannens ønske om denne turen. Jeg ville snakket med noen om det, gjerne helsesøster. 

Men jeg syns ikke det er så unormalt at man ikke ønsker å være en helg alene med sitt første barn når babyen bare er 3 mnd. Tror mange ville vegre seg for det uavhengig av om de sliter med å være alene med barnet sitt. Så jeg ville strukket meg for at han skulle fått en sånn tur snart, men kan han ikke vente et par mnd? Du ofrer mye for babyen, med nattamminger og problemer med å sovne igjen, pluss har babyen hele dagen. Da skulle det bare mangle at far også ofrer noe.