Situasjoner der venner har skuffa deg

[AnonymBruker]

Hva er det med folk som ikke takler en liten moral preken? Står det så ille til med selbildet at man ikke takler litt kritikk? 

Jeg mista moren min og veldig få venner orket å se meg i sorgen. Satte pris på den ene som greide det. Hun er sterk som fy og har et stort hjerte men de andre er gode de også. Det har jeg tilgitt og er like glad i de. 

Anonymkode: 86925...3a8

[AnonymBruker]

Hun jeg anså som min nærmeste venninne, som jeg på den tiden bodde sammen med, hadde sex med han jeg var forelsket i. Det skjedde en helg jeg var hjemme hos foreldrene mine, og hun var på fest, tilfeldigvis med han. Hun sa ikke noe til meg før jeg konfronterte henne med det etter å ha hørt det gjennom andre. Tok ikke lang tid før jeg flytta ut. 

Samme venninne har oppført seg på kanten mot en jeg var på tur til å bli sammen med, feks sitte på skrevs på fanget hans og vrikke på seg, ikke normal oppførsel spør du meg.

Anonymkode: 8eacc...02c

[Måneskinn]

Jeg ble skuffa da jeg for et par år siden havnet på sykehus, og fortalte jo dette til mine venninne (to ganske nære venninner). Alt skjedde ganske fort og plutselig lå jeg der, helt alene.  Ingen av de tilbød seg å komme til meg med noe, eller å komme på besøk. (jeg bor sentralt i Oslo og den ene venninnen bor i samme blokk som meg, og det var ikke mer enn ca 15 min tur opp til sykehuset) Fikk bare den vanlige setningen om "ta vare på deg selv" ...  Ingen som kom å hjalp til da jeg skulle hjem heller. Det var leit å oppleve at de jeg betrakter som mine nærmeste ikke kom til meg da jeg trengte det som mest.  

vi er fortsatt venner i dag, men jeg tenker på dette innimellom og syns det er leit. Selv hadde jeg reist å besøkt dem eller tilbudt min hjelp om de trengte det. Jeg tenker det er det minste jeg kan gjøre, og hadde håpet å møte den samme tankegangen tilbake. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Støttet bestevenninnen min gjennom separasjon og skilsmisse. Da jeg fikk trøbbel i mitt ekteskap var det ingen støtte å få, og hun var konstant opptatt med den nye kjæresten. Senere har kun jeg tatt initiativ og invitert både hun og de på kaffe, vin, lunsj, filmkveld, jentefest mm, men ingen respons på et år nå, og hun er kun sammen med kjæresten. Gikk lei i høst, og har ikke tatt mer kontakt. 

Anonymkode: 3308a...7b5

Kunne vært jeg som skrev dette. Veldig trist faktisk. Min ringte aldri for å støtte, bare for å fortelle om hvor lykkelig de er, om kjærlighetsferier og andre gleder. 

Anonymkode: f82bf...758

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Venninnen (mer bekjent nå) har bare dårlige forhold bak seg. Hun går etter bad boys som er utro, sårer henne og behandler henne dårlig. Har sagt hun må gå etter andre menn, men nei, det vil hun ikke. Hun synes vanlige oppegående menn er kjedelige.

Så hun er veldig bitter på andre som har det bra i forholdet og er lykkelig. Det tåler hun dårlig. Gadd ikke å gratulere meg med forlovelsen og satt bare å surmulet i bryllupet vårt. Jeg kan liksom ikke si noe positivt til henne ( om forholdet) for da blir hun bitter og sjalu  Synes det er slitsomt. Hun er mye negativ og klagete. Unner ikke andre lykke.

Har lite kontakt med henne. Blir bare så sliten av henne. Det mener andre også.

Anonymkode: 76c02...ab2

Folk som "gnir" forlovelse opp i trynet på folk er slitsomt. Men at hun kunne sagt gratulerer og ferdig med det er jeg enig i. 

Har et vennepar som MÅ poste på FB og snap hver gang de spiser ute, legger kjærlighetserklæring på veggen til hverandre osv. Slitsomt. Har sluttet å "like" det. 

Om dere er av samme kaliber kan jeg godt forstå hun virker litt sur. 

Anonymkode: efcb5...cc0

[AnonymBruker]

Dårlige venner har jeg kuttet ut. Verst er de som kun har tid når typen er bortreist en kveld. Foreslår jeg tider jeg kan er det lite respons. Så får jeg slengt i trynet at jeg "alltid jobber". Har en jobbhelg per mnd. Var plan B på nyttårsaften for et par fordi de ikke hadde noen andre planer, det kom tydelig frem. 

Mine "venner" kunne det fort gå 2 mnd mellom hvert treff på slutten, så det gadd jeg ikke mer. Har fått en ny og veldig god venninne😊 Heller en god, enn to dårlige. Råtne relasjoner er ødeleggende, så bare kutte ut. 

Anonymkode: efcb5...cc0

[Gjest O.G.]

Min eiga erfaring og observasjon av hva andre også opplever er at man kan ikke regne med å få noe hjelp fra de man selv har hjulpet når det foregår noe. Hvorfor: Det er jo en grunn til at de menneskene trenger å be andre om hjelp istedenfor å hjelpe seg selv, de er lavressursfolk.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Måneskinn skrev:

Jeg ble skuffa da jeg for et par år siden havnet på sykehus, og fortalte jo dette til mine venninne (to ganske nære venninner). Alt skjedde ganske fort og plutselig lå jeg der, helt alene.  Ingen av de tilbød seg å komme til meg med noe, eller å komme på besøk. (jeg bor sentralt i Oslo og den ene venninnen bor i samme blokk som meg, og det var ikke mer enn ca 15 min tur opp til sykehuset) Fikk bare den vanlige setningen om "ta vare på deg selv" ...  Ingen som kom å hjalp til da jeg skulle hjem heller. Det var leit å oppleve at de jeg betrakter som mine nærmeste ikke kom til meg da jeg trengte det som mest.  

vi er fortsatt venner i dag, men jeg tenker på dette innimellom og syns det er leit. Selv hadde jeg reist å besøkt dem eller tilbudt min hjelp om de trengte det. Jeg tenker det er det minste jeg kan gjøre, og hadde håpet å møte den samme tankegangen tilbake. 

Det der er ikke venner, hvorfor har du kontakt med noen som aldri kommer til å stille opp for deg uansett hvor mye du gjør for de?

Anonymkode: 47668...655

[AnonymBruker]

En "venninne" inviterte meg på bursdagen hennes nå nylig. Oppdaget raskt at jeg ikke var blant dem som ble invitert samme dag som arrangementet ble laget på Facebook. Jeg lot tvilen komme henne til gode, og dro likevel, til tross for at jeg brukte mellom 2 og 3 timer totalt på reiseveien tur/retur. Vi har vært venner/"venner" i ganske mange år, og jeg følte det ville bli godt å komme meg ut litt. Når vi først kommer dit, er hun i full gang med å gjøre i stand til selskapet, til tross for at jeg kom presis. Kjøkkenet er så lite, at det ble jeg presset ut (muntlig sett) av noen av de andre som var der. Da hun først var tilgjengelig for smalltalk, prioriterte hun tydelig andre, som var i et annet rom enn meg. Jeg klarer fint smalltalk med folk jeg ikke kjenner, men når det går et par timer og "venninna" mi ikke spurte før jeg skulle gå om jeg hadde hatt det fint, da stikker jeg (sa selvsagt ha det). Neste år kommer jeg mest sannsynligvis ikke i den bursdagen. Jeg kommer likevel til å takke ja til å møte henne, dersom det er med felles venner andre steder, men jeg kommer nok ikke til å ta initiativ til å møte henne på egenhånd alene.

Anonymkode: 6cbf3...69f

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Dårlige venner har jeg kuttet ut. Verst er de som kun har tid når typen er bortreist en kveld. Foreslår jeg tider jeg kan er det lite respons. Så får jeg slengt i trynet at jeg "alltid jobber". Har en jobbhelg per mnd. Var plan B på nyttårsaften for et par fordi de ikke hadde noen andre planer, det kom tydelig frem. 

Mine "venner" kunne det fort gå 2 mnd mellom hvert treff på slutten, så det gadd jeg ikke mer. Har fått en ny og veldig god venninne😊 Heller en god, enn to dårlige. Råtne relasjoner er ødeleggende, så bare kutte ut. 

Anonymkode: efcb5...cc0

Om du krever oftere kontakt enn hver annen måned kunne vi aldri vært venner.

Anonymkode: 71981...0e7

[AnonymBruker]

Jeg har generelt lite forventninger til folk rundt meg, så jeg får som regel positive overraskelser i stedet.

Anonymkode: 81120...907

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Folk som "gnir" forlovelse opp i trynet på folk er slitsomt. Men at hun kunne sagt gratulerer og ferdig med det er jeg enig i. 

Har et vennepar som MÅ poste på FB og snap hver gang de spiser ute, legger kjærlighetserklæring på veggen til hverandre osv. Slitsomt. Har sluttet å "like" det. 

Om dere er av samme kaliber kan jeg godt forstå hun virker litt sur. 

Anonymkode: efcb5...cc0

Nei, vi holder ikke på sånn. Vi er voksne mennesker og ikke 14 år. Men det er fryktelig slitsomt når man ikke kan si noe til henne. At vi drar på ferie, kjøper bolig, forlovet, ut å spise osv. Da er det surmuling fra henne. Bitre og sjalue mennesker som ikke unner andre lykke er usjarmerende. Jeg sagt hun må slutte å gå etter bad boys om hun bli lykkelig, men når hun ikke gidder å høre,så kan hun bare ha det så godt 

Anonymkode: 76c02...ab2