Hun ville ikke møtes allikevel..

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg er "trøblete forhistorie/vanskelig tid i livet" en dealbreaker. Det vil det være for mange desverre. 

Anonymkode: 3c825...a25

Da har du vel ikke opplevd særlig i livet da...

Anonymkode: 0865a...502

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå er jeg skuffa! For noen dager siden ble jeg kjent med ei dame på Tinder, som jeg håpet at det skulle bli noe mer med.

Vi kom fort i kontakt og etter totalt 7 meldinger ble det (slik jeg oppfattet det) enighet om å møtes.
Jeg delte et par personlige ting som jeg har slitt med i livet mitt, og spurte om hun ble skremt bort. Det ble hun ikke. Så jeg fortalte litt mer og spurte igjen om hun ble skremt bort nå? Hun ble fremdeles ikke det.
Hun fortalte at hun drev med en hobby, hva hun likte med det og at jeg burde prøve det en gang. Det tok jeg som en invitasjon om å møtes, og svarte at jeg er med, kom med et par dager/tid/sted/forslag. Hun svarte ja, men bekreftet ikke tid eller sted. Så jeg spurte igjen med konkret tid og sted. Ikke svar.

Så fikk jeg plutselig en melding etter et døgn der hun skriver at hun hadde tenkt litt og kommet frem til at hun ikke ville møtes allikevel.
Da blir jeg så skuffa! Er det sånn dere kvinner er? Legger opp til et møte for å så ombestemme dere? Det endte opp med at jeg ikke svarte og blokkerte.

Hvorfor holder dere på sånn? Her deler jeg ting fra livet mitt og dere responderer på denne måten?

Anonymkode: 3393f...c4f

Reagerer mer på din oppførsel enn hennes. 

Anonymkode: 95984...862

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Ewe skrev:

Jeg elsker å plukke kilovis med traktkantarell om høsten. Soppsanking er noe jeg setter stor pris på, og tipser gjerne matglade folk om hvor mange spennende matsopper vi har i norske skoger, og hvor man kan finne info for å sette seg inn i dette. Det betyr ikke at jeg har lyst til å ha alle disse jeg har snakket om sopp til på rekke etter meg når jeg er på sopptur. Det gjør jeg helst alene.

Det går altså an å anbefale en hobby uten at det er invitasjon.

Du ber meg altså med på sopptur?? Tusen takk!! Jeg sliter med ett par, tre issues og skavanker. Jeg håper ikke det skremmer deg??? Når skal vi møtes? Hvor skal vi treffes? Jeg håper fortsatt at jeg ikke skremmer deg? Jeg er med!!! Du er bra altså!

Anonymkode: 1bacc...69f

[AnonymBruker]

Ts her. 

Grunnen til at jeg delte så mye på en gang er fordi jeg så at hun var den type menneske som kunne takle en med min bakgrunn. Hun er i et omsorgsyrke og er derfor en omsorgsperson. 
Dessuten var det faktisk en av få match, så jeg måtte jo benytte sjansen. Derfor spurte jeg fort om å møtes, kom med forslag og når hun skrev at "jeg burde prøve" tok jeg det som en invitasjon. 

I tillegg spurte hun som sagt som jobb og da delte jeg som jeg gjorde og spurte om hun ble skremt. Hadde hun blitt skremt er hun ikke riktig for meg. Men hun ble jo ikke det helt til hun plutselig ombestemte seg. Da fortjente hun å bli blokkert.

Som sagt ser jeg ikke grunnen til å si at jeg burde prøve det en gang når det ikke skulle være sammen med henne.

Anonymkode: 3393f...c4f

[AnonymBruker]

Opplevde en gang at en gutt sendte en lang melding det han spurte om jeg hadde elsket noen tidligere, fordi det hadde han og det ville han så gjerne oppleve igjen osv osv osv. Dette var vel på rundt den tiende meldingen mellom oss og da sa det stopp for meg. Jeg var ute etter et forhold, men det ble altfor intenst altfor tidlig. Man bør ikke bli så personlig før man faktisk har blitt kjent, jeg kommer forresten aldri til å legge ut om da jeg ble voldtatt ut av det blå. Skal jeg fortelle det til noen jeg dater blir det enten om vi blir seriøst eller om jeg skulle få flashbacks under sex og må forklare hvorfor jeg plutselig friker ut eller begynner å gråte. 

Anonymkode: 95434...ff1

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uansett hvor snill du sier du er, og hvor mye du ser det beste i andre - så er du veldig dømmende og generaliserende i tråden. «Men det ble selvfølgelig tatt opp i verste mening, slik kvinner ofte gjør.» og «Hvorfor holder dere på sånn?». Det er to eksempler fra tråden her. 

Det matcher ikke helt med å være «snill og grei» - det setter på varsellampen om at du kanskje SIER du er snill og grei, men at du egentlig er bitter og kvinnefiendtlig. Du må lære å se individet. Ingen kvinner her kan «ta ansvar» for hva denne kvinnens handlinger, eller med sikkerhet forklare hvorfor hun sa det ene eller det andre. 

Det er helt lov for henne å ombestemme seg, og det er helt lov for deg å bli skuffet over det. Men du kan ikke ta det ut på alle andre kvinner og bestemme deg for at «sånn pleier kvinner å gjøre», og «kvinner er slemme». Det blir en altfor grov generalisering, og da oppleves du som kvinnefiendtlig. Og få ting er mer turnoff enn det! 

Jeg ville for øvrig selv blitt skremt hvis en fortalte veldig mye «heftig» fra livshistorien veldig tidlig. Det er bra å være ærlig, men det kan også være vanskelig å forholde seg til fremmedes omfattende problemer. Når du nevner det med en gang gir dette meg også en følelse av at dette er noe du er veldig opptatt av og antakelig ikke ferdig med. Men når du spør om hun bli skremt, så sier hun selvsagt «nei», for det hadde jo føltes frekt og si noe annet når noen åpner seg for en. Eller kanskje hun ikke ble skremt før etterpå. Uansett koker det jo ned til at det er ok å ombestemme seg. Og det er ok å bli skuffet. 

Anonymkode: 64271...f24

Helt enig med det du skriver, men MÅ bare si at jeg leste noen av setningene dine med Ellen fra parterapi sin stemme 😂 "men det blir tatt opp i værste mening, slik kvinner ofte gjør" "hvorfor holder dere på sånn"

😅 måtte bare si det. 

Anonymkode: 2278d...845

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

For meg er "trøblete forhistorie/vanskelig tid i livet" en dealbreaker. Det vil det være for mange desverre. 

Anonymkode: 3c825...a25

Shit, det håper jeg da virkelig ikke. Da har de fleste svært liten sjans på dating markedet.

Men det å fortelle om den etter 7 melinger blir litt intenst, der er ingen som føler seg lurt dersom daten forteller om en vanskelig tid i livet etter lang tid, det er ikke en gang et krav å måtte fortelle dem man er gift med om det en gang. Fortid er fortid. Så lenge det ikke er at man har drept noen eller voldtatt noen forøvrig, men regner ikke med at det er slike ting ts fortalte tinder dama, da er det isåfall ikke rart at hun ble skremt vekk. 

Anonymkode: 2278d...845

[Gjest loveli]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

(...)

Vi skrev ikke så mange meldinger frem og tilbake før jeg tolket det som at hun ville møtes og delte for mye (i følge dere). Hun skrev noe om hobbyen sin, hva hun liker med den og at jeg burde prøve. Hvorfor hadde hun skrevet det om hun ikke mente at vi skulle gjøre det sammen?  Det var derfor jeg tolket det som at vi skulle møtes.

 

Helt vanlig å si at folk burde prøve noe man liker uten at det betyr at man spør om å gjøre det sammen. Vil man gjøre det sammen så spør man om man skal gjøre det sammen. 

 

Når vi pratet om jobb fortalte jeg i sammen slengen om noen personlige ting, og spurte om hun ble skremt bort av det? Siden hun ikke ble det fortalte jeg litt mer. Ikke i detalj, men såpass at hun tok poenget.

 

Hun sa hun ikke ble skremt, men hun var bare høflig og svarte nei. Hun løy, det er helt vanlig å gjøre når man ikke vil såre noen. Hun ble skremt, du ser jo bevis for det når hun ikke vil møte deg. Dette er også helt vanlig.

Du tror at fordi dama jobber i et omsorgsyrke så vil hun være mer interessert i en partner med store utfordringer. Det er ikke sånn det funker. 

 

[AnonymBruker]

Hadde noen spurt meg om jeg ble skremt etter hver melding hadde nok jeg bare blokkert. Hva er poenget med det egentlig? Fremstille deg selv om noe folk vanligvis blir skremt av, men gi henne en mulighet til å være bedre enn "alle andre" for så å kunne tenke "det var det jeg visste" da hun ikke vil møtes likevel? Kanskje det du skrev i utgangspunktet ikke hadde skremt meg, men oppfølgingsspørsmålet hadde vært en varsellampe. 

"Jeg er ufør, skremmer det deg?"

"Jeg sitter i rullestol, skremmer det deg?"

"Jeg har PTSD, skremmer det deg?"

Og sånn fortsetter du til du har klart å skremme henne?

Anonymkode: c2ab6...94c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Grunnen til at jeg delte så mye på en gang er fordi jeg så at hun var den type menneske som kunne takle en med min bakgrunn. Hun er i et omsorgsyrke og er derfor en omsorgsperson. 
Dessuten var det faktisk en av få match, så jeg måtte jo benytte sjansen. Derfor spurte jeg fort om å møtes, kom med forslag og når hun skrev at "jeg burde prøve" tok jeg det som en invitasjon. 

I tillegg spurte hun som sagt som jobb og da delte jeg som jeg gjorde og spurte om hun ble skremt. Hadde hun blitt skremt er hun ikke riktig for meg. Men hun ble jo ikke det helt til hun plutselig ombestemte seg. Da fortjente hun å bli blokkert.

Som sagt ser jeg ikke grunnen til å si at jeg burde prøve det en gang når det ikke skulle være sammen med henne.

Anonymkode: 3393f...c4f

Å jobbe i et omsorgsyrke profesjonelt betyr ikke at man tar i mot pasienter med åpne armer på privatbasis. Selvom hun er en omsorgsperson så er de fleste damer ute etter en partner, ikke en pasient. Du kan ikke ta det for gitt at du kan lempe dine problemer over på andre og utnytte deres teft for omsorg!

Ok så du er ufør pga sykdom? Det er IKKE noe du utleverer dypt når noen spør hva du jobber med. Du kan si at du ikke jobber , du KAN også nevne grunnen/diagnosen i en enkelt setning,  UTEN å utdype og skremme. Men helse og sykdom er private saker og ikke noe du skal dele rundt og hvertfall ikke drive å skremme med som du gjorde. 
Enhver person hadde skydd unna med din kommunikasjonsmåte, og det har ingenting med at de ikke takler å være sammen med en som lider av det samme som deg, men fordi du virker sosialt tilbakestående og faktisk ganske slem og egoistisk. 

Mange skyr unna mennesker som flagger med diverse diagnoser , men blir man kjent først og opplever hvordan personen er og fungerer og diagnosen så kommer frem, så er det gjerne ikke en dealbreaker fordi man da kjenner personen og har sett at man fungerer sammen. Mens en som øser ut av seg personlige problemer etter noen minutters bekjentskap og prøver å trigge skremsel er en som signaliserer at han ikke er noen god og omtenksom, eller intelligent og selvreflektert partner. 

Den innstillingen om at hadde hun blitt skremt er hun ikke riktig for deg kan du snu om å se på som en som skremmer er ikke riktig for henne (eller noen) 

 

Anonymkode: b3cbd...acf

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Grunnen til at jeg delte så mye på en gang er fordi jeg så at hun var den type menneske som kunne takle en med min bakgrunn. Hun er i et omsorgsyrke og er derfor en omsorgsperson. 
Dessuten var det faktisk en av få match, så jeg måtte jo benytte sjansen. Derfor spurte jeg fort om å møtes, kom med forslag og når hun skrev at "jeg burde prøve" tok jeg det som en invitasjon. 

I tillegg spurte hun som sagt som jobb og da delte jeg som jeg gjorde og spurte om hun ble skremt. Hadde hun blitt skremt er hun ikke riktig for meg. Men hun ble jo ikke det helt til hun plutselig ombestemte seg. Da fortjente hun å bli blokkert.

Som sagt ser jeg ikke grunnen til å si at jeg burde prøve det en gang når det ikke skulle være sammen med henne.

Anonymkode: 3393f...c4f

Jeg jobber også i omsorgsyrket, men ønsker ikke dra jobben min inn i privatlivet mitt. Jeg leter ikke etter hjelpetrengende mennesker å dele livet mitt med selvom jeg har valgt å ha som yrke å hjelpe mennesker.  Hun fortjener ikke å bli blokkert, men hun gir nok uansett faen, så det har ikke noe å si. Jeg er så glad på hennes vegne for at du blokkerte henne. 

Anonymkode: 2278d...845

[AnonymBruker]

Ts her.

Vil bare si at jeg ikke er uføretrygdet for de som tror det. Jeg har slitt en del og derfor har ikke jobbsituasjonen min vært helt som den burde være.
Da jeg så at hun var en omsorgsperson tenkte jeg at det kunne være bra for meg siden hun da jobber med å hjelpe mennesker. Dessuten var hun hyggelig og ville møtes, la til og med opp til det når hun sa ja og skrev at jeg burde prøve hobbyen hennes. Jeg skrev til og med telefonnr mitt og spurte om vi skulle prate på tlf før vi møttes, det ville hun ikke fordi hun var mer komfortabel med å møtes.

Siden hun ikke ble skremt bort da jeg delte ting og heller ville møtes var det overraskende at hun plutselig ikke hadde lyst allikevel.

Anonymkode: 3393f...c4f

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS er en psykisk syk person. Hvis det viser seg at TS også har forfattet den andre tråden om et vennskap som ble like fort brutt ned (selv om TS her nekter for det) så er det rart at tråden får stå. Det er troll eller veldig alvorlig psykisk sykdom

Dette er ikke normal oppførsel eller forståelse av virkeligheten og hvilken rolle man selv spiller i en situasjon. Jeg blir faktisk skremt at disse personene, både denne TS-en og TS-en i vennskapstråden.

Anonymkode: 35ba3...7c5

Jepp. Tror ikke at det er et troll, men en som virkelig sliter til det maksimale. Troll pleier mer å komme med korte svar som provoserer og får motparten til å skrive tilbake mye mer. Det er sånn de suger energien (tiden) ut av en.  Man kan si det slik at det hadde vært en trøst om det er samme person som i den "vennskap brutt raskt ned" tråden, for hvis det ikke er han, så betyr det at vi har to stykker klin kokos av denne typen på bare dette forumet.

Anonymkode: 81b6b...d0e

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Vil bare si at jeg ikke er uføretrygdet for de som tror det. Jeg har slitt en del og derfor har ikke jobbsituasjonen min vært helt som den burde være.
Da jeg så at hun var en omsorgsperson tenkte jeg at det kunne være bra for meg siden hun da jobber med å hjelpe mennesker. Dessuten var hun hyggelig og ville møtes, la til og med opp til det når hun sa ja og skrev at jeg burde prøve hobbyen hennes. Jeg skrev til og med telefonnr mitt og spurte om vi skulle prate på tlf før vi møttes, det ville hun ikke fordi hun var mer komfortabel med å møtes.

Siden hun ikke ble skremt bort da jeg delte ting og heller ville møtes var det overraskende at hun plutselig ikke hadde lyst allikevel.

Anonymkode: 3393f...c4f

Nå endrer du på historien din. Hun har aldri sagt ja til å møtes og har heller aldri lagt opp til at dere skal møtes.

om jeg sier til deg «jeg har barn. Det er fantastisk å være forelder. Det burde du prøve en gang i fremtiden»   Tar du det som en invitasjon til at vi to skal lage barn sammen da eller??

Anonymkode: 99641...478

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Vil bare si at jeg ikke er uføretrygdet for de som tror det. Jeg har slitt en del og derfor har ikke jobbsituasjonen min vært helt som den burde være.
Da jeg så at hun var en omsorgsperson tenkte jeg at det kunne være bra for meg siden hun da jobber med å hjelpe mennesker. Dessuten var hun hyggelig og ville møtes, la til og med opp til det når hun sa ja og skrev at jeg burde prøve hobbyen hennes. Jeg skrev til og med telefonnr mitt og spurte om vi skulle prate på tlf før vi møttes, det ville hun ikke fordi hun var mer komfortabel med å møtes.

Siden hun ikke ble skremt bort da jeg delte ting og heller ville møtes var det overraskende at hun plutselig ikke hadde lyst allikevel.

Anonymkode: 3393f...c4f

Folk flest liker ikke å ta med jobben hjem, noe hun ville gjort hvis hun skulle bli sammen med deg basert på at hun jobber i et omsorgsyrke mens du trenger omsorg. Så nei. 

Hun la ikke opp til å møtes med den hobbykommentaren, det tror jeg det er greit for deg å huske til neste gang du skal snakke med en jente.

Hun sa sikkert nei til telefonkontakt fordi hun allerede var begynt å bli litt skeptisk og ikke ville at du skulle ha nummeret hennes. En helt normal ting å si mens man finner ut hvordan man skal avvise noen. 

Det er ikke overraskende at hun plutselig ikke ville møtes. Hun prøvde å være høflig når hun sa at hun ikke ble skremt. Man bør ikke fortelle folk man nettopp har fått kontakt med ting som man selv oppfatter at kan skremme dem. Det tyder på at man er helt blåst, særlig når man bekrefter at man tror det er skremmende ved å spørre gjentatte ganger om den andre ble skremt! 

Anonymkode: 896fa...f55

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå endrer du på historien din. Hun har aldri sagt ja til å møtes og har heller aldri lagt opp til at dere skal møtes.

om jeg sier til deg «jeg har barn. Det er fantastisk å være forelder. Det burde du prøve en gang i fremtiden»   Tar du det som en invitasjon til at vi to skal lage barn sammen da eller??

Anonymkode: 99641...478

Ja! Når skal vi lage barn? Passer det i morgen? Eller dagen etter? Eller neste uke kanskje???!  

Anonymkode: 896fa...f55

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Vil bare si at jeg ikke er uføretrygdet for de som tror det. Jeg har slitt en del og derfor har ikke jobbsituasjonen min vært helt som den burde være.
Da jeg så at hun var en omsorgsperson tenkte jeg at det kunne være bra for meg siden hun da jobber med å hjelpe mennesker. Dessuten var hun hyggelig og ville møtes, la til og med opp til det når hun sa ja og skrev at jeg burde prøve hobbyen hennes. Jeg skrev til og med telefonnr mitt og spurte om vi skulle prate på tlf før vi møttes, det ville hun ikke fordi hun var mer komfortabel med å møtes.

Siden hun ikke ble skremt bort da jeg delte ting og heller ville møtes var det overraskende at hun plutselig ikke hadde lyst allikevel.

Anonymkode: 3393f...c4f

Man vil ha en partner. Ikke en man må hjelpe. 
Uansett jobbsituasjon og livssituasjon så øser man ikke ut med alt når man ikke kjenner noen, sånne ting er privat og det vanligste er å bare si hva man jobber med , uten å utdype at man bare jobber så og så lite på grunn av ditt og datt av sykdom og problemer. Hvis man står uten jobb kan man si det man jobbet med før. 

Syns ikke det er overraskende i det hele tatt at hun ikke hadde lyst. Jeg hadde nok mistet lysten innen den fjerde meldingen. 

Anonymkode: b3cbd...acf

[Sessan_]

Kjære deg TS. Regner med at dette er et like dødfødt forsøk som alle andre som prøver å hjelpe deg her, men jeg prøver likevel.

Du kan se på alle opplysninger om deg selv, som om de er fordelt oppover en trapp. Både praktiske opplysninger, hva man liker, hobbyer og livserfaring inngår i disse opplysningene.

- På første trinn i trappa har man veldig «ufarlige» ting som fornavn, alder, kjønn, hvilken by man bor i. 

- Tar man noen steg oppover finner man etternavn, adresse, telefonnummer, favorittmat, hobbyer, hvilke TV-programmer man liker, musikk man hører på, hvor mange søsken man har, hva man jobber med, hvor liker man å dra på ferie?

- Enda noen steg lenger opp finner man kanskje mer livserfaring. Har man hatt kjæreste før? Er man skilt/gift/i et forhold? Opplevde man å bli mobbet i barndommen? Hvordan står det til hjemme?

- Nesten øverst i trappa finner man mer privat informasjon. Har man spiseforstyrrelser? Sliter man med depresjon? Er man kleptoman? Kanskje man har tvangslidelser? Eller har opplevd mishandling, voldtekt, vold, grov omsorgssvikt. Kanskje er man i et voldelig forhold akkurat nå?

- Og helt på toppen i trappa finner man de helt innerste, aller mest personlige tingene. Ting du kanskje aldri velger å dele med noen andre, eller bare noen veldig få utvalgte, fordi det oppleves som ditt mest private, og du blir veldig sårbar hvis du deler det.

Når du treffer et nytt bekjentskap, så står dere helt nederst, før første trinn. Så vil veien opp avhenge av hva slags relasjon man har eller får med den du treffer. Er man kolleger så går man kanskje de to første trinnene, for dette er ting det er vanlig å snakke om i lunsjen på jobb. Er man nære kolleger, som deler kontor, så blir det kanskje på sikt naturlig å gå opp enda et hakk, og dele noen personlige ting, fordi man jobber så tett sammen.

Hvis du møter en psykolog for første gang, så bruker man kanskje ikke kjempelang tid nederst i trappa. Da er det mer naturlig å hoppe raskere opp til midten, og begynne å snakke litt om opplevelser i livet.

Men står du nederst i trappa med en person som du håper kan bli en fremtidig kjæreste, så vil jeg anbefale å gå trinn for trinn i et rolig tempo. Del litt og litt, og forsøk å speile personen du står sammen med. Hvis den andre står på andre trappetrinn og forteller om sin favorittmat, så er det lite lurt å springe langt opp i trappa og «kaste ned» informasjon om psykisk sykdom eller alvorligere hendelser i livet. Da blir avstanden mellom dere for stor, og dere er rett og slett ikke på samme nivå lenger.

Med noen mennesker vil man alltid bli værende nede på trinn 2, mens andre vil man gå sammen med lenger opp. Kanskje vil man aldri ta med seg noen helt til toppen, men det er også greit, for man trenger ikke dele alt. 

 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Sessan84 skrev:

Kjære deg TS. Regner med at dette er et like dødfødt forsøk som alle andre som prøver å hjelpe deg her, men jeg prøver likevel.

Du kan se på alle opplysninger om deg selv, som om de er fordelt oppover en trapp. Både praktiske opplysninger, hva man liker, hobbyer og livserfaring inngår i disse opplysningene.

- På første trinn i trappa har man veldig «ufarlige» ting som fornavn, alder, kjønn, hvilken by man bor i. 

- Tar man noen steg oppover finner man etternavn, adresse, telefonnummer, favorittmat, hobbyer, hvilke TV-programmer man liker, musikk man hører på, hvor mange søsken man har, hva man jobber med, hvor liker man å dra på ferie?

- Enda noen steg lenger opp finner man kanskje mer livserfaring. Har man hatt kjæreste før? Er man skilt/gift/i et forhold? Opplevde man å bli mobbet i barndommen? Hvordan står det til hjemme?

- Nesten øverst i trappa finner man mer privat informasjon. Har man spiseforstyrrelser? Sliter man med depresjon? Er man kleptoman? Kanskje man har tvangslidelser? Eller har opplevd mishandling, voldtekt, vold, grov omsorgssvikt. Kanskje er man i et voldelig forhold akkurat nå?

- Og helt på toppen i trappa finner man de helt innerste, aller mest personlige tingene. Ting du kanskje aldri velger å dele med noen andre, eller bare noen veldig få utvalgte, fordi det oppleves som ditt mest private, og du blir veldig sårbar hvis du deler det.

Når du treffer et nytt bekjentskap, så står dere helt nederst, før første trinn. Så vil veien opp avhenge av hva slags relasjon man har eller får med den du treffer. Er man kolleger så går man kanskje de to første trinnene, for dette er ting det er vanlig å snakke om i lunsjen på jobb. Er man nære kolleger, som deler kontor, så blir det kanskje på sikt naturlig å gå opp enda et hakk, og dele noen personlige ting, fordi man jobber så tett sammen.

Hvis du møter en psykolog for første gang, så bruker man kanskje ikke kjempelang tid nederst i trappa. Da er det mer naturlig å hoppe raskere opp til midten, og begynne å snakke litt om opplevelser i livet.

Men står du nederst i trappa med en person som du håper kan bli en fremtidig kjæreste, så vil jeg anbefale å gå trinn for trinn i et rolig tempo. Del litt og litt, og forsøk å speile personen du står sammen med. Hvis den andre står på andre trappetrinn og forteller om sin favorittmat, så er det lite lurt å springe langt opp i trappa og «kaste ned» informasjon om psykisk sykdom eller alvorligere hendelser i livet. Da blir avstanden mellom dere for stor, og dere er rett og slett ikke på samme nivå lenger.

Med noen mennesker vil man alltid bli værende nede på trinn 2, mens andre vil man gå sammen med lenger opp. Kanskje vil man aldri ta med seg noen helt til toppen, men det er også greit, for man trenger ikke dele alt. 

 

Der kom det første ordentlige svaret her inne. 👆

Ts. 

Anonymkode: 3393f...c4f

[AnonymBruker]

På 18.4.2019 den 13.13, AnonymBruker skrev:

Der kom det første ordentlige svaret her inne. 👆

Ts. 

Anonymkode: 3393f...c4f

Har du asberger, er autist eller har du slitt med de sosiale kodene ettersom du ikke har skjønt dette før nå? Dette er det alle har prøvd å fortelle deg hele tiden, men du har bare ikke skjønt noen ting. Og det er veldig merkelig for en normalt oppegående sosialt fyr, så derfor tror jeg ikke du er akkurat det. Dine svar i denne tråden og din fortelling om deg selv bekrefter dette.

Men bra du skjønte det til slutt. For å få kjæreste settes det visse krav. At personen håndterer sosiale situasjoner er virkelig noe av det første man ser etter i en partner. Veldig få vil ha en kløne som virker uerfaren og er dirkete frekk. Man blir redd for om personen driter seg ut i sosiale lag når man introduserer partner for familie og venner. Personen kan gjøre at man føler seg flau over partner, og det er ikke noe man ønsker seg. 

Man vil også bli behandlet på en viss måte, med respekt. Å få vite svært personlige ting og dermed at man føler et visst ansvar for å forvalte informasjonen på en god måte er ikke å bli behandlet med respekt. Du sier selv at du forventet å få treffe dama etter at du fortalte henne ting. Det er virkelig ikke sånn man behandler andre mennesker. Det er skikkelig frekt og uetisk. Hun merket jo dette, du var pågående og sosialt klønete, det er ingen god kombinasjon. Hun fant disse to personlighetstrekkene alarmerende og ville ikke ha deg.

Når man virkelig kjenner hverandre er det noe annet, da er det et tegn på tillit at man forteller personlige ting om seg selv. Men man gjør det ALDRI før man har gått en stund i trappa sammen. (Den sosiale trappa fra det innlegget du skjønte noe av, med stegene man tar sammen med partner).

Anonymkode: 35ba3...7c5