Gå til innhold

Uttrykk som "du styrer livet ditt selv" og "det er som du selv gjør det til", kommer fra enkle mennesker?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

På 31.3.2019 den 5.39, AnonymBruker skrev:

Er både enig og uenig. Det er mye man ikke kan styre, uheldige situasjoner og f.eks kjipe folk i familien. Men jeg liker tanken på at det er reaksjonene på negative og positive hendelser man kan styre. Og på den måten kan man styre mye.

Har en venn som vokste opp i en dysfunksjonell familie. Han sliter som voksen. Jeg har samme historie. Og sliter med mye angst. Men forskjellen mellom oss er at han hele tiden drar frem fortiden. Han nevner ofte at han skulle ønske han ikke hadde den moren han hadde og får ofte inn i offerrollen. Mens jeg ser det på en annen måte. Barndommen har gitt meg tøff livserfaring, som har gjort meg til den jeg er. Men nå jeg er voksen og tar tak i det jeg sliter med pga oppveksten. Jeg har og et voldelig forhold bak meg. En stund var jeg bitter. Kaste bort tid på en sånn type! Men så tenkte jeg at det er jo også livslærdom. Det kreves litt å snu negative erfaringer om til positive, men det er noe å lære av det meste. Spesielt om seg selv. 

 

Anonymkode: 83ab6...d8f

Kan ikke forskjellene mellom dere også i stor grad skyldes ting man ikke styrer selv - dvs. hvordan du er skrudd sammen fra naturens side fysisk og psykisk kontra han? Eventuelt også/eller at du har hatt personlige ressurser/kunnskaper som har bidratt til at du har kommet styrket ut av det mens det for han har satt for dype spor?

Til og med når der det gjelder søsken så ser man jo at skadevirkningene av å f.eks. hatt en alkoholisert far og usikker oppvekst kan slå helt ulikt ut. Den ene legger det bak seg og går videre, mens den andre går å stiller seg foran et tog. Jeg tviler på at sistnevnte hadde valgt det om han/hun på samme måte som sitt søsken hadde evnet å gå videre/legge det bak seg.

Jeg syns sånne "ordtak" smaker litt av samme type tullball som folk som går rundt å skryter av at de er så psykisk sterke - akkurat som det er en ferdighet de har anskaffet seg og da gjerne kombinert med at de har opplevd den nette sum av NULL negative livshendelser/fysiske/psykiske plager fra barnsben av.

Når det er sagt så er det selvsagt mye man kan utvikle seg på/jobbe med og også må ta et eget ansvar for.

 

 

Endret av Jr.Garcon
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

3 minutter siden, Jr.Garcon said:

Kan ikke forskjellene mellom dere også i stor grad skyldes ting man ikke styrer selv - dvs. hvordan du er skrudd sammen fra naturens side fysisk og psykisk kontra han? Eventuelt også/eller at du har hatt personlige ressurser/kunnskaper som har bidratt til at du har kommet styrket ut av det mens det for han har satt for dype spor?

Til og med når der det gjelder søsken så ser man jo at skadevirkningene av å f.eks. hatt en alkoholisert far og usikker oppvekst kan slå helt ulikt ut. Den ene legger det bak seg og går videre, mens den andre går å stiller seg foran et tog. Jeg tviler på at sistnevnte hadde valgt det om han/hun på samme måte som sitt søsken hadde evnet å gå videre/legge det bak seg.

Jeg syns sånne "ordtak" smaker litt av samme type tullball som folk som går rundt å skryter av at de er så psykisk sterke - akkurat som det er en ferdighet de har anskaffet seg og da gjerne kombinert med at de har opplevd den nette sum av NULL negative livshendelser/fysiske/psykiske plager fra barnsben av.

Når det er sagt så er det selvsagt mye man kan utvikle seg på/jobbe med og også må ta et eget ansvar for.

 

 

Dette.

Skulle ønske jeg kunne like innlegget ditt flere ganger.

Anonymkode: 3729a...02d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De som kommer med de utsagnene har ihvertfall gjerne lyktes i livet. Enten pga flaks eller egeninnsats. Noen får mye gratis i livet, andre må jobbe hardere for ting. Andre igjen har uflaks og mislykkes selv om de har jobbet aldri så hardt. Det er mange ting man ikje rår over, mange tilfeldigheter. Noen har bedre utgangspunkt enn andre. Noen er på riktig sted til riktig tid. Noen får hjelp av sine nærneste, andre opplever at deres nærmeste drar dem ned og gjør tilvørelsen vanskeligere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har hele tiden valg. Og for å fortsette å være floksete, har man alltid to valg. Man kan innfinne seg med tilværelsen, legge skylda på alle andre og mene at livet er urettferdig. Eller man kan ta lærdom, ta valg som gjør at man oppnår det man ønsker.

Ja, så fikk du ikke drømmejobben. Sjefen var en idiot som ikke så hvor perfekt du var til jobben. Eller du kan se på andre muligheter for å finne en tilsvarende jobb. Utvikle deg selv. Skjønner at dette kommer til å falle i dårlig jord etter alle kommentarer her, men man kan styre livet sitt ganske mye. Noen hindringer vil der alltid være. Og det er ikke alle mål man vil klare å oppnå, men man kan velge å gå gjennom livet hvor alle er urettferdige mot deg, eller man kan ta valg som gjør at man får et godt liv.

Vi er tre søsken. Kommer fra en familie hvor den ene forelderen var alkoholiker, den andre døde da jeg var et barn. Det ene søskenet mitt ble alkoholiker selv. Det andre søskenet har bare hatt alkoholiserte partnere eller voldelige partnere. Og så har du meg. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.3.2019 den 9.55, OPIgirl skrev:

Jeg vet hva jeg snakker om og jeg kjenner mange som har forsøkt altfor lenge og altfor hardt. At motgang gjør sterk er den største flokselen og myten som finnes. Jeg vedder forresten på at du er nokså ung. Det er som oftest de som er overmodige og tror de takler og tåler alt. 

Jeg velger i hvertfall å se på meg selv som siden jeg bare nettopp har rundet 50. Men man blir faktisk sterk av å jobbe seg gjennom motgang en dag om gangen. Å legge meg ned og gi opp har jeg heller ikke tid til rett og slett.

Anonymkode: db616...f61

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Thyra skrev:

De som kommer med de utsagnene har ihvertfall gjerne lyktes i livet. Enten pga flaks eller egeninnsats. Noen får mye gratis i livet, andre må jobbe hardere for ting. Andre igjen har uflaks og mislykkes selv om de har jobbet aldri så hardt. Det er mange ting man ikje rår over, mange tilfeldigheter. Noen har bedre utgangspunkt enn andre. Noen er på riktig sted til riktig tid. Noen får hjelp av sine nærneste, andre opplever at deres nærmeste drar dem ned og gjør tilvørelsen vanskeligere. 

Da driter man i disse "nærmeste" og går videre alene.

Anonymkode: db616...f61

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Da driter man i disse "nærmeste" og går videre alene.

Anonymkode: db616...f61

Det er ikke alltid like lett. Blod er tykkere enn vann osv... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt annet enn motgang i livet. Nå sitter jeg alene på uføretrygd pga uopprettelige fysiske skader etter vold fra min far og bror i oppveksten. 

Har hatt forhold der jeg har blitt mishandlet, og har prøvd gang på gang og alltid ønsket en egen familie med mann, hus, et normalt liv med jobb. Har stått på hele tiden, klart å tatt to og en halv utdannelser, jobbet, men det kom til et punkt at kroppen ikke klarte mer. 

Siste forholdet var han utro, og det var psykisk mishandling hele veien. Så nå sitter jeg alene igjen, og gjør det jeg må gjøre men er utslitt. 

Alltid sett fremover, alltid tenkt positivt om at det ordner seg i fremtiden, stått på for å prøve å gjøre det beste ut av alle ting.  Men jeg vet ikke helt. Det er ikke annet enn motgang, og det kommer til et punkt hvor man blir så sliten at å reise seg igjen nesten blir umulig. 

Jeg tror på at det å ha folk rundt seg som støtter, løfter en opp, hjelper litt, har så mye å si. Selv har jeg ingen rundt meg, annet enn venner som ringer til meg når de selv har problemer de trenger å snakke om, eller når de trenger hjelp med noe. 

Jeg tar ansvar for mitt eget liv, men alt føles som en kamp og ikke alle får det livet en ønsket seg, uansett hvor hardt man prøver. 

Anonymkode: c9999...19f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Thyra skrev:

Det er ikke alltid like lett. Blod er tykkere enn vann osv... 

Det er da ingen som har sagt at det er lett, men det er jo nettopp det som er forskjellen på de som mener at man alltid har et valg og de som mener at man ikke har det.

De av oss som mener at man har valg er villige til å ta de beintøffe valgene og gjennom det ta ansvar for sitt eget liv i stedet for å la være å ta vanskelige valg og heller skylde på  omstendighetene.

Anonymkode: db616...f61

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 31.3.2019 den 1.01, AnonymBruker skrev:

Det er da absolutt ikke alt en styrer selv?! Ting kan komme av gener og ting bestemmes jo ofte av andres valg. 

Så da spør jeg, hvis du ikke får jobb..hvem sin feil er det? din for å ikke gjøre godt nok inntrykk, ikke skrive god nok søknad eller sjefen for å gå etter trynefaktor? Faktis.....så har jeg ofte kommet på jobbintrvju, og jeg har noen ganger fått jobben. Men jeg tror det må være måten jeg skriver på, og at jeg faktisk har lyst på jobben.

Men hvis det er en jobb du faktisk kan utføre, men sjefene er noen idioter og ansetter deg ikke..da er det da ikke mer du kan gjøre? hvodan påvrike mennesker så man kan bli valgt? Det er jo irriterende at det er sjefene og andre mennesker som kommer i veien. 
 

Anonymkode: 83bb8...669

Ja, dette var jo en sunn og smart måte å tenke på. Hvis man liker å føle seg som et stakkarslig offer.

Det er mye man ikke man styre, som gener og foreldre, men man kan styre ekstremt mye, hvis man IKKE setter seg i offerrollen! Det er klart man kan banne og sverte over livets urettferdighet, i en viss tid, men så må man reise seg opp igjen og ta et nytt valg. Greit, du fikk tildelt denne dritten, hvordan skal du takle det? Legge deg ned og dø eller et bedre alternativ? 

Å skylde på at idiotiske mennesker står i veien for det du ønsker deg, det er ihvertfall ikke en særlig fruktbar innstilling! Når man ender opp med mange tanker som det, så er det på tide å ta seg selv i nakken, evnt skaffe hjelp hvis man ikke klarer å endre det selv.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg velger i hvertfall å se på meg selv som siden jeg bare nettopp har rundet 50. Men man blir faktisk sterk av å jobbe seg gjennom motgang en dag om gangen. Å legge meg ned og gi opp har jeg heller ikke tid til rett og slett.

Anonymkode: db616...f61

Nei, det er nå så sin sak, og de fleste vet faktisk ikke hva som virkelig bor i dem før de står i situasjonen. Mange blir overrasket, - for å si det fryktelig forsiktig.

Men, så har det seg sånn da at det OPIgirl gikk igjennom ikke trenger være det samme som du sier gjorde deg sterk. Det er en viss sannsynlighet for at det hun snakker om ikke ville vært "en sommerdag på landet" for deg heller. Og alle, absolutt alle, har et knekkpunkt nå de belastet mye nok og lenge nok. Hvis du ikke vet hvor ditt knekkpunkt er så er du kanskje heldig? Tro meg, du har ett. 

Anonymkode: 76e03...af8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Mann1979 skrev:

Det er sikkert flott å ha en unnskyldning når man feiler.

Har du hørt om årsak / sammenheng?

Anonymkode: c9999...19f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Just now, AnonymBruker said:

Har du hørt om årsak / sammenheng?

Anonymkode: c9999...19f

Hva er poenget ditt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke hvordan man har det,, men hvordan man tar det er en fin settning. Ja man kan velge og sortmale tilværelsen, ellet man kan velge å våkne med et smil, for man våknet jo.  Har både psyksk og fysisk sykdom. Og var ikke før jeg var voksen jeg lærte at jeg i det minste selv kan styre egne følelser til en stor grad. Smerter er der hver dag, men tok utdanning og fikk en jobb jeg elsker, gå hjemme å kjenne på smertene er uaktuelt, da blir man bitter og deppa. Min psykisk sykdom fikk jeg etter mane forsøk rett medisin mot. Så joa, til en viss grad styrer an livets vei selv. 

Anonymkode: c4cc0...e2b

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke hvordan man har det,, men hvordan man tar det er en fin settning. Ja man kan velge og sortmale tilværelsen, ellet man kan velge å våkne med et smil, for man våknet jo.  Har både psyksk og fysisk sykdom. Og var ikke før jeg var voksen jeg lærte at jeg i det minste selv kan styre egne følelser til en stor grad. Smerter er der hver dag, men tok utdanning og fikk en jobb jeg elsker, gå hjemme å kjenne på smertene er uaktuelt, da blir man bitter og deppa. Min psykisk sykdom fikk jeg etter mane forsøk rett medisin mot. Så joa, til en viss grad styrer an livets vei selv. 

Anonymkode: c4cc0...e2b

Heia deg! Bøyer meg i støvet!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og var ikke før jeg var voksen jeg lærte at jeg i det minste selv kan styre egne følelser til en stor grad.

Hvordan styrer du følelsene dine? 

Anonymkode: 80c04...c43

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnonymBruker said:

Hvordan styrer du følelsene dine? 

Anonymkode: 80c04...c43

Du trener opp selvkontroll.

Å kontrollere sitt eget følelsesliv er noe av det viktigste man kan lære sine barn.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke hatt annet enn motgang i livet. Nå sitter jeg alene på uføretrygd pga uopprettelige fysiske skader etter vold fra min far og bror i oppveksten. 

Har hatt forhold der jeg har blitt mishandlet, og har prøvd gang på gang og alltid ønsket en egen familie med mann, hus, et normalt liv med jobb. Har stått på hele tiden, klart å tatt to og en halv utdannelser, jobbet, men det kom til et punkt at kroppen ikke klarte mer. 

Siste forholdet var han utro, og det var psykisk mishandling hele veien. Så nå sitter jeg alene igjen, og gjør det jeg må gjøre men er utslitt. 

Alltid sett fremover, alltid tenkt positivt om at det ordner seg i fremtiden, stått på for å prøve å gjøre det beste ut av alle ting.  Men jeg vet ikke helt. Det er ikke annet enn motgang, og det kommer til et punkt hvor man blir så sliten at å reise seg igjen nesten blir umulig. 

Jeg tror på at det å ha folk rundt seg som støtter, løfter en opp, hjelper litt, har så mye å si. Selv har jeg ingen rundt meg, annet enn venner som ringer til meg når de selv har problemer de trenger å snakke om, eller når de trenger hjelp med noe. 

Jeg tar ansvar for mitt eget liv, men alt føles som en kamp og ikke alle får det livet en ønsket seg, uansett hvor hardt man prøver. 

Anonymkode: c9999...19f

Klem til deg! ❤️ Noen er dessverre veldig uheldige med mye, men min erfaring er at det ofte er de som klager minst.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke hatt annet enn motgang i livet. Nå sitter jeg alene på uføretrygd pga uopprettelige fysiske skader etter vold fra min far og bror i oppveksten. 

Har hatt forhold der jeg har blitt mishandlet, og har prøvd gang på gang og alltid ønsket en egen familie med mann, hus, et normalt liv med jobb. Har stått på hele tiden, klart å tatt to og en halv utdannelser, jobbet, men det kom til et punkt at kroppen ikke klarte mer. 

Siste forholdet var han utro, og det var psykisk mishandling hele veien. Så nå sitter jeg alene igjen, og gjør det jeg må gjøre men er utslitt. 

Alltid sett fremover, alltid tenkt positivt om at det ordner seg i fremtiden, stått på for å prøve å gjøre det beste ut av alle ting.  Men jeg vet ikke helt. Det er ikke annet enn motgang, og det kommer til et punkt hvor man blir så sliten at å reise seg igjen nesten blir umulig. 

Jeg tror på at det å ha folk rundt seg som støtter, løfter en opp, hjelper litt, har så mye å si. Selv har jeg ingen rundt meg, annet enn venner som ringer til meg når de selv har problemer de trenger å snakke om, eller når de trenger hjelp med noe. 

Jeg tar ansvar for mitt eget liv, men alt føles som en kamp og ikke alle får det livet en ønsket seg, uansett hvor hardt man prøver. 

Anonymkode: c9999...19f

kjenner meg igjen her. jeg har også kjempet meg gjennom utdanning, jobb og samliv, samtidig som jeg har vært både fysisk og psykisk syk.

nå er jeg på vei til å bli ufør, pga for mye smerter og begrensninger i hverdagen. har alltid vært en ukuelig optimist, men kjenner at jeg er på vei nedover. lurer alltid på hva de mener de som sier at jeg kan tenke meg frisk, og at tankens kraft overstyrer alt. fysisk sykdom og skader også? har heller ingen nære, og venner som tar kontakt når de trenger meg til noe. har aldri skjønt den kyniske «du er din egen lykkes smed» mentaliteten. jeg tror på det å ha sosial støtte rundt seg, som det beste et menneske kan ha.

Anonymkode: 5ca4c...477

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...