AnonymBruker Skrevet 18. mars 2019 #1 Del Skrevet 18. mars 2019 Noen tanker og spørsmål her.. Hjelp meg? For noen uker siden, ble jeg og kjæresten min enige om å bli nettopp det - kjærester. Hurra! Det er bare en ting som gjør meg litt betenkt.. Andre venner av meg har nesten ikke kunnet vente med å vise fram kjæreste til venner og familie. Jeg derimot, gruer meg litt. Familien skal nok gå fint, men når det gjelder venner.. Jeg er redd de ikke kommer til å ha noe til felles, eller at det blir klein stemning pga det + beskjedenhet. Han er med andre ord litt ulik meg på enkelte områder, ikke en type jeg vanligvis ville valgt. Det kan ta litt tid å få fram de samfunnsengasjerte eller dype samtalene, og det er nok noe som er tema i vennegjengen. Det høres veldig teit ut, men jeg har kanskje funnet en litt enkel fyr? (Ikke som i mentalt, men i behov..) Men jeg er vanvittig glad i han, ser fler og fler gode sider, slapper av 110% sammen med han og er sikker på at jeg vil ha han. Men jeg har liksom ikke et behov for å vise han fram heller. 1. Er det flere som har hatt der sånn med sin mann, men likevel har det gått bra? Hva gjør dere med "vennesituasjonen" - har dere felles venner, eller er dere alltid hver for dere, med venner? 2. Er dere som har levd livet med en mann det ikke alltid er lett å ta dype samtaler med i hverdagen, lykkelige? Er det noe man bare lærer å leve med, og får behovet for de type samtalene dekket med venninner osv? Hvordan fungerer forholdet deres? Takk for svar Anonymkode: 6d9a1...695 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå