Noen som bare bestemte seg for at dette skal funke selv om det ikke var drømmemannen?

[AnonymBruker]

Noen som har klart å bare settle med en bra nok fyr ? Er i situasjonen hvor jeg egentlig har fått alt jeg ønsket meg. Han er smart, snill, ekstremt god og rettferdig, generøs, har samme verdier, interesser og matcher meg aldersmessig. Han er ferdig med festing, god økonomi, lar meg styre med mitt. Han har et greit utseende.

Vi er snart 40 og begge vil ha familie.

Selv om sommerfuglene ikke kommer, har vi det veldig artig og fint sammen.

Har noen erfart lignende? Fungerer det?

Har vært singel i 6 år og aktivt datet, så tror ikke jeg har lett for å forelske meg.

 

Anonymkode: 9a13b...b89

[AnonymBruker]

Haha, du kan jo droppe han og forsøke å vente 6 nye år, for så å vente 6 år etter der igjen. Kanskje finner du han på gamlehjem når du fortsatt er singel og barnløs.

Anonymkode: 12c05...25f

[AnonymBruker]

Jeg tror at det å ha en familie, trumfer å finne en mann du er 110% sikker på er helt rett en million ganger. 

Anonymkode: 37c21...516

[AnonymBruker]

Jeg prøvde. Det gikk til helvete. Men jeg var ofte i tvil innledningsvis med ham. Skulle ha latt den tvilen komme meg til gode. Jeg klarte ikke forelske meg, han begynte å irritere meg og jeg måtte dumpe ham. Beste avgjørelsen jeg tok på lenge. 

Jeg traff en mann rett etterpå, som jeg forelska meg veldig i.

Anonymkode: 94332...931

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det.  Møtte en kjekk mann som hadde " alt" da jeg var 40 år. Han var snill, kjekk,  hadde livet på stell og alt var perfekt, men jeg ble bare ikke forelsket!!! Han var forelsket i meg,  jeg respekterte han,  og fant ut at det fikk duge. 

Vi har vært sammen i 18 år nå.  Kommer nok til å være sammen for alltid . 

Anonymkode: e901b...b5a

[AnonymBruker]

Jeg vil heller være med en person som en snill og grei, man føler seg bra med og trygg, kan le med og snakke med uten å være forelsket, men heler utvikle kjærlighet til vedkommende, Slik person er bedre enn å være forelsket i noen som ikke har mange av de kvaliteter nevnt over, men hvor hjertet slår og en får sommerfugler i magen. Hvorfor? Fordi forelskelse går over, og jeg kjenner meg selv såpass at jeg foretrekker trygghet fremfor noe som er forbigående. Heldige dem som er forelsket hele livet i samme person, er noen av dem.

 

Jeg er 30..

Anonymkode: 1a291...ae4

[AnonymBruker]

Hva er dette MASET om å måtte være forelsket for å inngå et forhold? Man MÅ IKKE det. Man KAN BLI forelsket senere og. Folk blir også SAMMEN om man har det bra sammen. 

Anonymkode: 83fb0...6c6

[Perle]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva er dette MASET om å måtte være forelsket for å inngå et forhold? Man MÅ IKKE det. Man KAN BLI forelsket senere og. Folk blir også SAMMEN om man har det bra sammen. 

Anonymkode: 83fb0...6c6

Fordi etter at kvinnen har fått barna hun vil ha, forsvinner poenget med sex dersom mannen bare er en «donor». 

Det er også MYE vanskeligere å være raus og tilgivende overfor en mann du ikke føler noe begjær overfor. Dårlige sider og uvaner blir ikke sjarmerende men irtiterende. Kansje går også irritasjonen over forakt og til sist antipati. 

Sjansen for å forelske seg seg i andre er også stor dersom man ikke er forelsket i mannen sin. Dessuten er det ufint «å lure» noen. Mannen er kansje dønn forelsket, og tror jo kvinnen er det samme..

Med mindre man veier 200 kilo eller ser ut som et troll og aldri kan få noen en er forelsket så i, er et slikt forhold dømt til å gå dritt. Mye mer realt å få barn alene.

Endret 11. april 2019 av Perle

[frubaluba]

27 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er dette MASET om å måtte være forelsket for å inngå et forhold? Man MÅ IKKE det. Man KAN BLI forelsket senere og. Folk blir også SAMMEN om man har det bra sammen. 

Anonymkode: 83fb0...6c6

Jeg har vært i et forhold der jeg ikke var forelsket, og det gikk jo fint i starten, da alt var nytt og spennende. Men etter som tiden gikk ble det bare kjedelig, ingen passion, så neste gang jeg går inn i et forhold så vil jeg være så forelsket at jeg tilter, og ikke sikkert det varer evig, men det ville være verdt det, for sånne følelser kommer veldig sjelden.

[AnonymBruker]

«Å bare settle»? Hva betyr det?

Anonymkode: 87042...c8a

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Perle skrev:

Det er også MYE vanskeligere å være raus og tilgivende overfor en mann du ikke føler noe begjær overfor. 

Det kommer an på kvinnen. 

 

7 minutter siden, frubaluba skrev:

Jeg har vært i et forhold der jeg ikke var forelsket, og det gikk jo fint i starten, da alt var nytt og spennende. Men etter som tiden gikk ble det bare kjedelig, ingen passion, så neste gang jeg går inn i et forhold så vil jeg være så forelsket at jeg tilter, og ikke sikkert det varer evig, men det ville være verdt det, for sånne følelser kommer veldig sjelden.

Jeg var i et forhold der jeg var så forelsket at jeg mistet hodet. Jeg hadde en lykkerus av de helt sjeldne. Han var utro og knuste meg fullstendig. Det var over på 4 uker. I senere forhold har jeg IKKE forelsket meg. Siste forhold har utviklet seg til kjærlighet på 2 år. 

Anonymkode: 83fb0...6c6

[AnonymBruker]

2 timer siden, Perle skrev:

Fordi etter at kvinnen har fått barna hun vil ha forvinner poenget sex dersom mannen bare er en «donor». 

Det er også MYE vanskeligere å være raus og tilgivende overfor en mann du ikke føler noe begjær overfor. Dårlige sider og uvaner blir ikke sjarmerendemen irtiterende. Kansje går også irritasjonen over forakt og til sist antipati. 

Sjansen for å forelske seg seg i andre er også stor dersom man ikke er forelsket i mannen sin. Dessuten er det ufint «å lure» noen. Mannen er kansje dønn forelsket, og tror jo kvinnen er det samme..

Med mindre man veier 200 kilo eller ser ut som et troll og aldri kan få noen en er forelsket så i, er et slikt forhold dømt til å gå dritt. Mye mer realt å få barn alene.

Jeg er egentlig litt enig her. For jeg har vært i et forhold hvor han ikke var forelsket i meg, og selv om han aldri sa det- så var det utover i forholdet tydelig allikevel. Han er nå en ex. 

Anonymkode: e6acd...02e

[frubaluba]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det kommer an på kvinnen. 

 

Jeg var i et forhold der jeg var så forelsket at jeg mistet hodet. Jeg hadde en lykkerus av de helt sjeldne. Han var utro og knuste meg fullstendig. Det var over på 4 uker. I senere forhold har jeg IKKE forelsket meg. Siste forhold har utviklet seg til kjærlighet på 2 år. 

Anonymkode: 83fb0...6c6

Det er kjipt, men jeg faller ikke veldig lett for noen, og holder veldig igjen siden jeg har møtt på en god del usikre vinglefanter, så jeg slapper ikke av før han viser at han vil ha meg ved handling, siden ord sjelden betyr en dritt lengre, men selvfølgelig har man ingen garantier for noe. Og det må i hvert fall være passion/begjær der om man skulle gå for noen man ikke blir stupforelsket i.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er sunt å etablere en kjærlighetsrelasjon til en man ikke er forelsket i eller føler begjær for, nei. Tankene går til arrangerte ekteskap..

Er også helt enig med Perle i det hun sier. Ikke minst lurer man en annen person følelsesmessig, kanskje over veldig mange år, og til og med hele livet. Og det er virkelig råttent.

 

Anonymkode: c1927...580

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Jeg var ikke særlig forelsket, men han var for god til å la gå. Vi giftet oss, kjøpte hus og fikk barn, og sakte men sikkert kom de "riktige" følelsene. Jeg tror ikke det hadde gått dersom han irriterte meg på noen måte, da jeg er fryktelig utålmodig. Men han er veldig lett å leve med. Etterhvert ble de gode egenskapene hans sexy.

Han sier han ikke var veldig forelsket i meg heller, men jeg tror ikke på han. Jeg var nemlig ikke noe varp! Jeg var IKKE for god til å la gå. Så han må ha vært litt sinnssyk i gjerningsøyeblikket da vi giftet oss etter noen måneder.

I da elsker vi hverandre dypt og har et fantastisk liv sammen. Jeg kunne ikke fått alt dette med noen andre. Jeg lurer fremdeles på hva han ser i meg og takker gud for at han ikke skjønner hvor attraktiv han er😂 Vi har vært gift i 20 år.

Anonymkode: 2ba38...ed3

[Teethgrinding]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gjorde det. Jeg var ikke særlig forelsket, men han var for god til å la gå. Vi giftet oss, kjøpte hus og fikk barn, og sakte men sikkert kom de "riktige" følelsene. Jeg tror ikke det hadde gått dersom han irriterte meg på noen måte, da jeg er fryktelig utålmodig. Men han er veldig lett å leve med. Etterhvert ble de gode egenskapene hans sexy.

Han sier han ikke var veldig forelsket i meg heller, men jeg tror ikke på han. Jeg var nemlig ikke noe varp! Jeg var IKKE for god til å la gå. Så han må ha vært litt sinnssyk i gjerningsøyeblikket da vi giftet oss etter noen måneder.

I da elsker vi hverandre dypt og har et fantastisk liv sammen. Jeg kunne ikke fått alt dette med noen andre. Jeg lurer fremdeles på hva han ser i meg og takker gud for at han ikke skjønner hvor attraktiv han er😂 Vi har vært gift i 20 år.

Anonymkode: 2ba38...ed3

Det er jo dette de sier om arrangerte ekteskap også. Det pleier faktisk å fungere ganske godt. Problemet er vel når det absolutt ikke fungerer, men det blir en annen sak. Vi i vesten kan jo bare droppe saken hvis vi skulle ombestemme oss. 

Men, når det er sagt er det selvfølgelig avhengig av at det vokser en kjærlighet her. Hvis man har hatt 15 samboerskap bak seg og generelt har mye erfaring med menn er det jo kanskje lettere å minnes andre vakrere og mer ålreite partnere. Det kan tenkes at man har mindre raushet ovenfor feil og mangler hos partner. Fordelen med arrangerte ekteskap er at de ofte skjer tidlig og bygger på to uerfarne unge mennesker. En arrangerer jo ikke ekteskap mellom 50-åringer innbiller jeg meg. 

For at et "voksende kjærlighet" forhold skal fungere må det nettopp være noe å vokse på. Hvis man ikke egentlig liker partneren sin, og i stadig større grad misliker ham over tid, så gjør man noe ondt mot et annet menneske ved å bli. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, stor romantikk fra startgropa eller stor voksende kjærlighet, så må det kjærlighet til før eller senere. Du slipper ikke unna. 

[AnonymBruker]

Forelskelse går over, og de sommerfuglene forsvinner uansett når vinteren kommer (les: syvårskrisen). 13 år siden jeg falt pladask for han som er mannen min nå, men den forelskelsen var bare en rus som fikk oss til å gifte oss kjapt og stifte familie. Deilig å være forelsket, men akkurat den følelsene varer ikke evig. Har en flott ektemann som er en god far for mine barn, og alt fungerer som et velsmurt maskineri. Elsker hverandre, og har et hjem hvor det er varmt og kjærlig. Godt å ha det slik😊

Anonymkode: 8a5f3...64f

[SpankMe]

TS.

Du skriver ikke hvor lenge dere har datet eller vært sammen. Det tenker jeg er av betydning her. Er det bare noen uker, eller har det gått noen måneder? Noen ganger kan det være verdt å investere litt tid i noen før man avskriver at man kan bli forelsket. Det kan også komme etterhvert. Akkurat som at noen plutselig får følelser for en venn, for eksempel.

Men så er vi jo alle forskjellige også, og noen forelsker seg fort og trenger det for å ville investere i noen. Jeg tenker kanskje man ofte er for opptatt av det, og glemmer at dette kan komme etterhvert når man blir bedre kjent. Det høres jo ut som om dere har alle de "viktige" tingene på plass som danner et veldig godt grunnlag for et langvarig forhold. 

Jeg driver selv og dater for tiden, og har tenkt en del på dette for min egen del. Både at jeg kan være rask til å avskrive hyggelige menn om det ikke "klikker", eller at menn avviser meg selv når dette gode grunnlaget er på plass. 

Men har dere vært sammen i et halvt år, så tenker jeg vel at det er grunnlag for å si at dette nok ikke vil bli de helt store følelsene. 

[exictence]

På 10.4.2019 den 21.11, AnonymBruker skrev:

Noen som har klart å bare settle med en bra nok fyr ? Er i situasjonen hvor jeg egentlig har fått alt jeg ønsket meg. Han er smart, snill, ekstremt god og rettferdig, generøs, har samme verdier, interesser og matcher meg aldersmessig. Han er ferdig med festing, god økonomi, lar meg styre med mitt. Han har et greit utseende.

Vi er snart 40 og begge vil ha familie.

Selv om sommerfuglene ikke kommer, har vi det veldig artig og fint sammen.

Har noen erfart lignende? Fungerer det?

Har vært singel i 6 år og aktivt datet, så tror ikke jeg har lett for å forelske meg.

 

Anonymkode: 9a13b...b89

Tror mange bestemmer seg for at dette skal funke selv om de opplever senere i livet at dette ikke var helt den drømmemannen de hadde sett for seg.

Hva er drømmemannen? En du hele tiden er forelsket i, og kjenner sommerfugler i magen? 

Tja, livet går opp og ned, uansett. La os si du hadde truffet drømmemannen du ser for deg, og dere er kjærester. Jeg kan garantere at livet ikke bare er en lykke for det. 

Lykke er å takle det som er, være glad og takknemlig for det som er. 

Noe å tenke på:

Lykke er det du venter på (ikke)

til din lugg blir grå.

Siden er lykke det som var,

som du ikke lenger har.

[AnonymBruker]

I Datingprogrammet Kjendis søker kjæreste snakket psykologen om at man ikke kan sammenligne følelsen og tidligere forelskelser med nye potensielle partnere, han sa at man bare måtte godta at sånn er det ikke alltid så man må ikke være for kresen og grave etter den om man ellers kommer overens med personen. 

Anonymkode: 308f6...7c0