Gå til innhold

Ikke lov lenger å irettesette andre sine barn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

2 minutter siden, Puny skrev:

Men du kjenner jo ikke det barnet, du vet ikke hva det har å streve med. Du er en voksen og greier nok å gå videre i livet ditt uten å kjefte på et lite barn. 

Jeg kjenner ingen foreldre som tror at sitt barn er perfekt, har bare hørt om det på KG. 

Litt dårlig eksempel kanskje, men hva hadde du selv syntes om du i en tenkt situasjon der du hadde gitt ditt barn denne advarselen og hadde tenkt å gjennomføre «nå går vi trusselen» og så kommer en fremmed bort og hauser opp ungen?

Når du har en tanke om hvirdan du ønsker å oppdra ditt barn ( følge opp konsekvenser) og så saboterer andre voksne for de har en annen idé om hva som er bra oppdragelse for ditt barn. 

Jeg har aldri opplevd at et barn har kommet bort til meg helt vilkårlig for å være frekk eller ufin så det blir veldig fiktivt. Det jeg har opplevd er å observere mobbing. Ingen tvil om at det var mobbing, her snakker vi et barn som står å gråter med andre barn som står å ler og hetser rundt. Da har jeg SELVFØLGELIG sagt ifra. men jeg har ikke vært alene som «forbipasserende»,  så mange andre voksne har jo valgt å gå forbi uten å gripe inn.

I et tilfelle så jeg en gutt på vei hjem fra skolen med andre gutter som gullet med han, tok sekken hans osv. jeg klarte ikke lese situasjonen så da kontaktet jeg gutten og spurte hvordan det gikk med han, og etterhvert tror jeg at jeg ropte (ikle for å skremme men for at alle skulle høre meg, da de var spredt over et større området): «hva er det som foregår her»..? - da forsto åpenlyst de større guttene at dette kunne tolkes på flere måter, de kom løpende mot den mindre gutten, ga tilbake sekken og lo fleipende mellom seg. Altså: jeg feiltolket situasjonen men ingen barn ble mentalt skadet av at en voksen kontaktet dem.. 

Som mor har jeg opplevd at mitt barn ringte redd og opprørt fordi en voksen hadde kjeftet barnet ut. Jeg fikk kontakt med den voksne som kunne fortelle en helt annen historie enn det barnet fortalte. Nå var det ikke at barnet hadde lyvet men rett og slett vektlagt andre deler av historien (barnet hadde ikke mobbet eller skadet andre barn men hatt uheldig oppførsel mot en voksen) jeg tror ikke barnet mitt tok skade av at den voksne hadde blitt sint og irettesatt mitt barn (heller tvert imot) 

Som mor har jeg opplevd at en fremmed irettesatte mitt sinte, slitne og ufordragelige barn (da ca 3 år) med både meg og familie tilstedet. Det var snakk om vifting med pekefinger og streng stemme. Skikkelig «old school».  Barnet ble rasende mot den fremmede, og jeg måtte roe ned situasjonen. Etterpå gikk vi bortover og snakket med vedkommende, han og barnet smilte og lo til hverandre. Jeg tror overhodet ikke barnet tok skade av dette. Heller tvert imot. Som mor TAKKET jeg vedkommende i mitt stille sinn, fordi det lærte barnet noe om sosiale kodekser.

du skriver at en voksen kan ødelegge en foreldre sin oppdragelse. Der er jeg blodig uenig med deg. Da må isåfall den voksne påføre barnet alvorlig skade, på en eller annen måte.

Trygg, konsekvent og stabil barneoppdragelse blir ikke sabotert av tilfeldige fremmede som sier ifra til barnet om de opplever at barnet gjør noe galt. Det tror jeg rett og slett ikke på. 

Anonymkode: 7907e...065

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tråden er ryddet for brukerdebatt, nedsettende innlegg og svar til dette. Elaine Marley, mod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, BearMama skrev:

Helt greit å irettesette så lenge det gjøres skikkelig og det er en situasjon som krever det.

Kjeftende og hylende mennesker som oppfører seg truende derimot er ikke ok.

Nå er det ingen som snakker om hylende og truende mennesker, kanskje greit å lese HI før du svarer.

Anonymkode: de4d8...463

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest NotYou
13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han mannen gjorde alt riktig, - ga beskjed om hva som skulle gjøres og så fikk gutten ros etterpå. Det er dessverre ikke alle som gjør det på den måten.

Flere barn har genfeil og ulike diagnoser, og da kan andre sin måte å irettesette på gjøre at de oppfører seg mye verre. Dessuten følger avvikende atferd med mange slags genfeil, dvs. at de ikke kan noe for atferden. Ikke alle genfeil synes utenpå.

Anonymkode: 3b9ef...81d

Helt sant :) Men da ville jeg selvfølgelig sagt noe ganske raskt. Jeg stod still nettopp fordi han gjorde det på riktig måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har kjeftet på fremmed barn, kommer ikke til å slutte med det. Bare fordi de er små betyr ikke at de kan ture frem som de vil. De kom inn i hagen min og stjal blomster fra bedende. Har også vært krass med en unge som sto og spiste smågodt. 

Anonymkode: 7d0fb...c11

Noen av de barnene sitter gjerne igjen med skjelvinger i kroppen og vonde minner om den sinte naboen. Hvem gikk vel ikke på eplenøst/epleslang f.eks før i tida (80-90tallet). Det går jo an å si fra på en fin måte.

Og hva i alle dager angår det deg om ungen spiser godterier?

Anonymkode: 4b54b...ad2

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Mann1979 skrev:

Jeg kom over noen ti-elleve-åringer som knuste flasker og rev ut søppel fra søppelbøtter ved en bussholdeplass for et par måneder siden. Kostet meg ingenting å kjefte dem huden full og følge med dem frem til alt var ryddet opp igjen. 

Når ikke foreldrene gjør jobben så må sivilsamfunnet trå til.

Jeg synes det er for enkelt å skylde på dette. Barn og ungdommer vil alltid prøve seg når foreldrene ikke er til stede. Det er derfor det er så viktig at andre voksenpersoner, jevnaldrende og samfunn for øvrig setter grenser. 

Anonymkode: 20541...e69

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest BearMama
10 timer siden, Puny skrev:

Jeg syntes ikke vilt fremmede burde gripe inn, med mindre de ser alvorlige ting som vold for eksempel. At man for eksempel syntes andres barn er frekke syntes jeg man burde leve med. 

Det har jeg gjort uten å nøle. 

Var 2 gutter på en stor lekeplass som dominerte og jaget vekk alle ungene fra en felles sandkasse med sånn bøtte og snor med luke. Jeg la godt merke til dem og det var ikke noen barn som turde å leke i nærheten av de. Jeg så ingenting til foreldrene. Sønnen min gikk bort og satt seg ned for å leke der de var. Først begynte gutten å si at han ikke fikk lov å leke der. Jeg avventet. Så begynte å han å skyve sønnen min bort med foten sin, DA tente pluggene. 

Jeg sa høyt «HEI!» Det var flere enn de to guttene som frøs for å si det sånn. Jeg gikk bort til dem og sa at det der var absolutt ikke lov. Man verken dytter eller sparker noen og dette er en offentlig lekeplass for ALLE. De så på meg med kulerunde øyne og sa ikke et ord. Ingen foreldre i sikte heller. Jeg ble stående og følge med med haukeblikk. Det gikk ikke mer et minutt så gikk de for de skjønte de ikke fikk dominere lenger. Da strømmet alle de andre barns til og det ble straks veldig god stemning. 

Dette hadde pågått en stund før vi kom og verken deres foreldre eller andre foreldre turde å gripe inn. Jeg fikk noen smil av de andre foreldrene i etterkant. 

Så jo, å si ifra ved dårlig atferd gjør jeg der og da når jeg ser det om ikke foreldrene selv griper inn når det skjer.

Endret av BearMama
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.... Hvordan skal man håndtere det hvis foreldrene er for tafatte til å ta tak i ungen sin da?

1. eks. Unge som springer rundt bordene og plager andre gjester, roper og river ned ting, og mamma ikke sier noe.

eller

2. eks. Unge som klatrer i møbler på kafe, eller sitter og søler og bråker i setet på toget (med vilje), og mamma fremdeles ikke sier noe.

Anonymkode: 13bf7...1e0

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig vekta til disse mødrene som er relevant for hvordan du opplevde å bli irettesatt ?

Mener du overvektige har mindre lov til å sette grenser til barn, og dette er noe helst forbeholdt slanke mennesker å gjøre?

hvorfor ble du irettesatt ? 

Har du tatt permanent skade av denne opplevelsen idag? 

 

Anonymkode: 7907e...065

:skratte:

Typisk at noen henger seg opp i små bagateller, og får dem til å ta fokuset fra sakens kjerne. Ikke rart historier gjenfortalt forandrer seg til neste gang.

Anonymkode: 13bf7...1e0

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:Hmm.... Hvordan skal man håndtere det hvis foreldrene er for tafatte til å ta tak i ungen sin da?

1. eks. Unge som springer rundt bordene og plager andre gjester, roper og river ned ting, og mamma ikke sier noe.

eller

2. eks. Unge som klatrer i møbler på kafe, eller sitter og søler og bråker i setet på toget (med vilje), og mamma fremdeles ikke sier noe.

Anonymkode: 13bf7...1e0

Nettopp. Dette synes jeg også er vanskelig. 

Hva med 12 åringen som har laget 1 times lang selfievideo og forventer at du skal sitte gjennom hele kaffeslabberaset og se ferdig ? 

10 åringen som konstant avbryter så mye at voksne ikke klarer å ha en vanlig samtale?

8 åringen som sier at søskenbarnet på 4 er stygg og feit?

7 åringen man har hatt på besøk som nekter å dra hjem, enda dine egne barn er dødstrøtte og vil legge seg. Barnets mor trenger ca 45 min på en pedagogisk samtale for å få med seg sitt eget trassige barn hjem.

osv osv.

foreldre er tilstedet, men reagerer ikke. 

Anonymkode: 7907e...065

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hmm.... Hvordan skal man håndtere det hvis foreldrene er for tafatte til å ta tak i ungen sin da?

1. eks. Unge som springer rundt bordene og plager andre gjester, roper og river ned ting, og mamma ikke sier noe.

eller

2. eks. Unge som klatrer i møbler på kafe, eller sitter og søler og bråker i setet på toget (med vilje), og mamma fremdeles ikke sier noe.

Anonymkode: 13bf7...1e0

Klapp til foreldra og be de skjerpe seg... 

Neida, dine eksempler er tydelige eksempler på entitled parent og entitled kid... 

De ansatte i kafeen kan bortvise barn og foreldrene fra kafeen... Handle i en spesifikk butikk er et privilegie, ikke en rett. Synd vi har lover i Norge som tar fra butikkeier rett til å nekte å servere hvem de vil for hvilken som helst grunn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp. Dette synes jeg også er vanskelig. 

Hva med 12 åringen som har laget 1 times lang selfievideo og forventer at du skal sitte gjennom hele kaffeslabberaset og se ferdig ? 

10 åringen som konstant avbryter så mye at voksne ikke klarer å ha en vanlig samtale?

8 åringen som sier at søskenbarnet på 4 er stygg og feit?

7 åringen man har hatt på besøk som nekter å dra hjem, enda dine egne barn er dødstrøtte og vil legge seg. Barnets mor trenger ca 45 min på en pedagogisk samtale for å få med seg sitt eget trassige barn hjem.

osv osv.

foreldre er tilstedet, men reagerer ikke. 

Anonymkode: 7907e...065

Er vel ikke vanskelig dette? 

12-åringen: Si at det er kult at h*n har gjort det, men at du ikke har mulighet til å se på hele nå. 

10-åringen: Inkluder vedkommende i samtalen, de klarer tenke og er ikke mindreverdig av en myndig person.. Men, om dette er en random unge, si ifra til ungen da.. Du driter vel langt i om faren/mora blir sur på deg.. 

8-åringen kan godt hende har rett, er 4-åringen feit og stygg? Mye bælfeite unger der ute med barnemishandlende foreldre som lar ungen fortsette å være feit, sitte på Mc'ern og stuffe burgere i trynet.. 

7-åringen: La være å invitere ungen igjen.. Bær ungen ut om det så er grinende. 

Anonymkode: e8905...801

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er vel ikke vanskelig dette? 

12-åringen: Si at det er kult at h*n har gjort det, men at du ikke har mulighet til å se på hele nå. 

10-åringen: Inkluder vedkommende i samtalen, de klarer tenke og er ikke mindreverdig av en myndig person.. Men, om dette er en random unge, si ifra til ungen da.. Du driter vel langt i om faren/mora blir sur på deg.. 

8-åringen kan godt hende har rett, er 4-åringen feit og stygg? Mye bælfeite unger der ute med barnemishandlende foreldre som lar ungen fortsette å være feit, sitte på Mc'ern og stuffe burgere i trynet.. 

7-åringen: La være å invitere ungen igjen.. Bær ungen ut om det så er grinende. 

Anonymkode: e8905...801

Såklart det ville komme noen med en fasit.. 

vel, 12 åringen FIKK beskjed men avbryter med å si: «du må bare se ferdig dette», du mååå la meg vise deg dette» og da er det begrensa hvor mange ganger man kan si at man ikke ønsker å se alt, før det blir ubehagelig. Eller: det er allerede ubehagelig, fordi foreldre og barnet har jo åpenlyst en forventning om at man skal sitte å se på dette.

10 åringen har allerede kapret og dominert mesteparten av samtalen men lar ikke voksne fullføre vanlig snakk-talk. Mener du virkelig en 10 åring skal være ordstyrer mellom to voksne? Igjen: det er slitsomt og ubehagelig.

- nesten for dumt til å gidde å svare på dette, men mener du virkelig dette? Det er ok å kommentere andre sitt utseende negativt? Vel; om en 4 åring er bælfeit er det ikke 4 åringen selv som har trasket ned til mac’ern og kjøpt seg burgere. Å hetse ungen hjelper neppe, og er for de fleste oppegående ikke greit. Men ut ifra svaret ditt her skjønner jeg du mener noe annet.

7: det du sier her er at man skal fysisk tvinge barn til noe, og ekskludere dem.

innlegget ditt blir bare for useriøst. 

 

Anonymkode: 7907e...065

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Såklart det ville komme noen med en fasit.. 

vel, 12 åringen FIKK beskjed men avbryter med å si: «du må bare se ferdig dette», du mååå la meg vise deg dette» og da er det begrensa hvor mange ganger man kan si at man ikke ønsker å se alt, før det blir ubehagelig. Eller: det er allerede ubehagelig, fordi foreldre og barnet har jo åpenlyst en forventning om at man skal sitte å se på dette.

10 åringen har allerede kapret og dominert mesteparten av samtalen men lar ikke voksne fullføre vanlig snakk-talk. Mener du virkelig en 10 åring skal være ordstyrer mellom to voksne? Igjen: det er slitsomt og ubehagelig.

- nesten for dumt til å gidde å svare på dette, men mener du virkelig dette? Det er ok å kommentere andre sitt utseende negativt? Vel; om en 4 åring er bælfeit er det ikke 4 åringen selv som har trasket ned til mac’ern og kjøpt seg burgere. Å hetse ungen hjelper neppe, og er for de fleste oppegående ikke greit. Men ut ifra svaret ditt her skjønner jeg du mener noe annet.

7: det du sier her er at man skal fysisk tvinge barn til noe, og ekskludere dem.

innlegget ditt blir bare for useriøst. 

 

Anonymkode: 7907e...065

Sånn du skriver virker det nesten som du har en relasjon til denne 12-åringen i eksemplet ditt.. Sitt ned, hold kjeft, se ferdig. Eller gå et annet sted.. Unnskyld deg og si at beklager, men jeg må rekke noe.. 

10-åringen .. "lar ikke voksne" .. ja, sier vel alt om deg tenker jeg.. Du er vel en av de som "babysnakker" til småbarn og hundevalper.. Det er vanskelig å kommentere ytterligere grunnet manglende informasjon.. Men om du er ute og skal spise med moren til denne ungen, og ungen er med.. Ja da er ungen en del av samtalen. Om ungen er en eller random kid som er på stedet.. Hvorfor snakker ungen da til deg?

Jo, det er helt greit å kommentere andres utseende negativt.  Fatshaming f.eks fungerer.. Nei, det er ikke 4-åringen som har trasket ned, men broren har like stor rett til å ytre seg. Slike ytringer burde vært beskyttet av ytringsfriheten.  Og foreldra burde vært shamet for barnemishandlingen.. Man gir ikke feite unger sukker osv, man endrer kostholdet deres slik at de slipper å være feite. 

Det er i 8 åringens fulle rett å synes søstera si er stygg. Om han burde si det er en helt annen sak.. 

Ja, det er helt greit å tvinge ungen til å gjøre noe når de er yngre enn 11-12.. Om ungen ikke vil reise, da får moren/faren bare ta med seg ungen, det er ikke ungen som bestemmer. Det ER ekstremt enkelt. Ungen bestemmer ikke når de skal dra, det er det du og foreldrene som bestemmer. 

Det er ikke noe galt i å tvinge ungen til å bli med foreldrene.. Stakkars dine barn om du ikke setter grenser for dem.. DU bestemmer når og hvor dere skal. Ungene kan komme med ØNSKER men ikke krav.. 

Anonymkode: e8905...801

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, BearMama skrev:

Det har jeg gjort uten å nøle. 

Var 2 gutter på en stor lekeplass som dominerte og jaget vekk alle ungene fra en felles sandkasse med sånn bøtte og snor med luke. Jeg la godt merke til dem og det var ikke noen barn som turde å leke i nærheten av de. Jeg så ingenting til foreldrene. Sønnen min gikk bort og satt seg ned for å leke der de var. Først begynte gutten å si at han ikke fikk lov å leke der. Jeg avventet. Så begynte å han å skyve sønnen min bort med foten sin, DA tente pluggene. 

Jeg sa høyt «HEI!» Det var flere enn de to guttene som frøs for å si det sånn. Jeg gikk bort til dem og sa at det der var absolutt ikke lov. Man verken dytter eller sparker noen og dette er en offentlig lekeplass for ALLE. De så på meg med kulerunde øyne og sa ikke et ord. Ingen foreldre i sikte heller. Jeg ble stående og følge med med haukeblikk. Det gikk ikke mer et minutt så gikk de for de skjønte de ikke fikk dominere lenger. Da strømmet alle de andre barns til og det ble straks veldig god stemning. 

Dette hadde pågått en stund før vi kom og verken deres foreldre eller andre foreldre turde å gripe inn. Jeg fikk noen smil av de andre foreldrene i etterkant. 

Så jo, å si ifra ved dårlig atferd gjør jeg der og da når jeg ser det om ikke foreldrene selv griper inn når det skjer.

Dårlig atferd er vel noe annet enn å være frekk, som var det jeg kommenterte. Disse guttene plaget jo andre barn. Det blir noe annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri opplevd at et barn har kommet bort til meg helt vilkårlig for å være frekk eller ufin så det blir veldig fiktivt. Det jeg har opplevd er å observere mobbing. Ingen tvil om at det var mobbing, her snakker vi et barn som står å gråter med andre barn som står å ler og hetser rundt. Da har jeg SELVFØLGELIG sagt ifra. men jeg har ikke vært alene som «forbipasserende»,  så mange andre voksne har jo valgt å gå forbi uten å gripe inn.

I et tilfelle så jeg en gutt på vei hjem fra skolen med andre gutter som gullet med han, tok sekken hans osv. jeg klarte ikke lese situasjonen så da kontaktet jeg gutten og spurte hvordan det gikk med han, og etterhvert tror jeg at jeg ropte (ikle for å skremme men for at alle skulle høre meg, da de var spredt over et større området): «hva er det som foregår her»..? - da forsto åpenlyst de større guttene at dette kunne tolkes på flere måter, de kom løpende mot den mindre gutten, ga tilbake sekken og lo fleipende mellom seg. Altså: jeg feiltolket situasjonen men ingen barn ble mentalt skadet av at en voksen kontaktet dem.. 

Som mor har jeg opplevd at mitt barn ringte redd og opprørt fordi en voksen hadde kjeftet barnet ut. Jeg fikk kontakt med den voksne som kunne fortelle en helt annen historie enn det barnet fortalte. Nå var det ikke at barnet hadde lyvet men rett og slett vektlagt andre deler av historien (barnet hadde ikke mobbet eller skadet andre barn men hatt uheldig oppførsel mot en voksen) jeg tror ikke barnet mitt tok skade av at den voksne hadde blitt sint og irettesatt mitt barn (heller tvert imot) 

Som mor har jeg opplevd at en fremmed irettesatte mitt sinte, slitne og ufordragelige barn (da ca 3 år) med både meg og familie tilstedet. Det var snakk om vifting med pekefinger og streng stemme. Skikkelig «old school».  Barnet ble rasende mot den fremmede, og jeg måtte roe ned situasjonen. Etterpå gikk vi bortover og snakket med vedkommende, han og barnet smilte og lo til hverandre. Jeg tror overhodet ikke barnet tok skade av dette. Heller tvert imot. Som mor TAKKET jeg vedkommende i mitt stille sinn, fordi det lærte barnet noe om sosiale kodekser.

du skriver at en voksen kan ødelegge en foreldre sin oppdragelse. Der er jeg blodig uenig med deg. Da må isåfall den voksne påføre barnet alvorlig skade, på en eller annen måte.

Trygg, konsekvent og stabil barneoppdragelse blir ikke sabotert av tilfeldige fremmede som sier ifra til barnet om de opplever at barnet gjør noe galt. Det tror jeg rett og slett ikke på. 

Anonymkode: 7907e...065

Det blir jo det hvis mange voksne gjør det. Det spiller ingen rolle at du bare gjør det én gang, når andre gjør det også. Som det eksempelet jeg kom med med det barnet med ADHD som har en helt nedbrutt selvfølelse etter å ha blitt kjeftet på av voksne rundt seg 24/7. Foreldrene får tilbud om opplæring i et program der de skal fokusere på én type atferd av gangen og ignorerer annen negativ atferd (med mindre han skader seg selv eller andre.) Hun moren var SÅ frustrert over voksne som tok seg til rette med "her må vi bruke innestemme, ikke løp i butikken" etc. 

Man vet ikke hva fremmede mennesker står i, du kjenner ikke deres historie. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Puny skrev:

Dårlig atferd er vel noe annet enn å være frekk, som var det jeg kommenterte. Disse guttene plaget jo andre barn. Det blir noe annet. 

Være frekk kan være dårlig atferd. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Puny skrev:

Hun moren var SÅ frustrert over voksne som tok seg til rette med "her må vi bruke innestemme, ikke løp i butikken" etc.

Men dette er jo helt riktig! Man SKAL bruke innestemme! Man SKAL IKKE løpe rundt i butikken! 
Butikken er IKKE en lekeplass! 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AndreasBR skrev:

Være frekk kan være dårlig atferd. 

å si frekke ting til voksne, som var situasjonen i innlegget jeg siterte, er noe annet enn å se barn plage andre barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...