Bør Asperger normaliseres?

[AnonymBruker]

Seriøst...moren min foreslår at jeg melder meg på God Morgen Norge og forteller om mitt liv med Asperger! Jeg er så lei alt fokuset rundt diagnosen...altså, føler jeg ikke helt at mange ser MEG, men bare diagnosen. Kjærlighetslivet mitt er uinteressant, for det går liksom ikke for slike som meg, samme hva jeg prøver å prate om som oppleves som sorg eller tungt, så kommer fokuset alltid over på Asperger. Nå går ikke jeg rundt og gnåler om diagnosen min til folk, men mamma vet jo om det og hun drar alltid samtalen inn på Asperger, eller forholdet mitt til søsknene!! Alt det andre er liksom uspennende, for jeg bare føler at hun vet det ikke skjer likevel. 

Anonymkode: ce46d...960

[SoWhat?]

Moren din bør slutte å fokusere på diagnosen din! Det bør du si fra om. Det hun driver med er ikke ok. 

[AnonymBruker]

Det er jo bare nok en tullediagnose.

Anonymkode: a91f2...a9f

[AnonymBruker]

På en måte, ja. Om folk ble tatt mer for den de var, så hadde de blitt lettere akseptert og passet lettere inn i samfunnet. Men nordmenn har blitt veldig seg og sitt, og stenger veldig raskt ute mennesker som de mener ikke er bra nok for dem. Altså, før ville man kanskje snakket 5 min innimellom med en nabo man egentlig ikke likte så godt, mens idag overser vi naboen så godt vi kan og skal ihvertfall ikke bruke 5 minutter på mennesker man ikke får noe tilbake fra. Har vi familie som snakker litt for mye, kverulerer litt for mye, så tar vi ikke den for den den er og tar det med  et smil, nei da skal vedkommende helst unngås. 

En lavere toleranse for mennesker som er annerledes, ikke sånn som man vil at de skal være kombinert med et arbeidsliv som krever stadig mer av mennesker, gjør at flere faller utenfor. Og det rammer ikke bare aspergere, også mennesker som fikk en dårlig start og ikke får god sosial trening når de er mellom sånn 5-20 år mister grunnlaget for å komme seg inn i sosiale miljøer når de er 20 år og alt går nedover etter det. Det er ingen eller få som aksepterer sosialt sære 20-åringer, og de kommer da aldri inn i varmen og får den treningen og lærdommen man kun får ved å være en del av en sosial gruppe

Når det er sagt, så virker det som om moren din fokuserer litt for mye på diagnosen din. Hvorfor, er ikke lett å si. Har du forsøkt å spørre om hun har merket at hun alltid drar tema inn på diagnosen din?

Anonymkode: c38f4...579

[AnonymBruker]

On 3/16/2019 at 1:51 PM, AnonymBruker said:

Det er jo bare nok en tullediagnose.

Anonymkode: a91f2...a9f

Nei, det er det ikke. Når 80% av de med diagnosen ikke jobber er det ganske alvorlig.

Anonymkode: cf3f2...de0

[AnonymBruker]

På 19.3.2019 den 1.55, AnonymBruker skrev:

Nei, det er det ikke. Når 80% av de med diagnosen ikke jobber er det ganske alvorlig.

Anonymkode: cf3f2...de0

tror ikke på den 80% greia di.

Anonymkode: a91f2...a9f

[AnonymBruker]

På 16.3.2019 den 13.51, AnonymBruker skrev:

Det er jo bare nok en tullediagnose.

Anonymkode: a91f2...a9f

Fakta: Du er ikke spesielt opplyst. 

En ting jeg ikke forstår er alt det fokuset det er på Asperger/Autismespekteret her på KG. Det er ingen ellers i samfunnet som har dette fokuset. 

Anonymkode: 40c11...d12

[Gjest BearMama]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fakta: Du er ikke spesielt opplyst. 

En ting jeg ikke forstår er alt det fokuset det er på Asperger/Autismespekteret her på KG. Det er ingen ellers i samfunnet som har dette fokuset. 

Anonymkode: 40c11...d12

Fordi mennesker her inne som «ikke tror» på autisme er mennesker som stigmatiserer en hel gruppe mennesker. Innerst inne er redd fordi de ikke forstår seg på mennesker som kan være litt annerledes eller se verden gjennom andre øyne og dermed heller velger å angripe og komme med uopplyste og lite intelligente uttalelser om ting de ikke forstår.

 

[AnonymBruker]

På 16.3.2019 den 1.20, SoWhat? skrev:

Moren din bør slutte å fokusere på diagnosen din! Det bør du si fra om. Det hun driver med er ikke ok. 

Mamma har litt tendens til å gjøre det samme. Det gjør forøvrig alle i familien når de vil avfeie meningene mine som at jeg ikke forstår pga diagnosen.

Motsatt er det hvis de vil ha noe. Da bestemor trengte pleie, var plutselig utfordringene mine ugyldige. Da hadde jeg plutselig ikke Asberger. Vet at de prøvde å få det gjennom for å slippe selv. Jeg har aldri stelt henne. Det er uaktuelt.

Ja Ts, om du tør å stå fram, synes jeg du skal gjøre det. Jeg tør ikke.

Anonymkode: 2e961...5ab