Gå til innhold
AnonymBruker

Er jeg virkelig en dramaqeen?

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg og samboer traff hverandre i godt voksen alder for ett par år siden. Jeg hadde være singel lenge han kom ut av et avstandsforhold ett år tidligere. Vi har begge voksne barn fra tidligere ekteskap han har ingen barn fra avstandsforholdet. 

Det har aldri vært noen tvil om at dama fra avstandsforholdet var spesiell. Han fortalte om gaver opplevelser ol som jeg ikke kan matche på noen måte. De hadde noe telefonkontakt som jeg synes var unødvendig, i tillegg fortalte han meg ikke om disse samtalen. I julen hadde vi en skikkelig oppvask med samme problematikk telefonsamtaler som han ikke ville jeg skulle vite av. Må bare si at jeg ikke mistenker noe utroskap,  Jeg gråt mye i denne perioden og tilliten var tynn. Etter jul har det roet seg. Har spurt ett par ganger om han har hørt noe mer fra henne noe han avkreftet. 

Mandag kveld kom han inn på soverommet og kalte meg hennes navn. Jeg reagerte kroppslig, men sa ikke noe. Det har imidlertid ligget og ulmet i meg og i natt våknet jeg kl 04 med mange dumme tanker. Da jeg sto opp sjekket jeg mobilen hans (ja vet...) finner der en kort samtale på 10 min mandag. Nå er jeg så eitrende sint. Jeg spurte på mandag om han hadde pratet med henne noe han avkreftet.... Jeg har ikke fungert på jobb, jeg har vært og trent men er fortsatt kjempesint. Jeg må snakke med han ikveld, men eegentlig syns jeg ikke det er noen vits og bør kanskje bare flytte ut. 

Har egentlig ingen å snakke med da jeg ikke vil sverte han ovenfor familie og venner.

Er dette tillitsbruddet bare å overse, eller.... Jeg sliter veldig med følelsen av å være 2. Valget....

Anonymkode: ca111...53a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Tillitsbrudd er raskeste veien ut av mitt hus. Han lyver for deg jevnlig. Du er ingen dramaqueen om du sier takk og farvel.

Anonymkode: ec650...374

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
loveli

Han lyver deg rett opp i trynet, det er overhodet ikke ok. Spesielt når det gjelder en ex.

Jeg hadde konfrontert han med funnet mitt og sagt at enten må han være ærlig ellers er det slutt. Du sier du tenker på å gå fra han, så da tenker jeg han må vite hva som er på spill. 

Bryter han tilliten din igjen så har han egentlig tatt valget for deg, han verdsetter en samtale med henne mer enn å være i et forhold med deg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du er ikke en dramaqueen! Problemet med samboeren din er jo at han på ingen måte respekterer ditt ønske om at de ikke skulle ha kontakt, bryr seg ikke om løftet sitt og rett og slett lyver om at de har snakket. Kontakten med denne dama kommer høyere opp på lista enn respekten for forholdet ditt og hans. Folk kan jo forandre seg, men min erfaring er at når man finner ut at typen lyver om noe har han en grunnleggende respektløshet for forholdet. 

Anonymkode: 8d706...ecc

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Meadow

Han lyver. Han snakker med henne jevnlig og tydeligvis ikke over henne, tenker jeg. Skjønner deg godt, og synes ikke du er en dramaqueen. Jeg er ikke spesielt sjalu av meg, men dette hadde ikke jeg funnet meg i jeg heller. Jeg vil ihvertfall ikke være sammen med noen som har følelser for noen andre, uansett hvordan man vrir og vender på det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Minitroll

Når han lyver til deg om dette kan det være et forstadie til utroskap. Tilliten er åpnebart brutt, og du føler deg allerede mindreverdig i forhold til denne dama. Tror jeg ville vurdert å gå fra ham. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Har han sagt noe om hvorfor dette avstandsforholdet med eksen tok slutt? Var det hun som gikk fra han, eller hva? Det hadde jo vært slutt i et år før du kom inn i bildet. Traff han henne av og til da det året? Var det kontakt mellom dem det året? Eller er det noe som har startet etter at han gikk inn i forhold med deg? Og ikke minst, HVEM av dem var det som startet å ta kontakt etter at det ble slutt? Var det han?

Uansett, han lyver deg rett opp i ansiktet, og det skal du ikke finne deg i. Men ikke si til han at du har sjekket telefonen hans. Da setter han bare kode på den, og du får ikke sjekket på nytt senere 😉 Si heller bare at du så på han at han løy på mandag da du spurte, og at du vil ha et sant svar og alle kortene på bordet. Kjenner man noen godt, kan man ofte se når de lyver.

Anonymkode: 5b5c1...964

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kvelertak

Skjønner ikke hvorfor han må lyve hvis han ikke er utro. Nekter du han å ha kontakt med henne som venner? Noen er faktisk venner med eksene sine og det kan ingen nekte, så lenge det ikke er følelser og utroskap med i bildet. Høres ut for meg som han ikke er kommet over henne siden han kalte deg for hennes navn. Snakk med han rolig men alvorlig. Du orker ikke et forhold med løgner. Så bare ærlighet fra nå av ellers går det ikke mer. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Tja, jeg tenker at han kanskje ikke er enig i at det er et rimelig krav at han må bryte all kontakt med et menneske han faktisk har vært glad i (har han krevd det samme av deg?) og at han lyver fordi han vet du klikker og ikke kan håndtere at han har snakka 10 minutter med eksen... 

JEG synes det er rimelig overdramatisering fra din kant å ville bryte opp forholdet for noe sånt. Du ser jo ikke annet enn din side av saken. 

Anonymkode: c2a62...024

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Han lyver jo til deg hele tiden virker det som. Jeg mener at han burde kunne fortelle deg alt dette, med mindre han faktisk har noe å skjule. Så at han lyver så mye syns jeg er mistenksomt. 

Jeg har spurt samboer rett ut om han snakker med eksen (som bor langt unna nå). Og ja det gjør han av og til, men det er samtaler om hvordan det går i livet, hvordan det er med familien etc. De hadde et veldig langt og seriøst forhold, så det er forståelig at de ønsker å vite at den andre har det bra. Men det sekundet han lyver om det så kommer jeg til å revurdere hele forholdet. 

Anonymkode: 3d8d0...fc3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg har ikke nektet kontakt. Er riktignok ikke overbegeistret, men har sagt noe om at jeg vil vite når de prater, og også at det ikke nødvendigvis må prates kun når jeg ikke er tilstede. Altså et mer naturlig "forhold" prat hvis jeg er hjemme, og prat også de gangene jeg ikke er hjemme, men vær åpen om det. 

Det var hun som gjorde det slutt, de hadde noe kontakt også i perioden før han traff meg. 

Anonymkode: ca111...53a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Morpheus

Jeg har kaldt dama med et uhell navnet til eksen mange ganger. Samme har hun gjort. Vi har bare ledd av det. Det har bare vært et uhell og gammel vane, vond å vende. Så vi har bare ledd av det og ferdig med det.

Hvis du vil deg selv så vondt at du overtenker for mye på slikt. Gjør du det bare ille for deg selv. Skjønner ikke at du vil deg selv så vondt. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Det med telefonsamtalen har dere jo snakket om - og han fortsetter med det.

Det vet du jo, og spørsmålet er vel mest hva du ønsker å gjøre med det. Nekte telefonsamtaler og dialog om det hjalp jo ikke.

Anonymkode: 5e6a9...272

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
3 minutter siden, Morpheus skrev:

Jeg har kaldt dama med et uhell navnet til eksen mange ganger. Samme har hun gjort. Vi har bare ledd av det. Det har bare vært et uhell og gammel vane, vond å vende. Så vi har bare ledd av det og ferdig med det.

Hvis du vil deg selv så vondt at du overtenker for mye på slikt. Gjør du det bare ille for deg selv. Skjønner ikke at du vil deg selv så vondt. 

Men at han går å lyver til kjæresten sin er liksom helt greit? 

Anonymkode: 3d8d0...fc3

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Du sier du ikke mistenker utroskap, men han er jo utro. Han bryter tilliten og lyver deg rett opp i trynet. Jeg ville gått. 

Anonymkode: 6d3aa...6f4

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Daria
Skrevet (endret)

Hvorfor laget du så mye styr rundt disse telefonsamtalene og kontakten med eksen i utgangspunktet, når du sier du ikke mistenker utroskap? På hvilket grunnlag mener du at du kan kreve at han må melde fra til deg hver gang han prater med henne? At han synes det er lettere å lyve om at de har snakket sammen når du tidligere har gjort dette til en stor sak har jeg en viss forståelse for... (Merk - jeg sier ikke at det er greit å lyve, men at det er forståelig).

Endret av Daria

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
1 minutt siden, Daria skrev:

Hvorfor laget du så mye styr rundt disse telefonsamtalene og kontakten med eksen i utgangspunktet, når du sier du ikke mistenker utroskap? På hvilket grunnlag mener du at du kan kreve at han må melde fra til deg hver gang han prater med henne? At han synes det er lettere å lyve om at de har snakket sammen når du tidligere har gjort dette til en stor sak har jeg en viss forståelse for... (Merk - jeg sier ikke at det er greit å lyve, men at det er forståelig).

Hvorfor mener du det er naturlig at man har kontakt med en ex og bevisst ikke fortelle det til kjæresten? 

I utgangspunktet snakket han mye om henne i hverdagen. Jeg ble lei meg og vi hadde en del runder med dette. 

Det hadde neppe vært problem om han snakket om det like naturlig som alt annet

Anonymkode: ca111...53a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke nektet kontakt. Er riktignok ikke overbegeistret, men har sagt noe om at jeg vil vite når de prater, og også at det ikke nødvendigvis må prates kun når jeg ikke er tilstede. Altså et mer naturlig "forhold" prat hvis jeg er hjemme, og prat også de gangene jeg ikke er hjemme, men vær åpen om det. 

Det var hun som gjorde det slutt, de hadde noe kontakt også i perioden før han traff meg. 

Anonymkode: ca111...53a

Jo, det har du. Du synes at telefonsamtalene er unødvendige og vil ha kontroll over når det skjer og hva som snakkes om.. Du er blitt et politi i forholdet, du har gitt deg selv retten til å bestemme hva som er nødvendig eller ikke for den andre parten. Du sier selv du ikke mistenker utroskap, så hvorfor lager du så mye drama da?

Anonymkode: c2a62...024

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det har du. Du synes at telefonsamtalene er unødvendige og vil ha kontroll over når det skjer og hva som snakkes om.. Du er blitt et politi i forholdet, du har gitt deg selv retten til å bestemme hva som er nødvendig eller ikke for den andre parten. Du sier selv du ikke mistenker utroskap, så hvorfor lager du så mye drama da?

Anonymkode: c2a62...024

Jeg mistenker ikke utroskap men denne kontakten føler jeg bidrar til at han opprettholder følelser som jeg håpet at ville tilkomme meg på sikt. Det er ikke en god følelse å være nummer 2. Alternativ vill være å kaste inn håndkleet og innrømme at han aldri vil få de følelser for meg som nummer 1og ta ansvaret og følgene av innrømmelsen 

Anonymkode: ca111...53a

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Jeg tenker umiddelbart at det går an å se det fra hans perspektiv på følgende måte: er det trygt å være ærlig med deg om hvorvidt han har snakket med henne eller ikke? Det kan være helt uskyldig kontakt, at de har et behov for å beholde kontakt, uten at det er noe mer. Jo mer du viser at du blir såret, gråter, mister tillit, jo vanskeligere er det for han å være åpen og ærlig.

Jeg kan sammenlikne det med et vennskap jeg har til mine ekser, spesielt en er veldig god venn av meg. Vi var sammen i 10 år før jeg traff mannen min som jeg har vært gift med i over 15 år. Helt fra starten av fikk mannen min vite om eks og vennskapet vårt. Han reagerte med åpenhet og toleranse og selvtillit. Han følte seg ikke truet at vennskapet til eks. Det gjorde meg trygg. Jeg kunne til og med dele ting vi hadde snakket om og oppdatere mannen min på livet til eks. Jeg kunne invitere eks på middag til oss sammen med andre venner. Han var til og med i bryllupet vårt.

Min mann kunne fint ha reagert annerledes, slik du gjør. Jeg ville forstått det, men det ville satt meg i en svært vanskelig situasjon der jeg hadde måttet gi avkall på et vennskap. Jeg hadde måttet skjule at jeg ringte og ønsket god jul, spurte hvordan det gikk osv. Det hadde vært veldig vondt og selvom kontakten mellom meg og eks er helt uskyldig, ville jeg følt mer skyld.

Vær raus, da blir det ikke noe hemmelighetskremmeri. Han har valgt deg. Ikke denne andre. Jo mer du anerkjenner og er raus, jo tryggere blir han. Og da har du ingenting å frykte. Jeg liker den gamle klisjeen om at "elsker du noen så slipp dem fri. Kommer de tilbake, såer han din og vil alltid være det. Flyr han ut og ikke kommer tilbake, så har han aldri vært din og kommer heller aldri til å bli din."

Jeg får en følelse av at du ikke har noe å frykte. Folk kan være glad i flere, uten at det truer parforholdet. Det handler om hvordan du tar det - ikke om hva han føler.

 

Anonymkode: c63bb...8db

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×