Ting skjer over hodet på meg

[AnonymBruker]

Samboeren min har satt seg opp på ferie nå og har i lang tid ytret et ønske om å dra til Roma i sommer. Det er tredje sommeren på rad at han legger føringer for hvor ferden går. Siden jeg har sittet i et vikariat, har ikke ferie vært en stor prioritering heller. Han er leder og har en saftig lønn og god bonus. Min økonomi er begrenset med 480 i året.

Han avslår mine forslag på en diplomatisk måte. Jeg ønsket bilferie i fjor, men det var ikke noe han ønsket. Det ender opp med at han spytter i noen kroner ekstra, så drar vi dit han vil.

Vi flyttet nettopp, og siden han sitter på den store pengesekken, ble det til et sted han liker og han hadde arkitekt med i bildet, så da er jeg jo dum om jeg ikke vil være med på investeringen. Det ble veldig fint og hadde jo ikke klart det alene.Jeg blir sittende på sidelinjen og har nok med bekymringer. Han har mange meninger og planer. Jeg føler meg så overkjørt, som om jeg har mistet litt av meg selv på veien. Jeg er på sett og vis heldig, men føler meg litt umyndiggjort.

Hvordan kan dette løses?

 

 

Anonymkode: 08f49...362

[CamillaCollett]

Dette løses med kommunikasjon. Har dere snakket skikkelig sammen? Har du fortalt hvordan du opplever det?

[AnonymBruker]

Dere må bli likestilte i forholdet. Er det slik at siden han har de store pengene, så er det han som skal bestemme?? 

Dersom du mister deg selv i forholdet, er ikke forholdet noe for deg. Et forhold skal bygge deg opp og gjøre deg bedre. Han (og du) skal støtte hverandre og gjøre hverandre sterkere. 

Anonymkode: 3a834...363

[AnonymBruker]

Det skal ikke være sånn at fordi han tjener mest, skal han bestemme alt mulig. Du er en likeverdig partner i dette forholdet, og kan si din mening. Spesielt dumt blir det hvis han ønsker blir lov gang på gang. Hvis dere ønsker ulike ting for ferien, må dere sette dere ned og finne ut hva det er dere ønsker å oppnå på ferie, og så se om dette kan bli noe av på en måte som gjør begge to og eventuelle hunder, katter og barn happy med situasjonen. 

Jeg skjønner ham på at bilferie ikke det det beste (hadde det hele barndommen min og er ganske lei den ferieformen), men det finnes jo mange andre alternativer. Det er ikke gitt at han skal bestemme bare fordi han ikke liker ditt første forslag. Du bestemmer ikke over hans penger, men han bestemmer heller ikke over deres ferie fordi han tjener mest. 

Anonymkode: 271eb...8f1

[AnonymBruker]

Når ble det "knapt" med 480 i året lurer bare jeg på etter å ha lest dette.....

Anonymkode: 9d397...0d0

[AnonymBruker]

Skal han overkjøre deg i alt fordi han tjener mest? Det blir ikke akkurat bedre når dere får barn. Du må nesten begynne å markere deg i forholdet ditt. 

Anonymkode: 124ee...bda

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Når ble det "knapt" med 480 i året lurer bare jeg på etter å ha lest dette.....

Anonymkode: 9d397...0d0

Knapt i forhold til han. TS

Anonymkode: 08f49...362

[AnonymBruker]

For det første så skal du selvfølgelig få bestemme like mye som han. For det andre ang huset. Er dere sammen for livet så betyr det ikke noe hvem av dere som betaler mest, ingen får penger eller hus med seg i grava (husk testamente og god samboeravtale). Hva med å si at han kan bruke så mye penger han vil mot at han signerer på at du skal ha halvparten med deg ut uansett om han betalte mest? Enten det eller så får han legge seg ned på ett nivå du er komfortabel med. 

Anonymkode: a88de...4fe

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Knapt i forhold til han. TS

Anonymkode: 08f49...362

Dere må være ganske rike egentlig...jeg synes det....du har jo masse penger, ikke klag, og når det gjelder deg og typen, snakk sammen da, snakk fra levra. Er jo slik forhold fungerer best og lengst, ved riktig kommunikasjon. 

Anonymkode: d31e8...acd