Hvordan har du håndtert akutte krisesituasjoner?

[AnonymBruker]

Alle liker å tro de kan spille helten, holde hodet kaldt og hjelpe andre, nesten som på film. Men i reelle krisesituasjoner får mange panikk, blir apatiske, eller gjør helt ulogiske ting. Har du vært i noen akutte kriser, små eller store? Hvordan oppførte du deg mens det stod på? Hva tenker du om reaksjonen din etterpå?

Anonymkode: c9a6b...af7

[AnonymBruker]

Jeg har vært første på ulykkessted. Jeg fikk ingen reaksjon før alle hadde blitt tatt hånd om av ambulansepersonell, så jeg er utrolig kald og fokusert, helt til jeg kan slappe av.

Anonymkode: 89c0d...b8e

[AnonymBruker]

Jeg har heldigvis aldri opplevd store akutte kriser (bank i bordet), men ei jul kollapset en eldre slektning på stuegulvet vårt. Jeg reagerte med å reise meg og vifte med hendene, og rope "noen må ringe ambulanse!". Heldigvis tok et annet familiemedlem grep, gikk bort til den gamle og sjekket åndedrett osv, fikk kontakt med h*n og snakket rolig til. Det var bare et lite illebefinnende, men jeg ble altså så sjokka av min egen elendige reaksjon...

Anonymkode: c9a6b...af7

[Herix]

Trodde jeg skule være den som holdt hodet kaldt i en krisesituasjon, men da jeg stod midt oppi det var min reaksjon å springe fra stedet. Skjemmes veldig over reaksjonen min i ettertid.

[Katten.2.0]

Håndterer dem rolig der og da (erfaring fra hjelpekorpset og som dørvakt, så har både vært i krisesituasjoner og har trent på å håndtere dem). 

Det er først etterpå at stressreaksjonene kommer på kroppen. Adrenalinet sitter i lenge, med forhøyet puls og en generell uro. Har som regel vært veldig fornøyd med hvordan hodet mitt og kroppen min virker i situasjonene, men merker at ettereffekten sitter lengre og kraftigere i nå enn før.

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid veldig rolig og konsentrert og ordner opp.

Anonymkode: 5000a...6aa

[Oppgitt78]

Jeg blir minimalt stresset når jeg står midt oppi en krisesituasjon. Da handler det bare om å få ordnet det som må ordnes, så raskt som mulig.

Får heller ikke noen særlige reaksjoner i etterkant. 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Har du vært i noen akutte kriser, små eller store? Hvordan oppførte du deg mens det stod på? Hva tenker du om reaksjonen din etterpå?

Anonymkode: c9a6b...af7

Jeg har opplevd en del kriser opp igjennom livet, mest  ulykker/medisinske, og da har jeg holdt hodet kaldt der og da, men fått en  kortvarig psykisk reaksjon i etterkant.

Jeg har en venninne som jeg ikke vil ha rundt meg hvis en krise skjer, for hun får panikk og løper motsatt vei.  (Jeg falt og brakk armen da jeg besøkte henne, og da jeg gikk mot henne og ba om hjelp, løp hun bort fra meg.  Jeg måtte på egen hånd spjelke armen, kontakte akutten, og komme meg dit for røntgen og behandling)

Anonymkode: be4fd...14f

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har opplevd en del kriser opp igjennom livet, mest  ulykker/medisinske, og da har jeg holdt hodet kaldt der og da, men fått en  kortvarig psykisk reaksjon i etterkant.

Jeg har en venninne som jeg ikke vil ha rundt meg hvis en krise skjer, for hun får panikk og løper motsatt vei.  (Jeg falt og brakk armen da jeg besøkte henne, og da jeg gikk mot henne og ba om hjelp, løp hun bort fra meg.  Jeg måtte på egen hånd spjelke armen, kontakte akutten, og komme meg dit for røntgen og behandling)

Anonymkode: be4fd...14f

Spjelke armen på egen hånd? Når du først skal finne på historier så burde du ihvertfall tenke over om de faktisk er mulige...

Man trenger minst to hender for å spjelke en arm (og helst 3 eller 4 så noen får holdt spjelken på plass mens man strammer knuta). Og i din historie hadde du altså bare en hånd tilgjengelig, pluss at du hadde smertene fra en brekt arm... og jeg er julenissen....

Anonymkode: 34975...6a3

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg stivner

[AnonymBruker]

Det kommer litt an på hvem som er involvert. Da datteren min fikk feberkramper (som jo riktignok ikke er farlig i utgangspunktet, men jeg trodde oppriktig hun skulle dø) var jeg rolig først, og ba samboer ringe ambulansen. Etterhvert som tiden gikk uten at hun kom til bevissthet ble jeg mer og mer stresset. Til slutt løp jeg rundt og skrek med henne på armen, og skulle til å løpe ambulansen i møte. 

Da jeg ble vitne til en kollisjon mellom en motorsyklist og en bil var jeg svært rolig. Jeg var ikke førstemann på stedet, og det var nok folk som kom til for å hjelpe, men jeg hadde ikke hatt noe problemer med å gjøre noe fornuftig i den situasjonen. 

Anonymkode: a8afd...266

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Spjelke armen på egen hånd? Når du først skal finne på historier så burde du ihvertfall tenke over om de faktisk er mulige...

Man trenger minst to hender for å spjelke en arm (og helst 3 eller 4 så noen får holdt spjelken på plass mens man strammer knuta). Og i din historie hadde du altså bare en hånd tilgjengelig, pluss at du hadde smertene fra en brekt arm... og jeg er julenissen....

Anonymkode: 34975...6a3

1. Armen var ikke vond, den var nummen.  Det var et rent brudd uten feilstilling.

2. Jeg hadde en oppblåsbar støtte lett tilgjengelig i bilen, og mange armer var ikke nødvendig

Og siden du er julenissen: til jul ønsker jeg meg en ny sofa

Anonymkode: be4fd...14f

[AnonymBruker]

Opplevde at min mann satt fast mat i halsen og ikke fikk puste under søndagsmiddagen til min svigermor. Den eneste som klarte å reagere spontant var min svoger som tok heimlich manøver -mens vi andre ble helt apatiske og min svigermor løp ut på verandaen og hyla. Det er det nærmeste jeg har kommet noe akutt privat -har ellers vært bort i ett par akutte episoder når jeg jobbet i hjemmesykepleien foe mange år siden, men da klarte jeg å være handlingskraftig, fokusert og tenke klart.

Anonymkode: 9e3e1...b68

[Gry H.]

Hadde noen fortalt meg på forhånd hvordan jeg skulle reagere på en alvorlig voldstrussel, ville jeg seriøst antatt vedkommende var på crack.. Jeg var nemmelig ikke et øyeblikk i tvil om at jeg ville oppføre meg som et barn; Hylgråte hemningsløst, og være helt panisk.. 

Også skulle den dagen komme hvor jeg skulle bli holdt innesperret av en gal 'beundrer' (typ stocker) i rohypnolrus med en 'gunner'.. - Også er det som om noen slår av en bryter oppe i hodet, og jeg var i vesentlig grad 'koblet' fra redsel- og smertesentret i hjernen. Det hele kulminerte med at jeg oppførte meg så jævlig atypisk at dette utysket blir helt satt ut.. Jeg husker bla.a at jeg satt og ikke klarte å holde inne med latteren fordi han så så vanvittig tullat ut i ansiktet. -Så mens han da skreik og bar seg og viftet med dette våpnet, satt altså jeg og kniste fordi han så så jævlig komisk ut.. 

Etter denne episoden lærte jeg at det er klin umulig å forutse hvilken retning du tar i det øyeblikket hjernen som sådan kobler ut, og autopiloten settes inn.. I etterkant har jeg vist meg som den som tar grep både ved branntilløp og tilfeller av illebefinnende og epilepsianfall som har inntruffet på jobben.. Men når jeg sitter her og forteller dette nå, skjønner jeg imidlertid ikke bæret av hvor disse krisehåndterings-skilsa  kommer fra. Hadde det ikke vært vitner, for å si det slik, hadde jeg antagelig lurt på hvorvidt det var noe jeg hadde kokt sammen oppe i eget hode eller noe (haha)

[AnonymBruker]

Har forholdt meg veldig rolig, men må må håndtere akutte situasjoner på jobb hver dag så vil tro jeg har fått litt trening...

Har kun vert borti at barnet mitt satte noe i halsen og en mann spm fikk hjertestans på åpen gate. Kjente såklart hjerte dunke litt hardere da enn når jeg er på jobb og gråt noen tårer etter begge situasjonene.

Anonymkode: 086fe...8c5

[AnonymBruker]

Jeg har blitt voldtatt og gikk rett i freeze. Ingen motstand eller noe fordi jeg ble så redd. Jeg håper jo jeg vil reagere annerledes hvis andre mennesker er i nød, men jeg vet jo ikke. 

Anonymkode: c48b9...922

[AnonymBruker]

I voldtekt så reagerte jeg med å fryse til før jeg prøvde å gjøre motstand. Et hvert motstandsforsøk så ble jeg slått hardt så jeg blacket ut. 

Når det har skjedd noe med venner enten på fylla eller andre ting så forholder jeg meg rolig. Gjør det som må gjøres også skjelver hele kroppen heller litt senere.

Når barn har blitt skadet med stygge fall eller lignende så ser jeg hva jeg må gjøre og gjør det. Jeg kan nok virke litt rolig utenfra, men egentlig er jeg veldig stresset. Så kommer skjelvinger etterpå.

Når jeg har opplevd menn som har behandlet meg dårlig så har jeg gjort det beste ut av situasjonen der og da. Ikke gitt de noen reaksjon, men når jeg har kommet meg alene så kommer reaksjonene. Gråt og skjelving. 

Større kriser i livet takler jeg fint der og da, men kan oppleve mareritt, søvnproblemer, problemer med å få i meg mat og lignende senere. Ofte har jeg gått kraftig ned i vekt på kort tid av typiske livskriser.

Jeg har opplevd at en person fikk kraftig epilepsi på fest og var vel den eneste som så alvoret i det. Jeg rullet personen over på siden, holdt godt fast i hn, rope etter en pute og tilslutt måtte jeg holde hodet slik at hn ikke ble kvalt av skum/sin egen tunge. 

Har hatt rusa venner på fest eller på byen som jeg har tatt hånd om, blir en slags mammaperson som kommer ut av meg da. Takler sånt rimelig fint. Har ringt etter ambulanse, levert på legevakta eller tatt hånd om alene selv uten problemer verken da eller etterpå. 

Anonymkode: 63408...ba3

[herzeleid]

Opplevd en del tilfeller der jeg og andre har vært i beldig stor fysisk fare og taklet dette veldig godt. Personlige kriser, sykdom osv. vil jeg nok takle betraktelig dårligere.

[Rucula]

Jeg har aldri opplevden stor alvorlig akutt krise som feks en alvorlig ulykke...

Jeg mistenker at jeg ikke hadde taklet det så godt....jeg aner ikke. Håper jeg slipper å finne det ut

[Trolltunge]

Jeg har opplevd det flere ganger, og jeg blir faktisk helt kald og rasjonell. Handler nærmest mekanisk og følelsesløs helt riktig. Målrettet og effektivt. 

Reaksjonen kommer etterpå! Da bryter jeg nærmest sammen, og jeg kan ikke forstå at jeg der og da taklet det så bra. Det er som om det ikke var meg, men noe/noen som tok over kroppen min en stund.