Jump to content
Neveronfire

Veien mot en sunn, slank kropp, med et hode som spiller på lag

Recommended Posts

Neveronfire
Posted (edited)

Jepp! Hello dagboken! Jeg er en kvinne på 36 år som har slitt med litt forskjellig oppigjennom. Ting har normalisert seg, og jeg har/er på vei mot et stabilt, rolig, godt liv. På veien hit har imidlertid mat endt opp med å bli "brukt" til diverse, og jeg har et ganske anstrengt forhold til det meste som har med mat, vekt, kropp, osv. å gjøre. Eller, "anstrengt" er kanskje å ta i litt. Men jeg ønsker å finne tilbake til det stedet at jeg følger sultfølelsen mer, at jeg tenker mindre sort hvitt, og at jeg tar vare på kroppen heller enn å skulle presse den gjennom hva som til enhver tid er viktig for meg (f.eks ubegrenset overspising/streng slanking/rigide treningsrutiner, osv.)

Jeg ønsker å gå ned fra 73 kg (veide 75 1.1.19) til ca 66 kg. Altså ca 7 kilo. Tallene er forsåvidt ikke det viktigste, men heller hvordan kroppen ser ut og føles. Planen er relativt romslig; jeg vil gå ned disse kiloene iløpet av 12 uker. Kanskje går det fortere. Det viktigste er imidlertid at jeg har lyst til å normalisere forholdet til mat. Etablere gode vaner som gir meg en god følelse. Jeg sluttet med snus for ca et halvt år siden, og jeg ser at forholdet mitt til mat har blitt mye dårligere etter det (det var ikke bra fra før). Snusen har blitt erstattet med mat - jeg gikk opp 7 kilo - føler skam - spiser enda mer, osv.

Først og fremst er det viktig for meg med gode vaner/rutiner om morgenen og formiddagen. De dagene jeg sitter hjemme og studerer (og det er flest av disse dagene) har det lett for å bli et endeløst inntak av snacks. (Ok, "snacks i form av brødskiver, knekkebrød, blomkål, gulrøtter, druer, pærer, nøtter(!) te, kaffe, te/kaffe med melk i, cola zero osv. Altså er det ikke så ille som det kunne vært, men det føles ikke bra å ikke ha roen i seg selv til å kunne sitte uten noe. Jeg har erstattet snusen med mat/drikke, og det er irriterende.

Videre må jeg forsøke å bli mer stabil. Ikke ha perioder der jeg slanker meg, for så å gå på en smell med mange tusen kalorier over anbefalt daglig inntak, hver dag over en lengre periode. Det er ikke bra for hodet at all fremgangen blir spist opp og jeg går tilbake til start igjen. Igjen og igjen. Jeg saboterer for meg selv, og det har jeg gjort i flere år. Man kunne tenkt at det var fordi jeg var for streng med meg selv til vanlig, men det er ikke egentlig slik heller. Om noe er jeg altfor "snill" med meg selv. Men det er vel bare å finne riktig balansegang, samt være obs på søvn, vitaminer, humør, osv. Nå har jeg sluttet på p- piller etter mange år, og håper det også skal gi en liten boost. Både for hode og kropp, egentlig.

Wow, dette ble veldig langt. Men det er veldig fint å få satt det på papir. Jeg håper at denne dagboken skal kunne hjelpe meg å se ting i perspektiv. At jeg skal kunne være ærlig med meg selv, og at den skal hjelpe meg å holde fokus over lengre tid. Jeg har lett for å "glemme" målene jeg har satt meg.

Planen for våren 2019 er altså som følger:

- Skrive noe her hver dag, for å holde fokus (hvor detaljert vil nok variere)

- Kjenne etter om jeg er sulten eller mett. Ikke spise fordi jeg "har lyst på"/"fortjener".

- Ha som mål å spise 1400, og uansett holde meg innenfor 1800 kcal daglig

- Forbrenne ca 2300 kcal daglig (inkl. tre joggeturer i uken)

- Veie 66 kg innen 1.7.2019

- Jogge 100 km/måneden innen utgangen av august (jeg øker med 10% per måned)

- Kunne løpe en mil på en time innen utgangen av september

 

Juhuu! Jeg er motivert, for første gang på lenge! Skal straks spise litt omelett, deretter ut å gå en times tur. Gleder meg til veien videre!

Edited by Neveronfire

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Neveronfire
Posted (edited)

Nå har jeg satt opp en plan som skal gi meg gode vaner i studiehverdagen. Så var det bare å holde seg til den, da. Jeg tror denne dagboken vil hjelpe mye - gi meg det fokuset jeg trenger. Den siste tiden har jeg brukt mat som en distraksjon fra noe jeg synes er "ubehagelig" (studiene). Dersom jeg leser noe jeg synes er kjedelig og vet at det er 7 timer til av det samme, frister det veldig å avbryte, ta turen til kjøkkenet, skjære opp litt blomkål, osv. Men når den er spist opp, oppstår jo samme problem på nytt. Da er det enda en tur til kjøkkenet for å hente seg en kopp te eller noen tyggis, osv. Kanskje jeg setter igang og lager pannekaker😂 Og vipps - der var tre timer gått (uten at jeg egentlig har fått studert så mye) Så om formiddagen er det nok først og fremst et problem med prokrastinering. Andre tider på døgnet og andre situasjoner har andre utfordringer😅 

Akkurat nå er jeg imidlertid inne i en periode hvor de vanskelighetene er mer håndterbare, så da er det greit å ta tak i prokrastineringen først. Det er vel forhåpentligvis det letteste å gjøre noe med, også. Veldig mange sliter jo med at de bruker tiden de skulle studert på andre ting. Som å sitte på KG å skrive innlegg, f.eks. Kremt...😇 Sett i forhold til vekt/mat er det heldigvis bedre, da. Og nå innser jeg at jeg ikke tenker på mat når jeg holder meg "aktiv" - som ved å skrive innlegg. Kanskje det kan være til hjelp -  dele opp lesingen i kortere bolker, og bruke mer tid på skriving? Evt. lese på toget eller andre situasjoner der jeg uansett ikke spiser, og dermed kunne skrive mer hjemme? Ja! Jeg tror det. Jeg vet allerede at jeg leser mer effektivt og uten å distrahere meg selv når jeg ligger i sengen enn når jeg sitter ved skrivebordet. Men jeg har kuttet ut "sengelesing" rett og slett fordi det ikke er sånn arbeidslivet fungerer. Men kanskje det kan være et greit kompromiss for å komme over kneika med vaner som skal endres? Disse uvanene er jo dessuten ganske nye (nikotinsug etter snusslutt> spise, spise, spise) og bør sånn sett være enkle å endre. 

Vekten idag viste 72,3. Håper jeg snart er nede på 71! Jeg er fortsatt irritert på meg selv for å ha gått opp så mange kilo etter at jeg kuttet ut snusen. 7 kilo på 2 måneder er ikke bra. Julen gjorde heller ikke ting bedre. Men nå er jeg klar for å endre på både ditt og datt! Dette kommer til å bli en veldig bra vår!

Trening: Skal løpe intervaller idag om det ikke er for mye snø. 4*4 i en bratt bakke. Altså - ikke "bratt", men "bratt". 😅 Det kan jo bli interessant. Eventuelt 5 rolige km i skogen (masse snø). Oppdaterer her etterpå.

Edit: Det ble 5.5 km jogging/baling i snø. Jeg har fått skikkelig motivasjon i det siste, og hver eneste tur må jeg motvillig avslutte på 5 km. Har så lyst til å løpe myyyyyye lengre! Men jeg vet også at beinhinnebetennelsen kommer snikende med en gang jeg løper litt for langt, fort eller i for kupert terreng. Så jeg tar det med ro, og holder meg til 10% økning. Har egentlig løpt ca 10-15 km i uken i fire år nå (kombinert med styrke), så i teorien skulle jeg vel ha et ok grunnlag. I praksis ser jeg imidlertid at det har jeg absolutt ikke. Jeg var oppe i 70 km ifjor høst, men endte med å måtte ta en lang pause, enda jeg gjorde "alt" riktig. NÅ derimot! Skal det gå, uansett! 😄 Helst skulle jeg bare løpt ut døra på en ny tur nå, men det er bare å ha is i magen. Neste kommer om to dager. Haha.

Ellers har mat gått relativt greit idag. Kan ikke si det er min fortjeneste, da jeg har blitt litt forstyrret av andre ting, men alt hjelper jo. Imorgen skal også gå veldig bra.

Edited by Neveronfire

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Ok, å skrive hver dag var kanskje litt i overkant optimistisk. "Ofte" er nok mer overkommelig. 

Igår var en ... interessant dag. Jeg var på vei til å overspise veldig, men klarte å ta meg i det. Spiste ca 1000 kcal mer enn planlagt dagsinntak, hvilket naturligvis er mye. Men ikke så mye som f.eks 5000 kcal mer. Dessuten endte ikke dagen i en viljeløs, manisk, skamfull kalorifest, men mer en planlagt utskeielse. Jeg forsøkte å tenke etter hva som var grunnen til at jeg følte for å spise (mye) mer etter jeg var mett,  men kan ærlig talt si at jeg ikke har peiling. Det sies alltid at man må finne, og jobbe med, årsaken til at man overspiser, men hva om det ikke er noen spesiell grunn? Kanskje det bare, sakte men sikkert, har blitt et usunt mønster og en vane? Kanskje det ikke ligger noe spesielt bak, men har blitt en krykke, lik andre uvaner og avhengigheter? Jeg skal fortsette å være bevisst rundt hele problematikken, men tror nok at det er mer konstruktivt å behandle det som en uvane jeg skal kutte ut og at jeg ønsker å etablere nye mønstre for håndtering av (insert x) enn å skulle tvinge frem en underliggende årsak. Det er forsåvidt mye å "ta av", men ingenting jeg føler det er naturlig å knytte behovet for overspising til. 

Forresten. Om jeg nå skal synse litt. Jeg begynte å kaste opp mat som 13-14 åring. Dette sluttet jeg med da jeg begynte med selvskading. Derfra gikk det videre til andre ting, men bulimien har dukket opp med jevne mellomrom, og sist for ca to år siden. I mine øyne er det enormt mange likhetstrekk mellom spiseforstyrrelser, rusmisbruk og selvskading. Kanskje de kan behandles på tilnærmet lik måte? Forrige "runde" med bulimi slet jeg skikkelig med å kutte ut. Jeg husker jeg faktisk ikke hadde lyst, men at jeg likevel følte meg "tvunget". Det var kjemperart. Det samme har jeg opplevd ifht. avhengighet. Jeg kan starte dagen glad for at det endelig er slutt - jeg har endelig kuttet ut! Men etterhvert som timene går er det ett eller annet som driver meg til å likevel gjøre det jeg ikke har lyst til. Og uansett hvor mye jeg sier til meg selv at jeg ikke vil, og hvor mye jeg faktisk mener det, så ender det på samme måte som dagen før, uansett. Slik er det med overspisingen også. Om ikke annet, er det jo faktisk en måte å flytte fokus på. Alt annet forsvinner jo i skam og "unntakstilstand". Så blir dét det eneste fokuset resten av den dagen. 

Det kunne jo vært noe å være obs på om man slet med tunge tanker, angst, hendelser fra fortiden, osv. Men jeg føler ikke at jeg gjør det (lenger). Men det har vært slik. Kanskje kroppen/hodets måte å håndtere ting bare har fulgt med videre? Den måten å reagere på er ikke nødvendig lengre, men nå har det blitt et reaksjonsmønster? Ja! Det tror jeg. Så var vi tilbake ved begynnelsen, da! At jeg vil forsøke å endre vanen, uten nødvendigvis å fokusere så mye på hva som ligger bak. Good! Da har jeg en slagplan. 

Litt usikker på hvordan man best endrer vaner, da. Alt jeg vet er at jeg ikke orker å skulle erstatte gamle uvaner med nye (igjen!), og at det tar 30 dager eller noe sånt, før man ikke trenger å fokusere så veldig på det lengre. Men - Google to the rescue! 

Nå har jeg noen timer til med pensum, før jeg enten skal sykle årets første tur, eller jogge de vanlige fem km. Har merket litt murring i bena de siste dagene, så jeg er usikker på om jeg kanskje bør ta det (enda mer) med ro.

Takk for dagens terapi, jeg lærer masse!😄

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Hola, El Diary! Eller noe sånt😄

6 km unnagjort, på mykt, og snart snøfritt, underlag. I love it! I går gjenoppdaget jeg dessuten "The butt bible" og "30-days shred" . Jeg måtte le litt av meg selv. Etter noen år med jevnlig kondisjon- og styrketrening, trodde jeg at disse videoene skulle være bare blåbær. Altså rolig, nesten meditativ og avslappende trening. Haha. Svetten silte og pulsen var i hundre. Gøy, da! Jeg har ikke anledning til å trene styrke på en stund, men det har vært rart å bare skulle jogge de tre gangene i uka. Nå tror jeg at jeg skal gjøre videoer de dagene jeg ikke jogger, og at det vil hjelpe meg til å holde fokus. 

Hvilket leder meg til dagens og gårsdagens matinntak. Det har gått veldig bra! Mye av det er takket være denne dagboken (og nå disse videoene), tror jeg. Jeg er stolt av meg selv! Vekten har imidlertid gått opp, men det tror jeg har med høyt saltinntak de siste dagene å gjøre. Null stress. Jeg veier meg ofte fordi jeg liker å se statistikken på telefonen - og da får man jo også med seg alt av svingninger. Men så lenge trenden er negativ, får man jo være fornøyd (ikke at den er det her enda, da😄 Men om jeg gjør de riktige tingene og har kontinuitet, må de vel det)

So: keep up the good work, Neveronfire🤸‍♀️ (Jau, då! Ein lyt preka litt english innimillom, da shø (fy - for en blanding))

Share this post


Link to post
Share on other sites
Raggy

Hei og velkommen hit i treningshjørnet :)  

Spennende å lese det du skriver og jeg digger din konklusjon om at det ikke er noe bakenforliggende i forhold til spisingen! Man trenger jo ikke komplisere alt.. Det viktigste er gode løsninger når man plutselig er på vei vekk fra de gode valgene. Det ligger mye lykke i å våkne på morgenen og å komme på at dagen i forveien var en veldig god matdag :) 

Kult at du liker å løpe, jeg hater å løpe så det imponerer meg at andre får det til.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Hei, og tusen takk! Ja, ikke sant? 

Haha, jeg var sånn selv, før. Tenkte på de som var ute å løp som splitter pine gale, og skjønte virkelig ikke greia. Men så ble jeg visst "bitt av basillen" selv, og er veldig glad for det😄 Men man må jo ikke løpe for enhver pris, det finnes jo heldigvis masse annet gøy man kan drive med😋

Nå har jeg ca 7 timer med studier foran meg, og jeg skal gjøre dette til en veldig bra matdag! Har nettopp tatt mål av midje, mage, osv., så jeg har mer enn vekten å sammenlikne med når det har skjedd endringer. Senere skal jeg gå/sykle, og en av disse videoene på kvelden. Jeg har tatt opp gulrotsuppe fra fryseren som skal fortæres til middag, og jeg skal ha Meatish wrap (rester fra igår) til lunch Dette blir bra!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

^^Belle^^

:vinke: Her vil jeg gjerne følge med!

Jeg kjenner meg igjen i tankene om avhengighet. Jeg har *bankibordet* aldri vært borti spiseforstyrrelser, men jeg er generelt en person som blir avhengig raskt  - takk gud og allah og buddha for at jeg ikke rota meg borti narkotika i ungdommen. Uansett, jeg har det sånn med røyken. Røyker på fest, og innimellom også. Når jeg står opp er jeg veldig klar på at dette bare er tull, ungene fortjener en mamma som ikke røyker bladibla, men i løpet av dagen kommer lengselen, og innen ungene har lagt seg gir jeg beng i alt og står ute på trappa med dårlig samvittighet og skamfulle tanker. :riste: Og det verste er at jeg ikke har LYST til å slutte heller, fordi den lille kreftpinnen gir meg så mye glede. Jepp, det har rabla for meg fullstendig.

Uansett, nok om meg. :fnise: Det virker som du har veldig god selvinnsikt, og flink til å kjenne på disse følelsene og hvorfor de kommer. Det er mer enn ett skritt i riktig retning. :tommelsmil: 

Skulle ønske jeg likte jogging! :hoho: Jeg hater det som pesten, og nå har jeg beinhinnebetennelse som aldri går vekk heller, så jeg har unnskyldningen klar. :ler: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire
22 hours ago, ^^Belle^^ said:

:vinke: Her vil jeg gjerne følge med!

Jeg kjenner meg igjen i tankene om avhengighet. Jeg har *bankibordet* aldri vært borti spiseforstyrrelser, men jeg er generelt en person som blir avhengig raskt  - takk gud og allah og buddha for at jeg ikke rota meg borti narkotika i ungdommen. Uansett, jeg har det sånn med røyken. Røyker på fest, og innimellom også. Når jeg står opp er jeg veldig klar på at dette bare er tull, ungene fortjener en mamma som ikke røyker bladibla, men i løpet av dagen kommer lengselen, og innen ungene har lagt seg gir jeg beng i alt og står ute på trappa med dårlig samvittighet og skamfulle tanker. :riste: Og det verste er at jeg ikke har LYST til å slutte heller, fordi den lille kreftpinnen gir meg så mye glede. Jepp, det har rabla for meg fullstendig.

Uansett, nok om meg. :fnise: Det virker som du har veldig god selvinnsikt, og flink til å kjenne på disse følelsene og hvorfor de kommer. Det er mer enn ett skritt i riktig retning. :tommelsmil: 

Skulle ønske jeg likte jogging! :hoho: Jeg hater det som pesten, og nå har jeg beinhinnebetennelse som aldri går vekk heller, så jeg har unnskyldningen klar. :ler: 

Hei! Så hyggelig! Haha, jeg kjenner meg så igjen i det du skriver om røyk😄 Det er jo egentlig helt sprøtt at vi holder på sånn. Skulle tro hodet var den strenge forelderen som fastla retningslinjer etter å ha gjort vurderinger om hva som er mest fornuftig, mens kroppen er det trassige lille barnet som vil likevel, for "det er jo så godt". Noen snakker jo om at vi har to sider av  bevisstheten (eller noe sånt); en mer intuitiv som vil ha tilfredsstillelse med én gang, og en som er i stand til å tenke langsiktig og ta veloverveide beslutninger. Jeg har definitivt latt den første få mest spillerom oppigjennom. Jeg har tenkt at livet er for kort til å nekte seg noe (om man har lyst og mulighet), og til en viss grad er jo det sant. Men det finnes en grense der det bikker over til å bli mer skadelig enn positivt. Man skal leve lenge, og livsstilen er ikke bærekraftig om man lever hver dag som om det var den siste.

Men Belle, har du undersøkt hvor mye skade bare én røyk daglig gjør? Kanskje det enten er så lite at det er noe du kan forsette med det med god samvittighet, eller at du finner ut at det er for mye til at det er verdt det? Jeg skjønner veldig godt at det er en kos og avrunding av dagen det er vanskelig å gi slipp på! Samtidig høres det ut som opplevelsen er mer negativ enn positiv, samlet sett?

Juhu! 72,0 kg idag. Skjønner ikke hvorfor vekten ikke bare kunne sagt 71,9😂 Jeg har en sånn plan, der jeg krysser ut kiloene etterhvert som jeg går ned, og det var overraskende tilfredstillende å krysse ut 73, selv om jeg svippet tilbake flere ganger. Men nå skal trenden gå jevnt nedover. Det som har vanskeliggjort vektnedgang tidligere, er tanken på at man trenger noe å se frem til i helgene, man må "leve" underveis, og man må jo kunne kose seg litt. Problemet er at selv om jeg nok kan planlegge en kontrollert utskeielse, så kommer jeg som regel med mer enn planlagt hjem fra butikken. Og jeg kan godt ha planer om å fordele det over to dager, men det skjer ikke. Og da har jeg plutselig spist f.eks 3000 kcal ekstra på en dag, hvilket gjerne er hele ukens vektnedgang, (om ikke for de siste to ukene). Og som om det ikke var nok, ender jeg med å overspise dagen(e) etter. Jeg vet ikke om det er innstillingen min som endres (hele vektnedgangen er ødelagt, da kan jeg likegodt gjøre dette ordentlig. Nå har jeg endelig muligheten til å spise ditten og datten i de mengdene jeg vil)  eller om kroppen fikk sukkersjokk dagen før, og vil ha mer av det samme de påfølgende dagene, eller hva det er. Men det er vanskelig, ihvertfall. De siste gangene har jeg heldigvis begrenset det til noen skåler med havregryn og mandelmelk mer enn jeg skulle, f.eks, istedenfor en 200 grams sjokolade OG potetgull OG is, OG smågodt OG skolebrød.

Det er jo helt sykt å skulle (ville) spise så mye, egentlig. Samtidig ser jeg at det er en måte å "flykte" på, enten fra tunge tanker, for strenge matregimer, fra følelsen av at man ikke har kontroll i eget liv, osv. Men det er jo en så utrolig merkelig måte å håndtere det på😂 Jeg mener; om du har mistet jobben - hvordan hjelper det å spise? Jeg tror jeg bør ha en plan for å håndtere alle sånne situasjoner på en bedre måte. Det er begrenset hvor mye jeg får jogget, men gåing eller sykling kan jo kanskje være en idé. Før syntes jeg styrketrening var veldig kjekt, man får liksom tatt seg helt ut. Om det passer dårlig å komme seg ut av huset kan kanskje husarbeid være noe? Med hodetelefoner, høy musikk og dans? 

Det blir mye tekst hver gang her. Men det er så fint å få tenkt på disse tingene annet enn når jeg er midt oppi det og tankene er katastrofetanker. Idag skal jeg jogge igjen, og jeg er fast bestemt på at ingenting som kan ødelegge for vektnedgangen skal bli med meg hjem fra butikken. (Alt kan jo i teorien det, men) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Raggy

Jeg er ingen proff men har lært endel om det med at vi bruker div ting som trøst.

Når jeg hadde hester lærte jeg meg at de skal ha tilgang til grovfor store deler av døgnet, ikke kun fordi de har en veldig liten magesekk, men også fordi hesten er et fluktdyr/gressspiser(som er under potensielt angrep av rovdyr hele tiden) pga at tyggingen er beroligende. Det går signaler opp til amygdala i hjernen når de tygger og dette har en beroligende effekt.

Det samme gjelder oss. Vi kan bruke mat for å dempe uro. Dette seg jeg helt klart på meg selv. Når jeg blir oppkavet faller jeg fort ut av gode rutiner å ender ofte med å skulle ha kosekveld, dvs masse usunne mat i store mengder. Jeg kan oppleve en plutselig stor dose sukker som ekstremt beroligende....

Alt handler om å klare å regulere følelser uten å skulle bruke trøst, trøst kan være røyk også, eller alkohol feks. Vi mennesker er noen rare dyr :) :) 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Rare dyr, ja!😄 Vi er vel mer primitive enn vi liker å tro, når alt kommer til alt? Samtidig er det jo fint at noe kan være så "enkelt" også. At det i blant kan være "basic instincts" som er årsaken til noe, og at man ikke trenger 500 timer hos psykolog for å granske psyken og sjelens irrganger😅 Litt som forskjellen på en eldre og nyere bil - der man i gamle dager kunne reparere den med en skrutrekker mens man nå omtrent må være en IT-tekniker med hacking skills😃 Eller man aldri finner ut hva som var galt, fordi det er for komplisert og dyrt.

Det er en strålende dag idag! Knallsol kl 07.00 om morgenen betyr at vi ikke "går mot lysere tider" lengre. Det ER lysere tider! Jeg synes det gjør så mye med humøret, og jeg mistenker at det er en av grunnene til at jeg synes det er mer gøy og lettere å forbli motivert for vektnedgang og endring av vaner nå. 

Jeg forsøker å ikke jogge oftere enn annenhver dag, og helst ikke fler enn tre dager i uka. Aller helst skulle det vært mye mer, men jeg ender bare opp med å bli skadet og måtte ta pause, så enn så lenge får det være slik. Men jeg gleder meg til at jeg utover sommeren vil kunne jogge mer og mer. Jeg håper at jeg en eller annen gang i løpet av livet vil ha godt nok grunnlag til å først være med på halvmaraton, deretter maraton og tilslutt ultramaraton (kanskje om noe sånt som ti år😄). Det virker som fantastiske mentale øvelser, og jeg er sikker på at de som får det til går styrket ut av det. Kanskje leggene har et godt nok grunnlag for halvmaraton til neste vår? Men jeg måttet funnet et løp som ikke går på asfalt, da. 

Idag skal jeg studere fra 08.00-14.00, og deretter sykle en tur (årets første!) Jeg begynner å bli forkjølet, og merker at det er mer utfordrende å ta gode valg. Jeg synes synd på meg selv, og tenker at jeg må gi kroppen de byggestenene den trenger for å bekjempe sykdommen. Og det må man jo. Men det betyr ikke at man må kaste innpå sjokolade og diverse😂 Logikken min er at et overskudd av kalorier vil gi den "nok å ta av" for sykdomsbekjempelsen. Men jeg er sikker på at kroppen, hvis den selv kunne velge, hadde satt større pris på mat fylt av vitaminer, antioksidanter, riktig sammensetning av fett/proteiner/karbohydrater, osv. Så da er det det den skal få, denne gangen. Det ER faktisk ikke synd på meg, eller "unntakstilstand". Spiser jeg vanlig nå, kan jeg være kjempestolt av meg selv når dette er over. Den følelsen i seg selv er verdt å spise riktig. Å føle at man mestrer noe, å slippe den skammen som følger av at man ikke gjør det. Det er faktisk en av de tingene som hjelper meg å holde fokus, denne gangen. Ikke selve målet altså, men det at man føler seg så mye bedre når man gjør det man har bestemt seg for!

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Yess!!! 71,9! Det går riktig vei! Men ikke uten humper i veien. Forrige innlegg jeg skrev var jeg ganske så ovenpå, og tenkte at dette er jo piece of cake - null stress! Men typisk nok ble det en sånn dag der jeg kunne overspist store mengder. Heldigvis klarte jeg å bli bevisst på hva jeg holdt på med, og jeg droppet de store utskeielsene. Et godt tips jeg leste en gang var å spise saktere. Egentlig er jeg alltid den som fullfører et måltid sist fordi jeg spiser så sakte, men akkurat når dette overspisings-opplegget kommer over meg, spiser jeg veldig fort og nesten manisk. Tror det har litt å gjøre med den gangen jeg pleide å kaste opp etterpå.

Da var det om å gjøre å få i seg mest mulig kalorier på kortest mulig tid, slik at det ikke rakk å bli "registrert". Men etter å ha lest litt om det, fant jeg ut at nettopp de tingene man gjerne overspiser er den type næring som kroppen har lettest for å ta opp. Så å kaste opp er ikke noen god løsning(av en haug andre grunner også, så klart). Men det er rart, jeg klarte likevel ikke å slutte selv om jeg visste hvor lite poeng det var i å holde på sånn. Det var som en avhengighet. Men det er en fæl tilværelse å skulle bruke så mye tid, penger og fokus på noe sånt, og det, sammen med vissheten om hvor farlig det er, og hvor vanskelig det er å prestere på trening når man holder på sånn, gjorde at jeg tilslutt klarte å kutte ut. Det hjalp også å legge slanking og den slags på hyllen en stund. Ikke ha noen andre mål enn å gjøre det som er best for kroppen. Den tankegangen har hjulpet litt med overspising også (men ikke så mye😄)

Joggings idag! Bena har vært litt muffens de siste gangene, med tidlige tegn på beinhinnebetennelse, noe rart med kneet, og noe rart med en hæl. Jeg lurer på hvor mye man skal bry seg om disse tingene. Om man tar det med ro hver gang man merker "noe" vil det ofte føre til at man alltid tar det med ro. Men hvis man bare guffer på, risikerer man jo at det utvikler seg og at man ender opp med å måtte ta en laaang pause. Når det gjelder beinhinnebetennelsen gjør jeg noen greier for å forebygge; hot/cold showers etter tur, kjølende eller varmende krem, massasje med skumrulle og triggerpunktsrulle, noen styrkeøvelser for hofte pluss tåhev (som jeg må bli mye flinkere til å faktisk gjøre). Vel. Jeg får bare fortsette med planen (om mengde), og heller droppe å øke hastigheten. Bakker og kupert terreng vet jeg gjør det verre, men det er litt vanskelig å unngå. Men nå har jeg jo løpt i kuperte bakker med høy snø i noe som føles som en evighet, så leggene må jo være tilvent  den typen belastning snart? Og ha utviklet støttemuskulatur (eller noe sånt)? Ja. Vi får sjå😊

God påske (og sommer)! 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Good morning! Hva har skjedd med meg? Står opp kl 05-06 i helgene (men legger meg tidlig, da)😄 Hadde ikke sett for meg noe sånt for noen år siden, akkurat. Søvn er forresten kjempeviktig når det kommer til vekt, for meg. Dager der jeg har sovet lite er det så enkelt å ende opp med å gjøre noe jeg angrer på. Dessuten blir jeg så fort syk, av en eller annen grunn. Derfor er det viktig for meg å prioritere nok søvn.

Idag tenkte jeg å jogge sakte, på flat mark og ikke mer enn 4-5 km. Dette for at alt som foregår med hæl, akilles, legger og knær skal få en sjanse til å forsvinne. Sist løp jeg det som har blitt favorittløypa; men med 350 meter opp den første 1.5 km. Det var ikke noe sjakktrekk mtp. hæl/akilles (eller knær, på veien ned). Haha, føler meg som den hypokonderen som sitter her og skriver om alle mulige småting. Men det kan være fint å se tilbake på senere - kanskje det gikk over da jeg begynte å gjøre en spesifikk ting, eller at det ble mye verre akkurat den dagen, fordi jeg (insert whatever). 

Jeg blir så løpesyk av å lese alle disse (ultra-)maratonbloggene der folk løper 20 km som en liten hverdagstur😍 Og særlig imponerende er jo de som løper fra by til by, uten å bry seg om høydemetere og diverse. Det ser så uanstrengt ut (men ligger jo sikkert mye hard jobbing bak). 

Ellers er planen som følger (en liten påminnelse til meg selv): 

- Sove nok

- 66 kg innen juli (er på vei)

- 100 km/mnd innen august (8km+8km+8km) Egentlig skulle jeg gjerne fortsatt å øke derfra, men jeg tror det er mer fornuftig å konsolidere mengden først. I kanskje to måneder? Så får jeg legge en ny plan når jeg kommer dit (skadefritt, forhåpentligvis)

- Gratis prøveuker på diverse treningssentre her og der. Jeg har ikke lyst til å prioritere styrketrening nå, men kjenner at jeg savner det. Da må det jo være helt perfekt med noen sånne intensive styrkeuker nå og da😅

- Når jeg har lyst til å spise mer enn planlagt - minne meg selv på at jeg har tenkt gjennom dette. Jeg vil prioritere vektnedgang fremfor den umiddelbare tilfredsstillelsen man får ved å "unne seg noe". Ikke nok med det, men det føles veldig bra å ha kontroll over egen kropp og eget sinn. Det i seg selv er verdt å la være. 

-Når jeg får lyst til å kaste alt på båten (for mitt forhold til mat/vekt spiller jo eeegentlig ingen rolle i den store sammenhengen) og bare overspise like crazy; sette meg ned og puste rolig. Tenke igjennom hvorfor jeg føler det sånn. Hva tror jeg at overspisingen vil gi meg? Er det verdt de negative følelsene i etterkant? Minn meg selv på, at så fort noe blir en vane (å "si nei" når lysten til å overspise kommer), slutter det å bli valg jeg må bruke energi og viljestyrke på. Det bare avfeies automatisk. Akkurat som det har blitt med snusen. Jeg må ikke ta aktive valg om å la være, lengre. Jeg bare gjør det, uten å tenke over det. Slik kan det bli med et godt forhold til mat også. Det føles bare litt vanskelig i starten. Det betyr forresten ikke at det er vanskelig. Det betyr bare at jeg velger å se på det som vanskelig. Det trenger jeg jo heller ikke. Og akkurat nå er det faktisk ikke det, heller😊

På gjensyn!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Hjelpes. Jeg trodde jeg måtte ta en laaang pause på grunn av problemene med bena, men idag er det mye bedre enn det var igår! Juhu! Det har hjulpet å være i ro, sove- og spise nok. Idag gikk jeg en liten tur på 5km istedenfor å jogge, og enten jogger jeg imorgen eller tar pause frem til lørdag. Jeg tror sistnevnte er mest fornuftig, det er bare så vanskelig. Det er jo så nydelig joggevær ute! Men uansett må det bli en slutt på jogging i oppoverbakke og veldig ulendt terreng. Ihvertfall en pause. Jeg har kanskje vært heldig denne gangen, men jeg gidder ikke å risikere noe. Ifjor sommer var jeg på 70 km/mnd og på vei mot høyere treningsmengde, men så køddet bena det til med beinhinnebetennelse og problemer med akillesen. Måneden etter løp jeg 13 km😣 Så det er bare å skyndte seg sakte og høre på kroppen. AKA ingen jogging før lørdag.

Ellers var dette med mat vanskelig igår. Jeg overspiste (men ikke slik som tidligere). Heldigvis er jeg nesten tilbake til gode vaner idag. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Raggy

Dette med løping er visst ikke så enkelt leser jeg... Må man herde kroppen gradvis slik det er i styrketrening? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
^^Belle^^

Aff, så kjipt å høre at du sliter med beina! Jeg kjenner meg SÅ godt igjen, og jeg vet at det er megavanskelig å holde tilbake når man bare har lyst til å trene mer, mer, mer! Sliter med beinhinnene jeg også, samt betennelse under begge hælene. Det er megakjipt, særlig om jeg hadde vært en jogger. Nå har jeg bare en god unnskyldning for å slippe. :fnise: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Uæææ, ja det er kjipt, og irriterende. Særlig siden det virker som om det bare er vanskelig for enkelte av oss😅 Det høres jo lurt ut å heller velge andre aktiviteter Belle😄 Hvorfor tvinge kroppen til noe den tydeligvis ikke vil, liksom? Mulig den må herdes, men når blir den "ferdig herda"?😂 

Idag var første joggetur på lenge. Det gikk veldig greit! Dvs. det var antydninger til ditten og datten, men jeg stoppet og gikk f.eks 20 menter når det ble veldig merkbart, og da var det svakere når jeg begynte å jogge igjen. Så forsøkte jeg å jogge veldig langsomt, ha høy stegfrekvens, passe på at begge føttene peker fremover, jeg droppet bakker og stier i tillegg til at jeg stoppet og tøyde flere ganger. Jeg tror faktisk dette kan gå bra! Planen for mai er 66,6 km (10% økning fra 60 km i mars), og jeg gleder meg! Naturen er så fantastisk på denne tiden av året.

Mat har ikke gått sånn superbra i uken som gikk, men det har ikke vært forferdelig heller. I det store og hele er jeg "flink". Jeg innser at det er lenge siden metthets- og sultfølelse i det hele tatt var relevant. Jeg har spist det jeg har planlagt at jeg skulle spise, og eventuelt skeiet ut i tillegg til det. Og da har jeg spist  f.eks den bananen til mellommåltid, uavhengig av om jeg var sulten eller ikke. Litt fordi jeg har ønsket å gå ned i vekt og har brukt MyFitnessPal til å planlegge måltidene. Litt fordi jeg bor alene og jeg ikke ønsker å kaste mat. Da planlegger jeg f.eks at jeg skal lage to posjoner - en til idag, og en til i morgen. Og da spiser jeg det, selv om jeg kanskje ble mett før jeg ble ferdig. Og så kommer som nevnt andre ting i tillegg. Det betyr jo at jeg aldri spiser mindre enn planlagt, bare mer. Ofte snakker man om at "du går ikke opp i vekt av det ene kakestykket, slike ting jevner seg ut". Men når man aldri har en dag der man spiser mindre, og man aldri stopper når man er mett men spiser til man er "ferdig", gjør det jo ikke det.

Jeg håper at jeg skal kunne kutte ut kaloritelling når jeg har gått ned i vekt. Evt. før, men jeg er usikker på om det er en god idé. Når man ikke har kontroll på inntaket og skal gå ned i vekt, er det lett å ta i litt for mye. Jeg gjør i alle fall det. Og da er det lett å gå på en smell, selv om det så klart er mer effektivt. Men i mellomtiden kan jeg bli flinkere til å lytte til metthetsfølelsen. Sprøtt, men jeg merker en motvilje mens jeg skriver dette. Hvis jeg har f.eks 1700 kcal å "gå på" om dagen, har jeg ikke lyst til å spise mindre enn det, bare fordi jeg ble mett😄 Herregud. Men jeg må lære at hovedgrunnen til at man spiser mat er for å stilne sulten og gi kroppen energi. Ikke fordi det smaker godt og det er noe man vil oppleve lengst mulig og mest mulig. Det kan være en del av det, men ikke hovedgrunnen.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
^^Belle^^

Jeg har slitt med dette i langt over to år nå, så min kropp er nok ikke laget for jogging rett og slett. Helt ok for meg, så lenge jeg kan drive på med andre ting. :fnise: 

Den metthetsfølelsen altså...jeg misunner de som har en velfungerende sånnen. :daane: Jeg har jo gått ned den vekten jeg hadde planlagt, og det er sånn 3 år siden eller noe, men jeg har allikevel ikke klart å komme meg bort fra kaloritelling altså. For jeg er som deg. Kan spise i evigheter etter at jeg egentlig er mett. Men ja, jeg teller ikke kalorier slik jeg gjorde før, og jeg skeier mye mer ut enn før, så LITT flinkere er jeg blitt da, men det krever fremdeles en god del mental kapasitet hos meg. Tror bare det er sånn det må bli, om jeg vil opprettholde denne kroppen jeg har jobbet så hardt for. :lol: 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Oj, såpass ja! Man skulle jo tro at det ble lettere etterhvert? Du er utrolig flink som klarer å holde vekten i sjakk likevel, da!:danse: Utrolig bra jobba! Jeg håper at jeg kan komme dit at det å la være å spise mer etter man er mett  blir en vane, og ikke en kamp. 

Nå skal jeg forresten på ferie om en uke, og har ikke noe ønske om veldig streng kalori-telling el. der. Men jeg vet at det fort kan bli litt voldsomt, så jeg skal likevel forsøke å "passe vekten", til en viss grad. Altså at jeg ikke nødvendigvis spiser heele den enorme middagsporsjonen , men stopper når jeg er mett. At jeg unnlater å kjøpe snacks til å ha på rommet (bortsett fra frukt), og at jeg ikke trenger å spise middagslignende lunsjer (som det ofte har blitt tidligere). Men en milkshake eller to må det bli, samt litt mindre kalorifattig mat enn vanlig. Så tar jeg med meg joggesko, og gleder meg til både styrke- og kondisjonstrening, for en gangs skyld:hoppendeglad:  

Bena har oppført seg veldig bra de siste gangene. Jeg er faktisk svært overrasket. Egentlig trodde jeg løpet var kjørt for denne gang, og at jeg ville måtte ta pause over sommeren eller noe, for så å begynne (enda mer) forsiktig igjen. Men neida! Joggeturene har forløpt uten smerter, og "murringene" utvikler seg ikke til noe mer dagen etter. Idag har jeg veldig lyst til å ta den første turen i stigning, men jeg er redd for at det vil provosere hælen/akillessenen for mye. For jeg merker at den sier fra med en gang. Men hvor lenge skal jeg egentlig måtte vente? Om jeg GÅR når jeg kjenner antydninger, må det vel være bra nok? Vi får se. Det er iallefall nydelig vær, så en fin tur blir det uansett!

Vekten er tilbake på 72.5 etter forrige uke. Tror det betyr at underskuddet er for lite, når jeg går ned en kilo i måneden i snitt:laugh: På den annen side har jeg jo ikke hastverk, heller. Men det hadde jo vært kjekkere å "slanke seg" i f.eks 5 uker, for så å bli ferdig med det og endelig kunne leve normalt, med en livsstil man skal kunne ha resten av livet, enn å skulle gå rundt i den "gå ned i vekt-boblen" i år etter år. Jeg tror ikke det er positivt. Jeg er lei av å bruke så mye mental energi på vekt og mat. Litt blir det jo uansett, men det evige fokuset på å gå ned i vekt (og at jeg ikke får det til - dermed dårlig selvfølelse og negative tanker) er vel neppe av det gode. Samtidig har jeg hittil ikke vært villig til å ofre den kosen maten er (selv om det nå bare er snakk om f.eks 10 gram nøtter her, og 200 g. blomkål der, to brødskiver til kvelds, osv. De små tingene baller på seg og gjør at jeg spiser for mye/nok). Men jeg må klare å finne "kos" andre steder enn mat (og drikke). 

Så ja, det er bare å fortsette å "jobba på". Det går trått, men jeg føler at jeg er på vei til noe mye mer positivt og bærekraftig:P

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Hmprf... Høyre hæl er mørbanka etter igår, pluss beinhinner som sier fra om et eller annet. Whyyyy?😝  Jeg må le av at de teite bena tydeligvis har et bristepunkt på ca 15 km i uken (og også det kan være for mye), mens jeg leser om folk som lett klarer 100 km i uken uten skader. Forhåpentligvis vil 5 kg mindre minske belastningen, men akkurat nå er jeg ganske lei alt som har med vekt å gjøre. 

Jeg har virkelig fått dårlige vaner når det gjelder å sitte ved skrivebordet med pc/bøker. Aller helst skulle jeg kjedespist sjokolade, og selv om jeg velger sunnere alternativer, blir det masete og stressende. Har jeg tygget tyggis i 10 minutter klarer jeg ikke å tenke på annet enn hva jeg skal spise/drikke neste. Først; kanskje en Doc eller to. Så går turen ut til kjøkkenet for å vaske og spise druer. Så setter jeg meg ned ved skrivebordet igjen, og tenker at 5 gram nøtter med rosiner hadde vært en fin avrunding på "måltidet". Så går jeg til kjøkkenet for å hente og spise det. Så bestemmer jeg meg for at jeg må få lest noen sider og slutte å fyke frem og tilbake. Setter meg ned og leser én side, før jeg kommer på at det blir lettere å sitte stille og lese dersom jeg har en varm kopp te med melk. Går til kjøkkenet og bruker tid på det. Setter meg ned ved skrivebordet igjen og drikker teen på 5 minutter. Må på do. Ser at det snart er lunch-pause, og innser at jeg har kastet bort masse tid. Tenker at det er mer fornuftig å utsette den for å få lest litt først, og bestemmer meg for å spise litt blomkål med paprika-smøreost for å hindre at jeg blir sulten før det. Spiser og setter meg ned igjen. Tenker at det er dumt å drive å utsette planlagte måltider (hver 3. time), da det kan føre til at jeg spiser mer mellom måltidene, og tar lunch som planlagt🙃 REPEAT!

På den ene siden hadde det vært bedre å vært litt mer aktiv/gjort andre ting for å holde meg opptatt. På den andre siden må jeg jo få studert. Når det blir litt varmere i været skal jeg ta med meg bøker ut, så det håper jeg hjelper. Men jeg må jo for søren klare å endre disse vanene. Problemet er at jeg ikke har lyst, når det "står på". For det første tenker jeg at ditten/datten ikke er så mange kcal at det ødelegger for noe. For det andre, tenker jeg at det ikke spiller noen rolle. Jeg vil heller ha behagelige dager enn å gå ned i vekt. Kanskje jeg bør endre vurderingstemaet; at det ikke handler om vektnedgang, men hva slags studiehverdag og vaner jeg vil ha. Det jeg holder på med er ikke bærekraftig. Ja. Jeg får forsøke det. Og huske at når man først er over kneika med vane-endring, så går det av seg selv, og man slipper å bruke energi på det. 

Når det er sagt, har jeg snust denne uken, for første gang på et halvt år. Mye grunnet problematikken nevnt over, faktisk. Jeg tenker at det hadde vært så mye bedre å byttet ut det mat-maset med snus. Akkurat nå er jeg faktisk skikkelig lei. Blæ. Har mest lyst til å kjøpe masse godis, snus og diverse og bare blåse i alt. Men. Jeg skal ikke det. Jeg skal få lest mer, og deretter skal jeg sykle en tur. Ikveld skal jeg lage torsk/brokkoliform med parmesan. Kjempegod og ikke allverdens kalorier, så det veier litt opp for at jeg har spist for mye ila. dagen. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Neveronfire

Okay, idag er en ny dag, og denne skal bli kjempebra! Jeg vet ikke om jeg kommer til å fokusere på å gå ned i vekt på en stund, da overspisingsproblematikken er et mer akutt problem. Jeg tror heller jeg skal fokusere på å spise fornuftig, rett og slett. Og det skal jeg klare! Dessuten er det bare fem studiedager før ferie, og på disse dagene skal jeg legge grunnlaget for gode studievaner jeg kan ha i årevis. Flytte fokuset fra neste måltid til det jeg leser/gjør. Så får jeg heller passe på å legge inn nok pauser, og ikke sitte for lenge i begynnelsen. Dette blir kjempebra!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...