Å akseptere at man er bunnslam.

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen dame nå, men har samme lave følelse som jeg har hatt hele livet. Den er som medfødt! 
Allerede i barnehagen kunne de voksne se at jeg lot andre barn hersje med meg. De tok leker ut av hendene mine, jeg lot dem. 
Nok om barndommen, men jeg vet ikke hva jeg vil med livet. Jeg har søkt jobb, et sted jeg har jobbet før og er kjempe nervøs for å ikke få så mye som en telefon. 
Tenk så lavstatus, å ikke vite hva en vil med livet i den alderen. Å ha jobb er ikke nok heller, ikke når jobben du er i tiltrekker seg unge mennesker som studerer ved siden av. De tenker jo at jeg har veldig lave ambisjoner, her er jeg, en dame i etableringsalder, og jobben er en slik jobb mange tenåringer har som sesong eller vedsidenavstudier-jobb , det er min fulltidsjobb, min "karriere". 

Jeg går og drømmer om noe som aldri skjer. Jeg vil flytte til et annet land, få meg kjæreste også. Men er så alt for flau over meg selv at jeg ikke tror noen mann vil like meg. 
Årene går fortere og fortere, og mindre og mindre har skjedd med tiden. Er ikke takknemmelig for noen ny dag jeg våkner, for det er reprise etter reprise. 

Anonymkode: 14978...a09

[AnonymBruker]

Høres ut som du har lagt lista litt vel høyt og føler deg underlegen for ikke å ha ambisjoner. 

Mange mennesker trives i enkle yrker. Det er ikke skammelig å jobbe i butikk, i kiosk eller i barnehage etc om det er der du er. Men du kunne ha godt av en enklere omgangskrets. Kanskje flytte til et sted der det er flere av "Mannen i gata". 

At du kan ha lett for å la deg overkjøre eller utnytte er noe du må jobbe med og ta avstand til narsisister og manipulerende mennesker. 

Ikke all verdens gode råd fra meg, men du klarer deg. Og du er bra nok som du er. 

Anonymkode: 72299...9ea

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har lagt lista litt vel høyt og føler deg underlegen for ikke å ha ambisjoner. 

Mange mennesker trives i enkle yrker. Det er ikke skammelig å jobbe i butikk, i kiosk eller i barnehage etc om det er der du er. Men du kunne ha godt av en enklere omgangskrets. Kanskje flytte til et sted der det er flere av "Mannen i gata". 

At du kan ha lett for å la deg overkjøre eller utnytte er noe du må jobbe med og ta avstand til narsisister og manipulerende mennesker. 

Ikke all verdens gode råd fra meg, men du klarer deg. Og du er bra nok som du er. 

Anonymkode: 72299...9ea

Takk, men dette var veldig hobbypsykologisk da...

Hvordan i huleste vet man om et sted har mange av "mannen i gata" ? hvilke steder er det? 

Men alle råd du kommer beviser jo bare at jeg er svak. For jeg takler visst ikke manipulerende mennesker og narisissister. Men jeg tror ikke jeg omgås så mange av dem, jeg er ikke akkurat omringet av Melinaer 😛 
Men slike er jeg ikke interessert i å være med heller. 

Man er faktisk jævlig taper når en ikke oppnår det faktisk de fleste oppnår. 
 

Anonymkode: 14978...a09

[Gjest Sozo]

Du kan jo starte med å slutte å kalle deg selv bunnslam? 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sozo skrev:

Du kan jo starte med å slutte å kalle deg selv bunnslam? 

men det er sant ? hvorfor skal jeg begynne å tro at jeg er noe annet enn det som faktisk er bevist? 

Jeg klarer ALDRI noe som krever noe...... 

Anonymkode: 14978...a09

[Gjest Juks]

Jeg skjønner du har låst deg fast i dine egne tankebaner og holdninger. Men du bør vite at ting kan endres. Kanskje ikke revolusjonerende ting over natta, men i små gradvise steg. Tror nok at du har mye å gå på når det gjelder å eksperimentere med dine tanker, holdninger og din atferd. Det handler mye om å komme ut av og gjøre dårlige spiraler om til gode. 

Jeg anbefaler deg kurs innenfor personlighetstrening og selvutvikling. Kanskje oppfølging av en coach. Du har mye å gå på her (som jeg leser ut fra innlegget), og jeg tror det ville gjort deg mer bevisst på hva du er i stand til, hva du er god på og hva som du må gjøre for å lykkes. 

Skyt meg gjerne hvis du mener jeg tar feil. Det kan godt være. Men ingen fortjener å kalle seg selv for bunnslam, ingen fortjener å tro at dem er bunnslam. Ingen er bunnslam. 

 

Endret 16. april 2019 av Juks

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

men det er sant ? hvorfor skal jeg begynne å tro at jeg er noe annet enn det som faktisk er bevist? 

Jeg klarer ALDRI noe som krever noe...... 

Anonymkode: 14978...a09

Har du hørt om begrepet selvoppfyllende profetier? 

Anonymkode: 18794...efa

[Gjest Sozo]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

men det er sant ? hvorfor skal jeg begynne å tro at jeg er noe annet enn det som faktisk er bevist? 

Jeg klarer ALDRI noe som krever noe...... 

Anonymkode: 14978...a09

Hva er jeg da? Jeg er ufør i relativ ung alder på grunn av MS. Er jeg også bunnslam? 

Du har en jobb, og du har drømmer. Snakk pent til deg selv og kom deg ut i verden. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har lagt lista litt vel høyt og føler deg underlegen for ikke å ha ambisjoner. 

Mange mennesker trives i enkle yrker. Det er ikke skammelig å jobbe i butikk, i kiosk eller i barnehage etc om det er der du er. Men du kunne ha godt av en enklere omgangskrets. Kanskje flytte til et sted der det er flere av "Mannen i gata". 

At du kan ha lett for å la deg overkjøre eller utnytte er noe du må jobbe med og ta avstand til narsisister og manipulerende mennesker. 

Ikke all verdens gode råd fra meg, men du klarer deg. Og du er bra nok som du er. 

Anonymkode: 72299...9ea

Forresten, folk utdanner seg til advokater, folk tar krevende studier som nesten garanterer jobb etterpå. 
Nå skal ikke jeg bli advokat, men hallo...tror det er utrolig fascinerende for mange at noen faktisk ikke klarer mer enn å jobbe i butikk.
En mann var interessert for et par år siden, grei å se på. Men han jobbet på Coop, og der hadde han tenkt å bli hele livet. Veldig økonomsik fornuftg, så han hadde spart seg opp med lønna fra Coop til å kjøpe seg leilighet. Jeg syntes han blir for kjedelig. 
Jeg finner ikke akkurat advokater så spennende heller, og jobben er ikke det som til syvende og sist teller. Men jeg trenger noen som kan utfordre meg litt, og derfor er det så irriterende  at jeg er nettopp slik selv... jeg gir ikke noen utfordring.

Anonymkode: 14978...a09

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Sozo skrev:

Hva er jeg da? Jeg er ufør i relativ ung alder på grunn av MS. Er jeg også bunnslam? 

Du har en jobb, og du har drømmer. Snakk pent til deg selv og kom deg ut i verden. 

nei du har ms. 
Jeg har ikke jobb lenger. Jeg har søkt. Drømmene går sikkert ikke i oppfyllelse. 
Klarer ikke å snakke pent til meg selv . Ja, jeg er frisk og det er nesten så det irriterer meg... hvorfor i hesikke er jeg frisk når jeg ikke klarer å gjøre nytte? Har vært ute i verden, men nå er jeg "nektet "å ut i verden. Har jo snart ikke råd. 

Anonymkode: 14978...a09

[Gjest Sozo]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

nei du har ms. 
Jeg har ikke jobb lenger. Jeg har søkt. Drømmene går sikkert ikke i oppfyllelse. 
Klarer ikke å snakke pent til meg selv . Ja, jeg er frisk og det er nesten så det irriterer meg... hvorfor i hesikke er jeg frisk når jeg ikke klarer å gjøre nytte? Har vært ute i verden, men nå er jeg "nektet "å ut i verden. Har jo snart ikke råd. 

Anonymkode: 14978...a09

Du får tenke på alle de som sitter i flyktningeleire da, som aldri får oppfylt sine drømmer. Eller barn som blir født i Syria, eller jenter født i India. Du bor i et godt land, der du har alle muligheter, om du vil. 

[AnonymBruker]

Du har jo selv plassert deg der. Beklager men selvmedlidenhet hjelper lite.

Anonymkode: cc952...8af

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en voksen dame nå, men har samme lave følelse som jeg har hatt hele livet. Den er som medfødt! 
Allerede i barnehagen kunne de voksne se at jeg lot andre barn hersje med meg. De tok leker ut av hendene mine, jeg lot dem. 
Nok om barndommen, men jeg vet ikke hva jeg vil med livet. Jeg har søkt jobb, et sted jeg har jobbet før og er kjempe nervøs for å ikke få så mye som en telefon. 
Tenk så lavstatus, å ikke vite hva en vil med livet i den alderen. Å ha jobb er ikke nok heller, ikke når jobben du er i tiltrekker seg unge mennesker som studerer ved siden av. De tenker jo at jeg har veldig lave ambisjoner, her er jeg, en dame i etableringsalder, og jobben er en slik jobb mange tenåringer har som sesong eller vedsidenavstudier-jobb , det er min fulltidsjobb, min "karriere". 

Jeg går og drømmer om noe som aldri skjer. Jeg vil flytte til et annet land, få meg kjæreste også. Men er så alt for flau over meg selv at jeg ikke tror noen mann vil like meg. 
Årene går fortere og fortere, og mindre og mindre har skjedd med tiden. Er ikke takknemmelig for noen ny dag jeg våkner, for det er reprise etter reprise. 

Anonymkode: 14978...a09

Hva trenger man mobbere til, når man er ekspert i å mobbe seg selv. 

Anonymkode: 0b077...54a

[SoWhat?]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en voksen dame nå, men har samme lave følelse som jeg har hatt hele livet. Den er som medfødt! 
Allerede i barnehagen kunne de voksne se at jeg lot andre barn hersje med meg. De tok leker ut av hendene mine, jeg lot dem. 
Nok om barndommen, men jeg vet ikke hva jeg vil med livet. Jeg har søkt jobb, et sted jeg har jobbet før og er kjempe nervøs for å ikke få så mye som en telefon. 
Tenk så lavstatus, å ikke vite hva en vil med livet i den alderen. Å ha jobb er ikke nok heller, ikke når jobben du er i tiltrekker seg unge mennesker som studerer ved siden av. De tenker jo at jeg har veldig lave ambisjoner, her er jeg, en dame i etableringsalder, og jobben er en slik jobb mange tenåringer har som sesong eller vedsidenavstudier-jobb , det er min fulltidsjobb, min "karriere". 

Jeg går og drømmer om noe som aldri skjer. Jeg vil flytte til et annet land, få meg kjæreste også. Men er så alt for flau over meg selv at jeg ikke tror noen mann vil like meg. 
Årene går fortere og fortere, og mindre og mindre har skjedd med tiden. Er ikke takknemmelig for noen ny dag jeg våkner, for det er reprise etter reprise. 

Anonymkode: 14978...a09

Vet du hva? De tankene du har tyder på at du selv er fordomsfull. Du rangerer mennesker, inkludert deg selv. Ser du hva jeg mener? 

Jeg kan virke litt brutal; jeg vet det. Men dine tanker er dine; og ikke noe noen har plassert i hodet ditt. Ja, du har dårlige erfaringer. Men slutt med det lavstatus-greiene! Hvilke mål har du egentlig? De du tror andre setter? Kanskje du tar feil?

Og til slutt. Slutt å tro på alt her inne om lavstatus og høy status. Det er keiseren uten klær veldig ofte. Om folk mener og synes betyr IKKE at se er der selv. Nå må folk gjennomskue det 🙂

De som roper høyst osv. Hallo. 

[AnonymBruker]

Noe av det ironiske ved dårlig selvtillit er man faktisk er ekstremt selvsentrert. Man tror "alle" går rundt og anser deg som ubrukelig, mislykket, stygg etc, men faktum er jo at andre folk i liten grad tenker over deg på den måten. Folk har nok med sine egne problemer og analyserer ikke deg og dine (manglende) prestasjoner. Andre går heller ikke rundt og forventer at du skal være en supervellykket karrierekvinne eller ha alt på stell. Det er DU som utsetter deg selv for negativt press og kritikk, ikke andre.

Om man skal få det bedre med seg selv, er man nødt til å begynne med sine egne tanker. Å kalle seg selv bunnslam er direkte kontraproduktivt, det bryter deg bare ned. Tenk på deg selv som lita jente, og husk på at den lille jenta fortsatt er inni deg et sted. Er det hun du kaller bunnslam? Hvorfor har hun fortjent det? Du må behandle deg selv som din egen venn, ikke verste fiende. En god venn heier, backer opp og klapper på skuldra. Det må du gjøre med deg selv hver dag.

Om du føler at du har stagnert og ikke er i trivsel i jobb og det sosiale, begynn med små steg. Meld deg opp til noen fag, fortsett å søke jobber du synes virker interessante, kast deg ut i datingen. Det er veldig trist å bruke sin korte tid på jorden på å skamme seg over seg selv, heller enn å faktisk gå ut der og leve livet. Det meste handler om å bygge kloss for kloss. Tar du noen små steg i dag, så vil du være litt nærmere i morgen.

Anonymkode: 1d9ad...a65

[HalldirV2]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en voksen dame nå, men har samme lave følelse som jeg har hatt hele livet. Den er som medfødt! 
Allerede i barnehagen kunne de voksne se at jeg lot andre barn hersje med meg. De tok leker ut av hendene mine, jeg lot dem. 
Nok om barndommen, men jeg vet ikke hva jeg vil med livet. Jeg har søkt jobb, et sted jeg har jobbet før og er kjempe nervøs for å ikke få så mye som en telefon. 
Tenk så lavstatus, å ikke vite hva en vil med livet i den alderen. Å ha jobb er ikke nok heller, ikke når jobben du er i tiltrekker seg unge mennesker som studerer ved siden av. De tenker jo at jeg har veldig lave ambisjoner, her er jeg, en dame i etableringsalder, og jobben er en slik jobb mange tenåringer har som sesong eller vedsidenavstudier-jobb , det er min fulltidsjobb, min "karriere". 

Jeg går og drømmer om noe som aldri skjer. Jeg vil flytte til et annet land, få meg kjæreste også. Men er så alt for flau over meg selv at jeg ikke tror noen mann vil like meg. 
Årene går fortere og fortere, og mindre og mindre har skjedd med tiden. Er ikke takknemmelig for noen ny dag jeg våkner, for det er reprise etter reprise. 

Anonymkode: 14978...a09

Gi slipp bare; gi faen!  

[Elidaa]

Alle vokser og endrer seg med tiden. Om du tar kontroll over endringene Aka at du velger hva du vil skal endre seg og fonuserer på det.. Da vil de endringene skje! Ha tolmodighet og ta det steg for steg. Husk at du er verdifull for at du er du. Ikke pga hva du gjør. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du har lagt lista litt vel høyt og føler deg underlegen for ikke å ha ambisjoner. 

Mange mennesker trives i enkle yrker. Det er ikke skammelig å jobbe i butikk, i kiosk eller i barnehage etc om det er der du er. Men du kunne ha godt av en enklere omgangskrets. Kanskje flytte til et sted der det er flere av "Mannen i gata". 

At du kan ha lett for å la deg overkjøre eller utnytte er noe du må jobbe med og ta avstand til narsisister og manipulerende mennesker. 

Ikke all verdens gode råd fra meg, men du klarer deg. Og du er bra nok som du er. 

Anonymkode: 72299...9ea

jeg må nok forklare deg en del. 
Dette med å jobbe i kiosk, føler jeg blir litt lavt. Det er en jobb ofte studenter har ved siden av studier. 
Det er også en del ting man selger som ikke er helt bra, jeg er veldig miljøbevisst. 
Men nå har ikke jeg så mye med hvorfor de i kiosk jobber der, jeg analyserer ikke alt og ALLE.
Elsker de jobben sin så faktisk, er det akseptabelt. 
 

Anonymkode: 14978...a09

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette med å jobbe i kiosk, føler jeg blir litt lavt.

Du virker veldig fordomsfull. Jeg har handlet i kiosker mange, mange ganger, og det har faktisk aldri slått meg at personene som jobber der, skal tilhøre et " lavt" nivå?? Du er jo på fullstendig bærtur. Eneste jeg bryr meg om når det kommer til mennesker som jobber i serviceyrker eller om de er leger, advokater, busssjåfører etc, etc er om de virker som flotte mennesker eller ikke. Den mest intelligente mannen i verden, har en iq på ca 200 jobber som bartender, ser du ned på han og? 

Anonymkode: 0b077...54a

[AnonymBruker]

Du driver med projeksjon. Altså putter du dine egne fordomsfulle tanker ut på omgivelsene, men sannheten er jo at det er du som er fordomsfull og ikke omgivelsene. 

Anonymkode: 0b077...54a