Jump to content
AnonymBruker

Når mor har samvær annen hver helg.

Recommended Posts

AnonymBruker

Når jeg som mamma forteller at jeg kun har barna annen hver helg virker det som folk blir helt sjokkerte. 

Men hvis far er helgepappa da er det ingen som reagerer.

Vi lever i 2019,men likevell er vi raske til å dømme,føler jeg må forklare meg så folk skjønner hvorfor.

Virker som noen mener at jeg nesten burde skjemmes over det,og jeg bryr meg egentlig fint lite om hva andre mener og de har strengt talt ikke noe med om hvordan vi løser ting i vår familie.

Flere som har opplevd det samme? 

Anonymkode: f7431...3c0

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ikke opplevd, men ingen blir sørlig overrasket over en lite deltakende far her. Hadde det vært motsatt hadde det nok blitt langt mer reaksjoner. 

Det er mange stereotyper som henger igjen. 

Anonymkode: a5aa6...6c7

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Sant. Jeg er langt ifra lite deltagende,jeg stiller opp på absolutt alt,og er veldig involvert i barna sitt liv utenom helgene også. Er jo ikke sånn at bare fordi de ikke bor hos meg hver dag at jeg ikke har noe ansvar utenom annen hver helg.

Anonymkode: f7431...3c0

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg skal innrømme at jeg reagerer når jeg hører at en mor bare har barnet/barna sine annen hver helg. Og grunnen til det er det at jeg selv hadde aldri klart det, jeg kunne ha gått med på 50/50 om det skulle blitt slutt, men aldri at barna mine bare skulle ha sett meg annen hver helg. 

De mødrene jeg kjenner til som bare har ungene sine annen hver helg, der ligger det en historie bak som har til felles at de ikke egner seg som hoved forelder. Og det er vel derfor jeg reagerer inni meg når jeg møter på andre mødre som bare har ungene sine annen hver helg.

I mitt mamma-hode er bare dette veldig feil.

Anonymkode: 46fbb...f4f

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal innrømme at jeg reagerer når jeg hører at en mor bare har barnet/barna sine annen hver helg. Og grunnen til det er det at jeg selv hadde aldri klart det, jeg kunne ha gått med på 50/50 om det skulle blitt slutt, men aldri at barna mine bare skulle ha sett meg annen hver helg. 

De mødrene jeg kjenner til som bare har ungene sine annen hver helg, der ligger det en historie bak som har til felles at de ikke egner seg som hoved forelder. Og det er vel derfor jeg reagerer inni meg når jeg møter på andre mødre som bare har ungene sine annen hver helg.

I mitt mamma-hode er bare dette veldig feil.

Anonymkode: 46fbb...f4f

Nå skal det sies at jeg har hatt hovedomsorgen hele tiden utenom siste året og det var veldig vanskelig å ta den avgjørelsen.

Har ingenting med om jeg er egnet som omsorgsperson:)

men hvis de du kjenner ikke egner seg,så er det vell bra at far har hovedomsorgen istede for mor?

Og at barna har det bra er vell det viktigste,ikke hva jeg eller du føler er riktig eller feil?

Anonymkode: f7431...3c0

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er svært sjelden jeg hører om noen som har denne løsningen. Sikkert mange som tenker at det er en mor med dårlige omsorgsevner som velger å ha barna annenhver helg. En kan jo snu på flisa og tenke at mor gjør det som er best for barna og ikke hva som er best for seg selv. Men det er dessverre helt andre forventninger til mødre enn fedre, selv i 2019.. Syntes bare du skal drite i hva andre tror og mener ts. Dere gjøre det som passer best for deres familie. 

Anonymkode: 3cb20...918

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Du har helt rett i at det er støtte stigma når det er mor som er samværsforelder. De eneste tilfellene der jeg kjenner til er fordi mor ikke egner seg som fulltidsforelder, akkurat som over her. Jeg må si at jeg synes det er veldig ansvarlig å overføre omsorgen til den meget kompetente og kjærlige faren, for jeg mener at det er en kjærlighetshandling å godta at man ikke er god nok selv. 

Det sagt, så burde det ikke være sånn at mor blir sett ned på for å ha en ordning som er helt ok for menn å ha. Som alenemor selv så er det noe som har frustrert meg. Far kan gjøre som han vil, mer eller mindre, og jeg er "heldig" som har et godt samarbeid med ham. Dere kan tro jeg er skeptisk til nye menn med barn - har de samvær bare annenhver helg spør jeg dem hvorfor de har barna så lite. 

Anonymkode: e2caf...65f

Share this post


Link to post
Share on other sites
Clefable

Personlig synes jeg det er like rart at en far er fornøyd med å ha barnet sitt annenhver helg. Reagerer ikke noe mer eller mindre på om det er mor som har denne ordningen. Det kan være fordi jeg bodde fast hos pappa, og hadde annenhver helg og hver onsdag med mamma da de flyttet fra hverandre. For meg er det like vanlig.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg tenker ikke noe over det. Men nå er vel det fordi det er en ordning jeg kunne tenkt meg selv. Jeg er syk og alene med 2 barn, far har de en helg i måneden, 1 uke på sommeren, 3 dager i påske og 3 dager i julen. Og han blir sett på som en flott far. Jeg har bedt han ha barna mer, siden jeg er syk. Men nei, han må jo få leve livets glade dager. 

Hadde far her vært en god far, som stilte opp. Så hadde jeg jo tilbudt han og ha barna fulltid, mens jeg var helgemamma.

Anonymkode: e5c7b...2a3

Share this post


Link to post
Share on other sites
Ulrikke

Jeg tenker ikke annet enn at de garantert har gjort det de mente var best for barnet sitt! 

Om det er omsorgsevne, jobbsituasjon eller stor konflikt med far og de derfor velger å la barnet slippe konflikt, det er ikke min sak! Jeg tenker at de har satt barnet først. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det er veldig mange mødre her på kg som egentlig burde bare vært helgemammaer git. 

Anonymkode: 67b2d...638

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nå er det sånn at mødre stort sett får hovedomsorgen her til lands, fordi de har født barna og har en nærmere tilknytning til de. Og det finnes 1000 grunner til at far kan ende opp med hovedomsorg, og det er akkurat dette folk ikke burde bedømme mødre for, uten å faktisk vite. Det kan være at mor ikke er egnet pga rus, psyke og annen helsetilstand, kanskje foreldrene er enig pga jobbsituasjon el, kanskje det er midlertidig, kanskje hun ble manipulert. Vi VET IKKE! Jeg hadde ikke dømt noen for å ha en uvanlig samværsfordeling, for det angår ikke meg. Og hadde dette gjeldt en venninne av meg eller noen jeg pleide å omgåes, ville jeg visst hvorfor og respektert denne personen uansett.

Anonymkode: 89984...017

Share this post


Link to post
Share on other sites
Blondie65

Jeg skjønner veldig godt hva du mener og vi får bare opplyse "allmenheten" om at dette er et valg dere har tatt ut fra det som passet for dere. Jeg gjør meg ingen tanker om deg som person.

Har en venninne som ble samværsforelder mot sin vilje - så det er jo ikke alltid man velger det selv heller.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Jeg tenker at det å ha sitt eget barn så lite som annen hver helg, blir et avlastningshjem for familien. Jeg syns ikke det er å være en ordentlig forelder og det høres merkelig ut for både far eller mor å ønske å ha det slikt. Husker med eksen at jeg reagerte på dette og spurte hvorfor de ikke hadde 50/50. Skjønner jo at enkelte liker å ha det slik, mens andre har personlige problemer som gjør det slik. 

Selv har vi 50/50 og møtes til felles middag en gang i uken. Vi er også på felles ferier og feirer alle høytider felles.

Anonymkode: dd927...8b3

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg antar det er relativt tungtveiende grunner til at man ikke kjemper for å se barnet sitt i noe som tilsvarer 50/50 uansett kjønn når vi snakker om eldre barn og ikke spedbarn.

Det gjelder for begge kjønn.

Sykdom kan jo være en helt plausibel grunn, eller at barnet er veldig utilpass og har uttrykt ønske om å bo i skolekretsen til far osv. Men jeg hadde personlig dødd inni meg uansett grunn, selv om alle kan komme i en situasjon hvor man ikke har noe valg. 

For meg skulle det vært ganske uttalt sykdom, og jeg hadde vært helt knust om valget ble sånn.

Jeg kunne ikke datet/blitt sammen med en mann som valgte den type samvær selv sånn helt uten videre.

Anonymkode: b6f5b...43a

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg skal innrømme at jeg lurer litt når jeg hører om mødre som har samvær med barna sine annenhver helg. Min første tanke er at moren kanskje ikke er skikket til å ha daglig omsorg for barna. 

Jeg er mamma selv, og for meg virker det helt vanvittig å velge å bare være sammen med barna annenhver helg. Da måtte jeg i såfall ha vært for syk eller noe til å klare å ta hånd om dem, eller noe i den duren. 

Den eneste moren jeg kjenner til som har barna sine annenhver helg, har valgt å flytte flere timer unna barna pga jobb. Og da er det jo seg selv hun setter først, og ikke barna sine.. 

Når det er sagt så tenker jeg det samme om fedre som har barna annenhver helg. 

Anonymkode: 58d5a...d28

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg har selv vært i den situasjonen med mine barn, og vi hadde først 50 /50. Barnefar hadde bedre råd og valgte å overta det store huset vårt da jeg ikke hadde mulighet til det. Og istedenfor å gjennomtvinge et salg av barnas barndomshjem betalte han meg en symbolsk sum og overtok så huset. Etter noen år med 50/50 ble det tydelig hvor mye det slet på barna og etter en nøye overveielse ble vi enig om at barna skulle ha fast bosted i barndomshjemmet. Den avgjørelsen har vi ikke angret på og barna har selv gitt uttrykk for at de var glade for å slippe å pendle hver uke.

For min del har det vært kjempetøft å gå fra fulltidsmamma, til 50/50 og videre til helge og feriesamvær. Jeg har følt meg som verdens verste mor og gått mange runder med meg selv. Selv i dag kjenner jeg på følelsen, men det er for sent å endre fortiden. Alternativet ville tross alt blitt at barndomshuset ble solgt og vi voksne ville bodd i hver våres små leiligheter og lenger bort fra skolekretsen med de utgiftene og den belastningen det ville medført for barna.

Å velge det som ville være best for barna, med tanke på stabilitet var viktigere for meg, enn å presse igjennom hva jeg hadde rett på ved et brudd. Og hvorfor utsette barna for mer enn de allerede ble utsatt for, nemlig at mamma og pappa gikk ifra hverandre? Hadde jeg tatt et annet valg og stått på mitt som mor og ha fullt samvær, ville det betydd økt grad av konflikt mellom meg og barnefar, enda mer smålig oppførsel og bare bråk. På sikt ville det gitt barna enda mer konflikfylte situasjoner. Istedenfor valgte jeg å la barnefar kjenne på ansvaret med hus og barn, slik at han skjønte hvordan det hadde vært for meg å ta det fulle ansvar når han var så mye borte med jobb og egeninteresser. 

Jeg skulle såklart ønske at barna fikk ha mor og far under samme tak, men nå ble det ikke slik. Mine barn vet at jeg elsker dem og at ingen andre er mer viktige for meg enn dem. Uansett hva jeg gjør og hvor jeg befinner meg, er det mine barn som er først i mitt hjerte.

Anonymkode: 5e0d9...94a

Share this post


Link to post
Share on other sites
SoWhat?

Tror noen her ikke tenker over at ikke alle syns 50-50 er bra for barna. At de vil at barna skal bo fast på et sted. Det kan være mange grunner til det og at en forelder har barna i helger og ferier. Syns det er helt ok. 

En blir ikke mindre mor eller far fordi, som en nevner her. Barna har nok en del kontakt utenom helgene også. Det viktigste er at en gjør det en anser som best for ungene. Vet om bare en mor som har barna annenhver helg. Barna bor fast hos faren fordi de vil være i miljøet de har vokst opp i, og moren bor noen mil unna pga jobb. Det fungerer helt fint det. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På ‎13‎.‎04‎.‎2019 den 22.47, AnonymBruker skrev:

Når jeg som mamma forteller at jeg kun har barna annen hver helg virker det som folk blir helt sjokkerte. 

Men hvis far er helgepappa da er det ingen som reagerer.

Vi lever i 2019,men likevell er vi raske til å dømme,føler jeg må forklare meg så folk skjønner hvorfor.

Virker som noen mener at jeg nesten burde skjemmes over det,og jeg bryr meg egentlig fint lite om hva andre mener og de har strengt talt ikke noe med om hvordan vi løser ting i vår familie.

Flere som har opplevd det samme? 

Anonymkode: f7431...3c0

Skjønner akkurat hva du mener! Her valgte jeg å flytte fra far. Siden vi er gode omsorgspersoner begge to så ble barna boende hos far da han ble boende i huset barna er vokst opp i slik at de skulle slippe å oppleve både skillsmisse og å måtte flytte. Selv om de i utgangspunktet skal være her annenhver helg og en kveld i uka blir det ofte endringer ut fra hva de selv vil - er det for eksempel noe de skal på som er i nærheten av meg har de ofte valgt selv å være hos meg den dagen i tillegg.

Dessuten er jeg i perioder syk så da er det egentlig best at de er mest hos far i de periodene. Siden det er en usynlig sykdom er det ikke lett for andre å skjønne hvor dårlig jeg kan være på det verste. 

Vi bor drøyt 5 km fra hverandre og skolen er snaut 2 km fra far og drøyt 3 fra meg, så de kan fint sykle både til meg og far etter skolen. Eller om de finner ut av det kan de også sykle fra en av oss til den andre dersom de skulle ønske det.

Anonymkode: 09c6e...baa

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nå jobber jeg for harde livet å holde liv i forholdet vårt. Prøver å være god mot ham hver dag, gi ham komplimenter, vise at jeg setter pris på ham, takker ham for hjelp jeg får. Rett og slett vanner egen plen. Men jeg kjenner at det er tungt. Jeg sliter og hadde det ikke vært barn inne i bildet, hadde jeg gått. Jeg fortjener bedre.

Men jeg jobber og jobber for å beholde forholdet. For jeg ønsker ikke 50/50 deling. Ønske rikke at barnet vårt skal flytte frem og tilbake. Og med tanke på at jeg har flyttet inn hos ham, så tenker jeg at om noen skulle flytte ut, er det meg. Tenker også at det kan hende det er best å bli boende i barndomshjemmet. 

Så av kjærlighet til barnet, respekt for faren, kan det hende jeg hadde valgt å være helgemamma. Barnet nevnte selv ei gang da vi snakket om noen andre i klassen som hadde foreldre som hadde flyttet fra hverandre, at det hadde vært slitsomt å flytte frem og tilbake. At om det skulle skjedd med meg og faren, kunne barnet spurt om det kunne bo hos bestemor i stedet for å flytte frem og tilbake hele tiden. Det virket så slitsomt. 

Så mine tanker i forhold til helgemammer, er at de er sterke mødre, som vil sine barn det beste. De gjør tar valget av kjærlighet. Og det samme gjelder fedre.

Hvor mange ganger ser man ikke en forelder som stadig er på farten, jobber ser, lar den andre forelderen ta seg av alle praktiske ting rundt barna, men for så å plutselig skulle være verdens best forelder og ha barna mest mulig. Er det fordi de elsker barna de ikke har sett så mye til tidligere, eller er det fordi de ikke ønsker å betale bidrag, samt vise det rette utad. At man er en forelder som bryr seg.

Anonymkode: 5a926...f30

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×