Jump to content
AnonymBruker

Flere som ikke klarer å komme seg helt videre etter tapet av et søsken ?

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg mistet mitt eneste søsken for 6 år siden. Det har vært konstant drama i livet mitt både før og etter tapet av h*n. Så har ikke fått sørget ferdig eller hva man kan si. Jeg kan fortsatt føle meg overveldet av sorg. Og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for har ingen å prate med.

noen her som sliter med det samme? 

Jeg må klare å komme videre. Studier jobb helse og mer går veldig dårlig. Jeg vet nesten ikke hvem jeg er eller hva jeg liker for har bare prøvd å overleve hittil. 

Anonymkode: b5bbf...558

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Ingen ? 

Anonymkode: b5bbf...558

Share this post


Link to post
Share on other sites
Trudeluttami

❤️ Jeg hadde selv etter dødsfall god hjelp i å snakke med en prest. Kanskje det kan være til hjelp og støtte for deg også. Utover det kan du selvfølgelig kontakte fastlege for evnt henvisning til noen som kan samtale med deg.  6 år og fortsatt overveldet betyr at dette «sitter» hardt i deg og at du av ulike grunner ikke har kommet i gang med sorgprosessen og med det videre. Vi sørger selvfølgelig ulikt og ulikt i tid, men når du ikke håndterer hverdag med jobb, ivareta deg selv osv synes jeg du skal be om hjelp. Føler med deg....

Share this post


Link to post
Share on other sites
Supernova17

Har du familiemedlemmer som har gått gjennom den samme sorgen? Kan du snakke med noen der? De kjenner saken best av alle, i tillegg til deg selv ❤️ Ønsker deg det beste.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Ja. Jeg mistet min søster i 2004. Sliter fortsatt etter alle disse årene med en enorm sorg. 

Anonymkode: 6d352...2a1

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Har opplevd dette ja, mistet en bror i en ulykke. Første uken rent sjokk, begravelsen gikk forbi i samme form, rent sjokk og helt uvirkelig. Ukene etterpå var tunge. Men jeg hadde familie og barn som jeg måtte ta meg av. De trengte meg og meste av tiden gikk med til de, som det gjorde uansett. Men sorg er ikke noe som går over etter kort stund. Det blir bedre over tid, men savnet er der hele tiden. Første tiden drømte jeg konstant om min kjære bror, føltes så levende at jeg våknet av svette om natten. Det skjer stadig sjeldnere nå. Men stopper plutselig opp i hverdagen og minnes og tenker. Sorgen er der resten av livet tenker jeg, men det preger ikke så sterkt som det gjorde de første årene. Det blir bedre etter hvert, det er ikke noen klisje, det er sannheten.

Anonymkode: 70dbb...653

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Jeg mistet min bror for snart et år siden. Alt er uvirkelig,tiden raser forbi å jeg prøver så godt jeg kan å følge med. Våkner hver morgen med samme tanke, det er ikke sant!! Vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg etter dette,å ikke minst hvordan jeg skal klare å faktisk forstå at dette er virkelig. 

Anonymkode: ede58...24a

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...