Hvordan har du håndtert akutte krisesituasjoner?

[Måbarefåsiat...]

Jeg blir helt rolig og fattet. Har masse omsorg og tenker klart. Mannenmin er en dramaqueen, så han må stort sett dyttes bort. 

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd så mye. Eneste var en gang jeg var med på svømmekurs for barn, og ett av barna som ikke kunne svømme så godt hadde klart å komme seg ut på dypet. Barnet klarte ikke å holde seg oppe, så jeg måtte hoppe uti og hente barnet inn igjen til land. Jeg tok det hele med ro og det gikk bra.

Anonymkode: 6f091...d17

[AnonymBruker]

Det tror jeg kommer veldig an på typen krisesituasjon og litt på sinnsstemningen der og da. Jeg er veldig obs på bystander-effekten.

Jeg har vært eneste vitne til at et kjærestepar kranglet svært høylydt og voldsomt på et godt trafikkert busstopp. Kroppsspråket deres var svært spesielt, han virket desperat og aggressiv, hun virket redd og passiv. Med en gang han grep tak i jakken hennes og ristet (tenk shaken baby syndrome), så gikk jeg mellom de. Hvorfor må gudene vite, det var jo vanvittig lite smart av meg med tanke på egen overlevelse. Jeg er normalt svært lite risikovillig og ganske pysete, men ikke redd for å si ifra når jeg ikke risikerer å bli slått ned eller det som verre er. Ingen reaksjon i etterkant.  

Jeg er med i hjelpekorpset og vet, basert på øvelser, at jeg kan bli svært stresset. Jeg fryser ikke, men får skikkelig tunellsyn. Jeg er derfor en svært dårlig leder i slike settinger, men samtidig en svært god førstehjelper der det finnes en tydelig og autoritær leder, nettopp fordi jeg har 200% fokus på den oppgaven jeg får tildelt. Jeg har også erfart at det å beholde roen i stor grad kan trenes på. 

Jeg har kjørt forbi en bil som sto ute i grøften langs E18 og tydelig hadde snurret rundt, men med alle fire hjulene på bakken. Det tok et lite minutt før jeg klarte å reflektere over hvor lite viktig det var at jeg skulle rekke et tog og hvor stor skade en slik utforkjøring faktisk kan medføre med tanke på at fartsgrensen var 110 km/t og vedkommende sannsynligvis kjørte fortere enn det. Innen jeg tok til vettet, var jeg selv mange kilometere forbi. Som hjelpekorpser skammer jeg meg dypt. Heldigvis var ambulansen like rundt hjørnet.

Anonymkode: 427b0...d54