Adopsjon

[Gjest Mostra]

http://home.no.net/tonjeaa/omadopsjon.html

Vurderer noen av dere å adoptere?

[Snuppelure]

Vi er på IVF ballen for tiden, men har så vidt snakket om adopsjon.

Historien deres var utrolig vakker. Jeg gråt en god skvett.

Tusen takk for en fin historie du ville dele :-) Skulle skrive i gjesteboken din, men siden kom desverre ikke opp.

[Gjest Anonymous]

Vi har ikke engang begynt å prøve, så jeg aner ikke om vi kan få barn jeg, så adospjon er jo på ingen måte noe jeg hr tetk på.

Men jeg sitter her emd tårer i øynene etter å ha lest den historien (og det passer litt dårlig, jeg er jo faktsik på jobb...)

En herlig historie, selv om den er vond, og en herlig unge

[Gjest Anonym i dag]

Hei!

Jeg vil ikke skrive under nick i dag, fordi barneplanene våre er såpass private. Men vi er innstilt på å adoptere. Faktisk har vi kommet så langt at vi ble godkjent for adopsjon av ett barn i alder 0-2 år, fra det landet vi hele tiden har ønsket. Men midt oppi prosessen dukket det opp et magebarn, så vi måtte legge det på is. Det var ingen god følelse, da vi har gledet oss lenge. Forhåpentligvis vil vi nok en gang bli godkjent, og denne gang for lillesøsken til magebarnet.

Adopsjon er en vakker måte å få barn på, men passer nok ikke for alle. Jeg er faktisk av den mening at det i Norge i dag er litt for enkelt å bli godkjent. Jeg vet mange er uenige med meg her, men det mener nå altså jeg.

Linken du la ut er en kjempefin historie. Det er fantastisk å lese om disse nydelige barna som gjør livet så utrolig mye rikere for sine foreldre.

[Gjest Sima]

Hei Anonym i dag!

Jeg vil bare si lykke til! Håper det går bra med både magebarn og adoptivbarn. Jeg veit ikke så mye om prosessen for godkjenning av adoptivforeldre, så jeg lurer på hva du synes er for enkelt? Hva kritiserer du?

... Noe helt annet - her om dagen kom jeg i snakk med ei på jobben (vi er bhg assistenter begge to) om adopsjon og der må jeg si jeg ble paff! Fjernadopsjon synes hun IKKE noe om. Hun synes det var egoistisk av adopsjonsforeldre å flytte barna (samme hvor små) fra sin egen kultur til vår norske. Man visste jo aldri hva de kunne bli utsatt for her rasisme, fremmedfrykt & mobbing. De kunne få identitetsproblemer. Alt dette for å tilfredstille de norske foreldrenes ønske om å få barn.

Jeg ble ganske paff. Jeg skjønner noe av tankegangen hennes, men ble sjokkert over hvordan hun la ut, og over at hun hadde bestemt seg for at dette med adopsjon var bare negativt. Kan nevnes at dama er nesten 60, og fostermor.

Jeg lurer på er dette en vanlig synspunkt blant nordmenn?

[Gjest Anonym i dag]

Hei Sima!

Egoistisk ja... Jo, det er vel det. På samme måte som det alltid vil være egoistisk å få barn fordi man selv har lyst til å bli foreldre. Nå er det jo engang slik at "adopterbare" barn allerede finnes, og trenger foreldre. Jeg tror nok innenlandsadopsjon er bedre for barnet enn å bli sendt avgårde til et land langt borte hvor man skiller seg ut utseendemessig. (Det kulturelle aspektet er jeg imidlertid ikke enig i, da barnet gjerne er yngre enn to år ved adopsjonen og dermed ikke har så mye kulturell ballast.) Utenlandsadopsjon er siste utvei for barnet. Da har man gjerne forsøkt å finne foreldre til barnet i hjemlandet uten å lykkes. Og jeg tror barnet vil få det bedre hos utenlandske adoptivforeldre enn på barnehjem eller på gaten.

Adopsjon er ikke u-hjelp. Det er viktig å huske. Det er voksne menneskers drøm om barn som er motivet. Og derfor en slags egoisme. Men all egoisme trenger ikke å være av det onde. Her slår man to fluer i en smekk, hvor foreldre får barn og barn får foreldre. Og da kan jo utfallet bli riktig så bra.

[Gjest MrsL]

Får ikke opp linken din, men skal prøve igjen senere. Vi har snakket om adopsjon, men er foreløpig på siste IVFrunde, så det ligger bare i bakhodet foreløpig. Men om dette forsøket ikke går så ønsker vi å snakke med noen som har adoptert og som har erfaring på området.

[Gjest Anonym i dag]

Jeg glemte visst å svare på hva du spurte om Sima. Sånn angående utsagnet mitt om at det er for enkelt å bli godkjent så var det egentlig litt flåsete sagt av meg. Det jeg mener er at jeg er uenig i at enslige skal godkjennes for adopsjon. Barn som adopteres har hatt en tøffere start på livet enn andre barn. Jeg mener de fortjener å få de beste familier vi kan gi dem. Og jeg mener at to foreldre vil være bedre enn kun mor eller kun far. (Mor og far eller to mødre eller to fedre er bedre enn kun én forelder.) Om mor (jeg skriver mor da det kun er én mann i Norge som har adoptert som enslig) skulle dø eller bli syk er barnet alene. Det vil kun ha ett sett besteforeldre, og oddsen for å få søsken er jo større med to foreldre enn med kun én. Det finnes jo mange barn i Norge som bor alene sammen med biologisk mor eller far - men det blir annerledes da barnet tross alt ikke har hatt den starten på livet som adoptivbarnet har hatt.

Mange mener at det er bedre at barnet får en mor i Norge enn at det må bo på barnehjem i Kina. Men slik er det tross alt ikke. Det er kø av familier som ønsker å adoptere. Det er lang ventetid på å få tildelt barn, da det er få barn som frigis for utenlandsadopsjonn. Da mener jeg det er unødvendig at enslige skal få barn da barnet ville vært heldigere om det fikk to foreldre (som ville vært alternativet).

Men dette er ikke politisk korrekte meninger, og er noe mange mener er ille at jeg synes.

[momo]

Har lest den historien der en gang før og den rørte meg virkelig. Tårene bare rant.

Vi vurderer og adoptere. Vi har prøvd i ett år nå og jeg har mistet 3 ganger allerede og kjenner at det blir bare verre og verre for hver gang. Så hvis ikke det går bra snart, så blir det nok adopsjon på oss.

Jeg har alltid hatt ett stort ønske om og adoptere, men mannen min er ikke like overbevist, men han har lovet meg at mister jeg en gang til så skal han i det minste være med og finne ut mer om adopsjon og se om det er noe han vil.

[Gjest gjest1]

Kjempe rørende historie. Vi kommer nok ikke til å adoptere.. Kommer ikke til å få lov til det, rett og slett

[Gjest Melk]

Mange reflekterte tanker her.

Til Anonym i dag: Jeg har bare lyst til å få frem at ikke "hvem som helst" av enslige får lov til å adoptere. De må ha et nettverkt utover det normale for å få lov, bla for å kompensere for det kjønnet som "mangler" i et ekteskap.

[Gjest Anonymous]

Kjempe rørende historie. Vi kommer nok ikke til å adoptere.. Kommer ikke til å få lov til det, rett og slett

Unnskyld at jeg spør, men hva kan være grunnen til å ikke få lov til å adoptere? Finnes det mange grunner til at man kan bli nektet? Noen som vet?

[Emma3]

Kjempe fin historie, må seie at tårene mine kom.. Tusen takk for at du ville dele denne historien med oss.

Vi har nett fått ei nydelig datter, men kanskje vi vel å adoptere et søsken til ho ein dag.

[Gjest gjest1]

Allt i fra tildligere psykiske problemer til famileproblemer, rusmissbruk og dårlig økonomi..

[Gjest Anonymous]

Alvorlig sykdom kan vel også være en grunn. Evt rulleblad...

[Gjest gjest1]

Ja, regner med det ja..