Løsning på problem med svigermor

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bedre føre var enn etter snar, tenker jeg. Hva om ungene kommer i skade for å sette på feil musikk, eller nevner karatetreningen i en bisetning når hun er der?

Eller om de gjør helt dagligdagse ting, som hun tolker som okkult symbolikk. Det gjorde min mor, i tillegg til veldig mye annet. Jeg kunne absolutt trengt at noen beskyttet meg mot henne og tok meg i forsvar når hun var på sitt verste.

Din jobb er å beskytte ungene. Må du kutte ut svigermor for å gjøre nettopp det, ja, da får du heller gjøre det. Dette du driver med nå handler ikke om raushet og inkludering, det du driver med er selvutslettelse.

Anonymkode: 1559a...48b

denne.

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

Vi ble ikke inviter på selskap på 5 mnd mener jeg.

Anonymkode: e7f8d...18b

[Gjest BearMama]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner det. Du har rett i at barn er sårbare, og ikke skal utsettes for sånne situasjoner. Får dårlig samvittighet, selv om jeg ikke skapte situasjonen eller sånn. Men den ene ungen var inne på et rom, og fikk ikke med seg, den eldste derimot satt litt unna og hørte jo.. 

Kjipt at du har opplevd sånne ting! Håper det går bra med deg  

Anonymkode: c307f...d4e

Det går bra. Nå levde jeg jo med dette. Men selv om de ikke lever med henne så kan det allikevel gjøre skade. Så beskytt barna dine så kan heller mannen din besøke henne alene.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, BearMama skrev:

Det går bra. Nå levde jeg jo med dette. Men selv om de ikke lever med henne så kan det allikevel gjøre skade. Så beskytt barna dine så kan heller mannen din besøke henne alene.

Og det er også okay at mannen bestemmer seg for å beskytte seg selv fra moren, istendenfor at ts skal gi han dårlig samvitighet fordi han ikke orker mer, noen ganger blir man mer ødelagt ved å bli.

Det er ikke alle man kan redde. selvom man skulle ønske det.

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det svaret her var selve definisjonen på hvorfor man ikke bør spørre om råd på kvinneguiden, rett og slett fordi man utelukker en del detaljer og en del ting for å være anonym, og så velger folk å tolke ting uten riktige grunnlag. Setter dog pris på at folk svarer, men føles rart at jeg nå må sitte å "forsvare" at jeg har hatt kontakt med svigermor, som også har vært en stor ressurs for barna på mange områder.. .

Beklager at innlegget mitt blir litt meg, meg, meg. Årsaken til det er at mannen min, svigermors sønn, tar totalt avstand fra alt som har med henne å gjøre. Han vil egentlig ikke diskutere det en gang, sånn er han vokst opp. Han har blitt utrolig skjermet, og jeg tror også at hun var i bedre form da hun var yngre og hadde delt ansvar for han. Han har sagt tidligere ta han bare kan kutte henne fra livet vårt, han er skjermet fra barndommen med fantastiske besteforeldre og far, og har ikke bodd fast hos moren sin. Hun avsluttet kontakten med han da han var rundt 17, fordi hun gikk inn i en psykose og fikk et oppheng. Det betyr ikke at han forstod at hun var psykotisk, det må dere huske. De som ikke har erfaring med psykiatri vet ikke alltid hva som skjer med familiemedlemmer, som de heller ikke ser så ofte. Tenker kanskje bare at "Herregud, så opptatt mamma har blitt av teateret eller religion" 

Så mannen har med andre ord aldri forsøkt å hjelpe moren sin, ikke før vi ble sammen men kanskje litt mer da vi ble sammen. Jeg syntes det er så rart at du skriver at jeg skryter av å ha gjort alt for svigermor. Ser ikke på det som skryt i det hele tatt, og det var heller ikke intensjonen min. Jeg har bare en annen holdning til psykiske lidelser, jeg har lært mye i jobbsammenheng og i stedenfor å si til en "kom deg vekk, du er sprø" så har jeg forsøkt å lytte, gi omsorg, komme med noen råd.. Så fort svigermor begynner med vrangforestilling sier mannen min bare "Stille!" Han kan heller ikke fortelle meg at folk med slike diagnoser sliter meg ut, fordi han har som nevnt et veldig distansert forhold til moren sin. Han har ikke skjønt at hun har vært sjuk og hun har i følge han og andre aldri hatt psykotiske vrangforestillinger eller rare perioder foran han som liten. 

En kommentar til det siste du skriver der: Det er mye det ikke er greit at barn er vitne til. Jeg planla ikke at svigermor skulle snappe, hun har heller ikke gjort dette foran barna tidligere så vidt jeg kan huske. Barn har heller ikke godt av foreldre som bare titter i mobilen sin, foreldre med svært usunne matvaner, eller andre ting. Men for meg er det veldig vanskelig å bare kutte mennesker ut. Dette var en episode hun hadde nå, hun har vært hos oss i et helt år og vært en ressurs for barna på mange områder. Og vi er veldig åpne. 


 

Anonymkode: c307f...d4e

Har du oppvokst med psykisk syke mennesker?

Jeg synes faktisk synd på mannen min, min samboer etter 1.3 mnd sammen skjønte til slutt hvorfor jeg ville kutte ut min syke familie, eller retter sagt han forstår det ikke fulstendig selvsagt, men han ser hvordan de behandler meg, og etter år ved å prøve gir man rett og slett opp, og orker ikke mer, den emosjonelle scapegoat mishandlingen ble verre og verre, spesielt når jeg ble bedre flyttet hjemmefra og til han-. 15 år har jeg blitt ignorert og eksludert fra broren min og hans familie, jeg har prøvd så mange ganger å snakker med han og andre familie medlemmer, for å så få vite at det er en stoor smer campaing bak meg, hvor de prater dritt om meg.

 

Første 5 mnd jeg og han bodde sammen ble vi ikke invitert til bursdag, på min bursdagfeiring hjemme hadde alle bilder av meg blitt tatt bort, og det var kun bilder av mine søsken, var som jeg ikke tilhørte familien, og siste strået var når faren min stjal 30 tusen av mine sparepenger for alt han hadde gjord for meg. Når jeg var på juaften var det ingen som gadd å svare på god jul og takk for gavene, meldinger og oppring blir ignorert, ingen gratulerer meg med dagen. dette var også fra mine forelde! Den ene broren ringte meg når jeg satt med svigermor i stua rett før middagen på julaften og kjeftet på meg fordi jeg hadde sent en god jul melding!

Det er så mye mer jeg kunne ha nevnt, men det tilfelle jeg skal huske på for å minne meg på at jeg gjort riktig beslutning, er 17 mai året for jeg ble sammen med samboer, jeg kontaktet begge foreldre om å hente meg, hørte ikke, så jeg gikk, når jeg kom, ble jeg sett stygt på, og stoppet forvirret og tenkte, "hva skjer, det virker ikke som de ønsker at jeg skal være her"

 

Du har kanskje utdannelse, men har du ikke opplevd det, aner du ikke hvordan det er!

  

 

TS her: Det høres ut som mange av familiemedlemmene dine ikke er helt friske? Ikke bare en liksom. Skjønner at det ikke er lett, men sammenlignet med deg så ser barna mine bestemor to ganger i måneden. Og vi voksne er hele tiden til stede og skulle hun noensinne si noe til barna som var krenkende, ville vi korrigert.

 

men takk for at du forteller din historie og gir et bevis på at det i noen tilfeller er best å bare kutte kontakten. 

Anonymkode: c307f...d4e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

TS her: Det høres ut som mange av familiemedlemmene dine ikke er helt friske? Ikke bare en liksom. Skjønner at det ikke er lett, men sammenlignet med deg så ser barna mine bestemor to ganger i måneden. Og vi voksne er hele tiden til stede og skulle hun noensinne si noe til barna som var krenkende, ville vi korrigert.

 

men takk for at du forteller din historie og gir et bevis på at det i noen tilfeller er best å bare kutte kontakten. 

Anonymkode: c307f...d4e

Og de burde ikke se bestemoren sin i det hele tatt, hva skjer om hun velger å gå til angrep på barna?

Har du tenkt på det?

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bedre føre var enn etter snar, tenker jeg. Hva om ungene kommer i skade for å sette på feil musikk, eller nevner karatetreningen i en bisetning når hun er der?

Eller om de gjør helt dagligdagse ting, som hun tolker som okkult symbolikk. Det gjorde min mor, i tillegg til veldig mye annet. Jeg kunne absolutt trengt at noen beskyttet meg mot henne og tok meg i forsvar når hun var på sitt verste.

Din jobb er å beskytte ungene. Må du kutte ut svigermor for å gjøre nettopp det, ja, da får du heller gjøre det. Dette du driver med nå handler ikke om raushet og inkludering, det du driver med er selvutslettelse.

Anonymkode: 1559a...48b

TS her.

Takk for et spot-on svar. Det blir jo selvutslettelse når man må veie hvert ord i sitt eget hjem, og skjule helt banale aktiviteter og slå av musikk, for at noen ikke skal klikke på en.. Føler alltid jeg er på jobb når hun er der. 

Uten at vi har gått så mye i detaljer, høres det ut som moren din er i samme gate som svigermoren min. Svigermor kan tolke de sprøeste ting som okkult symbolikk og det er nesten skremmende å være vitne til det.. Men vi er liksom voksne, kan bare forestille meg hvordan du har hatt det når din (sannsynligvis) nærmeste omsorgsperson har gjort sånn og du kanskje har måtte stå alene i det.. Lurer på om jeg bare skal sette hardt mot hardt. Ok så er hun psyk, og da mener jeg man skal forsøke å vise forståelse, men det handler vel litt om å beskytte seg selv og aller helst barna. 

Anonymkode: c307f...d4e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og de burde ikke se bestemoren sin i det hele tatt, hva skjer om hun velger å gå til angrep på barna?

 Har du tenkt på det?

Anonymkode: e7f8d...18b

Nei. Hun har aldri slått egne barn, for eksempel. Husk at hun er en eldre dame og de hun har vært aggressiv mot er folk hun har fått et oppheng på - to eksmenn (som er superrolige typer og alt de gjorde var å avslutte et forhold til en sprø dame), og meg. Og en nabo vet jeg. Har sikkert hatt flere konflikter opp igjennom, men aldri med barn. Hun er en typisk bestemorkarakter som dukker opp med yndlingssjokoladen til barna, noen rare leker hun har fått for seg at de må ha, hun kiler de og får de til å få latterkrampe og hun kan ha med tegnesaker og lage leirefigurer med de. Hun legger mye omsorg i julegaver og bursdagsgaver, fotoalbum og kaker til barna. Hvis de slår seg løper hun bort å trøster de.. Altså hun klikker ikke foran de, hun har masse ressurser. Ser hun en karatedrakt (eksempelvis noe som er satsns verk) kan man se hun blir stiv i kroppsspråket, får intense øyne og så kommer med noen kommentarer til meg eller far. Til barna er det mer «bestemor liker ikke sånn»  

Poenget mitt er at barna i all hovedsak opplever hun som en artig bestemor. Nå som hun har vært litt bedre spesielt.. kommentarene, blikkene, mistenklighwten og vrangforestillingene er knyttet opp mot meg, på en måte.. 

Anonymkode: c307f...d4e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Hun har aldri slått egne barn, for eksempel. Husk at hun er en eldre dame og de hun har vært aggressiv mot er folk hun har fått et oppheng på - to eksmenn (som er superrolige typer og alt de gjorde var å avslutte et forhold til en sprø dame), og meg. Og en nabo vet jeg. Har sikkert hatt flere konflikter opp igjennom, men aldri med barn. Hun er en typisk bestemorkarakter som dukker opp med yndlingssjokoladen til barna, noen rare leker hun har fått for seg at de må ha, hun kiler de og får de til å få latterkrampe og hun kan ha med tegnesaker og lage leirefigurer med de. Hun legger mye omsorg i julegaver og bursdagsgaver, fotoalbum og kaker til barna. Hvis de slår seg løper hun bort å trøster de.. Altså hun klikker ikke foran de, hun har masse ressurser. Ser hun en karatedrakt (eksempelvis noe som er satsns verk) kan man se hun blir stiv i kroppsspråket, får intense øyne og så kommer med noen kommentarer til meg eller far. Til barna er det mer «bestemor liker ikke sånn»  

Poenget mitt er at barna i all hovedsak opplever hun som en artig bestemor. Nå som hun har vært litt bedre spesielt.. kommentarene, blikkene, mistenklighwten og vrangforestillingene er knyttet opp mot meg, på en måte.. 

Anonymkode: c307f...d4e

Herregud...

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

Ts, nå gidder jeg ikke mer, du overser jo faen meg alt som har blitt skrevet, alle liksene, jeg skjønner ikke hvorfor du har laget denne tråden? Og nei jeg tror ikke noe på at du har noe utdannelse i dettte, hadde du det, hadde du visst bedre.

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Ts, nå gidder jeg ikke mer, du overser jo faen meg alt som har blitt skrevet, alle liksene, jeg skjønner ikke hvorfor du har laget denne tråden? Og nei jeg tror ikke noe på at du har noe utdannelse i dettte, hadde du det, hadde du visst bedre.

 

 

Det er ikke så farlig om det skulle virke som jeg lyver om at jeg har en utdannelse innenfor psykisk helse. Årsaken til at jeg nevnte det, var for å forklare hvorfor jeg har en annen tilnærming til svigermor enn mannen min. For det mest naturlige ville vel vært at han som sønn hadde en større medfølelse for mor, og i større grad ville hjelpe henne og holde kontakten. 

Nå skal ikke jeg påstå at vernepleiere, psykologer eller sosionomer er en gjeng homogene individer, men min erfaring er at brorparten i disse yrkesgruppene har en større forståelse for mennesker med psykiske lidelser enn «mannen i gata». At man prøver litt mer, og har en større grad av kunnskap for hvorfor ting er som det er. 

Skjønner at her på kvinneguiden er rådene svart/hvitt, virker ikke som man kan lande på mellomting eller få nyanserte svar her. Det burde jeg kanskje skjønt. Jeg lagde tråden for å høre om løsningen jeg hadde tenkt ut, kunne høres OK ut. Så vet du det  

TS

Anonymkode: c307f...d4e

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så farlig om det skulle virke som jeg lyver om at jeg har en utdannelse innenfor psykisk helse. Årsaken til at jeg nevnte det, var for å forklare hvorfor jeg har en annen tilnærming til svigermor enn mannen min. For det mest naturlige ville vel vært at han som sønn hadde en større medfølelse for mor, og i større grad ville hjelpe henne og holde kontakten. 

Nå skal ikke jeg påstå at vernepleiere, psykologer eller sosionomer er en gjeng homogene individer, men min erfaring er at brorparten i disse yrkesgruppene har en større forståelse for mennesker med psykiske lidelser enn «mannen i gata». At man prøver litt mer, og har en større grad av kunnskap for hvorfor ting er som det er. 

Skjønner at her på kvinneguiden er rådene svart/hvitt, virker ikke som man kan lande på mellomting eller få nyanserte svar her. Det burde jeg kanskje skjønt. Jeg lagde tråden for å høre om løsningen jeg hadde tenkt ut, kunne høres OK ut. Så vet du det  

TS

Anonymkode: c307f...d4e

Hei ts. Jeg jobber også innen psykisk helse, har gjort det i 15 år nå. Det er flott at du er raus og inkluderende. Høres ut som hun har mange ressurser. Bare pass på du ikke blir så opptatt av det at du glemmer at du og barnas hensyn er viktigst. Tror det er lurt at du ikke er med på besøk i første omgang nå som du er høygravid så den løsningen høres ok ut. Jeg hadde nok vært meget skeptisk til å la barna mine omgås henne da hun virker såpass ustabil men nå er mine ganske små. 

Anonymkode: a4ca4...22b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du oppvokst med psykisk syke mennesker?

Jeg synes faktisk synd på mannen min, min samboer etter 1.3 mnd sammen skjønte til slutt hvorfor jeg ville kutte ut min syke familie, eller retter sagt han forstår det ikke fulstendig selvsagt, men han ser hvordan de behandler meg, og etter år ved å prøve gir man rett og slett opp, og orker ikke mer, den emosjonelle scapegoat mishandlingen ble verre og verre, spesielt når jeg ble bedre flyttet hjemmefra og til han-. 15 år har jeg blitt ignorert og eksludert fra broren min og hans familie, jeg har prøvd så mange ganger å snakker med han og andre familie medlemmer, for å så få vite at det er en stoor smer campaing bak meg, hvor de prater dritt om meg.

 

Første 5 mnd jeg og han bodde sammen ble vi ikke invitert til bursdag, på min bursdagfeiring hjemme hadde alle bilder av meg blitt tatt bort, og det var kun bilder av mine søsken, var som jeg ikke tilhørte familien, og siste strået var når faren min stjal 30 tusen av mine sparepenger for alt han hadde gjord for meg. Når jeg var på juaften var det ingen som gadd å svare på god jul og takk for gavene, meldinger og oppring blir ignorert, ingen gratulerer meg med dagen. dette var også fra mine forelde! Den ene broren ringte meg når jeg satt med svigermor i stua rett før middagen på julaften og kjeftet på meg fordi jeg hadde sent en god jul melding!

Det er så mye mer jeg kunne ha nevnt, men det tilfelle jeg skal huske på for å minne meg på at jeg gjort riktig beslutning, er 17 mai året for jeg ble sammen med samboer, jeg kontaktet begge foreldre om å hente meg, hørte ikke, så jeg gikk, når jeg kom, ble jeg sett stygt på, og stoppet forvirret og tenkte, "hva skjer, det virker ikke som de ønsker at jeg skal være her"

 

Du har kanskje utdannelse, men har du ikke opplevd det, aner du ikke hvordan det er!

 

Jeg har slittet mye som barn, ungdom og voksen med hva jeg har opplevd, og det er først nå jeg hva hva familien er, hva de har gjort og hva som foregår!

Anonymkode: e7f8d...18b

Egentlig (når jeg tenker om) etter å prøvd å legge til mine søskenbarn til facebook, sende gratulasjoner et par ganger og ble ignorert, ble også ignorert av exen hans, når jeg virkelig skjønte at her kommer jeg aldri til "vinne", var når jeg sende en felles melding om at jeg ville ha kontakt og ønsket de god jul, og alle 4 ignorte og svarte ikke på meldingen. DET var da jeg skjønte, jeg kommer aldri til å ha et forhold til mine søsken barn,det har jeg aldri fått lov til, og aldri kommer til å ha. Hadde jeg trodd at det er mulig hadde jeg fortsatt prøvd,og vært til stede i selskaper og konfirmasjonen for deres skyld og det siste straffetiltaket til min bror påvirker meg ikke, da jeg visste flere mnd tidliger hvor syk han er. Det eneste er jeg synes synd på barna at de har og skal fortsette barndommen i en slik syk familie, og håper min ex svigerinne som forlat han etter mange år, kan redde barna, og gi dem et nogelunde trygt emonosjonelt liv, så de ikke fortsetter dette med sine barn, som min bror.

 

 

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei. Hun har aldri slått egne barn, for eksempel. Husk at hun er en eldre dame og de hun har vært aggressiv mot er folk hun har fått et oppheng på - to eksmenn (som er superrolige typer og alt de gjorde var å avslutte et forhold til en sprø dame), og meg. Og en nabo vet jeg. Har sikkert hatt flere konflikter opp igjennom, men aldri med barn. Hun er en typisk bestemorkarakter som dukker opp med yndlingssjokoladen til barna, noen rare leker hun har fått for seg at de må ha, hun kiler de og får de til å få latterkrampe og hun kan ha med tegnesaker og lage leirefigurer med de. Hun legger mye omsorg i julegaver og bursdagsgaver, fotoalbum og kaker til barna. Hvis de slår seg løper hun bort å trøster de.. Altså hun klikker ikke foran de, hun har masse ressurser. Ser hun en karatedrakt (eksempelvis noe som er satsns verk) kan man se hun blir stiv i kroppsspråket, får intense øyne og så kommer med noen kommentarer til meg eller far. Til barna er det mer «bestemor liker ikke sånn»  

Poenget mitt er at barna i all hovedsak opplever hun som en artig bestemor. Nå som hun har vært litt bedre spesielt.. kommentarene, blikkene, mistenklighwten og vrangforestillingene er knyttet opp mot meg, på en måte.. 

Anonymkode: c307f...d4e

Hun høres ut som en flott bestemor i sine gode perioder. Men nettopp derfor kan dårlige perioder og anfall kan gjøre det desto verre for et barn å forstå. 

De bygger lojalitet til henne, og de får et tett og nært forhold. Plutselig klikker hun, og ungene skjønner ingenting. De vil da f.eks gjerne late som ingenting, ta henne i forsvar, ta skylda på seg selv fordi snille farmor blir svart i øya. På overflaten kan det se ut som de er robuste og takler situasjonen bra, men på innsiden er det kaos. 

Anonymkode: 1559a...48b

[AnonymBruker]

Hei,

Du hørest raus og flink ut TS som har håndtert henne så bra så lenge. Men du er gravid og hvem vet hvordan bestemor takler det.Så nå må du tenke på deg selv, og så får mannen lære litt av deg og bli litt mer som deg når han er hos moren sin. Om ikke "stille!" faktisk fungerer, da. Det er jo ofte sånn at mødre tåler slik direkte tilbakemelding fra sin sønn. Men din mann må forstå at det er seriøst og at hun er syk, og at han må passe på og støtte ungene når han er der med henne i lag med ungene. 

Anonymkode: faf0d...a6e

[AnonymBruker]

Noen ganger må man bare kutte ut svigermor. Drama. Og idioti . Bedre uten!

Anonymkode: 28dd8...88c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun høres ut som en flott bestemor i sine gode perioder. Men nettopp derfor kan dårlige perioder og anfall kan gjøre det desto verre for et barn å forstå. 

De bygger lojalitet til henne, og de får et tett og nært forhold. Plutselig klikker hun, og ungene skjønner ingenting. De vil da f.eks gjerne late som ingenting, ta henne i forsvar, ta skylda på seg selv fordi snille farmor blir svart i øya. På overflaten kan det se ut som de er robuste og takler situasjonen bra, men på innsiden er det kaos. 

Anonymkode: 1559a...48b

Denne, noen ganger er ting svart og hvit, en dag fly hun på de, kun fordi de er barna til moren sin.

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Du hørest raus og flink ut TS som har håndtert henne så bra så lenge. Men du er gravid og hvem vet hvordan bestemor takler det.Så nå må du tenke på deg selv, og så får mannen lære litt av deg og bli litt mer som deg når han er hos moren sin. Om ikke "stille!" faktisk fungerer, da. Det er jo ofte sånn at mødre tåler slik direkte tilbakemelding fra sin sønn. Men din mann må forstå at det er seriøst og at hun er syk, og at han må passe på og støtte ungene når han er der med henne i lag med ungene. 

Anonymkode: faf0d...a6e

Mannen skjønner at moren er syk, har du lest?

Ts skylder på mannen at hun må gjøre all jobben OG at han har distansert seg fra moren.

Mannen har skjønt HVOR syk moren er, men det har tydeligvis ikke ts..

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei ts. Jeg jobber også innen psykisk helse, har gjort det i 15 år nå. Det er flott at du er raus og inkluderende. Høres ut som hun har mange ressurser. Bare pass på du ikke blir så opptatt av det at du glemmer at du og barnas hensyn er viktigst. Tror det er lurt at du ikke er med på besøk i første omgang nå som du er høygravid så den løsningen høres ok ut. Jeg hadde nok vært meget skeptisk til å la barna mine omgås henne da hun virker såpass ustabil men nå er mine ganske små. 

Anonymkode: a4ca4...22b

Har da igenting med alder, barn er barn, og må beskyttes.

Anonymkode: e7f8d...18b

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Synes det er litt rart at du bruker Kvinneguiden for å få råd, når du er utdannet innen psykisk helse. Har du ikke kolleger innenfor samme fagområde som kunne kommet med bedre, mer faglig korrekte, råd? 

 

Anonymkode: 71b70...548

Ja, når det er snakk om såpass alvorlig sykdom som ingen på kg har peiling på, så ser jeg ikke vitsen med å skrive her

Anonymkode: f7b18...655