Evig naver

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres strengt tatt ikke ut som om du har psykisk helse til det.....

Anonymkode: 5d471...495

Du demonstrerer nettopp den mentaliteten jeg kritiserer. At man skal slippe å jobbe selv om man er i stand til å jobbe.

Anonymkode: d1ebb...edc

[AnonymBruker]

Ble helt satt ut da jeg leste dette innlegget..Det er som om jeg kunne skrevet ALT selv, bare at jeg er i begynnelsen av 30 årene, så ja, det finnes flere som deg.

Destruktiv familie og turbulent oppvekst, NAVer siden jeg var 19, sosial angst, hoppe på og av utdanning. CV'en er et eneste stort hull så ingen vil finne på å gi meg en sjanse i arbeidslivet. Aldri fått trent på å være økonomisk uavhengig og klare meg selv. Spesielt traff det meg det du skrev med det å være isolert mesteparten av tiden, men dra ut en sjelden gang om jeg får muligheten for å minne folk på at jeg fremdeles eksisterer..Folk virker jo å like meg godt men jeg får ikke til dette sosiale spillet. Gjort dette i flere år. Har egentlig ikke lyst å bli kjent med mennesker utover bekjentskap pga livssituasjonen min fordi jeg skammer meg slik, folk er jo så dømmende.

Alltid tenkt selv at det ordner seg vel på et vis, blir det for ille kan man jo alltids bare avslutte tidlig. Takler motgang så latterlig dårlig at jeg klarer ikke se for meg at dette skal gå bra når jeg blir helt alene i verden.

Jeg også har gått til forskjellige psykologer, vært i utallige tiltak men her sitter jeg fortsatt da, i samme situasjon som for 10år siden.

Anonymkode: 0b9c5...990

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Du demonstrerer nettopp den mentaliteten jeg kritiserer. At man skal slippe å jobbe selv om man er i stand til å jobbe.

Anonymkode: d1ebb...edc

Mennesker som hetser mennesker som har det vanskelig på nett har som regel psykiske problemer, og er ofte utstøtt, isolerte eller ensomme. De bruker derfor tiden sin på å spre eder og galle der de vet mennesker vil reagere. Men man kan lure på om de føler at livene deres blir mer innholdsrike av det...

Anonymkode: 5d471...495

[Zenobia]

På 15.3.2019 den 2.58, AnonymBruker skrev:

lager meg alltid en konspirasjonsteori slik at jeg blir paranoid og bekymret

Dette kunne blitt en fast spalte, kalt ukens konspirasjonsteori.

[AnonymBruker]

Hvorfor hjelper ikke nav deg med tiltak/praksis? Det kan hjelpe deg å komme ut i jobb

Anonymkode: 41870...6d2

[AnonymBruker]

Det dummeste du kan gjøre nå er hvertfall å

få barn, for da sier du fra deg muligheten til å flytte hvis du finner en utdanning/jobb du vil ha. 

Kjenner ei som er akkurat som du skriver, men hun valgte å få barn når hun var 18 pga kjedsomhet, og nå er hun stuck i ei lita bygd med en 9-årig sønn som har både venner,skolekamerater og alle sine røtter i den bygda, noe som gjør det umulig for mor å flytte. Hun er derfor enda NAVer og siden den lille bygda har kun to små butikker er det veldig begrenset med arbeidstilbud. Hun er nå 27 og har enda ikke fullført et eneste år på videregående eller vært ut i arbeid enda etter barnet ble født. 

Tror ikke det er noe håp heller. Hun tåler ikke et milisekund med motgang og dropper ut av videregående med en gang hun må gjøre en innsats/noe blir litt utfordrende og krever noe av henne.

hun er også sånn som deg som har en dysfunksjonell familie, der absolutt ALLE er navere (søsken,foreldre, besteforeldre,tanker og onkler,søskenbarn). Det eneste den gjengen der gjør er å sitte inne og røyke og drikke cola og legge ut klageinnlegg på facebook der de klager på nav,barnevernet, staten osv. For alt er jo alle andre sin feil. 

Men en ting kan de denne gjengen: det er å lage barn. En hel generasjon av nye navere, det kryr unger ut av folka.............

provoserer meg som faen

 

men du virker veldig reflektert over situasjonen din, håper du kommer deg ut av den vonde sirkelen. Flytt, eller kom deg vekk til nye impulser og bli kjent med nye folk. Hvis ikke finnes det mange muligheter til utdanning over nett, både heltid og deltid

Anonymkode: 9db53...46d

[AnonymBruker]

Jeg skal ringe H&M i morgen og høre om mine muligheter der. Jeg vil også følge med litt i nyhetene og skrive litt skribleri-kronikker om hver hendelse bare for å se hva det blir ut av den sorte prikken på et hvitt lettet. Vi får se hvordan det turer i vei. Kom gjerne med flere tips til arbeid hvor man kan  bestemme forutsetninger litt friere, eller arbeid hvor man må selge personlighet. Min CV er jo en tragedie i seg selv. 

Frykten er størst for å mislykkes i noe som er påbegynt med godt mot. Fallhøyden er så stor. Disse negative kommentarene her inne bryr jeg meg ikke om, så ikke gjør det dere heller! Da gjør dere meg en kjempe tjeneste.

Jeg skammer meg ikke. Jeg er bare lei meg. Bare fortsett å skriv her inne, til meg, i denne tråden. Det gjør litt godt for hver gang. Dere andre; prøv å spar på dette triumferende esset i ermet om at jeg er en skattesnylter, hæ? Finn noen synonymer eller noe. Gjør det levende. Og! Ser det er flere som nevner barn og sånn. Hvis dere vil skremme med fosterets-propaganda så er dere 5 år for sene. Ingen vil ha barn nå uansett. 

Love love love ❤ 

PS, jeg skal prøve å starte opp ett eller annet prosjekt som bare kom til meg nå i natt. Hvis det lykkes skal jeg lage en tråd med stor overskrift "EVIG NAVER".

Anonymkode: d7dc0...b58

[AnonymBruker]

På 16.3.2019 den 15.19, AnonymBruker skrev:

Ble helt satt ut da jeg leste dette innlegget..Det er som om jeg kunne skrevet ALT selv, bare at jeg er i begynnelsen av 30 årene, så ja, det finnes flere som deg.

Destruktiv familie og turbulent oppvekst, NAVer siden jeg var 19, sosial angst, hoppe på og av utdanning. CV'en er et eneste stort hull så ingen vil finne på å gi meg en sjanse i arbeidslivet. Aldri fått trent på å være økonomisk uavhengig og klare meg selv. Spesielt traff det meg det du skrev med det å være isolert mesteparten av tiden, men dra ut en sjelden gang om jeg får muligheten for å minne folk på at jeg fremdeles eksisterer..Folk virker jo å like meg godt men jeg får ikke til dette sosiale spillet. Gjort dette i flere år. Har egentlig ikke lyst å bli kjent med mennesker utover bekjentskap pga livssituasjonen min fordi jeg skammer meg slik, folk er jo så dømmende.

Alltid tenkt selv at det ordner seg vel på et vis, blir det for ille kan man jo alltids bare avslutte tidlig. Takler motgang så latterlig dårlig at jeg klarer ikke se for meg at dette skal gå bra når jeg blir helt alene i verden.

Jeg også har gått til forskjellige psykologer, vært i utallige tiltak men her sitter jeg fortsatt da, i samme situasjon som for 10år siden.

Anonymkode: 0b9c5...990

La de dømme. Vi sitter nok på noen revolusjonerende løsninger som kommer frem i dagens lys når den tid kommer. Helt ubrukelige er vi ikke tror jeg, haha. Tror jeg så en ufo her om dagen ass. 

Slemt, men jeg blir glad av å lese innlegget ditt. La oss møtes og spille cumbaya. Denne tanken om å være redd for å ende opp alene ligger nok under hjernebarken til de fleste, om man er millionær eller trubadur på gaten. 

 

Anonymkode: d7dc0...b58

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

La de dømme. Vi sitter nok på noen revolusjonerende løsninger som kommer frem i dagens lys når den tid kommer. Helt ubrukelige er vi ikke tror jeg, haha. Tror jeg så en ufo her om dagen ass. 

Slemt, men jeg blir glad av å lese innlegget ditt. La oss møtes og spille cumbaya. Denne tanken om å være redd for å ende opp alene ligger nok under hjernebarken til de fleste, om man er millionær eller trubadur på gaten. 

 

Anonymkode: d7dc0...b58

Du er ikke en stakkar akkurat. Selvfølelsen og selvtilliten er det ikke noe i veien med. Du er belest. Så kjekt da, å kunne bedrive dagene med å lese i stedet for å jobbe.😊

Anonymkode: d1ebb...edc

[AnonymBruker]

Jeg syntes ikke synd på meg selv. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har det så godt til tross for det denne tråden handler om. Jeg prøver å lese det jeg kan, men dessverre fenger så lite. Enten er alt perfekt, eller så er det jordens endelige mørke. 

Men dere. Hvor kan jeg sende inn hvis jeg vil bli spaltist for eksempel? Hvor ringer jeg? Hvilke nettsteder har størst variasjon på debatter? Om jeg ikke er god på å formidle levende og morsomt, så har jeg i alle fall en veldig kreativ hjerne til brainstorming. Liker meg i kulissene. 

 

Anonymkode: d7dc0...b58

[prinsessa2282]

På 17.3.2019 den 23.17, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ringe H&M i morgen og høre om mine muligheter der. Jeg vil også følge med litt i nyhetene og skrive litt skribleri-kronikker om hver hendelse bare for å se hva det blir ut av den sorte prikken på et hvitt lettet. Vi får se hvordan det turer i vei. Kom gjerne med flere tips til arbeid hvor man kan  bestemme forutsetninger litt friere, eller arbeid hvor man må selge personlighet. Min CV er jo en tragedie i seg selv. 

(...)

Anonymkode: d7dc0...b58

Snakk med NAV om arbeidstrening! Når man får arbeidstreningsplass er ikke CVen viktig, og det er MYE lettere å få arbeidstrening enn å søke på jobb. Og arbeidstrening fører veldig ofte til fast jobb! 

Arbeidstrening er supert når det er lenge siden du har vært i jobb, og når man har personlige utfordringer. Jobben blir tilrettelagt i stor grad etter dine behov, de fleste starter med 3-5 timer 2-3 dager i uken og øker etter hvert. I motsetning ril vanlig jobb, er det her ikke noe krise om du ikke klarer å møte opp av og til.

[AnonymBruker]

Ut ifra det jeg leser, finner jeg deg utrolig interessant. 

Anonymkode: abd85...29f

[AnonymBruker]

På 14.3.2019 den 15.08, AnonymBruker skrev:

Tja, hvor skal man begynne. Jeg er en ung kvinne mot slutten av tyveårene. Jeg har gjort utrolig mange feil opp i gjennom livet, droppet ut av utdanning og nesten ingen jobberfaring. Jeg er den klassiske naveren som er fanget litt mellom barken og veden, og som sliter med å komme ut i selvstendig arbeid. Det er vanskelig å se for seg et liv hvor jeg er 100 % selvforsynt økonomisk. Jeg sliter enormt med dette å stå på egne ben, og siden jeg har en dysfunksjonell og destruktiv familie, så har mine tryggeste og nærmeste blitt til nav og helse-sektor. 

På grunn av evig tid med isolasjon og håpløshet, har jeg ingen godt nettverk. Jeg har rett og slett blitt utkonkurrert, og mens jeg rotet bort fasen hvor jeg skulle få alt på stell, så gjorde alle andre det. Jeg har surret bort 10 år på å finne ut hva som er utfordringen min, mens gjennom åenes løp har utfordringen blitt meg selv og egen innstilling. 

Jeg har den der tanken om at "alt ordner seg uansett, jeg kommer aldri til å havne på gaten", da jeg verken er redd for fengsel, innleggelse eller døden. Blir det jævlig nok så gjør jeg et lovbrudd eller setter meg utenfor legevakten i undertøyet på vinterstid. Det er alltid noen som kan ta vare på meg, om ikke mennesker rundt meg, så i alle fall det offentlige. 

Jeg har levd på nav fra jeg var 17 år frem til dags dato. I disse årene har jeg sittet hjemme og trygget meg selv i egen boble. Jeg overlever, men jeg lever ikke. Jeg sitter bare her og overlever, mens verden bare suser forbi og kjører sitt løp. Et løp jeg overhodet ikke har lyst til å være en del av. Jeg syntes verden er skummel. Jeg liker ikke utviklingen og jeg liker ikke mentaliteten som bygger seg opp. Jeg er så langt nede på fattig-grensa at jeg rett og slett ikke bryr meg lengre. 

Jeg er ikke sosialt tilbakestående, tvert i mot, men jeg klarer det ikke over tid. Jeg er sosial i korte intervaller. Jeg beveger meg ut i samfunnet innimellom bare for å minne folk på at jeg ennå er her, slenger ut litt aksjer og gjør meg attraktiv, for å så trekke meg tilbake igjen fordi jeg egentlig ikke liker det jaget. Jeg kommer med små tilpassede drypp sosialt, samtidig som jeg kommer med små tilpassede drypp ift nav og helse-sektor. Jeg har alltid visst at jeg kan komme dit jeg vil hvis jeg må, (innenfor realistiske grenser) hvis jeg bare skrur på sosial intelligens, men jeg MÅ ikke, så da ha jeg ingen motivasjon heller. 

Psykolog går jeg til, åpenbart. Ellers, hjelp? Er det flere der ute som er like tafatte og håpløse? Jeg har mest lyst til å bare finne en mann som kan bygge meg et lite hus litt avsides med vedfyring, brønn og solcelle-panel. Med jordkjeller, drivhus og hele pakka. Jeg kan produsere et barn med 100% friskhets og utsendes-garanti som betaling med forbehold om keisersnitt. Jeg vil melde meg ut, gi meg stønad til hyttebygging så skal jeg fiske min egen fisk, plante min egen potet og hogge min egen ved resten av livet. 

Anonymkode: d7dc0...b58

Kan jeg spørre hva du sliter med? Er det angst, personlighetsforstyrrelse? Noe psykisk eller er det fysisk?

Om du bor i en by kan jeg anbefale frivillig arbeid. Du får selvsagt ikke lønn for det men får da gratis arbeidstrening, og sosial trening. Jeg er selv besøksvenn i Røde kors og jobber to timer annenhver uke. 

Sliter du psykisk kan du sjekke om Fontenehuset finnes i nærheten av deg! Her vil du treffe folk og kunne jobbe litt hver dag. Aktiv på dagtid er også å anbefale. Fysisk aktivitet er bra for deg både fysisk og psykisk. 

Ikke minst: Arbeid er bra for psyken og mestringsfølelsen. Du kan muligens få arbeidstrening via Nav om du er frisk nok og deretter bli ansatt på ordentlig en plass? Ellers er FB en fin arena for småjobber. Hundepass, barnevakt, handle for noen etc. Start i det små. Ved å isolere deg og ikke ha noe meningsfylt å gå vil du ikke bli bedre. Ikke lag deg for store drømmer og gap over for mye. Mål og mening med livet blir til underveis

Anonymkode: d2d84...308

[Taoisten]

Du skriver jo kjempebra. Og virker veldig reflektert. Jeg fikk nesten litt lyst til å slå til på tilbudet om å få barn med deg. Helt sikker på at det kommer til å ordne seg for deg en dag🙂