Glad i mannen min....men ikke tiltrukket.

[AnonymBruker]

I et langvarig forhold skjer dette veldig ofte for kvinner. Særlig når hverdagsstresset  tar oss og vi har lite tid til å nyte hverandre uten avbrytelser. Kvinners handlingsmønster er ofte annerledes enn mannens og vi trenger ro og tid for å tenne, noe hverdagen ofte ikke legger rette til. 

Løsningen for meg har vært å finne ut hva som tenner meg og at jeg må stå til ansvar for min egen tenning og holde den fremme som en aktiv prilritering. Jeg må sørge for å vekke den delen av kroppen min til live selv, og da kan jeg også ende opp med å tenne på mannen min. For meg handler dette om å lese erotiske  noveller, kle meg sexy, tenke på hvordan forføre, se på porno av og til, onanere, se erotiske filmer, gå uten undertøy en dag bare for å kjenne min egen kropp, fantasere ol.  På den måten holder jeg aktiv tenningen i meg og jeg kan lettere også tenne på mannen min. Ut i fra det jeg vet om kvinners tenningsmønster er dette helt  normalt, vi er vanskeligere å tenne så når forelskelsen legger seg tenner vi ikke bare på personen i seg selv og det må mer til. 

Jeg har diskutert dette temaet mange ganger her inne og andre kvinner mener de ikke har tid til å gjøre det jeg beskriver, at det bare er noe barneløse kan ha tid  og overskudd til. Men jeg er tobarnsmor som jobber 100% i en krevende bobb, så det handler om prioriteringer. Jeg er ikke like flink alltid, nå har det vært to måneder med mye stress og sykdom i huset så da har det vært dårlig med slikt, men så tar jeg det opp igjen når det er litt mer ro og jeg savner sex. 

Jeg kan feks ofte fantasere om kjærlighetsreisen som vi skal ha (men aldri får siden vi ikke har barnevakt) hvor vi skulle hatt spa bad med meg i sexy badedrakt, champagne til frokost, jeg skulle gått truseløs hver kveld under kjole, jeg skulle tennt ham med å gå uten bh under frokosten på hotellet osv. Ferien kommer kanskje aldri men det hjelper på å holde tankene mine i sving nok til at jeg er tennt og lett har heftig sex med ham hjemme en ellers kjedelig fredagskveld. 

For oss løsnet dette med sex og tenning når jeg innså at jeg måtte sørge for å holde meg selv tennt, at det ikke er nok å ha en mann jeg er glad i men allt for vannt til. Et stort glass rødvin hjelper også enormt på min tenning, for da slapper jeg av nok  til at kroppen kan respondere mer på bedring feks. 

Anonymkode: 8d0b5...677

[AnonymBruker]

Mistenker at kona mi føler det samme. Hvis det stemmer, og jeg får det ut av henne, er det dessverre slutt. Sånn kan jeg rett og slett ikke ha det.

Anonymkode: 144de...364

[AnonymBruker]

8 minutter siden, exictence skrev:

Synes dette er vanskelig å gi råd på /svar. 

Jeg føler bare jeg vet at livet går opp og ned. Livet er ikke bare en dans på roser. Det er lett å si: Aksepter, eller ikke aksepter, ikke tenk, gi slipp på tankene, sett pris på, vær takknemlig........

Hvorfor kan ikke bare alle mennesker være lykkelige når man har dekket primærbehovene? Det er ikke sånn. Jeg vet det inderlig godt. Man kan dessverre ikke bare trykke på en knapp, eller bare endre tankene sine og dermed følelsene. Men likevel, faktisk, innstilling og tanker, hvordan man ser på det, kan hjelpe. Men det er ikke lett.

Jeg tror veldig mange opplever som deg at hverdagen tar over, tiden går, man tar kanskje ting som en selvfølge, venner seg til hverandre......?

Da jeg hadde vært i forholdet med min mann i 14 år, og var "flat" i følelsesivet, + at mye andre ting var vanskelig, spurte jeg meg selv (etter råd): "Se for deg de årene du har hatt sammen med din partner til nå (14 år i mitt tilfelle) på godt og vondt. Noen tider har vært lykkelige, noen tider har vært vanskelige. Hva har veid mest, det positive eller negative? Den vektskålen er det stor sannsynlighet for at du vil oppleve i de kommende 14 årene også. Eller kanskje bedre, hvis dere virkelig vil, og det er verdt det. Men vit at livet går opp og ned, forholdet går  opp og ned. Vil du ha like mye godt som vondt med din partner videre? Er det verdt det? Er svaret ja, det virker sånn i ditt tilfelle, så sats videre. 

Snakk sammen, men så velger dere videre å satse på å være positive med hverandre. Ikke dvel eller tenk så mye på at du mangler noe. Hvem gjør ikke det. Man mangler noe, bare hvis man tenker at man gjør det. Nyt livet.

Det er godt at noen trenger en. Men jeg vet, man har behov for begge deler, at vi kan vise at vi også trenger noen, og at noen kan gi oss den tryggheten.

Gjør han noe fint for deg?

 

Han er kjempesnill. Bare god å snill. Kanskje til og med for snill. Han kommer ofte med kaffe på senga. Blomster kommer han hjem med. Prioriterer barna 100%. Han er en 100% kjernekar...

Anonymkode: ce944...b52

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli så lei av den grenseløse aksepten for at kvinner bare mister alt av begjær og lyst i forhold. Er det å jobbe med seg sjæl for å forbedre seg noe bare menn har skjønt at er mulig, mens kvinner tror alt som er galt i et forhold er skjebnebestemt? Sannheten er at vi jobber som faen med oss selv med å dyrke kåtskapen for dere år etter år. Vi trekkes mot andre kvinner absolutt hele tiden, men vi vet hva som må til for å holde liv i et forhold, derfor greier vi å konsentrere kåtskapen inn mot den ene. Men når sant skal sies er det ikke DEG vi har lyst på, men kvinner generelt, men vi omsetter det i begjær for deg. Men når det får dere til å føle dere som dritt, er det jo bare å gi opp. Begynner å bli ganske tydelig for meg at monogamiet er uten håp.

Anonymkode: 144de...364

[Gjest Paramount]

Følelser må vannes, har opplevd slike perioder selv, Da finner jeg på noe erotisk, litt forsiktig først, deretter stadig mer perverst, som får henne i gang. Problemet er at dere damer trekkes hele tiden mot rollen som seriøs og ansvarsfull mor og god venn. Til slutt sitter dere der og skjønner ikke hva som mangler. Da må han vekke den rå lysten i dere.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynner å bli så lei av den grenseløse aksepten for at kvinner bare mister alt av begjær og lyst i forhold. Er det å jobbe med seg sjæl for å forbedre seg noe bare menn har skjønt at er mulig, mens kvinner tror alt som er galt i et forhold er skjebnebestemt? Sannheten er at vi jobber som faen med oss selv med å dyrke kåtskapen for dere år etter år. Vi trekkes mot andre kvinner absolutt hele tiden, men vi vet hva som må til for å holde liv i et forhold, derfor greier vi å konsentrere kåtskapen inn mot den ene. Men når sant skal sies er det ikke DEG vi har lyst på, men kvinner generelt, men vi omsetter det i begjær for deg. Men når det får dere til å føle dere som dritt, er det jo bare å gi opp. Begynner å bli ganske tydelig for meg at monogamiet er uten håp.

Anonymkode: 144de...364

Det merkes når dama kunne vært hvem som helst av kvinneheten, og det dessuten er et stort offer å ikke ha andre. Sexy er det ofte ikke. 

Anonymkode: bf92b...2ac

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det merkes når dama kunne vært hvem som helst av kvinneheten, og det dessuten er et stort offer å ikke ha andre. Sexy er det ofte ikke. 

Anonymkode: bf92b...2ac

Igjen. Mannen som jobber konstruktivt for å få forholdet til å fungere er problemet fordi han har de følelsene han har. Kvinnen som bare klager (men ikke til han! Må jo for all del ikke snakke om det!) får full aksept for at hun har de følelsene hun har, selvom de er like problematiske for monogamiet.

Anonymkode: 144de...364

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Igjen. Mannen som jobber konstruktivt for å få forholdet til å fungere er problemet fordi han har de følelsene han har. 

Anonymkode: 144de...364

Man har nok ulike ideer om hva som er konstruktivt her. For meg er poenget med sex å føle meg begjært og spesiell. Heldigvis har jeg ofte datet folk som var flink til å få fram den følelsen. Og jeg har hatt mye sex i mine forhold. 

Anonymkode: bf92b...2ac

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man har nok ulike ideer om hva som er konstruktivt her. For meg er poenget med sex å føle meg begjært og spesiell. Heldigvis har jeg ofte datet folk som var flink til å få fram den følelsen. Og jeg har hatt mye sex i mine forhold. 

Anonymkode: bf92b...2ac

Du skal være glad for det konstruktive arbeidet han gjør for å få deg til å føle deg begjært og spesiell. For har du vært i forhold med mye sex på over 4-5 år er det det som har skjedd. Med mindre du er en unik sexgudinne.

Anonymkode: 144de...364

[AnonymBruker]

....oppgitt...

Min mann han er ikke bare "et offer" for en kone uten sexlyst...for sexlyst har jeg..

Jeg orker ikke "synd på meg" rollen. Vil gjerne ha tilbake en sterk og staut mann, som er trygg i seg selv. 

Følelsene mine har blitt svekket.....

Dere menn der ute som så lett faller i denne klassiske " synd på meg fordi jeg ikke får sex", det finnes faktisk kvinner der ute i samme situasjon....

Jeg forsøker å finne tilbake til en mann..

Takker for dere som har gitt meg konstruktive refleksjoner rundt det tråden startet med...

Anonymkode: ce944...b52

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal være glad for det konstruktive arbeidet han gjør for å få deg til å føle deg begjært og spesiell. For har du vært i forhold med mye sex på over 4-5 år er det det som har skjedd. Med mindre du er en unik sexgudinne.

Anonymkode: 144de...364

Tror vi gjør mye konstruktivt arbeid begge to, i nåværende forhold. Men hjelper nok en del også å matche sånn noenlunde i utgangpunktet. 

Anonymkode: bf92b...2ac

[CamillaCollett]

TS,

her får du mange svar, og de gjør det i hvert fall klart at det er fort gjort føle seg mislykket for begge parter, enten man er den som ikke tenner eller den som det ikke tennes på.

Du må først finne ut av:

1) Har du fortsatt sexlyst generelt? Dvs er det lysten på samboeren din som er borte, eller all lyst?

2) Når du sier du «ikke har lyst», er det en følelse som ligner mest på «jeg orker ikke dette sexopplegget, vil heller slappe av når kvelden kommer» eller «tanken på å ha sex med ham byr meg i mot, jeg får en ekkel følelse når jeg tenker på det».

Det er forskjellige løsninger avhengig av hva du svarer.

Har du generelt ikke lyst, er legen svaret.

Har du mer lyst til å slappe av enn å ha sex med mannen din, da kan det funke med kjærlighetsferie, flørt, alt som kan krydre sexlivet og få deg ut av stillstanden.

Har du ulyst overfor mannen din, altså at du synes sex med mannen din har blitt feil, da må det mer til. Det er som regel er tegn på at det er noe annet i forholdet som ikke fungerer, og at du mentalt har begynt å bevege deg vekk. Det kan være mange grunner. Som at du ikke respekterer ham lenger, ikke har tillit til ham, har blitt sviktet. Da er det parterapi og alvor. Du vil ikke komme noen vei med å skåne ham for sannheten, det vil bare hale ut en prosess som allerede er vond og påføre dere mer skade.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

....oppgitt...

Min mann han er ikke bare "et offer" for en kone uten sexlyst...for sexlyst har jeg..

Jeg orker ikke "synd på meg" rollen. Vil gjerne ha tilbake en sterk og staut mann, som er trygg i seg selv. 

Følelsene mine har blitt svekket.....

Dere menn der ute som så lett faller i denne klassiske " synd på meg fordi jeg ikke får sex", det finnes faktisk kvinner der ute i samme situasjon....

Jeg forsøker å finne tilbake til en mann..

Takker for dere som har gitt meg konstruktive refleksjoner rundt det tråden startet med...

Anonymkode: ce944...b52

Noen ganger blir man litt revet med fordi en tråd er ganske lik ens egen situasjon, bare fra det motsatte perspektivet, og fokuset i tråden blir så veldig motsatt av hva man tenker og opplever selv. Beklager hvis jeg ble litt røff i tonen. 

Mitt poeng er egentlig bare at begge er offer og begge har ansvar. Jeg blir matt av at jeg som mann ikke får lov til å se på meg selv som offer (da sutrer jeg), og ikke får lov til å legge ansvaret over på henne (da prøver jeg tvinge min seksualitet over på henne), uansett hvor mye jeg er enig i at hun også er et offer og at jeg også har ansvar. Jeg prøver å fremsnakke litt balanse i tankegangen! Sånn balanse frembringes kanskje kun gjennom god kommunikasjon. Så nøkkelen ligger vel der, kjedelig nok.

Beklager igjen.

Anonymkode: 144de...364

[Vera]

Jeg tror nok at dette er noe alle opplever i et langt forhold Ts - at hverdagen og jaget sluker romansen. Men, dersom forholdet har en solid og god grunnmur, er dette bare en av plankene som snart må skiftes ut fra det kjærlighetshuset dere har bygget sammen. Dere må endre på prioriteringslisten rett og slett, og investere tid på dere to. Jeg vet det er vanskelig når hverdagen allerede krever tungen beint i munnen for å få tiden til å gå opp, men i de aller fleste tilfeller finnes det tid å ta av..om man prioriterer riktig. Mobiltlf feks - tidssluker! Hvis vi hadde brukt like mye tid som vi bruker på tlf - på hverandre, ville vi vært nyforelsket livet ut. 

Jeg tror også det er viktig å ikke fokusere så mye på det dalende sexlivet og din manglende sexlyst. Lyst går i bølgedaler, noen ganger får man ikke nok, andre ganger får man for mye..det henger sammen med hvordan man har det med seg selv tror jeg. Hos meg fungerer det i hvert fall slik - har jeg det bra fysisk og psykisk, gjenspeiler det seg i sexlivet. Er jeg misfornøyd mister jeg lysten. Hvordan har du det i forhold til deg selv? Er du fornøyd? Jeg tror vi ofte projiserer våre personlige problemer over på partneren vår - fordi det er enklere å håndtere, og krever mindre arbeid. 

Samtidig vil jeg understreke at i dagens samfunn er det så viktig å være lykkelige, hele jævla tiden! Man skal bruse av følelser og lykke, man skal ha interiørkatalog-hus, moteriktige, velkledde, veloppdratte, fornøyde barn, og ekteskapet skal være Instagramvennlig - alltid! Slik fungerer det ikke! Et forhold krever enormt med arbeid og vedlikehold, en familie krever enda mer! Så, når ikke alt dette er på stell, har vi en tendens til å føle oss mislykkede. For noe tull! Tenk på hva du har oppnådd. Dere har god økonomi, dere har skapt barn sammen, dere har tak over hodet, dere klarer å gi barna klær på kroppen, mat i magen - isammen. Dere har elsket hverandre så høyt at dette var deres felles drøm. Å skape en familie sammen. Nå lever dere deres felles drøm. Den drømmen krever arbeid. Og respekt for hverandre, og hva dere har fått til. Av og til tror jeg vi trenger en øyeåpner for å se hvor godt vi egentlig har det. Vi har det så godt ar vi faktisk har råd til å ønske oss enda mer! Samtidig har vi gitt et løfte om å holde ut også de vonde dagene - for oss selv og vår integritet, og for barna vi har satt på jorden. 

Prøv å finne ut hvorfor du har de følelsene du har akkurat nå, om de henger sammen med hvordan du har det selv, eller om det er noe mannen din gjør. Og snakk sammen! Men ikke sår hverandre unødvendig! 

[911]

Kloke ord Vera 🤗

[Mann1979]

18 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg begynner å bli så lei av den grenseløse aksepten for at kvinner bare mister alt av begjær og lyst i forhold. Er det å jobbe med seg sjæl for å forbedre seg noe bare menn har skjønt at er mulig, mens kvinner tror alt som er galt i et forhold er skjebnebestemt? Sannheten er at vi jobber som faen med oss selv med å dyrke kåtskapen for dere år etter år. Vi trekkes mot andre kvinner absolutt hele tiden, men vi vet hva som må til for å holde liv i et forhold, derfor greier vi å konsentrere kåtskapen inn mot den ene. Men når sant skal sies er det ikke DEG vi har lyst på, men kvinner generelt, men vi omsetter det i begjær for deg. Men når det får dere til å føle dere som dritt, er det jo bare å gi opp. Begynner å bli ganske tydelig for meg at monogamiet er uten håp.

Anonymkode: 144de...364

Helt enig.

Vi har to barn (og tilsvarende lite tid/energi) og tar dette veldig på alvor. Det innebærer å prioritere sex og hverandre. Jevnt over har vi blant annet regelen om at hvis en av oss har lyst så har vi sex- og da må den som har lyst til gjengjeld få i gang den andre. For oss er det en av de tingene som fungerer det veldig bra. 

Men å prioritere sex tror jeg er svært viktig for at et forhold skal fungere og vare.

[Nerine_]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg begynner å bli så lei av den grenseløse aksepten for at kvinner bare mister alt av begjær og lyst i forhold. Er det å jobbe med seg sjæl for å forbedre seg noe bare menn har skjønt at er mulig, mens kvinner tror alt som er galt i et forhold er skjebnebestemt? Sannheten er at vi jobber som faen med oss selv med å dyrke kåtskapen for dere år etter år. Vi trekkes mot andre kvinner absolutt hele tiden, men vi vet hva som må til for å holde liv i et forhold, derfor greier vi å konsentrere kåtskapen inn mot den ene. Men når sant skal sies er det ikke DEG vi har lyst på, men kvinner generelt, men vi omsetter det i begjær for deg. Men når det får dere til å føle dere som dritt, er det jo bare å gi opp. Begynner å bli ganske tydelig for meg at monogamiet er uten håp.

Anonymkode: 144de...364

Skulle det der liksom hjelpe? 😅 Du sier i grove trekk at enhver mann går rundt og er tiltrukket av det meste med puls og fitte, men "formaterer" all lyst om til partneren sin?

Det tror jeg er den mest usexy forklaringen jeg har lest på menns høye sexdrift😂

[exictence]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er kjempesnill. Bare god å snill. Kanskje til og med for snill. Han kommer ofte med kaffe på senga. Blomster kommer han hjem med. Prioriterer barna 100%. Han er en 100% kjernekar...

Anonymkode: ce944...b52

Så fantastisk. Du er kjempe heldig. 

Gjør en romantisk overraskelse til ham, noe du vil gjøre ! Kanskje en god middag hjemme med pyntet bord og stearinlys, du og han, etter t barna er lagt. Eller kanskje noe annet?

[Epictetus]

En annen nevnte boka "Mating in Captivity ". Den handler om akkurat denne problemstillingen. 

Les boka. Eller googlesøk deg frem til et par artikler som dekker hovedpoenget.

Det finnes løsninger. Men du har ansvaret for egen tenning 

[AnonymBruker]

1 time siden, Nerine_ skrev:

Skulle det der liksom hjelpe? 😅 Du sier i grove trekk at enhver mann går rundt og er tiltrukket av det meste med puls og fitte, men "formaterer" all lyst om til partneren sin?

Det tror jeg er den mest usexy forklaringen jeg har lest på menns høye sexdrift😂

Prøver jo ikke å være sexy på Kvinneguiden. Prøver å sette noen veldig klare ord på hvordan jeg og mange andre menn jobber med oss selv for å holde liv i sexbiten av et forhold. At det er usexy for mange kvinner er jeg fullstendig klar over, men det er sannheten. Skal jeg ikke fortelle om den fordi den er usexy? Merkelig holdning.

Anonymkode: 144de...364