Var det kanskje jeg som var feilen?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor har ikke jeg lov å reagere når folk blir sinte på meg? 

Anonymkode: d86ac...761

Du skal vel heller være nysgjerrige på hvorfor de er sinte og om det er noe i det de sier. 

Anonymkode: 4e657...b7d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men jeg skjønner ikke hvorfor man må tåle at andre er sint og hever stemmen? Kan ikke voksne folk beherske seg selv og ikke agere på de følelsene? JEG måtte lære meg å håndtere slike følelser, hvorfor har ikke jeg lov å reagere når folk blir sinte på meg? Er jeg virkelig noe mer unormal enn deg?

Takk for et fint svar. Er litt kjipt å høre at man kan ha et problem bare. Har alltid visst  at jeg er ekstra sensitiv mot sinte voksne menn. Men tenkte ikke det skulle få meg til å føle meg unormal..

Ts

Anonymkode: d86ac...761

Altså, i teorien er jeg helt enig med deg. Det er selvsagt sinte og aggressive mennesker som skulle lære og regulere seg, ikke du. Det er minst like mye de som har et problem. Du må tåle at folk gjør brå bevegelser, og kanskje også i noen grad at de er «stenge». Men du skal få slippe å bli skreket til eller kjeftet på. 

Problemet et bare at du ikke kan endre disse sinnataggene. Og dessverre er det mye sinte mennesker der ute som tar det ut på andre... Du kan bare endre deg selv. Jeg tenker du kan prøve å endre deg (ved hjelp av psykolog for eksempel), ikke fordi det nødvendigvis er noe galt med deg, eller at folk har noen rett til å kreve at du skal være annerledes - men for at du skal slippe å bli så redd og engstelig i møte med andre. 

Jeg har selv slitt med angst og det var helt jævlig. Så fra mitt perspektiv ble det kjempeviktig å jobbe med meg selv så jeg ikke skulle være så redd hele tiden. Jeg var redd for en hel masse irrasjonelle ting, og det gjorde livet så komplisert. Så jeg jobbet med det - for min egen del. 

Anonymkode: 06990...edc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skal vel heller være nysgjerrige på hvorfor de er sinte og om det er noe i det de sier. 

Anonymkode: 4e657...b7d

Han ble sint når han følte at han blir stilt til veggs, hver gang jeg sier eller spør om helt normale ting som jeg kan spørre hvem som helst og vi kan ha en normal samtale. Jeg orker ikke å gå rundt og være nervøs for å si noe feil, spesielt ikke rundt en kjæreste. Hadde til slutt ikke følt at jeg kunne vært meg selv.

Ts

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, i teorien er jeg helt enig med deg. Det er selvsagt sinte og aggressive mennesker som skulle lære og regulere seg, ikke du. Det er minst like mye de som har et problem. Du må tåle at folk gjør brå bevegelser, og kanskje også i noen grad at de er «stenge». Men du skal få slippe å bli skreket til eller kjeftet på. 

Problemet et bare at du ikke kan endre disse sinnataggene. Og dessverre er det mye sinte mennesker der ute som tar det ut på andre... Du kan bare endre deg selv. Jeg tenker du kan prøve å endre deg (ved hjelp av psykolog for eksempel), ikke fordi det nødvendigvis er noe galt med deg, eller at folk har noen rett til å kreve at du skal være annerledes - men for at du skal slippe å bli så redd og engstelig i møte med andre. 

Jeg har selv slitt med angst og det var helt jævlig. Så fra mitt perspektiv ble det kjempeviktig å jobbe med meg selv så jeg ikke skulle være så redd hele tiden. Jeg var redd for en hel masse irrasjonelle ting, og det gjorde livet så komplisert. Så jeg jobbet med det - for min egen del. 

Anonymkode: 06990...edc

Takk for et fint svar. Men jeg har det veldig bra sånn ellers i livet. Er glad i mennesker og fungerer godt sånn sett. Lurer på om jeg er i en normal fase etter et brudd der man reflekterer over hva som var bra og dårlig, og hva man kan gjøre bedre til neste gang.

Jeg har alltid sagt at jeg kommer overens med rolige og sindige mennesker. Alle mine langvarige vennskap er med rolige mennesker, de fleste introverte. Jeg opplevde eksen min som en av de rolige, helt til vi ble sammen. Det var som å skru på en bryter og plutselig var han en sinnatagg. Kanskje han er et godt menneske likevel, vi var bare ikke kompitable?

Ts

Anonymkode: d86ac...761

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg skjønner ikke hvorfor man må tåle at andre er sint og hever stemmen?

Fordi aggresjon også er en menneskelig følelse. Jeg kan bli sint hvis noen har gjort noe som jeg anser som galt eller hvis folk har trigget meg over lang tid, men selv om jeg er sint så er jeg ikke farlig. Jeg er ikke iskald eller uten empati, jeg er bare sint. Jeg har også opplevd mange ganger at folk har blitt sint på meg, da hører jeg på hva de har å si, og hvis jeg skjønner at jeg har oppført meg urimelig, så sier jeg unnskyld. Hvis ikke, så legger jeg meg ikke flat. Som voksen må du regne med at du av og til møter på mennesker som er misfornøyd med noe du har gjort eller sagt, hvis du da faller sammen i krampegråt fordi de hever stemmen, så har du rett og slett et problem. Ville absolutt oppsøkt en psykolog, slik at du kan få hjelp med problemet ditt. 

Anonymkode: e4e6e...a79

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Fordi aggresjon også er en menneskelig følelse. Jeg kan bli sint hvis noen har gjort noe som jeg anser som galt eller hvis folk har trigget meg over lang tid, men selv om jeg er sint så er jeg ikke farlig. Jeg er ikke iskald eller uten empati, jeg er bare sint. Jeg har også opplevd mange ganger at folk har blitt sint på meg, da hører jeg på hva de har å si, og hvis jeg skjønner at jeg har oppført meg urimelig, så sier jeg unnskyld. Hvis ikke, så legger jeg meg ikke flat. Som voksen må du regne med at du av og til møter på mennesker som er misfornøyd med noe du har gjort eller sagt, hvis du da faller sammen i krampegråt fordi de hever stemmen, så har du rett og slett et problem. Ville absolutt oppsøkt en psykolog, slik at du kan få hjelp med problemet ditt. 

Anonymkode: e4e6e...a79

Åja, men her kjente jeg meg ikke igjen. Takk for et utdypende svar!

Ts

Anonymkode: d86ac...761

[Cordelia]

Kan godt være at du er sensitiv, men eksen din hørtes og unødvendig hissig ut. Uansett trenger det jo ikke skade å ta noen samtaler med psykolog. Da kan du jo og få mulighet til å gå gjennom mønsteret i forholdet ditt med en objektiv tredjeperson. Vanskelig for folk på et forum å få et helhetlig bilde, slik at vi kan påstå det ene eller det andre. Vil nå uansett våge å gå så langt som å si at jeg ikke tror det er noe lurt å gå tilbake til eksen igjen.

[Tutte]

Er veldig vanskelig å si noe sikkert uten å vite mer enn det du skriver her. Men ut i fra hva du har skrevet så høres det ut som du har problemer med angst og er svært sensitiv. Han du har gjort det slutt med høres oppfarende og hissig ut, og har virkelig trykket på og trigget dine svake punkter, kanskje bevisst også. Han høres ihvertfall ikke enkel ut, og du har ikke gjort noe feil ved å gjøre det slutt ut i fra hva du skriver. En mann som var bra for deg, hadde aldri fått deg til å føle deg mer redd og usikker enn du er fra før.

Du skriver at du også blir redd når din far hever stemmen, har du blitt skreket og kjeftet mye på da du var liten?

[Isaccis]

Synes det høres ut som du er helt normal ut og ved dine fulle fem. Flott for deg at du er oppegående og med god handlekraft siden du klarte å gjøre det slutt. Veldig modig, spesielt når du som så mange andre er ganske konfliktsky og var på stemninger hos andre. Hallo, han var jo åpenbart hissig/stressa/gærn over noe fra før av, mtp gang-hendelsen, ingen blir aggressive og raser ut/inn i sinnaboble frem til de får kjæresten sin til å gråte over noe sånt? Hadde det ikke vært noe gærent og du ikke hadde været det er den eneste naturlige reaksjonen å trekke på skuldrene av det, bare si ‘Neida, ikke gærnt, bare litt stressa.. ‘ noe i den duren. 

Tror kanskje ikke venninnen din mente det å gå til psykologen synonymt med at du var den egentlige kilden til at dette forholdet tok slutt. Kan hende hun tenkte mer i retning av at du allerede høres ut som du har vært igjennom endel hvor aggresjon har påvirket deg mer enn folk flest, fordi det har blitt brukt ukritisk og med motiv om å opprøre deg. Dessuten høres det ut som om du har hatt mye engstelse i form av å ikke vite når og hvorfor utbrudd har skjedd, ikke noe rart i å reagere ekstra følsomt hvis du konstant har litt noia for at noe skal skje.

Kan sikkert være god nytte for deg å ta noen timer hos psykolog for å få renset opp i grumset i kjølvannet av forholdet, pluss hvorfor du går rett inn fortvilende høyt stressnivå av andres ubehagelig oppførsel mot deg. Å heve stemmen, skrike og kjefte høyt hører ikke hjemme i det trivielle dagliglivet, så hvorfor du fant i deg såpass før du fant mot til å bryte er jo bra psykologmat.

 

 

[AnonymBruker]

Nei det var ikke deg, han er gal og slem ! 

Anonymkode: d069b...630

[AnonymBruker]

2 timer siden, Isaccis skrev:

Å heve stemmen, skrike og kjefte høyt hører ikke hjemme i det trivielle dagliglivet...

Vi har bare hennes ord for at det var kjeft, og ikke berettiga kritikk. Alle gjør dumme ting og det må være lov å si fra iblant. 

Anonymkode: 4e657...b7d

[Isaccis]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har bare hennes ord for at det var kjeft, og ikke berettiga kritikk. Alle gjør dumme ting og det må være lov å si fra iblant. 

Anonymkode: 4e657...b7d

Hva annet skal vi gå ut i fra enn hennes ord, egentlig? Og stor forskjell på å si i fra og det å oppføre seg aggressivt, skrike, heve stemmen og være i en sinnaboble. Sistnevnte er ikke i nærheten av å kunne betegnes som berettiget/konstruktiv kritikk, det er bare mangel på selvbeherskelse og empati. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Isaccis skrev:

Hva annet skal vi gå ut i fra enn hennes ord, egentlig? Og stor forskjell på å si i fra og det å oppføre seg aggressivt, skrike, heve stemmen og være i en sinnaboble. Sistnevnte er ikke i nærheten av å kunne betegnes som berettiget/konstruktiv kritikk, det er bare mangel på selvbeherskelse og empati. 

Hun sier hun er redde for alle som hever stemmen, inludert faren. Alt blir muligens en sinnaboble, da. 

Anonymkode: 4e657...b7d

[AnonymBruker]

15 timer siden, Isaccis skrev:

Synes det høres ut som du er helt normal ut og ved dine fulle fem. Flott for deg at du er oppegående og med god handlekraft siden du klarte å gjøre det slutt. Veldig modig, spesielt når du som så mange andre er ganske konfliktsky og var på stemninger hos andre. Hallo, han var jo åpenbart hissig/stressa/gærn over noe fra før av, mtp gang-hendelsen, ingen blir aggressive og raser ut/inn i sinnaboble frem til de får kjæresten sin til å gråte over noe sånt? Hadde det ikke vært noe gærent og du ikke hadde været det er den eneste naturlige reaksjonen å trekke på skuldrene av det, bare si ‘Neida, ikke gærnt, bare litt stressa.. ‘ noe i den duren. 

Tror kanskje ikke venninnen din mente det å gå til psykologen synonymt med at du var den egentlige kilden til at dette forholdet tok slutt. Kan hende hun tenkte mer i retning av at du allerede høres ut som du har vært igjennom endel hvor aggresjon har påvirket deg mer enn folk flest, fordi det har blitt brukt ukritisk og med motiv om å opprøre deg. Dessuten høres det ut som om du har hatt mye engstelse i form av å ikke vite når og hvorfor utbrudd har skjedd, ikke noe rart i å reagere ekstra følsomt hvis du konstant har litt noia for at noe skal skje.

Kan sikkert være god nytte for deg å ta noen timer hos psykolog for å få renset opp i grumset i kjølvannet av forholdet, pluss hvorfor du går rett inn fortvilende høyt stressnivå av andres ubehagelig oppførsel mot deg. Å heve stemmen, skrike og kjefte høyt hører ikke hjemme i det trivielle dagliglivet, så hvorfor du fant i deg såpass før du fant mot til å bryte er jo bra psykologmat.

 

 

 

5 timer siden, Isaccis skrev:

Hva annet skal vi gå ut i fra enn hennes ord, egentlig? Og stor forskjell på å si i fra og det å oppføre seg aggressivt, skrike, heve stemmen og være i en sinnaboble. Sistnevnte er ikke i nærheten av å kunne betegnes som berettiget/konstruktiv kritikk, det er bare mangel på selvbeherskelse og empati. 

Takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Jeg har tenkt litt. Er det ikke ofte slik at når folk får raseriutbrudd, så er det fordi man føler seg krenket? Bør ikke slike følelser bli møtt med kjærlighet og empati? Fordi kanskje det ligger noe vondt bak disse reaksjonene?

Samtidig som jeg tenker at det ikke er min oppgave å fikse han. Høres kanskje kynisk ut, men jeg føler at alle selv har et ansvar å ta tak i sine egne demoner. 

Jeg bare funderer på fenomenet.

TS

Anonymkode: d86ac...761

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Jeg har tenkt litt. Er det ikke ofte slik at når folk får raseriutbrudd, så er det fordi man føler seg krenket? Bør ikke slike følelser bli møtt med kjærlighet og empati? Fordi kanskje det ligger noe vondt bak disse reaksjonene?

Samtidig som jeg tenker at det ikke er min oppgave å fikse han. Høres kanskje kynisk ut, men jeg føler at alle selv har et ansvar å ta tak i sine egne demoner. 

Jeg bare funderer på fenomenet.

TS

Anonymkode: d86ac...761

Kanskje hvis jeg var tøff og sterk nok så kunne jeg vært den som dempet smerten han har inni seg... Ikke forlate han. 

TS

Anonymkode: d86ac...761

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun sier hun er redde for alle som hever stemmen, inludert faren. Alt blir muligens en sinnaboble, da. 

Anonymkode: 4e657...b7d

Kanskje faren var en voldelig psykopat . Det er vanlig at man underbevisst tiltrekkes samme typen som voksen selv. 
Uansett når man har traumer i forbindelse med høyt stemmebruk og aggresjon så blir det psykisk vold å være sammen med en som roper og er aggressiv. 

Anonymkode: d069b...630

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Takk for at du tok deg tid til å skrive dette. Jeg har tenkt litt. Er det ikke ofte slik at når folk får raseriutbrudd, så er det fordi man føler seg krenket? Bør ikke slike følelser bli møtt med kjærlighet og empati? Fordi kanskje det ligger noe vondt bak disse reaksjonene?

Samtidig som jeg tenker at det ikke er min oppgave å fikse han. Høres kanskje kynisk ut, men jeg føler at alle selv har et ansvar å ta tak i sine egne demoner. 

Jeg bare funderer på fenomenet.

TS

Anonymkode: d86ac...761

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hvis jeg var tøff og sterk nok så kunne jeg vært den som dempet smerten han har inni seg... Ikke forlate han. 

TS

Anonymkode: d86ac...761

Nei nei nei nei og atter nei!  Du har traumebånd nå! Stockholmsyndromet! Du kan ikke fikse han! Ingen kan fikse han! Å dempe smerten hans er ikke ditt ansvar! Han forårsaker SÅ mye smerte i deg og du skal tenke på deg selv! Ofte når folk får raseriutbrudd så er det fordi de er ustabile og ikke har nok respekt for partneren sin til å beherske seg, ofte er det også fordi de har personlighetsforstyrrelser som de er avhengig av makt over andre ved å skremme de og få andre til å føle seg små så de kan føle seg store , og noen ganger er det fordi man føler seg krenket. Men du har ikke krenket han, du har ikke vært dårlig kjæreste mot han vet å gå eller være der, det er han som har vært dårlig kjæreste mot deg, og du skal være veldig glad for at du gikk fra han! 

Anonymkode: d069b...630

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hvis jeg var tøff og sterk nok så kunne jeg vært den som dempet smerten han har inni seg... Ikke forlate han. 

TS

Anonymkode: d86ac...761

"Smerten han har inni seg"?? Hva faen vet du om at han sliter med noen jævla smerte inni seg bare fordi du selv er et aspeløv som begynner å grine av flau vind?? Du virker rett og slett helt ute og kan med fordel ta meldingen til din venninne på alvor og oppsøke terapi. Når venner av deg reagerer på at du er for sart er det kanskje på tide å ta meldingen fremfor å lulle seg inn i at det er alle andre det er noe galt med??

Det er ikke sunt eller et fnugg normalt å være så sart som det du er. Du virker som et totalt hysterisk kvinnemenneske. Jeg hadde blitt helt sprø og kan garantere for at jeg ville blitt sint og aggressiv av å måtte forholde meg til noen som som deg. Jeg er kvinne selv og får helt makk av kvinner som ikke tåler NOEN ting. Skaff deg ryggrad om du har tenkt å overleve i verden, for det kommer du ikke til å gjøre om du fortsetter med å ta på vei for alt. Da havner du å psykiatrisk. 

Anonymkode: 7ac74...f6c

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje faren var en voldelig psykopat . Det er vanlig at man underbevisst tiltrekkes samme typen som voksen selv. 
Uansett når man har traumer i forbindelse med høyt stemmebruk og aggresjon så blir det psykisk vold å være sammen med en som roper og er aggressiv. 

Anonymkode: d069b...630

Ja, men det skriver hun ikke. Bare antyder at det hender han iblant hever stemmen. 

Og har man traumer og ptsd hjemmefra, så er det litt relevant å skrive i åpningsinnlegget.

Anonymkode: 4e657...b7d

[Kontorotta]

Dere passer ikke sammen. Kanskje er du litt oversensitiv, men det er deg og det er helt greit. Kanskje er han ok, men i forhold til deg er han for hissig. 

Du har hvert fall ingen skyld i hans utbrudd.

Men det kan være greit å oppsøke psykolog likevel. Det kan være greit å få luftet tankene dine. Og et annet kjent fenomen, er at kvinner som har vært sammen med voldelige menn, gjerne faller for samme typen mann igjen. Det er de som har blitt slått av en partner og når de endelig har kommet seg fra fra ham og er klar for nye mann, faller de for en ny mishandler.

Det handler ikke om at det er kvinnens feil, men kanskje de kan lære å luke ut disse mennene før de involverer seg med dem videre.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, men det skriver hun ikke. Bare antyder at det hender han iblant hever stemmen. 

Og har man traumer og ptsd hjemmefra, så er det litt relevant å skrive i åpningsinnlegget.

Anonymkode: 4e657...b7d

Nei det er ikke sikkert at man kobler den relevansen selv. For meg tok det mange år med terapi å i det hele tatt innse og enda lenger tid å koble til nyere relasjoner og situasjoner 

Anonymkode: d069b...630