Gå til innhold

Angst etter Marokko-drapet. Hvordan takle det?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dette er angst, jeg skriver ikke hva som skjedde, men er du sensitiv så ikke les.. Angående Marokko-drapet. 

Jeg kjente ingen av jentene, men hørte om det på nyhetene og syntes selvfølgelig at det var helt grusomt, men enda verre ble det da jeg leste i en facebook gruppe hvor noen som hadde sett videoendelte i detaljer hva som skjedde, hvordan det skjedde og dette var helt forferdelig for meg å lese.

Jeg visste ikke hvem av jentene som var hvem, så da jeg søkte opp det ene navnet på google (kun for å se hvem som var hvem) så  var det mange fine, normale bilder av dem, men så fikk jeg sjokk, plutselig blant de fine bildene var det et forferdelig bildet jeg ikke hadde forventet å finne. 

Nå har det gått mange måneder siden drapet og normalt skal man som tredjeperson, uten å kjenne dem, ikke gå rundt å tenke på dette. I starten tenkte jeg på dette daglig, men det har blitt litt bedre nå, men jeg tenker fortsatt på det som skjedde ukentlig og det er vel ikke normalt? 

Jeg har ett barn, jeg kan derfor ikke snakke med noen om dette, kan ikke snakke med helsesøster på skolen, helsestasjon for ungdom eller  annen helsepersonell, fordi da kan det hende noen sier dette videre til barnevernet.. 

Hovedproblemet mitt nå er at jeg ikke kan se på min egen familie (foreldrene mine og barnet mitt) uten å få ekle tanker i hodet. Jeg får bilder inni meg av at det samme kan skjer med de jeg er glad i, og det er kjempe ekkelt for meg!! Disse tankene kommer ikke på fremmede, venner, eller bekjente, så klarer meg fint når jeg er ute, men ikke når jeg er hjemme. Vet ikke hvordan jeg skal slutte, bare jeg ser på hodene til de i familien min, evt. meg selv, og vi ikke er veldig konsentrert om en aktivitet så får jeg skikkelig ekkle tanker, feks. ved leggetid av barnet mitt så kan jeg ikke se på hode for da tenker jeg på det som skjedde.

Ingen vet om tankene mine, for jeg sier selvfølgelig ikke til noen at jeg har angst for dette, og jeg håpet det skulle gå over, men det gjør ikke det. Jeg tenker på de stakkars jentene hvordan de hadde det og tenker at tenk hvis det samme skjedde med oss! Så når jeg ser på hodet mitt eller familien, så tenker jeg på jentene.. Det er problemet! :( 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: a16b1...66c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Kjærlighetsbarn98

Jeg kan godt forstå at dette har gjort ekstremt inntrykk. Jeg så ingen bilder, men hadde jeg gjort det, hadde det nok sittet i meg lenge. Det er ikke rart i det heletatt. Det var grusomt det som skjedde. 

Hvordan er søvnen din for tiden? Sover du godt? Har du mareritt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så drapet har ingenting med deg å

gjøre... Da har du altså en irrasjonell angst.

Du er nødt til å snakke med noen for å løse opp i dette. Dette kan være relatert til hormoner eller annen frykt for eget barn.

Dersom du faktisk tror at dette er årsaker for andre til å ringe barnevernet så trenger du ihvertfall hjelp!! Det er noe av det mest irrasjonelle jeg leser; litt psykisk sykdom så kommer ikke Bv og river barnet ut av hendene dine. Men om du ikke har mer kunnskap enn som  så er det kanskje nettopp helsesøster du skal snakke med.

Endret av Rotemor
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, slike bilder kan nok sitte lenge i sjela før man blir kvitt de. Men det er tull at du ikke kan oppsøke helsepersonell og informerer dem om at du ble eksponert for grusomme bilder, og at du sliter med det ennå.

Anonymkode: 9f4a2...49b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnevernet henter ikke barna dine bare fordi du har sett noe ekkelt på internett. De er ute etter å hjelpe og støtte først og fremst. Det er ikke noe i veien for å snakke med noen hvis man sliter med noe. Barn eller ei.

Det var jo veldig dumt av deg å lese en tekst om drapene, hvorfor leste du den teksten? Og også google bilder av ofrene. Du burde skjønt at det kanskje kunne komme bilder av noe du ikke ville se? Jeg turte knapt å være i newsfeeden på facebook etter det, siden det var så mye snakk om videor og bilder på avveie. Jeg skulle google noe marokkansk mat, men droppa det fordi jeg var redd for å se noen andre bilder..

Anonymkode: 64cb0...c3e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotYou

Kjenner meg igjen i dette. Jeg fikk filmen opp på facebookfeeden min natta etter drapet. Det tok meg noen sekunder før jeg innså hva det var, og fikk trykket bort hele facebooksiden i panikk. Hadde nettopp lest om drapene da, men ikke om at de var filmet. 

Opplevde også senere å se bildene av alt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg føler så med deg! 

Jeg har selv vært i samme situasjon, men i dette tilfelle var det video av en baby. Syke mennesker!

Det er 4år siden jeg så videoen og det gikk seg til etterhvert. Jeg klarte ikke å spise og kunne bare sovne mens jeg så på TV for å ha noe annet å tenke på. 

Men det hjalp å snakke og bearbeide inntrykket når angsten kom snikende. Det vil jeg anbefale deg om å gjøre. 

Anonymkode: eb80d...938

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler med deg TS. Jeg leste bare om dette, men slet i mange uker etterpå. 

Jeg har lest at ved traumer så kan man forsøke å se på disse bildene som en film. At du tørr å se på den, og tar kontroll. 

Kanskje du kan snakke med fastlegen for å få litt hjelp? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var også livredd for at det skulle komme opp bilder etc av de drapene, og tenkte mye på det den første tiden etter at det skjedde. Tenker også på det med jevne mellomrom fremdeles, men jeg var heldigere enn deg for jeg så ingen bilder av de drepte jentene og heller ingen video. Et godt råd til deg. Snakk om det til alle som vil høre, hvis du får opp ekle bilder i hodet så la de komme, ikke unnvik det. Hvis du er hos din familie og de ekle bildene kommer, så la de bare komme. Hvis jeg hadde sett bilder av disse drapene kan jeg nesten garantere at jeg hadde fått opp ekle bilder i hodet, men tror jeg hadde snakket mye om det, for å bearbeide det. Det er ingenting gale med deg, du er et normalt empatisk menneske, og empatiske mennesker reagerer med angst og forferdelse når noe slikt skjer. Man putter seg selv eller andre man er glad i, inn i samme situasjon, tenker på den intense redselen de må ha kjent på osv. Så jeg vil si det er en normal reaksjon, og særlig når man selv er mor og tenker på foreldrene til disse jentene. Selv om dette er ekstremt plagsomt for deg, så er jeg glad for at du er slik du er, for det viser at verden er full av følsomme mennesker med stor empati for andre. Lykke til med bearbeidelsen av denne grusomme hendelsen og snakk MYE om det. 

Anonymkode: 4d29d...59b

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Rotemor skrev:

Så drapet har ingenting med deg å

gjøre... Da har du altså en irrasjonell angst.

Du er nødt til å snakke med noen for å løse opp i dette. Dette kan være relatert til hormoner eller annen frykt for eget barn.

Dersom du faktisk tror at dette er årsaker for andre til å ringe barnevernet så trenger du ihvertfall hjelp!! Det er noe av det mest irrasjonelle jeg leser; litt psykisk sykdom så kommer ikke Bv og river barnet ut av hendene dine. Men om du ikke har mer kunnskap enn som  så er det kanskje nettopp helsesøster du skal snakke med.

Jeg vil ikke kalle dette en irrasjonell angst. Det var en grusom hendelse, og det er normalt å reagere sterkt på bilder og videoer av at noen ble drept på en så forferdelig måte. Det som er irrasjonelt er å ikke dele dette med noen, for da vokser det seg bare større. 

Anonymkode: 4d29d...59b

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ikke kalle dette en irrasjonell angst. Det var en grusom hendelse, og det er normalt å reagere sterkt på bilder og videoer av at noen ble drept på en så forferdelig måte. Det som er irrasjonelt er å ikke dele dette med noen, for da vokser det seg bare større. 

Anonymkode: 4d29d...59b

Jeg er enig i at man kan bli traumatisert av enkeltopplevelser som dette. Men når (hvis) det etablerer seg en angst pga det så er det irrasjonelt. Da Ts i tillegg har en urealistisk oppfatning av hva det innebærer å søke hjelp til å takle hendelsen*

(hendelsen: hennes misoppfatning av sannsynlighet for å oppleve lignende)

så kan man fint kalle det irrasjonelt slik jeg ser det.

Endret av Rotemor
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg skjønner deg godt. Jeg fikk sett filmen og jeg fikk en ubeskrivelig kvalme i kroppen, en sånn frykt kvalme, ikke en vanlig kvalme men en sånn rar "slags kvalme" som et dragsug fra magen og opp. jeg tenkte på dette i lang tid og bare så for meg hele tiden hvordan dette må ha føltes ut for dem. Jeg begynte å tenke mye rart, ikke hele tiden men det kom i sånne etapper ila dagene. 

Jeg ble sint på venninnen min også når hun skulle dra til marocco en mnd senere. 

Jeg hadde det litt sånn at jeg så for meg dette scenarioet når jeg så meg selv i speilet og så på halsen min. Får helt vondt nå når jeg skriver "hals" f.eks. så for meg at den var så skjør liksom og bare kunne ja.... men det er jo ikke sånn!!! Dette skjer med de ferreste!!! Jeg har aldri hørt om andre fra norden dette har skjedd med. 

Du må bare tenke på at vi er ekstremt mange mennesker som har fått med seg dette, jeg tror nok hele verden har fått det med seg. Det skjer aldri med deg og dine. Det man frykter mest her i livet skjer som regel ikke. Alle mennesker har et hode liksom, du må bare tvinge deg selv til å se på hodene til barna dine og tvinge deg selv til å normalisere det. Prøv å tenk fine tanker, tenk heller på hvor smarte hodene til barna dine er eller noe, og hvor heldige dere er som er så trygge. Og tenk på at det faktisk ikke var barn dette skjedde med. 

 

Anonymkode: f9ef4...1cd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres nesten ut som om dette har utviklet seg til en tvangstanke hos deg, hvor du plages med ufrivillige, gjentagende og ubehagelige bilder og tanker om det som skjedde og det du så (som jo er karakteristisk for tvangstanker). Jeg synes absolutt du burde, og må, snakke med noen om dette slik at du kan få hjelp. Ingen kontakter barnevernet for noe sånt, det lover jeg deg - det er nok bare en del av angsten som spiller deg et puss. Jeg har selv slitt med tvangstanker, og fått svært god hjelp av fastlege og deretter psykolog - barnevernet var virkelig aldri et tema, derimot ble jeg helt frisk og det var det verdt. 

I mellomtiden kan jeg tipse deg om at å febrilsk forsøke å dytte bort tankene, tenke på noe annet osv er det eneste som helt sikkert ikke virker på tvangstanker. De blir om noe bare sterkere av det. Forsøk å bare la tankene og bildene være der uten å gjøre noe fra eller til, mens du gjør de tingene du vanligvis ville gjort. Svært ubehagelig og vanskelig, men effektivt over tid. 

Lykke til❤️

Anonymkode: b23b0...cbe

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...