Noen som bare bestemte seg for at dette skal funke selv om det ikke var drømmemannen?

[AnonymBruker]

På 10.4.2019 den 21.11, AnonymBruker skrev:

Noen som har klart å bare settle med en bra nok fyr ? Er i situasjonen hvor jeg egentlig har fått alt jeg ønsket meg. Han er smart, snill, ekstremt god og rettferdig, generøs, har samme verdier, interesser og matcher meg aldersmessig. Han er ferdig med festing, god økonomi, lar meg styre med mitt. Han har et greit utseende.

Vi er snart 40 og begge vil ha familie.

Selv om sommerfuglene ikke kommer, har vi det veldig artig og fint sammen.

Har noen erfart lignende? Fungerer det?

Har vært singel i 6 år og aktivt datet, så tror ikke jeg har lett for å forelske meg.

 

Anonymkode: 9a13b...b89

Ja jeg har det sånn og vi venter vårt første barn:)

Anonymkode: 9a149...7e5

[Gjest Raggy]

Jeg mener det kan fungere men hva gjør man med sex...???? Man må jo ønske nærhet med en person for å kunne ha et forhold. Er man ikke forelsket eller tiltrukket av en person så må man på en måte tvinge seg til sex da, eller hva?

Det er mange menn som er veldig fine å være med, men der sex er totalt utelukket.

[AnonymBruker]

Jeg møtte det jeg mente var drømmemannen da jeg var 29, men han hadde én stor feil: han drakk i skjul, noe som førte med seg mye rart. Så da det ble slutt med ham, bestemte jeg meg for å gå for noe helt annet. 

Nå har jeg vært sammen med denne "nye" mannen i over 5 år. Er han drømmemannen? På noen måter ja, men ikke på den «tatt med storm»-måten. Jeg har aldri følt meg stormende forelsket, hæla i taket-gal etter mannen. Kjemien som var med den første mannen, finnes på noen felt med samboeren min, men ikke på samme måte, og ikke i nærheten så intenst. 

Men! Jeg føler trygghet, stabilitet, varme, humor, nærhet, omsorg, og kjærlighet. Jeg har nok valgt å slå meg til ro med en som ikke er en 100 % match, men jeg har valgt vennskap og trygghet, foran tiltrekning og lidenskap. Jeg merker det nå og da, men jeg lever godt med valget mitt.

Anonymkode: c1413...c57

[AnonymBruker]

2 timer siden, Raggy skrev:

Jeg mener det kan fungere men hva gjør man med sex...???? Man må jo ønske nærhet med en person for å kunne ha et forhold. Er man ikke forelsket eller tiltrukket av en person så må man på en måte tvinge seg til sex da, eller hva?

Har også tenkt over og lurt på dette, men venninder av meg sier at de tenner på kjæresten med tiden jo mer de elsker han for personligheten. At de først ikke så på han på den måten men at det fysiske kom med tiden, det gjelder vel de som har datet i nærmere et år før det skjer noe men still. 

Anonymkode: 308f6...7c0

[DavinaWin]

Jeg lurer også på dette. Interessant tråd. Jeg er en del år yngre enn TS, men er i den situasjonen at jeg har en flott, snill, forståelsesfull mann med gode verdier som er veldig interessert i meg. Vi har mye til felles og de samme ønskene om livet fremover. Men jeg er usikker på om det er rett av meg å date ham, fordi jeg kjenner ingen sommerfugler eller begjær av noe slag. Dette til tross for at han er en veldig kjekk mann. Han er bare litt "flat", altså litt kjedelig. Men han kan gi meg det livet jeg ønsker meg, jeg vet han ville blitt en god ektemann og far etterhvert. Til sammenligning er jeg opphengt i en egoist som kun ønsker sex, dropper meg når han føler for det og viser generelt lite respekt for meg. Han har et slags hold over meg og jeg klarer ikke å kutte han ut fordi jeg er så tiltrukket. Så da heller jeg mot å gå for mann nr 1. Det vil jo aldri bli noe ordentlig med nr 2 uansett. Veldig vanskelig dette!

 

[AnonymBruker]

Wow, det er noe av det jeg frykter i livet. Å bare slå seg til ro med noen man ikke er forelsket i eller føler seg tiltrukket av, og man går og lurer på "var det rett?" i mange år før man bare blir eldre og bare tar til takke med det fordi barn fristet og det ikke er så mange andre valg.. Så trist! Å basere ett liv man lever bare på å formere seg og det med noen man ikke engang er forelsket i. Da må man virkelig miste mye av seg selv på veien...

Mistenker at ei venninne gjorde dette fordi hun "måtte" ha barn før fylte 30. Det er ingen gnist, ikke noe sex, og de er bare venner... Tror hun angrer dypt, men er så opptatt av fasade og hva som forventes av en at hun bare lar det dure og gå. Helt utrolig at så mange er så lite selvstendige. 

Lurer også på enkelte thaidamer som blir gift med gamle gubber de ikke er forelsket i, bare for å leve et økonomisk rikt liv så oppgir de alt av drømmer og frihet. Kan jo sammenlignes litt med dette, og tvangsekteskap... 

Anonymkode: e0969...fb7

[Caipiroska]

På 11.4.2019 den 6.17, Perle skrev:

Fordi etter at kvinnen har fått barna hun vil ha, forsvinner poenget med sex dersom mannen bare er en «donor». 

Det er også MYE vanskeligere å være raus og tilgivende overfor en mann du ikke føler noe begjær overfor. Dårlige sider og uvaner blir ikke sjarmerende men irtiterende. Kansje går også irritasjonen over forakt og til sist antipati. 

Sjansen for å forelske seg seg i andre er også stor dersom man ikke er forelsket i mannen sin. Dessuten er det ufint «å lure» noen. Mannen er kansje dønn forelsket, og tror jo kvinnen er det samme..

Med mindre man veier 200 kilo eller ser ut som et troll og aldri kan få noen en er forelsket så i, er et slikt forhold dømt til å gå dritt. Mye mer realt å få barn alene.

Dette!! 

[Gjest Noensommegher?]

Jepp

Jeg har sluttet å bry meg om damer. Nå bryr jeg meg bare om meg selv. God påsk 

[AnonymBruker]

11 timer siden, DavinaWin skrev:

Jeg lurer også på dette. Interessant tråd. Jeg er en del år yngre enn TS, men er i den situasjonen at jeg har en flott, snill, forståelsesfull mann med gode verdier som er veldig interessert i meg. Vi har mye til felles og de samme ønskene om livet fremover. Men jeg er usikker på om det er rett av meg å date ham, fordi jeg kjenner ingen sommerfugler eller begjær av noe slag. Dette til tross for at han er en veldig kjekk mann. Han er bare litt "flat", altså litt kjedelig. Men han kan gi meg det livet jeg ønsker meg, jeg vet han ville blitt en god ektemann og far etterhvert. Til sammenligning er jeg opphengt i en egoist som kun ønsker sex, dropper meg når han føler for det og viser generelt lite respekt for meg. Han har et slags hold over meg og jeg klarer ikke å kutte han ut fordi jeg er så tiltrukket. Så da heller jeg mot å gå for mann nr 1. Det vil jo aldri bli noe ordentlig med nr 2 uansett. Veldig vanskelig dette!

 

Er i eksakt samme situasjon! Kjipe greier.

Anonymkode: a1286...729

[AnonymBruker]

Så at flere har svart, takk. 

Det er på ingen måte noe jeg ønsket meg. Jeg har vært stormende forelsket og virkelig ruset på lykke. Det er jo fantastisk, men hvor sannsynlig er det at dette skjer nå? Tragisk at man har en biologisk klokke og hva om det ikke blir barn allikevel? Jeg er ikke stemormateriale, så slår fra meg de med barn fra tidligere forhold. Jeg orker ikke å forholde meg til så mye bagasje.

 De som er yngre, de har jeg sjelden sjans på. De på egen alder og eldre er det svært få av ( uten barn). Jeg klarer ikke å se for meg en fremtid uten egne barn.

Jeg vil heller ikke ha barn uten å gi barnet en far. 

De jeg har forelsket meg i, har ikke vært særlig gode menn heller, så kan knapt stole på følelelsene.

Har det bra, stabil og krangler aldri. 

TS

Anonymkode: 9a13b...b89

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i eksakt samme situasjon! Kjipe greier.

Anonymkode: a1286...729

Huff. Vet det. Er det noe romanse? Klarer du å bare trykke han til deg å kysse han? Føles det litt ut som skuespill? 

Anonymkode: 9a13b...b89

[AnonymBruker]

20 timer siden, DavinaWin skrev:

Jeg lurer også på dette. Interessant tråd. Jeg er en del år yngre enn TS, men er i den situasjonen at jeg har en flott, snill, forståelsesfull mann med gode verdier som er veldig interessert i meg. Vi har mye til felles og de samme ønskene om livet fremover. Men jeg er usikker på om det er rett av meg å date ham, fordi jeg kjenner ingen sommerfugler eller begjær av noe slag. Dette til tross for at han er en veldig kjekk mann. Han er bare litt "flat", altså litt kjedelig. Men han kan gi meg det livet jeg ønsker meg, jeg vet han ville blitt en god ektemann og far etterhvert. Til sammenligning er jeg opphengt i en egoist som kun ønsker sex, dropper meg når han føler for det og viser generelt lite respekt for meg. Han har et slags hold over meg og jeg klarer ikke å kutte han ut fordi jeg er så tiltrukket. Så da heller jeg mot å gå for mann nr 1. Det vil jo aldri bli noe ordentlig med nr 2 uansett. Veldig vanskelig dette!

 

Opplevde det samme når jeg var yngre. Jeg valgte mann nr 1. Nå er det noen år siden og angrer ikke ett sekund på det. Forelskelse går alltid over uansett. 

Anonymkode: f7936...952

[AnonymBruker]

Jeg synes det er merkelig at ingen kommenterer hvor forkastelig det er å gå inn i et forhold med en mann (som er forelsket i deg) uten at du føler noe for han. Synes dere at han fortjener det? Har ikke han rett til å finne en som elsker han tilbake? 

Dette er kun greit om dere er på samme side og han vet at du ikke føler noe mer for han enn som en venn/partner. Om han synes det er greit, så kjør på. Men husk at de fleste finner kjærligheten når de ikke leter. Kan godt hende du går glipp av drømmemannen fordi du nøyet deg med en annen. 

Det at forelskelsen forsvinner uansett er ren tull. Om det var en ekte forelskelse i begynnelsen, så ble den i så fall drept. Tusenvis av småkrangler, store krangler, stress i hverdagen, neglisjering, småbarn, lite sex. Etterhvert som man slår seg til ro i forholdet, så behandler man det mye mindre fint. Jeg er mer forelsket i samboeren min enn da jeg møtte han for 8 år siden, og det tror jeg er fordi jeg har jobbet beinhardt med forholdet hver eneste dag. 

Anonymkode: e931c...205

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er merkelig at ingen kommenterer hvor forkastelig det er å gå inn i et forhold med en mann (som er forelsket i deg) uten at du føler noe for han. Synes dere at han fortjener det? Har ikke han rett til å finne en som elsker han tilbake? 

Dette er kun greit om dere er på samme side og han vet at du ikke føler noe mer for han enn som en venn/partner. Om han synes det er greit, så kjør på. Men husk at de fleste finner kjærligheten når de ikke leter. Kan godt hende du går glipp av drømmemannen fordi du nøyet deg med en annen. 

Det at forelskelsen forsvinner uansett er ren tull. Om det var en ekte forelskelse i begynnelsen, så ble den i så fall drept. Tusenvis av småkrangler, store krangler, stress i hverdagen, neglisjering, småbarn, lite sex. Etterhvert som man slår seg til ro i forholdet, så behandler man det mye mindre fint. Jeg er mer forelsket i samboeren min enn da jeg møtte han for 8 år siden, og det tror jeg er fordi jeg har jobbet beinhardt med forholdet hver eneste dag. 

Anonymkode: e931c...205

Menn er jo veldig praktiske. Jeg tror ikke nin kjæreste er forelsket i meg. Han liker sexen og selskapet. Han er jo nesten 40. Han hadde knapt datet fordi han hater å date. Jeg tror begge bare fant ut at dette kan funke.

TS

Anonymkode: 9a13b...b89

[Gjest Noensommegher?]

Hvorfor er du skråsikker på at det alltid er mannen som er problemet?

Kanskje det er deg

[AnonymBruker]

På 13.4.2019 den 12.30, Raggy skrev:

Jeg mener det kan fungere men hva gjør man med sex...???? Man må jo ønske nærhet med en person for å kunne ha et forhold. Er man ikke forelsket eller tiltrukket av en person så må man på en måte tvinge seg til sex da, eller hva?

Det er mange menn som er veldig fine å være med, men der sex er totalt utelukket.

Men altså man kan jo tenne på og ha kjempebra sex med en man ikke er forelsket i, det er jo to forskjellige ting. Har en (singel)elsker som jeg nok kunne slått meg til ro med om jeg/vi hadde vært ute etter forhold. Sinnsykt bra sex, snill, tålmodig og kjekk mann, mye humor og vi ler masse sammen, er glad i han på samme måte som jeg er i venner. Jeg blir så og si aldri forelsket så kunne nok "tatt til takke", men nå er jeg 40 og ferdig med barn, liker singellivet så har ikke behov for kjæreste/mann per nå.

Anonymkode: 233eb...850

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Menn er jo veldig praktiske. Jeg tror ikke nin kjæreste er forelsket i meg. Han liker sexen og selskapet. Han er jo nesten 40. Han hadde knapt datet fordi han hater å date. Jeg tror begge bare fant ut at dette kan funke.

TS

Anonymkode: 9a13b...b89

Men du kan ikke være sikker før du snakker med han om det.

Du kan jo tenke deg hvordan du ville hatt det om du fant en tråd skrevet av mannen din på Manneguiden.no, hvor han snakket om at han ikke følte noe for deg og rett og slett nøyet seg fordi han ikke fant bedre. Samtidig som du elsket han. Du hadde blitt knust. 

Det kan godt hende han er på akkurat samme bølgelengde som deg, men du skylder han hvertfall en prat om det. 

Anonymkode: e931c...205

[AnonymBruker]

Har dere hatt sex? Og er det bra sex? Jeg har prøvd 2 sånne forhold hvor jeg gikk inn i det, uten å være forelsket, men likte de godt. Han ene hadde jeg veldig bra sex med, og han ble jeg veldig forelsket i med tiden, vi ble gift fikk barn, og var sammen i 15 år. Han andre var det både lite og dårlig sex med, så da jeg ikke hadde fått de rette følelsene etter 6 mnd, så gikk jeg.

I gift ved første blikk, så sier jo de som har klart det, at det har tatt ca 3 mnd, før de fikk følelser for hverandre. Og da har de og bodd sammen. Så jeg har klart troen på at man kan utvikle følelser over tid. 

Anonymkode: cddc3...c73

[Vera]

På 11.4.2019 den 6.17, Perle skrev:

Fordi etter at kvinnen har fått barna hun vil ha, forsvinner poenget med sex dersom mannen bare er en «donor». 

Det er også MYE vanskeligere å være raus og tilgivende overfor en mann du ikke føler noe begjær overfor. Dårlige sider og uvaner blir ikke sjarmerende men irtiterende. Kansje går også irritasjonen over forakt og til sist antipati. 

Sjansen for å forelske seg seg i andre er også stor dersom man ikke er forelsket i mannen sin. Dessuten er det ufint «å lure» noen. Mannen er kansje dønn forelsket, og tror jo kvinnen er det samme..

Med mindre man veier 200 kilo eller ser ut som et troll og aldri kan få noen en er forelsket så i, er et slikt forhold dømt til å gå dritt. Mye mer realt å få barn alene.

100% enig.

[AnonymBruker]

Kvalmt. Hadde aldri ville hatt noen som bare tok til takke med meg.

Anonymkode: 7e97f...028