Hater barseltiden

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt!

Selv hadde jeg baby med kolikk som var mye urolig. Mye løsnet etter 3 mnd. Både kolikken og at man blir bedre og bedre kjent med den lille og får inn litt rutiner. Babyen blir enklere å underholde med litt leker/rangle ol og det blir enklere å komme seg ut.

Jeg har egentlig inntrykk av at den første tiden (kanskje spesielt med første barn) er intens og tøff for de fleste selv om det ikke snakkes så mye om. Enten det er en urolig baby, ammeproblemer, eller mor som sliter kroppslig etter fødsel. 

Det blir veldig mye bedre og tiden går så fort. Har ingen råd sånn egentlig, men når alt står på så prøv å tenk på at det blir bedre.

Anonymkode: c9c72...56c

[Pearl2.0]

De tre første månedene kan være brutale, men sakte men sikkert blir det bedre og enklere❤️

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du besteforeldre, gudforeldre eller venner som kan passe babyen noen timer i uken slik at du kan få litt alenetid? Eller, har du mulighet for å skaffe en nanny noen timer nå og da. 

Anonymkode: 9ad6b...5e7

Hva er gudforeldre?

Anonymkode: 84c18...b4f

[Den røde fare]

Hvor i landet bor du? 😊

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er gudforeldre?

Anonymkode: 84c18...b4f

seriøs..er det virkelig så dumme folk der ute?  FADDERE. 

Anonymkode: 2e54e...e3a

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Triller lite, orker ikke tanken på at h*n skal begynne å gråte utendørs og at jeg ikke vet hvordan gråten kan stoppes. 

Anonymkode: 79ef7...f75

Du MÅ komme over kneika og tørre ta en trilletur hver dag. Babyen trenger frisk luft  Med mindre h*n hylvræler konstant i vogna, så tvinger du deg ut.

Det er bra for psyken din også. 

Løsningen er at du triller korte avstander «frem og tilbake» så det ikke blir så langt hjem. Og så har du med bæresele, mat og smokk (og bleie). 

Om babyen klikker bananas så triller du hjemover, og forsøker bæresele.

Jeg gikk selv med en helt klin kokos skrikende baby (det var veldig varmt og han bare gikk helt i vranga) på armen mens jeg trillet hjemover - han hylte like mye der som i vogna, men jeg tenkte han iallefall fikk oppmerksomhet ved at jeg holdt ham. Var alt for varmt til bæresele, ellers hadde jeg prøvd det. 

Anonymkode: cd4be...c71

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du MÅ komme over kneika og tørre ta en trilletur hver dag. Babyen trenger frisk luft  Med mindre h*n hylvræler konstant i vogna, så tvinger du deg ut.

Det er bra for psyken din også. 

Løsningen er at du triller korte avstander «frem og tilbake» så det ikke blir så langt hjem. Og så har du med bæresele, mat og smokk (og bleie). 

Om babyen klikker bananas så triller du hjemover, og forsøker bæresele.

Jeg gikk selv med en helt klin kokos skrikende baby (det var veldig varmt og han bare gikk helt i vranga) på armen mens jeg trillet hjemover - han hylte like mye der som i vogna, men jeg tenkte han iallefall fikk oppmerksomhet ved at jeg holdt ham. Var alt for varmt til bæresele, ellers hadde jeg prøvd det. 

Anonymkode: cd4be...c71

Jøss, må man ut hver dag? Link til forskning som kan bekrefte denne hypotesen?

Anonymkode: 818ca...94f

[AnonymBruker]

TS her..

Det var godt å lese at det er flere som ikke synes den første tiden er noe særlig. Jeg bor i Oslo, og har vært litt uheldig med barselgruppa da de fleste er andregangsfødende og en del år eldre. Dette har gjort at jeg har trukket meg litt unna fordi jeg orker ikke høre på deres perfekte barseltid og baby. 

Vi har forsøkt bæresele, har nesten fått draget på den nå. 

Synes det er veldig tungt og trist at denne tiden ikke kan nytes, at jeg i stede lengter tilbake til jobb. Jeg har bare lyst til å rømme fra hele situasjonen. Går og venter på den magiske 3 måneders grensen

Anonymkode: 79ef7...f75

[AnonymBruker]

21 timer siden, Pearl2.0 skrev:

De tre første månedene kan være brutale, men sakte men sikkert blir det bedre og enklere❤️

Her ble det verre rundt 3 mnd. Ekstra kjipt siden mange sa at det blir bedre da. Det er utviklingstrinn som kan gjøre baby mer krevende, trenger mer nærhet, sover mindre osv. Har appen preglife (anbefales!) og en oversikt over uker som kan være "stormfulle" (google).

Så det går litt i perioder. Hørte noen sa at det ikke er før 2års alder at det blir mye mer kos enn slit.

 

Kjenner meg igjen ts. Og føler at det ikke er "lov" å snakke om det som ikke er så bra. "Jamen tida går så fort. Det er bare en liten stund som er veldig krevende,  prøv å nyte"...

Jeg angrer ikke når jeg nå har babyen min. Men hadde jeg før jeg ble gravid  fått se inn i mulig fremtid hvordan livet blir med en liten baby uten se den/bli kjent med den, så kan det hende jeg hadde droppa det. Jeg har aldri hatt et brennende ønske om å bli mor. Tvert imot. Men fikk mer og mer lyst fra jeg var 28 år. Nå er jeg 32, baby er 5 mnd.

Nå er jeg mamma resten av livet. Jeg vil ha et barn til om ikke altfor lenge. Både fordi jeg er så "gammel" og fordi jeg tror at hvis jeg venter for lenge, så vil jeg mer og mer tenke at jeg ikke vil gjennomgå de første mnd en gang til.

Jeg tror virkelig på 2 er som 10.. Men det er jo umulig å se for seg hvor krevende det faktisk blir. Men det må gå..

Anonymkode: 87da0...94c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her ble det verre rundt 3 mnd. Ekstra kjipt siden mange sa at det blir bedre da. Det er utviklingstrinn som kan gjøre baby mer krevende, trenger mer nærhet, sover mindre osv. Har appen preglife (anbefales!) og en oversikt over uker som kan være "stormfulle" (google).

Så det går litt i perioder. Hørte noen sa at det ikke er før 2års alder at det blir mye mer kos enn slit.

 

Kjenner meg igjen ts. Og føler at det ikke er "lov" å snakke om det som ikke er så bra. "Jamen tida går så fort. Det er bare en liten stund som er veldig krevende,  prøv å nyte"...

Jeg angrer ikke når jeg nå har babyen min. Men hadde jeg før jeg ble gravid  fått se inn i mulig fremtid hvordan livet blir med en liten baby uten se den/bli kjent med den, så kan det hende jeg hadde droppa det. Jeg har aldri hatt et brennende ønske om å bli mor. Tvert imot. Men fikk mer og mer lyst fra jeg var 28 år. Nå er jeg 32, baby er 5 mnd.

Nå er jeg mamma resten av livet. Jeg vil ha et barn til om ikke altfor lenge. Både fordi jeg er så "gammel" og fordi jeg tror at hvis jeg venter for lenge, så vil jeg mer og mer tenke at jeg ikke vil gjennomgå de første mnd en gang til.

Jeg tror virkelig på 2 er som 10.. Men det er jo umulig å se for seg hvor krevende det faktisk blir. Men det må gå..

Anonymkode: 87da0...94c

Hvorfor få enda et barn? Virker ikke som du har så veldig lyst

Anonymkode: 818ca...94f

[Pearl2.0]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her ble det verre rundt 3 mnd. Ekstra kjipt siden mange sa at det blir bedre da. Det er utviklingstrinn som kan gjøre baby mer krevende, trenger mer nærhet, sover mindre osv. Har appen preglife (anbefales!) og en oversikt over uker som kan være "stormfulle" (google).

Så det går litt i perioder. Hørte noen sa at det ikke er før 2års alder at det blir mye mer kos enn slit.

 

Kjenner meg igjen ts. Og føler at det ikke er "lov" å snakke om det som ikke er så bra. "Jamen tida går så fort. Det er bare en liten stund som er veldig krevende,  prøv å nyte"...

Jeg angrer ikke når jeg nå har babyen min. Men hadde jeg før jeg ble gravid  fått se inn i mulig fremtid hvordan livet blir med en liten baby uten se den/bli kjent med den, så kan det hende jeg hadde droppa det. Jeg har aldri hatt et brennende ønske om å bli mor. Tvert imot. Men fikk mer og mer lyst fra jeg var 28 år. Nå er jeg 32, baby er 5 mnd.

Nå er jeg mamma resten av livet. Jeg vil ha et barn til om ikke altfor lenge. Både fordi jeg er så "gammel" og fordi jeg tror at hvis jeg venter for lenge, så vil jeg mer og mer tenke at jeg ikke vil gjennomgå de første mnd en gang til.

Jeg tror virkelig på 2 er som 10.. Men det er jo umulig å se for seg hvor krevende det faktisk blir. Men det må gå..

Anonymkode: 87da0...94c

Du har rett i mye av det du skriver, noe blir verre, men samtidig blir noe enklere synes mange. Tro meg, jeg vet hva du snakker om, min på halvåret har ikke sovet lenger enn maks maks 3 timer sammenhengende på natt siden 3 mnd, og sover bare korte lurer på dagtid. Men jeg synes det er enklere når man får en bedre måltidsrytme, de blir sterkere og ikke trenger så mye støtte lenger og de har glede av storesøsken og leker osv. De blir enklere å lese og forutse synes jeg. 

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS her..

Det var godt å lese at det er flere som ikke synes den første tiden er noe særlig. Jeg bor i Oslo, og har vært litt uheldig med barselgruppa da de fleste er andregangsfødende og en del år eldre. Dette har gjort at jeg har trukket meg litt unna fordi jeg orker ikke høre på deres perfekte barseltid og baby. 

Vi har forsøkt bæresele, har nesten fått draget på den nå. 

Synes det er veldig tungt og trist at denne tiden ikke kan nytes, at jeg i stede lengter tilbake til jobb. Jeg har bare lyst til å rømme fra hele situasjonen. Går og venter på den magiske 3 måneders grensen

Anonymkode: 79ef7...f75

kjenner meg igjen når det gjelder barselgruppa bortsett fra at det er motsatt, de er yngre en meg men andregangsfødende.

 

Anonymkode: f7641...fb9

[AnonymBruker]

På 9.4.2019 den 10.51, AnonymBruker skrev:

seriøs..er det virkelig så dumme folk der ute?  FADDERE. 

Anonymkode: 2e54e...e3a

😮 Det er vel bare trøndere og nordlendinger som kaller faddere for gudforeldre..

Anonymkode: 87da0...94c

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg såååå igjen... Om det er noen trøst. Ikke føl deg forferdelig, du aner ikke hvor vanlig det er. Jeg angret som en hund, og smuggooglet hvordan man adopterte vekk barn.... 

Man blir bombardert med saker om "babylykke" og et bilde av at man liksom skal nyyyyyte babytiden og kooooose seg og boble over av lykke. Men det er så inderlig langt fra sannheten for så veldig mange av oss. Jeg har vært ærlig om at jeg har følt sånn hele veien, og det har gjort utrolig godt. Jeg har fått så mange svar med at "Herregud, jeg også!! Gu' kor godt å høre at det ikke bare var meg!". 

De første tre månedene var verst, så ble det langsomt bedre. 

Jeg reagerer også noe voldsomt på hyl og gråt. Det er tortur å høre på. Noen er mer følsomme for lyd enn andre, og babygråt er spesialdesignet for å gå rett i nervesystemet og forårsake handling. Helsesøster rådet til hørselsvern (ja, helt bokstavlig). Du ser at ungen griner, du trøster, men du får dempet noe av lyden og dermed kanskje få dempet litt av den paniske herregud-få-det-til-å-holde-opp-NÅ-følelsen. 

Min er 13 måneder nå, og jeg må bite tennene sammen og konsentrere meg om å puste med magen når han har hylebyger... Men det går altså bedre. 

Straks de sover mer om natten, og man får litt mer søvn selv, ser ting lysere ut. 

Anonymkode: 9eb72...b28

[AnonymBruker]

På 10.4.2019 den 7.40, AnonymBruker skrev:

TS her..

Det var godt å lese at det er flere som ikke synes den første tiden er noe særlig. Jeg bor i Oslo, og har vært litt uheldig med barselgruppa da de fleste er andregangsfødende og en del år eldre. Dette har gjort at jeg har trukket meg litt unna fordi jeg orker ikke høre på deres perfekte barseltid og baby. 

Vi har forsøkt bæresele, har nesten fått draget på den nå. 

Synes det er veldig tungt og trist at denne tiden ikke kan nytes, at jeg i stede lengter tilbake til jobb. Jeg har bare lyst til å rømme fra hele situasjonen. Går og venter på den magiske 3 måneders grensen

Anonymkode: 79ef7...f75

Veldig mange bydeler i Oslo har psykolog enten på helsestasjonen eller på familiesenter/team/fagsenter eller lignende. Kanskje hadde det vært godt med to-tre samtaler hvor du fikk satt litt ord på følelsene dine? 

Anonymkode: e0d1b...3b3

[AnonymBruker]

På 10.4.2019 den 7.40, AnonymBruker skrev:

TS her..

Det var godt å lese at det er flere som ikke synes den første tiden er noe særlig. Jeg bor i Oslo, og har vært litt uheldig med barselgruppa da de fleste er andregangsfødende og en del år eldre. Dette har gjort at jeg har trukket meg litt unna fordi jeg orker ikke høre på deres perfekte barseltid og baby. 

Vi har forsøkt bæresele, har nesten fått draget på den nå. 

Synes det er veldig tungt og trist at denne tiden ikke kan nytes, at jeg i stede lengter tilbake til jobb. Jeg har bare lyst til å rømme fra hele situasjonen. Går og venter på den magiske 3 måneders grensen

Anonymkode: 79ef7...f75

Ikke noe råd å komme med, vil bare si jeg føler det samme som deg. Jeg gledet meg til permisjon, men savner nå det "enkle" livet på jobb.

Baby er 6 uler, og det føles som en evighet til 3 mnd.

Dagene blir noe bedre når jeg tvinger mrg ut i frisk luft. Går som regel greit, har måttet amme ute et par ganger ved skriking, men da ble det bra igjen.

Anonymkode: de322...218

[AnonymBruker]

Om du er redd for å trille ut på tur (kjenner den igjen..), begynn i det små. Små runder sånn at det er max 5 minutter hjem. Utvid sirkelen etter hvert som du føler deg tryggere. Trill kanskje rundt et kjøpesenter med ammerom. 

Jeg har sittet og ammet i busskur og i en grøftekant, og det går jo det og, selv om det kan være litt surt og kaldt... Men i starten var det veldig greit å bare holde seg i nærområdet, til han ble litt mer forutsigbar på når han var sulten/trøtt. 

For meg var det gull verdt å komme meg ut av huset. Jeg hadde blitt gal om jeg bare skulle vært hjemme. Vi måtte være inne de fire første ukene han ble født, pga lav fødselsvekt og veldig kaldt ute, og herreGUD så dritt det var. 

Anonymkode: 9eb72...b28

[popstar]

Frisk luft og fysisk aktivitet kan hjelpe på psyken i hvert fall, jeg merker forskjell på meg selv om vi har vært litt ute eller mest inne. Tenker det er verdt å sjekke om baby sovner på tur også, det er ofte det som hjelper min i søvn. Jeg har gått turer på to timer bare så han skal sove litt 😊 Det virker ikke alltid, men stort sett.

Det er en overveldende tid. Jeg bryter sammen på badet noen ganger når samboer har kommet hjem og tatt over, for da har det vært litt mye den dagen. De første ukene etter at han ble født var jeg også hos fastlegen min flere ganger bare for å gråte og prate. Det hjalp masse.

Vi er i hvert fall mange som synes dette er tøft, du er ikke alene ❤

[AnonymBruker]

Joiner denne. Baby er 6 uker. De dagene baby er sutrete og gråter mye så lurer jeg på hva jeg har gjort. Føler meg sinnsykt utålmodig når hen ikke vil roe seg... Får så dårlig samvittighet ovenfor den lille- som ikke har bedt om å bli født.

er ute og triller hver dag og det hjelper, men jeg har ikke tålmodighet til å trille hele dagen. Etter et par timer er jeg lei.. Blir også lei av at hver dag er heeelt lik. Føles iblant som et fengsel. Håper det blir bedre. De sier jo så...

heldigvis har vi fine dager også, så alt er ikke bare mørkt. Men er tungt å «stå i det» til tider.. føler meg mislykket som mor.

Anonymkode: f3323...c19

[AnonymBruker]

Jeg forstår dere så utrolig godt, hadde det helt likt med min første! Det var så slitsomt med skrikingen (Han hadde kolikk og skrek i timesvis hver dag) og mangel på søvn. Jeg klarte ikke å kose meg i det hele tatt, og følte meg så mislykket fordi det så ut som alle andre fikk det til. Det tok mange år før vi fikk en til. Jeg har psyket meg opp i 8 år. Jeg vet ikke om det kun er fordi baby er enklere denne gangen, eller hvor mye det handler om min erfaring og ro, men nå går det så mye bedre! Lille er 7 uker, våkner hver 2 time om natta, er vanskelig å få til å sove på dag og kveld, men som vi koser oss Jeg tror det er nesten umulig å forberede seg helt på det å få baby. Jeg trodde selv jeg var forberedt for 8 år siden, men det var jeg absolutt ikke. Ikke bli helt avskrekket av tanken på å få en til, det kan være helt annerledes pga erfaringen du nå får. Mest av alt erfarte jeg at DET GÅR OVER! Uansett hva det er.

Anonymkode: 3a3b9...ce4