Bli sammen med ex-kone?

[AnonymBruker]

Hei

Ska prøve gjøre det kort.. 

Jeg var sammen med min ex i 7år, og 2 av de gift, før jeg valgte og gå pga mye konflikter i forholdet. Vi har 2 barn sammen, en på 7 og en på 3. Det har gått 3 år nå siden bruddet, og det har vært et veldig konfliktfyllt og tøft brudd. Vi ble sammen i ung alder 18 år begge to.

Vi har barna 50/50 og begge har fått nye partnere, med hver vår selveide boplass(altså ingen av våre partnere er med i boligene)

Fra min side så har det vært lykke og kommet meg ut av forholdet, leve livet litt og ikke bare voksen livet, hun gikk i ett nytt forhold ca 1 år etter bruddet og jeg 1.5. 

Min nye partner og jeg har hatt det litt turbulent uten at det har gått ut over barna, både mine å hennes, men har stabilisert seg nå og ting fungerer godt, hun har eldre barn på 10 og 12, som bor mesteparten av tiden hos faren pr dags dato pga utdanning, og det fungerer fint for dems del.

 

Problemet er at jeg begynner å gruble over valget jeg tok for 3 år siden, jeg følte at det gjorde meg godt, og at jeg har vokst, hun også regner jeg med. Men ting ble ikke så rosenrødt som jeg trodde, allt fungerer supert hjemme med alle barna, men jeg føler at jeg savner x kona, savner morskjærligheten til barna mine, og at allt som skjer hjemme er 100% for mine barn, det er kun å finne hos moren. Føler meg kjempe dritt ovenfor nåværende samboer, men vil liksom ikke avslutte dette forholdet, for jeg tror det er det nærmeste jeg kommer "mor" til mine barn, bortsett fra den biologiske.. 

Poenge er at ting ikke ble som jeg trodde, men vet ikke hva jeg ska gjøre, har egentlig lyst å spørre exen rett ut om hun elsker meg, men blir feil m.t.p nåværende kjærest, men vil ikke miste henne visst exen ikke har lyst å prøve.. Tror hun også vil tilbake,men usikker.. Er ennå litt uskylding flørting mellom oss, sånn type blikk ved levering og når vi prater med barna over videochat.. Noen som har noen råd..?? Er helt rådvill og mister nattesøvnen pga dette...

Anonymkode: bbb8b...e68

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Poenge er at ting ikke ble som jeg trodde, men vet ikke hva jeg ska gjøre, har egentlig lyst å spørre exen rett ut om hun elsker meg, men blir feil m.t.p nåværende kjærest, men vil ikke miste henne visst exen ikke har lyst å prøve.. Tror hun også vil tilbake,men usikker.. Er ennå litt uskylding flørting mellom oss, sånn type blikk ved levering og når vi prater med barna over videochat.. Noen som har noen råd..??

Snakk med eksen om dette. Men ikke innled forhold før dere har gjort det slutt med de dere er kjærest med nå, hvis begge vil prøve igjen.

Anonymkode: 33883...0de

[AnonymBruker]

Godt eksempel på at gresset ikke er grønnere på den andre siden! Du har vel lært det nå da? 

Ang samboern din så syntes jeg du skal avslutte det forholdet uansett om du går tilbake til ex kona eller ikke. Det er ikke rettferdig imot henne at du går å tenker på din ex. 

Anonymkode: 50c31...5c3

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt eksempel på at gresset ikke er grønnere på den andre siden! Du har vel lært det nå da? 

Ang samboern din så syntes jeg du skal avslutte det forholdet uansett om du går tilbake til ex kona eller ikke. Det er ikke rettferdig imot henne at du går å tenker på din ex. 

Anonymkode: 50c31...5c3

Ja det har jeg,men som sagt så tror jeg det gjort mye godt for oss begge 2 også.. Jeg er helt enig med deg, men jeg føler at "this is as good as it fucking goes*. Og visst dette er det beste, utenom biologiske mora, så vil jeg ha det.. Vet det er litt douche. Vet ikke om det bare er noe som glir forbi eller ikke, våknet bare plutselig en dag for ikke lenge siden med disse tankene..

Anonymkode: bbb8b...e68

[AnonymBruker]

Altså du vil ha din nåværende som trøstepremie i tilfelle exen ikke vil tilbake? Stakars kjæresten din!! Gjør det slutt og vær singel når du enda vil ha exen. Man må være ferdig med tidligere forhold hvis man vil inn i nytt.  Og kjæresten din fortjener det aller beste, og en som elsker HENNE. 

Anonymkode: a234b...77e

[AnonymBruker]

Og fy .....du er liksom aldri fornøyd?

 

Anonymkode: 107bd...717

[AnonymBruker]

Iblant er tanken på eksen fristende. Alt var jo ikke fælt, sexen og andre ting var ofte bra, jeg føler han forstår meg bedre enn mange andre, kan være ydmyk på sine feil, har iblant virka betatt igjen osv.

Så husker jeg på hvorfor det ble slutt. Hvor vondt det gjorde og hvordan jeg strevde med å bygge opp livet uten ham. Friheten jeg følte ved å ikke lenger dele hus med en som ikke lenger respekterte meg osv.

Jeg ser i øynene til kjæresten min at han elsker meg. Vi har ikke samme dramaet som med eksen, men livet er godt. Han jorder meg med sin ro. Minner meg om at eksen kunne lage krangel av ingenting, og at jeg får slippe det der!

Anonymkode: 81d9b...fbe

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Iblant er tanken på eksen fristende. Alt var jo ikke fælt, sexen og andre ting var ofte bra, jeg føler han forstår meg bedre enn mange andre, kan være ydmyk på sine feil, har iblant virka betatt igjen osv.

Så husker jeg på hvorfor det ble slutt. Hvor vondt det gjorde og hvordan jeg strevde med å bygge opp livet uten ham. Friheten jeg følte ved å ikke lenger dele hus med en som ikke lenger respekterte meg osv.

Jeg ser i øynene til kjæresten min at han elsker meg. Vi har ikke samme dramaet som med eksen, men livet er godt. Han jorder meg med sin ro. Minner meg om at eksen kunne lage krangel av ingenting, og at jeg får slippe det der!

Anonymkode: 81d9b...fbe

Dette! 

Jeg har også gått igjennom en skilsmisse og hadde perioder iløpet av de to første årene der jeg var overbevist om at jeg burde oppsøke eksen min. Jeg var innimellom helt sikker på at jeg hadde forlatt min meant to be. Det var vanskelig mens det pågikk, må innrømme det, og jeg kjente på dette også da jeg møtte min nåværende kjæreste.

Så gikk det over. Sorg og forvirring. Ting ble stabilt og jeg kan helt klart huske hvorfor det ble brudd mellom eksen og meg. 

Ta deg heller tid til å sette pris på dama som du har og prøv å se henne på en annen måte. Kanskje du også bør reflektere litt over hvorfor du er rastløs og faktisk vurderer å gi opp det du har og hoppe tilbake til noe du vet ikke fungerte. 

 

Anonymkode: dd0b2...94a

[AnonymBruker]

Vet om flere som har prøvd å gå tilbake, fikse forholdet. Men ting er som regel kjørt, mye er blitt ødelagt på veien. Og siden begge har nye partnere så kan det være noe ved de nye som er bedre enn ved eksen. De som har prøvd har gjort det helhjertet, men etter ett år eller så så forsvinner "nyforelskelsen" og grunnene til at det ble slutt i første omgang kommer tilbake. Men for all del, noen får det til. Men tenk på barna først. Et nytt brudd mellom mamma og pappa blir superhardt. 

Anonymkode: 9f024...47c

[AnonymBruker]

Nei. Du har kjørt ut det løpet. Dette er historie i ditt liv, hennes liv og de to kjærestene her som blir lurt. 

Menn lærer tregt at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Noen lærer aldri. 

Slutt er slutt. Let it go! Se heller fremover med din kjæreste. Er du fair ovenfor henne? 

Anonymkode: 7010d...0aa

[Gjest Fnugg]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Ska prøve gjøre det kort.. 

Jeg var sammen med min ex i 7år, og 2 av de gift, før jeg valgte og gå pga mye konflikter i forholdet. Vi har 2 barn sammen, en på 7 og en på 3. Det har gått 3 år nå siden bruddet, og det har vært et veldig konfliktfyllt og tøft brudd. Vi ble sammen i ung alder 18 år begge to.

Vi har barna 50/50 og begge har fått nye partnere, med hver vår selveide boplass(altså ingen av våre partnere er med i boligene)

Fra min side så har det vært lykke og kommet meg ut av forholdet, leve livet litt og ikke bare voksen livet, hun gikk i ett nytt forhold ca 1 år etter bruddet og jeg 1.5. 

Min nye partner og jeg har hatt det litt turbulent uten at det har gått ut over barna, både mine å hennes, men har stabilisert seg nå og ting fungerer godt, hun har eldre barn på 10 og 12, som bor mesteparten av tiden hos faren pr dags dato pga utdanning, og det fungerer fint for dems del.

 

Problemet er at jeg begynner å gruble over valget jeg tok for 3 år siden, jeg følte at det gjorde meg godt, og at jeg har vokst, hun også regner jeg med. Men ting ble ikke så rosenrødt som jeg trodde, allt fungerer supert hjemme med alle barna, men jeg føler at jeg savner x kona, savner morskjærligheten til barna mine, og at allt som skjer hjemme er 100% for mine barn, det er kun å finne hos moren. Føler meg kjempe dritt ovenfor nåværende samboer, men vil liksom ikke avslutte dette forholdet, for jeg tror det er det nærmeste jeg kommer "mor" til mine barn, bortsett fra den biologiske.. 

Poenge er at ting ikke ble som jeg trodde, men vet ikke hva jeg ska gjøre, har egentlig lyst å spørre exen rett ut om hun elsker meg, men blir feil m.t.p nåværende kjærest, men vil ikke miste henne visst exen ikke har lyst å prøve.. Tror hun også vil tilbake,men usikker.. Er ennå litt uskylding flørting mellom oss, sånn type blikk ved levering og når vi prater med barna over videochat.. Noen som har noen råd..?? Er helt rådvill og mister nattesøvnen pga dette...

Anonymkode: bbb8b...e68

Helt ærlig?

Det jeg leser her er:

Konfliktfylt forhold, konfliktfylt brudd, mye konflikter også med ny kjæreste.

Du synes ikke gresset var grønnere på andre siden og føler deg trist.

Hva tenker du om den beskrivelsen? 

[AnonymBruker]

La oss se på det hele fra ungenes synsvinkel. 

Først bor mor og far sammen. De har ett rom. 

Så flytter mor og far fra hverandre. De får hver sin koffert og to rom.

Så får barna ny stemor og ny stefar. 

Så bestemmer far at han skal prøve på nytt med mor. 

Barna mister sin stefar og stemor og må flytte tilbake på ett rom. 

La oss si at ungen er ferdig flyttet på, og de kan forholde seg til ett hjem. Men hva om det ikke fungerer? Og hele prosessen må gjentas? Da har du påført ungene dine mye bekymringer og stress. Hvordan vil de gjør det på skolen da? Hvordan vil de takle sitt eget kjærlighetsliv som voksne? Hva tror du TS? Er dette sunt for barna dine? 

Anonymkode: b95f9...fa1

[Gjest Alterego666]

Et vennepar av meg giftet seg tidlig og fikk tre barn. Hun gjør det slutt, men det er et brudd med lite konflikter, slik forholdet var.

Begge går inn i nye langvarige stabile  forhold. Barna har det greit på begge sider.

10 år gjør hun det slutt med ny partner. Hun nærmer hun seg eksen og er ydmyk på at hun var for rask, og kanskje ikke helt visste hva hun ville og kanskje var mest rastløs. 

De ble sammen ganske raskt og kjøpte ny felles bolig. Der bor de nå på 6ish året, og barna er snart alle utflyttet. De virker begge veldig fornøyde.