Jeg blir forsørget av mannen min

[AnonymBruker]

På 26.4.2019 den 15.24, AnonymBruker skrev:

Jeg lever et fritt og supert liv der jeg kan gjøre som jeg stort sett vil hele dagen. Selv elsker han å jobbe, men er av den oppfatning at jobb er best å brenne foor, og ikke være en umotivert slave i systemet. Han har derfor ingen problemer med at jeg ikke gjør noe jobbrelatert og ikke har egen inntekt. Vi lever godt.  I dag har jeg bare solet meg og slappet av, stelt litt i hagen og puslet rundt i huset mens mannen er på jobb. Jeg gjør litt husarbeid, men selv her stiller mannen min opp og gjør sin del. Det føles helt perfekt å bare styre sin egen dag og hele tiden ha overskudd. Mannen min tjener veldig godt, har stor familieformue, og hver måned legger han inn en sum på min konto som jeg kan bruke over den neste måneden på fornøyelser og andre ting. Misunner ikke dere som må stresse i en åtte-til-halv-fire-jobb, hehe. Jeg er priviligert og heldig. Er det ikke litt kjedelig å gå sånn? Eller elsker dere å jobbe?

Anonymkode: b7f6c...539

Høres skjønt ut men.. Hva med pensjonen din? Sparer han på innskuddspensjon til deg også? Ellers kan du komme ut med en latterlig pensjon når den tid kommer.

Anonymkode: cd833...027

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nope, solgt eiendommer og plassert pengene i diverse fond og har en flink regnskapsfører og da betaler man ikke like mye skatt som vanlige arbeidsfolk. Har også flere utleiehus og får div. fradrag som f.eks kommunale avgifter, utgifter til oppussing o.l. 

Anonymkode: eafc3...72a

Dette henger ikke helt sammen, slik du beskriver. Dette er ikke slik du lever, det er helt sikkert på bakgrunn av dette innlegget.

Anonymkode: 9def9...734

[AnonymBruker]

Huff, det du gjør der er ikke lurt. Det går greit om dere holder sammen resten av livet, men det har du jo absolutt ingen garanti for. Hva om det en dag skulle bli slutt? Hva gjør du da? 

 

Jeg er alenemor, så jeg jobber selvsagt. Og det ville jeg alltid gjøre frem til jeg bli pensjonist. Jeg liker å jobbe, og ha noe å fylle dagene mine med. Jeg har prøvd det livet du lever, ett år jeg var student og ikke trengte å møte på skolen og ble forsørget. Det året er det tristere jeg har opplevd hele mitt liv, og jeg endte med å overhodet ikke ha overskudd til noe som helst. Jeg ble rett og slett lat av det.  Aldri mer! Kjedelig var det også, selv om jeg innimellom gjorde litt skolearbeid, så var det ellers lite nyttig og interessant å fylle dagene mine med. Ikke lærte jeg særlig mye nytt av det heller, gikk liksom i det vanlige tralten. 

Nå mens jeg er i jobb lærer jeg noe nytt hver dag, og jeg får virkelig brukt meg. Jeg har en veldig interessant jobb, og den er krevende. Og innimellom skulle jeg ønske at jeg kunne være hjemme og nyte finværet nå som det er så fint, og innimellom har jeg lite arbeidslyst. Men alt i alt er jeg mye mer fornøyd med tilværelsen når jeg nå jobber enn når jeg bare gikk hjemme. 

Anonymkode: 66649...371

[AnonymBruker]

Jeg blir også forsørget av mannen min, og vi har det veldig fint. 🙂 Han elsker å bli dullet med, og jeg elsker å stelle for ham. Jeg trener, vasker huset, handler og lager mat til ham. Når han kommer hjem fra jobb får han middag, og så koser vi oss sammen. Jeg har mange interesser, så jeg kjeder meg aldri. Og han har det som plommen i egget, sier han. Vi har alltid masse å snakke om, for jeg holder meg oppdatert på hans interesser. Jeg LEKER ikke kone, bestevenn og elskerinne😁 Det er noe jeg tar på alvor!

Anonymkode: 2a21a...402

[AnonymBruker]

Det har nok mye med oppveksten å gjøre. Jeg ble opplært i at likestilling i arbeidslivet ikke er noe vi skal ta for gitt. Samt å ha stor yrkesstolthet. Det ble rett og slett en stor del av identiteten min. 

Selvsagt jobber enda, selv om vi har mer enn god nok økonomi til at kun én av oss trenger å jobbe. :-) 

Dette overfører jeg så godt jeg kan til barna mine, da jeg ønsker at de skal få muligheten til å vokse opp i dét som er igjen av velferdssamfunnet vårt. Ønsker at de skal føle gleden ved å bidra, men samtidig ikke havne på gata om de er så uheldige å bli syke.

Anonymkode: 07d85...193

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir også forsørget av mannen min, og vi har det veldig fint. 🙂 Han elsker å bli dullet med, og jeg elsker å stelle for ham. Jeg trener, vasker huset, handler og lager mat til ham. Når han kommer hjem fra jobb får han middag, og så koser vi oss sammen. Jeg har mange interesser, så jeg kjeder meg aldri. Og han har det som plommen i egget, sier han. Vi har alltid masse å snakke om, for jeg holder meg oppdatert på hans interesser. Jeg LEKER ikke kone, bestevenn og elskerinne😁 Det er noe jeg tar på alvor!

Anonymkode: 2a21a...402

Tok du videregående og gikk over til å bli husmor som 19-åring? Eller har du hatt jobb før? 

Anonymkode: ba64d...b28

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tok du videregående og gikk over til å bli husmor som 19-åring? Eller har du hatt jobb før? 

Anonymkode: ba64d...b28

Hvorfor kan du ikke forstå at folk velger forskjellig.. 

Anonymkode: 9893b...51b

[Gjest Dævendøtte]

På 26.4.2019 den 15.24, AnonymBruker skrev:

Jeg lever et fritt og supert liv der jeg kan gjøre som jeg stort sett vil hele dagen. Selv elsker han å jobbe, men er av den oppfatning at jobb er best å brenne foor, og ikke være en umotivert slave i systemet. Han har derfor ingen problemer med at jeg ikke gjør noe jobbrelatert og ikke har egen inntekt. Vi lever godt.  I dag har jeg bare solet meg og slappet av, stelt litt i hagen og puslet rundt i huset mens mannen er på jobb. Jeg gjør litt husarbeid, men selv her stiller mannen min opp og gjør sin del. Det føles helt perfekt å bare styre sin egen dag og hele tiden ha overskudd. Mannen min tjener veldig godt, har stor familieformue, og hver måned legger han inn en sum på min konto som jeg kan bruke over den neste måneden på fornøyelser og andre ting. Misunner ikke dere som må stresse i en åtte-til-halv-fire-jobb, hehe. Jeg er priviligert og heldig. Er det ikke litt kjedelig å gå sånn? Eller elsker dere å jobbe?

Anonymkode: b7f6c...539

Fint for deg om du trives med det

Selv jobber jeg lite, tjener bra og føler det gir meg både selvsikkerhet, trygghet og uavhengighet når jeg vet jeg klarer meg selv.

Tjener tre ganger så mye som mannen min og jobber tre ganger så lite og jeg elsker jobben min. Så jeg er nesten hjemmeværende, men jeg føler det gir meg mer "verdi" personlig om jeg slipper å få penger av noen. Er ikke skapt for å være avhengig av noen, plutselig en dag må man kanskje klare seg alene, da er det greit å vite at det også går bra. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke forstå at folk velger forskjellig.. 

Anonymkode: 9893b...51b

Å, jeg vet at folk velger forskjellig.

Mora mi var hjemme med oss 4 barna deler av barndommen. Flott for oss ungene. Ikke så fint for hennes pensjon. Pappa hadde en vanlig jobb og nesten gratis bolig fra jobben, vi spiste vegetarmat og det gikk rundt på ei lønn. Mamma gikk ut i jobb etterhvert, så mine foreldre hadde råd til tenåringer og egen bolig. 

Hvordan ser du for deg livet fremover? Skal dere ha barn?

Anonymkode: ba64d...b28

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tok du videregående og gikk over til å bli husmor som 19-åring? Eller har du hatt jobb før? 

Anonymkode: ba64d...b28

Jeg utdannet meg litt mer etter videregående og jobbet noen år. Men jeg er hjemme på 11.året nå, og er fortsatt ikke lei. Jeg bruker mye tid på å optimalisere livet vårt, både mtp kosthold, helse og det mentale. Vi nyter å leve et stressfritt og kjærlighetsfylt liv. Det fungerer perfekt for oss. Men vi er alle forskjellige. Jeg er veldig introvert, så jeg nyter å være alene. Men jeg skjønner godt at andre kunne følt seg ensomme.

Anonymkode: 2a21a...402

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke begrepene " å sulle hjemme/ å dasse hjemme" . Det er da alltid noe å fylle dagene med! Holde hus og hjem i orden, ute og inne. Bake og lage mat. Studere og ta kurs, være med på frivillig arbeid. 

Hadde det blitt innført borgerlønn så skulle jeg brukt mye av tida mi på å være besøksvenn og aktivitør for bygdas eldre og ensomme i og utenfor institusjon. For det er et stort udekket behov! 

Det er tusen viktige og givende ting man kan bruke tida si på! 

Jeg er lei av å jobbe, har en psykisk helse som gjør at ting er vanskelig. Men å søke uføretrygd er foreløpig uaktuelt. Vet bare at å fylle tida mi med mening hadde også gjort helsa mi betre. 

Litt off topic dette, bare et lite innlegg om at man ikke trenger å " dasse/ sulle" fordi om man ikke jobber. 

Anonymkode: 65e62...62c

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg utdannet meg litt mer etter videregående og jobbet noen år. Men jeg er hjemme på 11.året nå, og er fortsatt ikke lei. Jeg bruker mye tid på å optimalisere livet vårt, både mtp kosthold, helse og det mentale. Vi nyter å leve et stressfritt og kjærlighetsfylt liv. Det fungerer perfekt for oss. Men vi er alle forskjellige. Jeg er veldig introvert, så jeg nyter å være alene. Men jeg skjønner godt at andre kunne følt seg ensomme.

Anonymkode: 2a21a...402

Jeg er også introvert, og jobben krever at jeg har en del ekstroverte skills. Men jeg har lært hvordan jeg kan beskytte meg og ikke bli overvelda. Det kunne jeg ikke da jeg var yngre. Jeg har også en del helseproblemer jeg må håndtere med bla medisiner og massasje.

Jeg skjønner hva du mener med å optimalisere. Jeg dreiv mye med det da jeg var på aap. Det kan være veldig givende. Jeg kjeder meg aldri på ferie heller, jeg trener og finner på ting. Når jeg besøker kjæresten leser jeg pensum til videreutdanning mens han jobber. Jeg har venner på uføretrygd som lever rike liv med rike hobbier. 

Men jeg må forsørge meg her og det er viktig for meg å tjene egne penger. Der er dyrt å bo her jeg bor, og jeg vil ikke flytte fra leiligheta jeg eier. Jeg ønsker meg dessuten barn når kjæresten og jeg flytter sammen. Han er ikke rik og blir det neppe heller, så det har aldri vært et tema å gå hjemme utover perm til barn, han har rett og slett ikke råd. Jeg er også tørst på det ansvaret man får i en jobb. Jeg er ikke redd for å kjede meg som pensjonist, men for den tid vil jeg ha en karriere og gjøre en forskjell. Jeg har også en del betalte og ubetalte verv der jeg bidrar til samfunnet. 

Anonymkode: ba64d...b28

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår ikke begrepene " å sulle hjemme/ å dasse hjemme" . Det er da alltid noe å fylle dagene med! Holde hus og hjem i orden, ute og inne. Bake og lage mat. Studere og ta kurs, være med på frivillig arbeid. 

Hadde det blitt innført borgerlønn så skulle jeg brukt mye av tida mi på å være besøksvenn og aktivitør for bygdas eldre og ensomme i og utenfor institusjon. For det er et stort udekket behov! 

Det er tusen viktige og givende ting man kan bruke tida si på! 

Jeg er lei av å jobbe, har en psykisk helse som gjør at ting er vanskelig. Men å søke uføretrygd er foreløpig uaktuelt. Vet bare at å fylle tida mi med mening hadde også gjort helsa mi betre. 

Litt off topic dette, bare et lite innlegg om at man ikke trenger å " dasse/ sulle" fordi om man ikke jobber. 

Anonymkode: 65e62...62c

Har du vurdert å få frivillige verv? Eller ta betalt jobb som erfaringskonsulent innen psykisk helse?

Anonymkode: ba64d...b28

[AnonymBruker]

Jeg innrømmer glatt at jeg er misunnelig på de som har råd til å gå hjemme  

De som ikke vet hva de skulle brukt tiden til har dårlig fantasi! Har selv vært frivillig arbeidsledig i noen år her og der, og det er ingenting annet enn fantastisk! Jeg blir slankere (pga. mer tid og energi til å være i bevegelse), mindre sliten og stressa og finner alltid et eller annet prosjekt å oppta tiden med (da stort sett ting som bringer inn litt penger, men hvor jeg disponerer tiden min helt fritt) 

Anonymkode: 46c04...383

[absinthia]

Jeg kunne garantert trivdes med å finne på ting hjemme, men kjenner jeg meg rett hadde jeg nok endt opp med å lage meg et prosjekt som hadde krevd omtrent like mye tid som jobben min gjør. Har barn, ( små barn, halvstore barn, store barn, barnebarn) bor på småbruk som trenger oppussing og vedlikehold, så puslingen min i « hagen» ville nok vært snekring, vedlikehold, maling, stell av åker og planter, vedhogst. Om jeg hadde tid, ville jeg fått fylt opp fjøset med noen dyr, etter oppussing. = Vips, så hadde man fikset seg en heldøgnsjobb, uten særlig mye « fritid»