Hjelp meg å sortere følelsene mine

[AnonymBruker]

Unnskyld for langt innlegg. 

I begynnelsen av 2016 ble det slutt med min eks. Vi var inne i en veldig dårlig periode, og ung og dum som jeg var så var jeg utro mot han med min nåværende kjæreste. Jeg forlot ikke eksen med det samme. Vi brukte noen mnd på å finne ut av hva vi burde gjøre, men vi endte opp med å gjøre det slutt fordi jeg følte at jeg ikke hadde de riktige følelsene for å fortsette. Vi fikk et fint brudd til tross for min elendige oppførsel. Vår styrke var en unik forståelse for hverandre og et godt vennskap. Han tilga meg og vi lot hverandre gå som venner, men med lovnad om null kontakt. 

Jeg gikk inn i en periode der jeg mistet fullstendig kontroll. Jeg innså nok ikke hva som hadde skjedd. Eksen flyttet og jeg ble boende en plass uten familie og venner, men jeg tenkte at det var best å ikke gi opp og bygge livet opp på nytt. Inkl. i denne "pakken" var ny kjæreste, en mann jeg til gjengjeld falt pladask for, men som fort utviklet seg til å bli et vanskelig forhold. 

Så godt som 1 år inn i mitt "nye" liv slo det meg hva jeg faktksk hadde gjort og hva jeg faktisk hadde mistet. Jeg gikk inn i en voldsom sorg og brukte lang tid på å komme meg ut av den. Kjæresten min forstod ikke hvordan jeg kunne bli så trist (jeg har aldri fortalt han at en del av min sorg er å kjenne på savnet etter eksen), så hele min sorgprosess måtte bli hemmelig for han. Jeg begynte hos psykolog og forsøkte å håndtere alt og legge ting bak meg. Sakte men sikkert fikk jeg det gradvis bedre med meg selv. 

Kjæresten min er god og snill. Eksen og jeg var mest venner mot slutten mens min nåværende og jeg er gode kjærester men mangler vennskap. Vi sliter med å forstå hverandre og vi er generelt ganske ulike. Vi har mange gode dager og har vært sammen i over tre år nå. Derfor føler jeg meg trygg på å si at vi har et forhold som ikke bare var basert på utroskap og sex. Det er definitivt kjærlighet også. 

Samtidig merker jeg at jeg mangler et og annet når det kommer til kommunikasjon, og i tillegg er kjæresten min litt sånn at han ikke gir meg den tryggheten jeg ønsker. Når vi har problemer sliter jeg fortsatt med at jeg savner eksen min. Det er slemt å si, men jeg kommer ikke over savnet mitt etter han. Det begynner tross alt å bli en god del år siden. Vi har ikke hatt kontakt siden vi ble enige om det. 

Innimellom tenker jeg at jeg lurer meg selv. Jeg er i et forhold fordi jeg prøver å overbevise meg selv om at det på en måte var verdt å være utro med han, og at det var riktig å senere innlede et forhold til han. Alt dette hindrer meg selv i å kontakte eksen. Samtidig føles ikke mitt nåværende forhold som en løgn. Jeg elsker han jo og tro meg, jeg kommer aldri til å være utro mot han eller noen andre igjen. 

Jeg har mange følelser som jeg trenger å sortere. Kan noen hjelpe meg? 

 

Anonymkode: f8755...c47