Dere som har gått ned fra 30 kg i vekt

[AnonymBruker]

Åssen klarte dere det i tanke på motivasjon? De sier man bare må bestemme seg men bestemmer meg hver uke og sprekker på overspising og godis hele tiden. Er ikke noe annet jeg vil enn å komme tilbake i normalvekt. Men klarer ikke. Gir ikke oppe men lykkes ikke. Prøvd mange kurer og kostholdsett men tror det er å holde motivasjonen oppe som er problemet mitt..

Anonymkode: 9e024...86a

[AnonymBruker]

Jeg tror problemet ditt er du tror at motivasjon er viktig og/eller at det er mulig å være motivert konstant/over lengre tid. Det er ikke det. Det som er viktig, og mulig, er å bygge gode vaner. Kurer og "kostholdsett" er ikke en del av gode vaner. De sier man bare må bestemme seg, men det er ikke alt de sier. Det du skal bestemme deg for, er et opplegg ikke bare funker om du holder deg til det, men som du ser for deg at du kan holde deg til, og trives med, for resten av livet.

Anonymkode: 8a634...330

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på. Skal selv ned 30 kg. Jeg har egentlig belaget meg på nå at det blir en litt tung periode fremover. Jeg kan rett og slett ikke spise hva jeg vil. Det er jo en del folk som sier at man må ikke lage regler eller nekte seg selv noe, men jo, når man skal ned såpass mange kilo så må man faktisk det. Man må sette tydelige grenser og vite hva man skal gjøre. 

Klart, jeg kan gå ned disse 30 kiloene selv om jeg spiser en rute sjokolade hver dag. Jeg kjenner dog mitt eget spisemønster, og om jeg først tar en bit, så spiser jeg hele plata. Og ei plate til. Og litt potetgull til. Og så er jeg i gang. Dette er noe jeg så klart må jobbe med, MEN jeg vet at det går bra så lenge jeg ikke sier "jaja, EN bit går vell bra" på en onsdag, når jeg egentlig har planlagt å tillate meg selv å spise 500 tomme kalorier på lørdagen. 

Jeg vet jeg må ned i vekt. Jeg hater å være overvektig. Og jeg må bli glad i meg selv, og innse at jeg fortjener bedre. Tar tid det. 

Anonymkode: 40ef9...d9d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lurer jeg også på. Skal selv ned 30 kg. Jeg har egentlig belaget meg på nå at det blir en litt tung periode fremover. Jeg kan rett og slett ikke spise hva jeg vil. Det er jo en del folk som sier at man må ikke lage regler eller nekte seg selv noe, men jo, når man skal ned såpass mange kilo så må man faktisk det. Man må sette tydelige grenser og vite hva man skal gjøre. 

Klart, jeg kan gå ned disse 30 kiloene selv om jeg spiser en rute sjokolade hver dag. Jeg kjenner dog mitt eget spisemønster, og om jeg først tar en bit, så spiser jeg hele plata. Og ei plate til. Og litt potetgull til. Og så er jeg i gang. Dette er noe jeg så klart må jobbe med, MEN jeg vet at det går bra så lenge jeg ikke sier "jaja, EN bit går vell bra" på en onsdag, når jeg egentlig har planlagt å tillate meg selv å spise 500 tomme kalorier på lørdagen. 

Jeg vet jeg må ned i vekt. Jeg hater å være overvektig. Og jeg må bli glad i meg selv, og innse at jeg fortjener bedre. Tar tid det. 

Anonymkode: 40ef9...d9d

Sikker på du ikke konstruerer et falskt dilemma her? Jeg tror du hører litt feil når "spise hva du vil" blir til "ikke lage regler" og "sette tydelige grenser" blir til "nekte seg selv alt som er godt". 

Det går an å ikke kjøpe inn mer godteri enn du kan spise opp på en gang uten å ødelegge planen din. 

Anonymkode: 8a634...330

[AnonymBruker]

Kjøp noen få 3-4 små sjokoladebiter i smågodtavdelingen, og ikke kjøp store sjokoladeplater.

Anonymkode: 4f6cd...cf7

[AnonymBruker]

Gått ned 35kg ved hjelp av å telle kalorier (veldig strengt i begynnelsen, så litt mer avslappet) og styrketrening ca 4 ganger i uken. Vedlikeholdt i ca 2 år. For å være helt ærlig klarte jeg det kun pga jeg hadde en PT i ryggen underveis som jeg ikke ville skuffe. Følte jeg måtte bevise at jeg klarte noe, og så er det mye lettere å gjøre ting når noen faktisk følger litt med enn om det bare er deg selv du skuffer om du ikke klarer det. Så min største anbefaling er å ta kontakt med en PT eller coach som kan hjelpe deg, hvis du har mulighet til dette.

En annen ting som jeg synes hjalp i den prosessen er å veie seg daglig (på morgenen etter dobesøk uten klær før frokost) og heller se på gjennomsnittsvekten for hele uken, istedenfor å veie seg en gang i uken. Vekten kan variere en del alt etter hva du har spist og om du har trent hardt osv, så ett tall i uken kan være misvisende. Hvis man har et vanskelig forhold til mat og vekt så er det gjerne ikke så lurt, men når jeg er i nedgangsmodus så er det lettere å skjerpe mentaliteten litt i forhold til hvilke valg jeg tar når jeg vet at jeg må på vekta i morgen og det tallet bidrar til gjennomsnittet mitt for uken. Jeg har et excelskjema hvor jeg bare plotter inn tallene og så regnes det ut automatisk. Du vil også se at selv om vekta har gått opp den ene dagen så trenger det ikke slå ut så veldig mye på gjennomsnittet ditt, og man stoler litt mer på prosessen. For det kommer til å være dager der vekten går opp, og da er det kjipt om det var tilfeldigvis den ene dagen man veier seg den uken og så vet man ikke at vekten hadde droppet mye ned resten av uken (om man hadde veid seg daglig og brukt gj.sn.)  fordi man tror man har gått opp i vekt og så skeier man helt ut i frustrasjon.

Hvis du teller kalorier så har jeg funnet mye hjelp i å føre opp matinntaket kvelden før, trenger ikke være helt nøyaktig, men legg en plan for måltider og hva som skal være i dem, og prøv å fyll opp hele dagen sånn at det står svart på hvitt hva som er planen. F.eks et lite måltid kan være 60g havregryn, 20g proteinpulver og 120g banan. Når morgendagen kommer så veier jeg maten etterhvert som jeg lager måltidene og plotter inn den eksakte mengden og tilpasser litt som det trengs utover dagen for å holde meg til målet som er f.eks 2000kcal. Cluet med denne måten er at hvis du tar valg som er utenfor planen du har gitt deg selv så må du inn i appen og endre dette, og spesielt hvis du istedenfor havregrøten spiste en snickersbar så er det jo kjipt å legge den inn istedenfor. Det krever som sagt litt planlegging og gjennomførelse, men det fungerer for meg og er lettere etterhvert som du vet ca hvor mye ting inneholder og gjerne mealprepper på forhånd.

Akkurat nå er jeg i en vedlikeholdsperiode siden jeg ikke orker ta tak i de siste kiloene jeg har igjen (bmi 25 nå så går greit å ligge her og), men jeg vet med meg selv at det som må til for å gå ned i vekt er å telle kalorier sånn at jeg ikke lurer meg selv og småspiser, og å veie meg daglig. Vil også anbefale å ta cm-mål av kroppen og ta bilder av seg selv, vekta er ikke den eneste måten å se progresjon på.  Jeg har troa på at du kan få det til om du først kommer i gang og klarer å lage og holde på gode rutiner for deg selv! Tenk enklest mulig vei til suksess for deg selv som bidrar til sunnere vaner, det er lettere å gi opp om det blir for komplisert og for høye krav. Kanskje det er noen rundt deg du kan gjøre det sammen med?

Dette er noe av det som fungerer for meg og jeg kunne skrevet sidevis med hva jeg har prøvd, hva som plutselig trigger overspising, hvor mange smeller jeg har gått på og hvordan jeg i perioder føler jeg aldri havner i mål og ikke får til det som andre tilsynelatende gjør så lett. Jeg føler ikke jeg har knukket koden enda, men jeg har lært en del om mine triggere og hvilke feller jeg fort kan sette meg selv i og som jeg må prøve å unngå. Mat og følelser går veldig hånd i hånd hos meg så om det er mye stress og uro i livet mitt går det utover matvanene og hvor mye mentalt overskudd jeg har til å planlegge og sette meg selv opp for suksess. Det eneste jeg alltid har klart å holde på er at jeg trener jevnlig (ser på det som en jobb som må gjøres for å psykisk ha det greit) og jeg gir aldri helt opp disse matvanene jeg prøver å endre. Før kunne jeg spolere alt på en onsdag og tenke at neste mandag prøver jeg igjen og i mellomtiden er alt lov, nå er det ny dag i morgen istedenfor. Helst prøver jeg å tenke at selv om jeg føler jeg ødela alt i lunsjen så er neste måltid en ny mulighet til å gjøre bedre valg igjen, istedenfor å la hele resten av dagen bli "ødelagt". 

Anonymkode: 6e458...d1c

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon som deg, mange ganger. Har vært igjennom alle mulige dietter, treningsprogram og kaloritelling. Men det ender med at ting sklir ut fordi det er for vanskelig å følge.

Man må finne noe som passer til sin hverdag/situasjon. Jeg synes det var håpløst og måtte bruke penger på dyre ingredienser som bare jeg skulle spise eller måtte lage to middager. Og kaloritelling ble bare en besettelse. Strenge treningsprogram med en hverdag med jobb, flere barn og et hus å ta vare på, det ble også bare et stress.

Men greia er at jeg gjorde alt det for å gå ned i vekt, men tenkte lite på at jeg også må finne en måte å holde den vekta på. Og det er det som fikk meg til å miste motivasjonen, fordi jeg aldri trivdes med det jeg gjorde for å gå ned i vekt.

Så jeg fant ut at jeg ville fokusere på at det skulle være noe jeg trives med. Og jeg tenkte at jeg etablerer en og en ny vane.

 Så jeg begynte i det små med å gå i svømmehallen en periode, før målet var å spise fire måltider om dagen. Jeg spiste hva jeg ville, det var kun for å etablere en vane. Så begynte jeg å fokusere på hvilke mat jeg liker, hva som er sunt og hva jeg BURDE få i meg. Jeg fokuserte ikke på hva jeg IKKE skulle spise.

Jeg tenkte kun på hvilke vaner jeg ville ha, som jeg trivdes med og ikke hva jeg skulle kutte ut. 

Jeg trener ikke hvis jeg ikke orker, jeg trener ikke noe jeg ikke trives med og det samme gjelder med mat, jeg spiser ikke ting jeg ikke liker og jeg koser meg med maten fortsatt. Jeg spiser det jeg har lyst på, men prøver å gjøre det litt sunnere (feks grovere vafler/bake hamburgerbrød selv/hjemmelaget pizza med grovere bunn osv). 

Og det viktigste, det er ingenting som må gjøres, ingenting som skaper dårlig samvittighet eller mas fordi jeg må trene/spise sånn og sånn. Jeg har tilpasset det min hverdag og nå har jeg holdt på ett års tid og det har blitt en del av hverdagen og ikke noe som krever en enorm innsats i å vedlikeholde viljestyrke og motivasjonen for å holde ut.

 

Anonymkode: 01355...894

[AnonymBruker]

Jeg sluttet å spise frokost og spiste lite godis i helgene (men gjerne en god middag og en liten is). Resten gikk av seg selv. Gikk ned 25 kg på ni mnd. Spiste selvsagt sunt de tre måltidene og jeg bevegde meg en del, men det gjorde jeg før jeg tok tak også. Skal sies at jeg er vanligvis normalvektig. Jeg brukte ca ni måneder på å rase opp 25 kg og tilsvarende på å gå de ned. Så overvekten varte ikke så lenge. 

Anonymkode: b94c3...507

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sikker på du ikke konstruerer et falskt dilemma her? Jeg tror du hører litt feil når "spise hva du vil" blir til "ikke lage regler" og "sette tydelige grenser" blir til "nekte seg selv alt som er godt". 

Det går an å ikke kjøpe inn mer godteri enn du kan spise opp på en gang uten å ødelegge planen din. 

Anonymkode: 8a634...330

Ikke om man har problemer med overspising og trøstespising, derav konsekvensen er sykelig overvekt. Og de fleste som er overvektige har gått opp som følge av et dårlig forhold til mat. Det er et paradoks, at vi her i vestlige land spiser oss i hjel, mens i andre land dør folk av sult. 

Anonymkode: 40ef9...d9d

[AnonymBruker]

Jeg gikk ned 25 kilo bare ved å begynne å trene 3-4 ganger i uken samt kutte ut litt usunt. De første kiloene var ikke vanskelig synes jeg. De rant av bare ved trening og LITT sunnere livsstil. 

De 10 siste kiloene er fæle! Jobbet med dem i 5 år. 5 ned, så 5 opp, 5 ned, og så videre. 

Likevel, å være 105 kilo, mot å være 80 kilo, det er så forskjellig at det ikke kan sammenlignes. Nå er jeg lubben, ikke feit. Sprek istedenfor i veldig dårlig form. Kan kjøpe klær hvor jeg vil, istedenfor i butikk for store. 

Idealvekt er greit nok, men hver eneste kilo ned er en seier. 

25 kilo er ikke nok. Jeg VIL ned 10 kilo til. Men 25 kilo var forskjellen på å være feit til å ha et liv. 

Ikke tenk på hvor mange kilo du skal ned. Begynn! 10 kilo ned er flott! 20 kilo ned fantastisk! 30 kilo ned helt det ultimate... men hvert steg på veien er bedre enn det nå er, og de første kiloene slipper lett. Tren, vær aktiv, og litt og litt! Du trenger ikke å gape over 30 kilo med en gang. - 10 og - 20 vil virkelig gi forskjell det også. 

Anonymkode: 9eb35...042

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke om man har problemer med overspising og trøstespising, derav konsekvensen er sykelig overvekt. Og de fleste som er overvektige har gått opp som følge av et dårlig forhold til mat. Det er et paradoks, at vi her i vestlige land spiser oss i hjel, mens i andre land dør folk av sult. 

Anonymkode: 40ef9...d9d

De som vil, finner en måte. De som ikke vil, finner en unnskyldning. Tro meg, jeg har vært der du er mht mat, og jeg lager meg fremdeles mange unnskyldninger for ting jeg ikke føler meg klar for. 

Et dårlig forhold til mat kan forbedres. Har man problemer med overspising og trøstespising, passer man på å gjøre overspising og trøstespising umulig - man kjøper bare inn mat til måltider, og porsjonerer ut det man har tenkt å spise. Man finner bedre alternativer til trøst, meningsfulle aktiviteter for å fylle altfor mye fritid, oppsøker terapi hvis man har psykiske problemer.

Klar tale må til - uttrykk som "sykelig overvekt" burde forbys. 

Anonymkode: 8a634...330

[AnonymBruker]

Lavkarbo💪🏻

Anonymkode: d4fbd...e38

[AnonymBruker]

Nå har ikke jeg gått ned 30 kg, men svarer forde... Jeg ønsker også å gå ned i vekt. Men det jeg merket når jeg spiste nok og sunt var at jeg aldri fikk noe sug etter godteri eller annet på kveldene. Jeg oppdaget at alle måltidene, frokost, mellommål, lunsj, mellomml, middag, mellommål, de var viktige alle sammen. Og det virket. Holdt på i to mnd ifjor, men så kom den grusomt varme sommeren og tok fra meg alt av lysten på mat og rutiner og alt forsvant i ferien. Nå er det ny vår og skal begynne på nytt. Jeg har også kjøpt inn Allevo fra Apoteket så når matlysten er borte eller jeg ikke rekker noen av de mindre måltidene så tar jeg en sånn. Det hjelper for å holde blodsukkeret oppe, at jeg får næring i kroppen ikke bare en rask bolle fra matbutikken. Det at jeg oppdaget at når jeg spiste nok mat, sunn mat, så fikk jeg ikke lyst på godteri på kvelden, som er min store synd, det motiverte meg veldig! Har hatt en tung høst og vinter, men nå er jeg klar for å starte igjen.
Og når det kommer til trening så tar jeg det i det små foreløpig. Tror mange går på en smell fordi man skal trene så voldsomt når man først skal trene. Jeg ble hvertfall veldig motivert når jeg skjønte at jeg kan faktisk gå turer 3 ganger i uka på 30 minutter, og det er også bra. Starte i det små rett og slett. Få inn vanen. 

Anonymkode: 6435e...ed9

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå har ikke jeg gått ned 30 kg, men svarer forde... Jeg ønsker også å gå ned i vekt. Men det jeg merket når jeg spiste nok og sunt var at jeg aldri fikk noe sug etter godteri eller annet på kveldene. Jeg oppdaget at alle måltidene, frokost, mellommål, lunsj, mellomml, middag, mellommål, de var viktige alle sammen. Og det virket. Holdt på i to mnd ifjor, men så kom den grusomt varme sommeren og tok fra meg alt av lysten på mat og rutiner og alt forsvant i ferien. Nå er det ny vår og skal begynne på nytt. Jeg har også kjøpt inn Allevo fra Apoteket så når matlysten er borte eller jeg ikke rekker noen av de mindre måltidene så tar jeg en sånn. Det hjelper for å holde blodsukkeret oppe, at jeg får næring i kroppen ikke bare en rask bolle fra matbutikken. Det at jeg oppdaget at når jeg spiste nok mat, sunn mat, så fikk jeg ikke lyst på godteri på kvelden, som er min store synd, det motiverte meg veldig! Har hatt en tung høst og vinter, men nå er jeg klar for å starte igjen.
Og når det kommer til trening så tar jeg det i det små foreløpig. Tror mange går på en smell fordi man skal trene så voldsomt når man først skal trene. Jeg ble hvertfall veldig motivert når jeg skjønte at jeg kan faktisk gå turer 3 ganger i uka på 30 minutter, og det er også bra. Starte i det små rett og slett. Få inn vanen. 

Anonymkode: 6435e...ed9

Hvem har tid til 6 måltider om dagen, hver dag, særlig lenge? 

Hvis du skal ned i vekt, er ikke mangel på matlyst det mest akutte problemet.

Friske mennesker trenger ikke bekymre seg for blodsukkeret.

Er det mulig å spise bolle, er det mulig å ha med matpakke. Matbutikker selger dessuten, vel. Mat.

Det er ikke noen synd å spise. Det er kanskje uhensiktsmessig å spise mer enn man trenger, men det høres ikke ut som du tar  maten fra noen.

Når man følger et umulig opplegg, kommer man aldri i mål. 

Slankeprodukter slanker lommeboken din, ikke kroppen din.

Anonymkode: 8a634...330

[AnonymBruker]

Rutiner. Spis det samme. Grin og skrik litt av og til. Det bedrer seg. Jeg lover. 

Anonymkode: 6185c...12d

[AnonymBruker]

Jeg tror det viktigste er å sette seg realistiske mål, og å prøve å finne ut hvorfor man har blitt tjukk. Er det for mye mat, for usunn mat, trøstespising, spising fordi man kjeder seg, mangel på aktivitet? Prøv å jobbe med kjernen av problemet, så forsvinner kiloene etter hvert. Man kan ikke starte med vaner man vet man ikke kommer til å klare å leve med i det lange løp. For min del holdt det å 1) ikke spise seg stappet på middagsmat hver dag, og 2) bevege seg en time hver dag. Det kan jeg leve med. I tillegg startet jeg med yoga, som jeg ikke tror har hatt så mye å si på vekta, men som hjelper med å «balansere» kropp og sinn.

Anonymkode: a2c88...597

[AnonymBruker]

Spiser aldri så mye på dagen at jeg ikke kan spise en pose Popcorn og en liten brus på kvelden. Er "avhengig" av snacks på kvelden. Gått ned 60kg. 

Anonymkode: 733d5...d3b

[AnonymBruker]

På 22.4.2019 den 20.19, AnonymBruker skrev:

Åssen klarte dere det i tanke på motivasjon? De sier man bare må bestemme seg men bestemmer meg hver uke og sprekker på overspising og godis hele tiden. Er ikke noe annet jeg vil enn å komme tilbake i normalvekt. Men klarer ikke. Gir ikke oppe men lykkes ikke. Prøvd mange kurer og kostholdsett men tror det er å holde motivasjonen oppe som er problemet mitt..

Anonymkode: 9e024...86a

Dette, mener jeg, er problemet ditt. Jeg har gjort det samme selv. Aldri klart å holdt ut så lenge at jeg så resultater, av betydning iallefall.. Gikk ned 2-3 kg, så ble jeg lei av dietten og savnet vanlig mat. Så gikk jeg tilbake til gamle vaner og la på meg, kanskje mer enn jeg i utgangspunktet hadde gått ned. 

Kosthold er det viktigste når du skal gå ned i vekt, så det punktet må gjøres riktig. Altså vha. kaloriunderskudd, over tid. 

Jeg mener at for å lykkes bør du ta utgangspunkt i kostholdet du har i dag. Hva liker du å spise? hvilke matvarer og retter liker du? Prøv å forbedre disse (altså å gjøre de mer kalorivennlig). Feks. om du liker hamburger. og fries. Så lag din egen burger av karbonadekjøttdeig, bytt ut burgerbrødet med polarbrød av fullkorn. Husk masse salat. Og lag båtpoteter til, uten olje. Dette var bare et eksempel. Men skriv ned feks 5 retter du liker og som du spiser jevnlig. Skriv forslag til å gjøre de sunnere. Se på kaloriinnholdet. Feks så er nøtter og avokado sunt, men kaloririkt. Ikke drikk opp kaloriene dine. Drikk vann, kaffe, og sukkerfri te/brus/saft.

Grunnen til at jeg sier dette er fordi at motivasjonen vil svinge. Jeg har gått ned 40 kg på 1,5-2 år og er nå normalvektig. Det har absolutt ikke vært sånn at jeg våkner hver  morgen med et stort smil og spretter opp av senga fordi motivasjonen er på topp. Men når jeg begynte livsstilsomlegging var det en bekjent som sa "consistency is key". Du kan godt spise en sjokolade eller kake. Det er ikke sånn at "nei-mat" fører til vektoppgang, og salat fører til vektnedgang. Meeen, over tid så gjør det det. Derfor; det er ingenting man skal nekte seg, det er mengden av det som teller. 

 

Anonymkode: d475f...c2c

[SPOCA]

Jeg har nå gått ned over 80 kg, uten slankeoperasjon.

For meg har det vel ikke handlet om motivasjon, men å faktisk finne et kosthold og en livsstil som ikke bryter med den jeg er og hvordan jeg vil leve. Alt jeg gjør er så lavterskel at det ikke er et problem å gjennomføre. Derfor setter jeg meg ikke hårete mål, det til tross for at jeg har gått ned over 80 kg. Jeg har hatt mål om å telle kalorier og gå minst 10 000 skritt om dagen. Det er lett gjennomførbare mål, mål jeg klarer å gjennomføre til tross for at jeg er sliten etter jobb. Det er det jeg har tatt utgangspunkt i; orker jeg dette, selv etter en lang dag på jobb. Og svaret er; ja, det gjør jeg, uten problemer.

Og så har jeg aldri nektet meg noe som helst. Har jeg 500 kalorier igjen kan det hende jeg unner meg 80 melkesjokolade, fordi da har jeg kalorier igjen til det. Jeg får aldri dårlig samvittighet, og jeg nyter livet!  

[matrobot]

På 22.4.2019 den 20.19, AnonymBruker skrev:

Åssen klarte dere det i tanke på motivasjon? De sier man bare må bestemme seg men bestemmer meg hver uke og sprekker på overspising og godis hele tiden. Er ikke noe annet jeg vil enn å komme tilbake i normalvekt. Men klarer ikke. Gir ikke oppe men lykkes ikke. 

(bare) 25 kg ned her for jeg vil ikke bli altfor tynn  

Under vektnedgangen er det ikke unormalt å "sprekke". Jeg gjorde det omtrent hver lørdag (pga pizza og godteri). Når man spiser godt under kalorigrensen resten av uken, tenker jeg at det er greit å sprekke en gang i uken. Da gir det meg motivasjon til å fortsette. Prøv gjerne å begrense sprekkene litt etter litt.

Hvis du f.eks. skal spise maks 1800 kalorier hver dag, kan du jo prøve å spise 1700 kalorier isteden, da gir det deg 600 ekstra kalorier på lørdagen (2400 kalorier). Det er cirka nok til en godteripose (spørs hvilken, så klart).