Flere som har barn og som har sosial angst eller lignende?

[AnonymBruker]

Hvordan påvirker dette deg/dere i hverdagen?

Anonymkode: 1ac46...1e1

[AnonymBruker]

Jeg har slitt en del med sosial angst etter forholdet med barnefar. Før jeg møtte han, anså jeg bare meg selv som sjenert. Hverdagen har vært vanskelig. Føler at alle ser på meg, dømmer meg og alt jeg sier/gjør, men har klart å komme meg gjennom. Etter jeg gikk fra han, fikk jeg meg jobb, og så bedret psyken seg litt. Jeg sliter fortsatt litt med å komme i kontakt med andre foreldre og andre mennesker generelt, men synes det er levelig. Tror på mange måter jeg hadde hatt det verre om jeg ikke hadde barn, fordi man blir mer eksponert for sosiale ting når man har barn, og det er veldig naturlig. Har man ikke det ansvaret, eksponerer man seg heller ikke for ting man synes er ubehagelig.

Anonymkode: 40c70...a72

[AnonymBruker]

Har ikke sosial angst, men orker ikke å bli kjent med andre barneforeldre og småprate om vær og vind, får helt noia av store foreldresamlinger/foreldremøter der det ikke tas opp noe kontret, bare svada. Mens alle de andre foreldrene kjenner hverandre fra før (virker det som). Føler meg helt utenfor da. Selv om jeg ikke har noe ønske om å være "innenfor" heller.

Det påvirker familielivet i hverdagen på den måten at jeg ikke deltar i FAU/Styrer og verv, har stor skepsis mot å melde barna på fotball og andre fritidsaktiviteter med massiv foreldremedvirkning. Ett av barna var med i korps i et halvt år, og jeg ble helt utslitt av alle innbydelsene til foreldrefest, foreldredugnader, overnatting på gymskoler med en haug med barn og foreldre, grøssss. Heldigvis var ikke barnet spesielt interessert i korps i utgangspunktet, og ba om å få slutte.

Jeg har mer enn nok med mitt eget liv, familiens gjøremål, mine gamle venner, og orker virkelig ikke å sosialisere meg med andre skole/fritidsaktivitetsforeldre på kveldstid. Etter arbeidsdag er jeg nesten kvalm av alle møtene og folkene jeg må forholde meg til på jobben, da vil jeg bare slappe av hjemme eller gjøre ting som GIR energi, og ikke suger energi fra meg.

Men går rundt med konstant dårlig samvittighet. For barna som kanskje ville hatt flere venner hvis vi hadde blitt bedre kjent med andre familier på skolen, for verv jeg burde tatt, for jobben når jeg har syke barn, for mannen som ikke får så mye oppmerksomhet som han fortjener, for venner jeg ikke rekker å treffe så ofte som jeg burde...

Anonymkode: a5ebe...5e2

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke sosial angst, men orker ikke å bli kjent med andre barneforeldre og småprate om vær og vind, får helt noia av store foreldresamlinger/foreldremøter der det ikke tas opp noe kontret, bare svada. Mens alle de andre foreldrene kjenner hverandre fra før (virker det som). Føler meg helt utenfor da. Selv om jeg ikke har noe ønske om å være "innenfor" heller.

Det påvirker familielivet i hverdagen på den måten at jeg ikke deltar i FAU/Styrer og verv, har stor skepsis mot å melde barna på fotball og andre fritidsaktiviteter med massiv foreldremedvirkning. Ett av barna var med i korps i et halvt år, og jeg ble helt utslitt av alle innbydelsene til foreldrefest, foreldredugnader, overnatting på gymskoler med en haug med barn og foreldre, grøssss. Heldigvis var ikke barnet spesielt interessert i korps i utgangspunktet, og ba om å få slutte.

Jeg har mer enn nok med mitt eget liv, familiens gjøremål, mine gamle venner, og orker virkelig ikke å sosialisere meg med andre skole/fritidsaktivitetsforeldre på kveldstid. Etter arbeidsdag er jeg nesten kvalm av alle møtene og folkene jeg må forholde meg til på jobben, da vil jeg bare slappe av hjemme eller gjøre ting som GIR energi, og ikke suger energi fra meg.

Men går rundt med konstant dårlig samvittighet. For barna som kanskje ville hatt flere venner hvis vi hadde blitt bedre kjent med andre familier på skolen, for verv jeg burde tatt, for jobben når jeg har syke barn, for mannen som ikke får så mye oppmerksomhet som han fortjener, for venner jeg ikke rekker å treffe så ofte som jeg burde...

Anonymkode: a5ebe...5e2

😂 Jeg begynte nesten å lure på om jeg hadde skrevet dette selv. Det er AKKURAT sånn jeg har det. Men føler du ikke at du er den eneste som er sånn? Det føler jeg hver gang jeg er på foreldremøter eller lignende. Jeg er fornøyd med sånn som vi har det - helt til jeg omgås andre. Da føler jeg meg helt utenfor og at jeg er den eneste som ikke digger alle de andre foreldrene og alt det sosiale som arrangeres. Virker jo nesten som at noen er redd for å ha en kveld alene med familien. Mens det er da jeg trives best! Godt å høre vi er flere.

Anonymkode: 1ac46...1e1

[AnonymBruker]

Når jeg leser det du skrev forresten, så begynner jeg å lure på om jeg ikke har sosial angst likevel. Jeg har prøvd å finne svar på hvorfor det bare er jeg som er sånn og kommet fram til at det må være det. Men kanskje det er normalt å være sånn?

Anonymkode: 1ac46...1e1

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

😂 Jeg begynte nesten å lure på om jeg hadde skrevet dette selv. Det er AKKURAT sånn jeg har det. Men føler du ikke at du er den eneste som er sånn? Det føler jeg hver gang jeg er på foreldremøter eller lignende. Jeg er fornøyd med sånn som vi har det - helt til jeg omgås andre. Da føler jeg meg helt utenfor og at jeg er den eneste som ikke digger alle de andre foreldrene og alt det sosiale som arrangeres. Virker jo nesten som at noen er redd for å ha en kveld alene med familien. Mens det er da jeg trives best! Godt å høre vi er flere.

Anonymkode: 1ac46...1e1

Jeg har det også på samme måte og har alltid følt meg veldig alene om det! Litt godt å høre at vi er flere 🙈

Anonymkode: bde3f...77d

[Anicura]

Godt å lese at vi er flere, føyer meg inn i rekker her ser jeg. ❤️

 

[AnonymBruker]

Har unnvikende pf, og det ligner mye på sosial angst. Føler ikke det hemmer meg i rollen som mor direkte, men er redd det kan påvirke mitt barns sosiale liv. De andre foreldrene er mer sammensveiset og avtaler om «play dates» skjer derfor enklere. 

Min tilbaketrukkenhet i sosiale situasjoner (dugnader i bhg, sommeravslutninger o.l) er jo også noe barnet mitt samnsynligvis legger merke til, og kanskje «arver»/tar etter. 

Anonymkode: 8e3ff...1f9