Skjønner ikke de som leverer barna tidlig og henter sent når de selv er hjemme?

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør jo de fleste som har vanlige jobber.

Men i dette tilfelle var det snakk om en mor som tar seg en fridag for avslapning. 

Anonymkode: 22390...e99

Nei, det var noen timer på fredager. 

Anonymkode: 1b146...202

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det var noen timer på fredager. 

Anonymkode: 1b146...202

Nettopp. Det kunne barnet også fått

Anonymkode: 22390...e99

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Det kunne barnet også fått

Anonymkode: 22390...e99

Jeg bare korrigerte deg. Du sa en hel dag, men det var kun noen timer på fredag. Helt innafor. 

Anonymkode: 1b146...202

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bare korrigerte deg. Du sa en hel dag, men det var kun noen timer på fredag. Helt innafor. 

Anonymkode: 1b146...202

Det er din mening

Anonymkode: 22390...e99

[Gliffy]

On 4/21/2019 at 6:07 PM, AnonymBruker said:

Tror du ikke at et lite barn også har behov for en rolig avslappende dag!. Ærlig talt.. 

Anonymkode: 22390...e99

Det er da ikke sånn at barnet aldri får det hvis mamma tar en dag til seg selv. Det ene utelukker ikke det andre. 

[Pentagon]

Herregud altså folkens! Det er virkelig bare å ta frem popcornet og stålsette seg for hva folk kan finne på å si og hevde. 

Nummer 1: hvis man har endel fridager på dager hvor barnehagen er åpen, så føler jeg meg ganske trygg på at mange foreldre tar barna ut av barnehagen og finner på noe gøy og annerledes ute. Det er en form for fri og «avslapping» det å dra en solfylt dag på aktiviteter med barna dine, det tror jeg alle er enig er en herlig avkobling og avveksling fra den vanlige hverdangstralten, eller hva?

Nummer 2: hva hvis jeg har fri, huset ser ut som en tornado har rast igjennom det og det er ikke så mye penger i lommeboka. Skal barnet bli hjemme med meg som skal gå inn i Nivå «heftig-rydde-vakse-bonanza», eller i barnehagen? Siden det er det eneste jeg kan tilby, jeg har ikke vaskehjelp og må bruke fridagen på dette. Han klarer kanskje hjelpe meg litt, men så blir det kjedelig hjemme inne, og jeg blir litt koko fordi han roter i det jeg nettopp fikset. Så blir plutselig ikke stemningen noe fin. Ingen andre barn å leke med og en mor som ikke kan være med han heller. Hvor har han det best denne dagen? Hvor får han lekt og utfoldet seg, oppdaget nye spennende ting (uten å utsettes for kjemikalier), I barnehagen! 

Mener dere mødre oppe på hestene deres at Alternativ 2 er dårlig gjort ovenfor barna og «skjønner ikke hvorfor dere lager unger?». Eller er det innafor? Eller mener dere kanskje man bør være med barnet den dagen, la huset stå opp ned også ta det etter leggetid? For det er så ubegrenset med energi en mamma må ha for å være god? 

Nummer 3: hvorfor tenker dere ikke at folk klarer å gjøre en av disse to tingene og at de gjør det med jevne mellomrom alt ettersom hva de trenger i livene sine? 

Unner dere ikke en mamma litt tid for seg selv, til avkobling, uten å si at hun aldri burde skaffet seg barn? 

Jeg er velsignet med en engasjert pappa som lar meg sove lenge en morgen eller to, gir meg frokost på senga og det er en fantastisk måte for meg å «slappe av» på. Hvis jeg hadde vært alene eller hatt en håpløs mann, tror jeg at jeg nesten hadde måttet passet på meg selv og at jeg fikk noen pusterom her og der for å ikke bli en gretten, sur, «liste-preget» person som bare skal gjøre det som står på lista mi, og ikke klare å nyte øyeblikkene og leve seg inn i det. For når jeg er sliten så er jeg der for barna mine, men med mye mindre glede og engasjement enn jeg har når jeg får min tid i tillegg til familietid. 

Jeg stoler på at de aller fleste familier gjør ting til det beste for familien AS og dem selv for at de skal være det beste mennesket de skulle kunne være. 

Men en ting til. Dere mammapolitiet sier hele tiden at man «velger karriere» fremfor barn fordi man er i jobb. Hallo!! Å ha en jobb er ikke det samme som å «velge karriere», ALLE bør og skal ha en jobb!! Også er det opp til hver og en om man er ferdig på jobb når man er ferdig på jobb, eller om man sitter mye på hjemmekontoret i tillegg, jobber mye overtid og alltid er tilgjengelig på telefonen for jobben. Da er du ikke like tilgjengelig for barna dine, og det kan defineres som å «velge karriere». 

Jeg er sykepleier og stolt av at jeg redder liv og hjelper syke mennesker i nød. Og for faen det er jeg stolt over at mitt barn vet at jeg gjør når jeg går på jobb. Jeg tror han blir en bedre gutt og bedre mann av å vite hva hans mamma faktisk gjør, han får ett bilde av at verden dreier seg ikke bare om han. Jeg elsker alle aspektene ved jobben min, det gir meg en annen identitet enn «mamma, kjæreste, datter og søster» og en fantastisk mestringsfølelse som gjør meg til ett fullkomment voksent menneske som har mye å lære mine barn og som har overskudd til mine barn. 

Virker som dere selv har en lite givende jobb og veldig gjerne skulle vært hjemme hver eneste dag for deres egen del, og at dere derfor ikke forstår oss som trenger jobben for å bli gode menneske som føler de bidrar i samfunnet. Til dere sier jeg; skjønner meg ikke på disse menneskene som ikke skaffer seg en jobb som gir de mestringsfølelse, ansvar og lar dere voksne som mennesker. Slik at dere kan lære barna deres hva det vil si å bidra i samfunnet og hvor godt det føles for ens egen identitet! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Pentagon skrev:

(...)

Men en ting til. Dere mammapolitiet sier hele tiden at man «velger karriere» fremfor barn fordi man er i jobb. Hallo!! Å ha en jobb er ikke det samme som å «velge karriere», ALLE bør og skal ha en jobb!! Også er det opp til hver og en om man er ferdig på jobb når man er ferdig på jobb, eller om man sitter mye på hjemmekontoret i tillegg, jobber mye overtid og alltid er tilgjengelig på telefonen for jobben. Da er du ikke like tilgjengelig for barna dine, og det kan defineres som å «velge karriere». 

(...)

Du skriver veldig mye bra, og fint at du oppklarer at frasen "gjøre karriere" slett ikke er det samme som "å ha en jobb". Men jeg er uenig i det uthevede over.

Veldig mange kontorjobber krever slikt arbeid som du beskriver over, uten å være det minste karrieredrivende. Som sykepleier, butikkmedarbeider o.l. er du ferdig med jobben når du stempler ut. Pasientene/kundene blir ikke stående og hope seg opp til du kommer på jobb neste dag, for kollegaene dine tar over. For mange av oss er det ikke slik - det er kun vi selv som har ansvar for egen jobb, alt vi ikke rakk i dag ligger der i morgen.

Om man er en dårlig betalt lønns- eller regnskapsmedarbeider, kreves det lange dager i lønnskjøring/månedsoppgjør. Hvis man må gå fra for å hente barn, kan det være nødvendig å gjøre resten av jobben hjemmefra. Det betyr ikke at man gjør karriere, ofrer alt for jobben e.l.

Anonymkode: 92240...884

[Pentagon]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver veldig mye bra, og fint at du oppklarer at frasen "gjøre karriere" slett ikke er det samme som "å ha en jobb". Men jeg er uenig i det uthevede over.

Veldig mange kontorjobber krever slikt arbeid som du beskriver over, uten å være det minste karrieredrivende. Som sykepleier, butikkmedarbeider o.l. er du ferdig med jobben når du stempler ut. Pasientene/kundene blir ikke stående og hope seg opp til du kommer på jobb neste dag, for kollegaene dine tar over. For mange av oss er det ikke slik - det er kun vi selv som har ansvar for egen jobb, alt vi ikke rakk i dag ligger der i morgen.

Om man er en dårlig betalt lønns- eller regnskapsmedarbeider, kreves det lange dager i lønnskjøring/månedsoppgjør. Hvis man må gå fra for å hente barn, kan det være nødvendig å gjøre resten av jobben hjemmefra. Det betyr ikke at man gjør karriere, ofrer alt for jobben e.l.

Anonymkode: 92240...884

Ja, du, I stand corrected! Kanskje man skal legge på at å «velge karriere» det er å alltid sette jobb foran familie og fritid, fordi det alltid er en større fortjeneste eller ett høyere trinn på stigen som de lukter på og bare MÅ ha. Enig? 

Når det er sagt sa var min mor «en av de», hun jobbet mye, studerte vedsidenav en periode for å få bachelor i ledelse og er i dag direktør for egen avdeling. Jeg har blitt en selvstendig, reflektert person som har forståelse for at ikke alle kan leve like liv. Jeg tror min mamma trengte det i i sitt liv, trengte å få til å komme dit i karrieren sin, fordi hun visste hun hadde det i seg at hun kunne være en god leder og at hun kunne lykkes i det hun hadde sett seg ut langt der fremme. Det gjorde henne til ett bedre menneske, en lykkerligere person som hjelper oss der vi trenger det. Helt fantastisk. Jeg takker henne for den rollemodellen hun var, man skal stå på for å få det man vil her i livet! Og vet dere hva, hvis mammapolitiet hadde klart å tre skam over hodet hennes slik at hun gav opp hele greia for å være mamma som var tilstede hele tiden, ja da hadde hun sikkert vært en bitter drittkjerring som i all hemmelighet var bitter mot meg og min søster fordi hun ikke fikk bli det hun ville i livet. Og bitter på mammapolitiet som ikke kan la folk være i fred! 

Eller kanskje hun skulle latt være å føde meg? Ikke gitt meg livet gave? Fordi hun hadde aspirasjoner i livet? Nei fy faen. Takk mamma, Takk for at du fødte meg, ga meg livet i gave OG for at du var tro mot deg selv!

Endret 23. april 2019 av Pentagon
En tanke til

[Maleficenta]

10 timer siden, Pentagon skrev:

Ja, du, I stand corrected! Kanskje man skal legge på at å «velge karriere» det er å alltid sette jobb foran familie og fritid, fordi det alltid er en større fortjeneste eller ett høyere trinn på stigen som de lukter på og bare MÅ ha. Enig? 

Når det er sagt sa var min mor «en av de», hun jobbet mye, studerte vedsidenav en periode for å få bachelor i ledelse og er i dag direktør for egen avdeling. Jeg har blitt en selvstendig, reflektert person som har forståelse for at ikke alle kan leve like liv. Jeg tror min mamma trengte det i i sitt liv, trengte å få til å komme dit i karrieren sin, fordi hun visste hun hadde det i seg at hun kunne være en god leder og at hun kunne lykkes i det hun hadde sett seg ut langt der fremme. Det gjorde henne til ett bedre menneske, en lykkerligere person som hjelper oss der vi trenger det. Helt fantastisk. Jeg takker henne for den rollemodellen hun var, man skal stå på for å få det man vil her i livet! Og vet dere hva, hvis mammapolitiet hadde klart å tre skam over hodet hennes slik at hun gav opp hele greia for å være mamma som var tilstede hele tiden, ja da hadde hun sikkert vært en bitter drittkjerring som i all hemmelighet var bitter mot meg og min søster fordi hun ikke fikk bli det hun ville i livet. Og bitter på mammapolitiet som ikke kan la folk være i fred! 

Eller kanskje hun skulle latt være å føde meg? Ikke gitt meg livet gave? Fordi hun hadde aspirasjoner i livet? Nei fy faen. Takk mamma, Takk for at du fødte meg, ga meg livet i gave OG for at du var tro mot deg selv!

👏👏

 

 

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Det kunne barnet også fått

Anonymkode: 22390...e99

Det er helt utrolig at du sammenligner behovet for fri mellom et lite barn og en voksen. Et barn har ikke ansvar for et annet menneske. Bekymringer for fremtiden, regninger, om barnet har det godt etc. Ikke en jobb hvor man må være skarp i hodet i tillegg til all annen jobb det er å være mor. Å komme hjem fra jobb, lage mat, rydde, betale regninger, vaske klær etc. 

Er et barn sliten, skal barnehagen tilrettelegge for pause.

Det går virkelig ikke an å sammenligne. 

Anonymkode: 1b146...202

[pompdelux]

Må du skjønne det da? 

folk er forskjellig - du fører ditt liv som det passer deg, det gjør andre også