Hva gjør du på en utradisjonell måte? (oppdragelse)

[AnonymBruker]

Føler vi er veldig vanlige, men merker veldig godt når vi er med andre at vi lar barna våre utforske og klare mye mer selv enn andre. 

De er ekstremt gode motorisk fordi de fra veldig tidlig alder har fått lov å klatre og utfolde seg både ute og inne. Er veldig forsiktig med å si «forsiktig!». Prøver heller å gi konkrete instrukser som «nå må du holde deg fast» eller «snu deg når du går ned trappen». Det med å ikke be dem være forsiktig hele tiden er bevisst, men det andre tror jeg bare skyldes at vi ikke er så redde for at barna skal slå seg. Jeg tenker ikke over at de får lov til mer enn andre på egenhånd før jeg merker at andre foreldre er nervøse og «passer på» dem på lekeplassen og i åpen hall osv. Dvs holder dem mens de går opp til stigen på rusjebanen og mens de klatrer opp på lekeapparater. Ting vi vet de har full kontroll på, men som de andre barna ikke får gjøre uten at foreldrene henger over dem som hauker. 

Føler noen ganger at andre foreldre syns vi er uansvarlig med det samme, men som regel blir de veldig imponerte når de ser hvor god kontroll de har. 

Anonymkode: af74a...61e

[^^Belle^^]

Hjemme hos oss er jeg opptatt av genusbevissthet, dvs. at jeg er mot stereotypisk kjønnsinndeling. Her dyrker vi interessene til ungene, uansett hva det er. Eldste går i nesten bare svarte eller mørkeblå klær, liker ikke kjoler, har rosa skolesekk, har bare jentevenner og går på fotball. Minsten elsker Ninjago og alt som har med ninjaer å gjøre, har bare guttevenner, skal få seg ninjaskolesekk når hun begynner i første klasse (valg nr. 2 er dinosaursekk), digger å gå i kjole, og går på karate. Min store skrekk er at hun kommer til å føle at hun må forandre seg for å passe inn når hun begynner på skolen. (Det har heldigvis ikke vært noe problem frem til nå, og jeg tror ikke det gjør det i fremtiden heller, fordi hun har en enorm sosial tilstedeværelse.)

Vi er også veldig åpne om kropp og det som hører med til de samtalene der. Jeg er opptatt av å forklare på riktig måte hvordan ting skjer i kroppen, aldersbestemt ihvertfall. Eldste har allerede fått grundig innføring i hvordan mensen fungerer, fordi hun lurte. Ingen av dem har spurt om sex ennå, overraskende nok.

[Gjest BearMama]

Jeg er nok tradisjonell på mye. Som med faste rammer, rutiner og innarbeide gode vaner fra starten av. Jeg er streng, bestemt og konsekvent, men jeg ser barnet og behovene hans og ser enhver situasjon utifra hans perspektiv. Jeg anerkjenner følelsene hans uten at det betyr at han får igjennom viljen sin om det er noe som ikke kan aksepteres. Jeg er for kompromisser og jeg velger mine kamper med omhu. 

Samtidig er jeg veldig avslappet. Jeg er ikke hysterisk eller henger  over han om han er i ferd med å gjøre noe feil eller noe han ikke skal(med mindre han kan skade seg). Jeg mener at man må prøve og feile og lære av feilene sine. At man skal vite at verden ikke alltid er rettferdig og at man må jobbe for å få ting. 

Jeg tror på frihet under ansvar og at med åpen dialog og kommunikasjon så kan vi sammen sette opp regler. Ikke at jeg skal bestemme og overstyre alt bare fordi jeg er voksen. 

Jeg har ikke nulltoleranse for alkohol, men det drikkes ikke mer enn type et glass eller to en lørdagskveld om det i det hele tatt drikkes da mannen er helt avholds og jeg er 98% avholds. Men man skal aldri bli påvirket eller beruset med barn i bildet.

Bryr meg heller ikke om farger, klær eller leker. "Gutte/jenteleker"  bryr jeg meg ikke om. Per i dag bryr han seg ikke om hva han har på seg så da kjøper jeg vanlige klær fra gutteavdelingen, men om han en dag vil ha en rosa genser med enhjørning på er det helt ok. Om han vil leke med en dukke er det også helt ok, selv om jeg hater dukker og tror de innerst inne at de inneholder demoniske sjeler 🤣

[AnonymBruker]

På 10.3.2019 den 22.19, AnonymBruker skrev:

Her smeller og roper, kjefter og banner vi når vi blir sint. Men har lært barna at man ikke kan oppføre seg slik utendørs da  Alle her har så eksplosivt sinne og jeg tror det er sunt for alle å være trygg på at hjemme så kan man blåse ut hvis man føler for det. 

Ene barnet mitt nekter å spise kjøtt og det syns jeg er helt greit! Har vært vegetarianer selv i mange år da jeg var yngre. Vi tar lett på det med mat og tvinger ingen til å smake (selv om vi oppfordrer til det). 

Vi ligger inne hos ungene til de sovner. Gidder ikke venne de av det. Syns det er koselig og de er små så kort tid. De kan sovne av seg selv også da, så vi MÅ ikke ligge der. 

Vi kan fint ha en ettermiddag eller helgedag hvor vi bare spiller, ser på film eller bruker iPad. Føler «alle» bare er ute på skitur og badetur, eller forbyr skjerm, men jeg syns det er helt innafor å roe helt ned med skjerm. 

Og regler hos oss er bøyelige. Prøver å lære barna mine at så lenge de argumenterer godt nok for seg så kan de få til det de vil

Anonymkode: 67c65...97a

Vi er også en eksplosiv familie😂

Jeg føler veldig på dette med at vi «må» lære barna å like ski og uteaktiviteter. Men barna hater det! Hver eneste gang vi manner oss opp til skitur eller fjelltur er helvete løs... Sure unger og enda surere mor hehe. orker bare ikke. Går heller tur alene🙈 I hverdagen liker ungene å roe helt ned med tv eller ipad når vi kommer hjem. I helgene sover vi til vi våkner av vekkerklokken vår på 3 år som kommer inn til oss og koser☺️ Vi lager en ekstra god felles frokost og tar dagen som den kommer. 

Anonymkode: 279cd...e80

[AnonymBruker]

På 10.3.2019 den 23.40, AnonymBruker skrev:

Dette ER jo mainstream. Det er mer mot strømmen å faktisk heve stemmen til barn idag. De skal jo forklares alt, gjerne så pedagogisk som mulig. Og man skal selvfølgelig ikke heve stemmen. 

Min ikke-mainstreame ting:

1.) Jeg hever faktisk stemmen, voksne kan også bli både sinte og lei seg. 

2.) Nei, jeg trenger ikke forklare alt til deg, jeg er voksen du er barn. Noe er bare nei, fordi mamma sier nei!

3.) vi kan spille ulike spill (Nintendo, playststion) sammen i timesvis. Eller se tegnefilm sammen i mange timer. 

4.) Dere overlever om vi skulker skolen en og annen gang for å prioritere en opplevelse. Si at du var syk. Jo; det er lov å lyve til læreren noen ganger! 

5.) Det er helt greit å ta igjen om noen er slem. Du er ikke noen sin hakkekylling.

6.) De kan få sove oppi senga til de er tenåringer om de har lyst til det. Og ja; det er fult mulig å ha et sexliv for mamma og pappa likevel; kjøkkenbenken, vaskerommet, stua og verandaen er like gode plasser (om en ikke bedre) - om ungene har sovna i vår seng.

7.) De får velge fritidsaktiviter selv, og det er også helt OK å bestemme seg for å slutte. 

8.) Is før frokost er lov innimellom. Tilogmed på en ukedag. 

9.) Ja, vi kan kjøpe en dyr leke/ting helt uten grunn på hvilket som helst tidspunkt bare fordi du/vi hadde veldig veldig lyst på det.

10.) Dere overlever fint noen timer lørdag og søndag morgen med hver deres iPad og restene av godteriet fra kvelden før. 

11.) Såklart vi kan ta med bestevennen din på en langweekend til en-random-storby-du-så-video-av-på-YouTube. - Men bare den bestevennen mamma og pappa også faktisk liker! 

12.) Nei, du er ikke verdens navle.

13.) Ingen liker en sutrekopp eller en sladrehank! 

14.) «hvor mange enheter tåler ditt barn» - Mange! Men det tåler ikke å være rundt voksne som er aggressive, utilregnelige eller uforutsigbare. 

15.) Det er helt OK å være middelmådig. Du trenger ikke jobbe ekstra for å bli best. 

16.) Du trenger ikke like alle eller leke med alle men du skal heller ikke gjøre livet deres surt.

17.) Det er lov å si både faen og helvette. Men ikke for ofte.

18.) Gå på rommet ditt fordi mamma og pappa skal se vold på TV’n!

19.) Ja: mamma og pappa krangler! Noen ganger høyt. Men vi elsker hverandre og blir alltid venner igjen, akkurat som at du kan krangle med dine bestevenner og bli venn igjen. 

 

Anonymkode: a1a5e...3cb

Dette!👏🙌

Anonymkode: 279cd...e80

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er også en eksplosiv familie😂

Jeg føler veldig på dette med at vi «må» lære barna å like ski og uteaktiviteter. Men barna hater det! Hver eneste gang vi manner oss opp til skitur eller fjelltur er helvete løs... Sure unger og enda surere mor hehe. orker bare ikke. Går heller tur alene🙈 I hverdagen liker ungene å roe helt ned med tv eller ipad når vi kommer hjem. I helgene sover vi til vi våkner av vekkerklokken vår på 3 år som kommer inn til oss og koser☺️ Vi lager en ekstra god felles frokost og tar dagen som den kommer. 

Anonymkode: 279cd...e80

Og hva er utradisjonelt med dette? 

Anonymkode: 8042a...b34

[AnonymBruker]

7 hours ago, BearMama said:

Jeg er nok tradisjonell på mye. Som med faste rammer, rutiner og innarbeide gode vaner fra starten av. Jeg er streng, bestemt og konsekvent, men jeg ser barnet og behovene hans og ser enhver situasjon utifra hans perspektiv. Jeg anerkjenner følelsene hans uten at det betyr at han får igjennom viljen sin om det er noe som ikke kan aksepteres. Jeg er for kompromisser og jeg velger mine kamper med omhu. 

Samtidig er jeg veldig avslappet. Jeg er ikke hysterisk eller henger  over han om han er i ferd med å gjøre noe feil eller noe han ikke skal(med mindre han kan skade seg). Jeg mener at man må prøve og feile og lære av feilene sine. At man skal vite at verden ikke alltid er rettferdig og at man må jobbe for å få ting. 

Jeg tror på frihet under ansvar og at med åpen dialog og kommunikasjon så kan vi sammen sette opp regler. Ikke at jeg skal bestemme og overstyre alt bare fordi jeg er voksen. 

Jeg har ikke nulltoleranse for alkohol, men det drikkes ikke mer enn type et glass eller to en lørdagskveld om det i det hele tatt drikkes da mannen er helt avholds og jeg er 98% avholds. Men man skal aldri bli påvirket eller beruset med barn i bildet.

Bryr meg heller ikke om farger, klær eller leker. "Gutte/jenteleker"  bryr jeg meg ikke om. Per i dag bryr han seg ikke om hva han har på seg så da kjøper jeg vanlige klær fra gutteavdelingen, men om han en dag vil ha en rosa genser med enhjørning på er det helt ok. Om han vil leke med en dukke er det også helt ok, selv om jeg hater dukker og tror de innerst inne at de inneholder demoniske sjeler 🤣

Hørtes helt vanlig ut 😛

Det aller meste her høres helt vanlig ut i grunn. 

Anonymkode: 066eb...cce

[Gjest BearMama]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hørtes helt vanlig ut 😛

Det aller meste her høres helt vanlig ut i grunn. 

Anonymkode: 066eb...cce

Som sagt, er nok temmelig tradisjonell alt ettersom hvem man er.

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva er utradisjonelt med dette? 

Anonymkode: 8042a...b34

Hvor skrev jeg at dette var utradisjonelt? Jeg siterte et innlegg som jeg kan relatere til. 

Anonymkode: 279cd...e80

[AnonymBruker]

På 11.3.2019 den 11.04, AnonymBruker skrev:

Jeg fulgte også dette med leggetid religiøst da datteren min var liten. Hun ble lagt klokken 19:00, uansett. Faste rutiner var jo det som var best for barnet, og alle barn trengte jo så mye søvn. Hun var lys våken frem til 21:00, og fremsto i grunn ikke "overtrøtt" sånn som så mange kaller det. Der og da trodde jeg det, men jeg ser jo i ettertid at hun bare var misfornøyd med å bli lagt når hun ikke var trøtt. I barnehagen måtte de alltid ta henne ut fra sovestund, fordi hun var våken og forstyrret de andre barna. Ikke var hun vanskelig å få opp kl 06:30 om morgenen heller - faktisk var hun veldig samarbeidsvillig. 

Jeg fortsatte dette regimet med anbefalte leggetider frem til hun var rundt 10-12 år. Da var jeg rett og slett dritt lei: ungen sovna jo aldri. Leste under dyna, satt oppe på datamaskin (stasjonær) og skrudde av skjermen og pilte i seng når jeg skulle sjekke om hun sov. Forsøkte å frata mobil, koble ut internett etc. Ingenting fungerte!

Til slutt var jeg så forbannet at jeg bare dret i hele greia, og sa at hun fikk legge seg når hun selv ville. Jeg orket ikke å fortsette dette opplegget som vi hadde gjort i ti år, jeg var rett og slett dritt lei.

De første par dagene var hun våken så sent som 01 (antar hun bare testet grenser), men hun skjønte fort at det ikke var godt å gå med søvnunderskudd. Innen uka var omme begynte hun å legge seg rundt 21:45-22:30.

Aldri hatt noe problemer med legging etter dette (mange år siden). 

Anonymkode: 735ce...928

Hvis du var drittlei, kan du tenke deg hvor lei hun var? Alle vet jo at søvn er veldig individuelt?! Dette er det forsket MYE på. Og etter å ha holdt på med regimet ditt i 10-12 år så blir du så lei at du kaster inn håndkleet og lar barnet ditt deilige sin egen sjø. Hun må altså være den som fikser opp i problemet DU har skapt. Sorry, men måtte bare kommentere denne for det var vondt å lese dette.

Anonymkode: 447d0...595

[AnonymBruker]

Vi er vel ganske så utradisjonelle forhold til andre norske famillier. Jeg har hvertfall opplevd å bli kritisert av venninner som mener de er eksperter på barn etter å ha jobbet i barnehage. Andre venner med små barn himmler nok også med øyene når de hører om vårt famillieliv. Her er vår liste: 

1. Hjemmefødsel. Dette er vel ikke så vanlig i Norge lengre, og man blir uglesett og kalt egoistisk om man snakker om det i det offentlige rom. Barn nr 1 ble født hjemme, og det samme skal barn nr 2. Dersom barn nr 1 er våken under fødselen til barn nr 2, så får hun gjerne være til stede om hun ønsker det. 

2. Samsoving. (Dette er vel ikke helt utradisjonelt, men hvor lenge vi gjør det blir vel sett på som uansvarlig av mange). Barnet mitt er 4 år og vi samsover fortsatt. Vi har aldri eid en barneseng, og har fortsatt ikke behov for det. Den dagen ungen ytrer ønske om egen seng, skal hun naturligvis få det. Jeg har ingen tro på utsagnet "Barnet må lære å sove selv", jeg tror barnet lærer å sove selv når det er utviklingsmessig klar for det. 

3. Amming (Her gjelder det også lengden). Sikkert ikke helt uvanlig men vi ammet i 3 år og hadde en så kalt naturlig ammeslutt. 

4. Bæring. Barnet mitt ble kun bært det første året. Vi eide ingen barnevogn. Det samme vil vi gjøre med nr. 2. 

5. Autentisitet og Ærlighet. Vi er oss selv overfor barna, og viser alle følelser. Snakker også til ungen som jeg snakker til andre mennesker, og bruker ingen manipulasjon for å få ungen til å gjøre som jeg vil. Distraksjoner ved påkleding, tannpuss osv. er jeg i mot. Hvis ungen ikke vil, nei da vil den ikke, men av og til må vi gjøre ting i livet som vi ikke vil. Jeg synes det er respektløst overfor ungen å distrahere den med "å! se der! en fugl!". Min mor var ekspert på å distrahere oss med diverse da vi var barn og jeg synes det rett og slett er frekt. Selv liker jeg heller ikke om noen distraherer meg nå i det voksneliv for at noen skal få det de vil fra meg. Dersom ungen blir sint/lei seg/ frustrert osv, distraherer vi heller aldri for å unngå ubehagelige situasjoner. Min mor pleider alltid å distrahere meg, og jeg har fortsatt problemer med å forstå følelsene min og akseptere dem. 

6. Pedagogisk. Jeg blir kvalm av ordet. Skjønner jo tanken bak det og det er sikkert viktig i dagenssamfunn, men jeg synes  det reflekterer et nokså ødelagt samfunn hvor mennesker ikke vet hvordan de skal omgås barn. I mine øyne er barn mennesker, og så lenge jeg "oppfører" meg/ er et godt forbilde, behandler dem med respekt, kjærlighet, osv så oppfører de seg også deretter. Føler at det at alt hele tiden skal være så pedagogisk riktig fører til unaturlig og en lite autentisk tilnærming til barnet. Kan man ikke bare være seg selv? 

7. Jeg misliker begrepet oppdragelse. Jeg lever sammen med barna mine. Jeg  oppdrar dem ikke. I mine øyne er oppdragelse et negativt ladet ord som indikerer at barn i utgangspunktet er ufordragelige, og at de ikke har en instinktiv sosial kompetanse som de behøver for å tilpasse seg samfunnet (altså overeleve). Jeg opplever nemlig det motsatte, nemlig at barnet mitt ønsker å oppføre seg slik som tilknytningspersonene gjør, altså jeg min mann og andre barn og voksne i livet. 

8, Jeg har siden hun var veldig liten latt henne gjøre ting på egenhånd, og stopper henne svært skjelden med "vær forsiktig" "Det er farlig" osv. Igjen, her hadde jeg en mor som var ekspert på å fremheve alt det farlige med livet, og jeg går konstant rundt med en underliggende angst og er ekspert på å se "worst case scenario" i situasjoner. 

9. Manipulasjon og truing. Jeg manipulerer og truer ikke ungen min. Jeg kan godt fortelle ærlig om konsekvenser, men jeg truer, manipulerer og lyver aldri. 

Det er kanskje flere punkter her som ikke er utradisjonelle, men detter er hva vi gjør anderledes enn mange i vår omgangskrets. Jeg må si at jeg skjeldent kan relatere meg til "problemene" andre folk snakker om i forhold til barn. 

Anonymkode: f0a67...584

[AnonymBruker]

Glemete å legge til: 

10. Straff. Jeg straffer ikke ungen min. Det kan komme en naturlig konsekvens ut av en situasjon, men jeg straffer ikke. 

11. Jeg kommer ikke med kommentarer som "Nå må du slutte å gråte", "Nå må du oppføre deg" "Hvis du oppfører deg ordentlig skal du få" Osv. 

12. Jeg jobber 25 timer i uken for å korte ned tiden i barnehagen. Ja, dette fører til at vi har mindre penger, men det er veldig verdt det for oss. 

Anonymkode: f0a67...584

[AnonymBruker]

På 11.3.2019 den 1.20, AnonymBruker skrev:

Ja; virkelig. Hva er det du reagerer på? Mener du barn alltid skal presses til å jobbe knallhardt hele tiden fordi de MÅ bli best? Er du også best i alt? Eller er det bare barna du forventer skal være det?

Du spiser aldri usunt? Aldri spist is etter midnatt ? Eller en sjokoladebit til kaffen istedenfor frokost? - eller er det bare barna som skal ha rigid og spise konstant sundt?

Aldri skulket en dag på skolen selv? Tar du noensinne fri en ekstra dag for å reise bort på ei langhelg? Nei, aldri? Eller er det bare barna som alltid skal prestere hver uke, måned og år, men foreldrene kan godt reise på langhelg og sydenturer? 

Verdens navle? Lærer du barna dine at de er det? Vel, dine barn er ikke verdens midtpunkt for meg. Hva med å lære barna at alle er like viktig? 

Og ja: sutrekopper og sladrehanker er slitsomme. Noen ganger må man bite sammen tenna og noen ganger må man ordne opp sjøl! 

Anonymkode: a1a5e...3cb

Helt enig med deg. Dette er virkelig ikke ting å reagere på! Kunne skrevet et lignende innlegg selv. Er ikke rart det er så mange med psykiske problemer når man hele tiden "må" være perfekt som menneske. 

Anonymkode: 62f6a...0ae

[AnonymBruker]

Jeg er streng, og anser det som utradisjonelt i dag. Jeg kan også bli sint og vise det.

Samtidig er jeg for pedagogisk oppdragelse. Det finnes en mellomting av å være nazi-forelder og å sy puter under armene på barna (jeg hadde nazi-foreldre og er negativt påvirket av det den dag i dag). Jeg kan bli fly forbanna om fireåringen oppfører seg ufint, gang på gang etter flere advarsler, men tar en prat etterpå for å roe ned og ha en "pedagogisk" samtale om hendelsen. 

Vi har en kjøkkenstol som timeout. Ikke stengt inne på et rom, bare sittende på stolen og kjede seg (og tenke seg om) i noen få minutter. Prater alltid godt sammen før de får gå ned. 

Vi spiller mye variert musikk, selv om barna ikke har lyst. De vil helst høre på Pudding-TV og "Let it go". Vi hører mye på klassisk musikk, som Mozart, Bach og Grieg og Chopin.

Det er en selvfølge at barna sier takk når de mottar gaver og komplimenter, de hilser og sier hade. De unnskylder seg når de raper og sier alltid takk for maten. De spør alltid om lov til å låne leker, de spør pent om de vil ha noe av for eks. mat eller om å få se på TV, ++. Det er nulltoleranse for frekkheter og vold.

Anonymkode: 6752e...581

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi er vel ganske så utradisjonelle forhold til andre norske famillier. Jeg har hvertfall opplevd å bli kritisert av venninner som mener de er eksperter på barn etter å ha jobbet i barnehage. Andre venner med små barn himmler nok også med øyene når de hører om vårt famillieliv. Her er vår liste: 

1. Hjemmefødsel. Dette er vel ikke så vanlig i Norge lengre, og man blir uglesett og kalt egoistisk om man snakker om det i det offentlige rom. Barn nr 1 ble født hjemme, og det samme skal barn nr 2. Dersom barn nr 1 er våken under fødselen til barn nr 2, så får hun gjerne være til stede om hun ønsker det. 

2. Samsoving. (Dette er vel ikke helt utradisjonelt, men hvor lenge vi gjør det blir vel sett på som uansvarlig av mange). Barnet mitt er 4 år og vi samsover fortsatt. Vi har aldri eid en barneseng, og har fortsatt ikke behov for det. Den dagen ungen ytrer ønske om egen seng, skal hun naturligvis få det. Jeg har ingen tro på utsagnet "Barnet må lære å sove selv", jeg tror barnet lærer å sove selv når det er utviklingsmessig klar for det. 

3. Amming (Her gjelder det også lengden). Sikkert ikke helt uvanlig men vi ammet i 3 år og hadde en så kalt naturlig ammeslutt. 

4. Bæring. Barnet mitt ble kun bært det første året. Vi eide ingen barnevogn. Det samme vil vi gjøre med nr. 2. 

5. Autentisitet og Ærlighet. Vi er oss selv overfor barna, og viser alle følelser. Snakker også til ungen som jeg snakker til andre mennesker, og bruker ingen manipulasjon for å få ungen til å gjøre som jeg vil. Distraksjoner ved påkleding, tannpuss osv. er jeg i mot. Hvis ungen ikke vil, nei da vil den ikke, men av og til må vi gjøre ting i livet som vi ikke vil. Jeg synes det er respektløst overfor ungen å distrahere den med "å! se der! en fugl!". Min mor var ekspert på å distrahere oss med diverse da vi var barn og jeg synes det rett og slett er frekt. Selv liker jeg heller ikke om noen distraherer meg nå i det voksneliv for at noen skal få det de vil fra meg. Dersom ungen blir sint/lei seg/ frustrert osv, distraherer vi heller aldri for å unngå ubehagelige situasjoner. Min mor pleider alltid å distrahere meg, og jeg har fortsatt problemer med å forstå følelsene min og akseptere dem. 

6. Pedagogisk. Jeg blir kvalm av ordet. Skjønner jo tanken bak det og det er sikkert viktig i dagenssamfunn, men jeg synes  det reflekterer et nokså ødelagt samfunn hvor mennesker ikke vet hvordan de skal omgås barn. I mine øyne er barn mennesker, og så lenge jeg "oppfører" meg/ er et godt forbilde, behandler dem med respekt, kjærlighet, osv så oppfører de seg også deretter. Føler at det at alt hele tiden skal være så pedagogisk riktig fører til unaturlig og en lite autentisk tilnærming til barnet. Kan man ikke bare være seg selv? 

7. Jeg misliker begrepet oppdragelse. Jeg lever sammen med barna mine. Jeg  oppdrar dem ikke. I mine øyne er oppdragelse et negativt ladet ord som indikerer at barn i utgangspunktet er ufordragelige, og at de ikke har en instinktiv sosial kompetanse som de behøver for å tilpasse seg samfunnet (altså overeleve). Jeg opplever nemlig det motsatte, nemlig at barnet mitt ønsker å oppføre seg slik som tilknytningspersonene gjør, altså jeg min mann og andre barn og voksne i livet. 

8, Jeg har siden hun var veldig liten latt henne gjøre ting på egenhånd, og stopper henne svært skjelden med "vær forsiktig" "Det er farlig" osv. Igjen, her hadde jeg en mor som var ekspert på å fremheve alt det farlige med livet, og jeg går konstant rundt med en underliggende angst og er ekspert på å se "worst case scenario" i situasjoner. 

9. Manipulasjon og truing. Jeg manipulerer og truer ikke ungen min. Jeg kan godt fortelle ærlig om konsekvenser, men jeg truer, manipulerer og lyver aldri. 

Det er kanskje flere punkter her som ikke er utradisjonelle, men detter er hva vi gjør anderledes enn mange i vår omgangskrets. Jeg må si at jeg skjeldent kan relatere meg til "problemene" andre folk snakker om i forhold til barn. 

Anonymkode: f0a67...584

Bortsett fra hjemmefødsel er jeg enig med deg i alle punkter! 😃

 

(Men ikke si det til noen at jeg ikke er «pedagogisk korrekt», er barnehagelærer😱)

 

Anonymkode: 37e57...96d

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Vi er vel ganske så utradisjonelle forhold til andre norske famillier. Jeg har hvertfall opplevd å bli kritisert av venninner som mener de er eksperter på barn etter å ha jobbet i barnehage. Andre venner med små barn himmler nok også med øyene når de hører om vårt famillieliv. Her er vår liste: 

1. Hjemmefødsel. Dette er vel ikke så vanlig i Norge lengre, og man blir uglesett og kalt egoistisk om man snakker om det i det offentlige rom. Barn nr 1 ble født hjemme, og det samme skal barn nr 2. Dersom barn nr 1 er våken under fødselen til barn nr 2, så får hun gjerne være til stede om hun ønsker det. 

2. Samsoving. (Dette er vel ikke helt utradisjonelt, men hvor lenge vi gjør det blir vel sett på som uansvarlig av mange). Barnet mitt er 4 år og vi samsover fortsatt. Vi har aldri eid en barneseng, og har fortsatt ikke behov for det. Den dagen ungen ytrer ønske om egen seng, skal hun naturligvis få det. Jeg har ingen tro på utsagnet "Barnet må lære å sove selv", jeg tror barnet lærer å sove selv når det er utviklingsmessig klar for det. 

3. Amming (Her gjelder det også lengden). Sikkert ikke helt uvanlig men vi ammet i 3 år og hadde en så kalt naturlig ammeslutt. 

4. Bæring. Barnet mitt ble kun bært det første året. Vi eide ingen barnevogn. Det samme vil vi gjøre med nr. 2. 

5. Autentisitet og Ærlighet. Vi er oss selv overfor barna, og viser alle følelser. Snakker også til ungen som jeg snakker til andre mennesker, og bruker ingen manipulasjon for å få ungen til å gjøre som jeg vil. Distraksjoner ved påkleding, tannpuss osv. er jeg i mot. Hvis ungen ikke vil, nei da vil den ikke, men av og til må vi gjøre ting i livet som vi ikke vil. Jeg synes det er respektløst overfor ungen å distrahere den med "å! se der! en fugl!". Min mor var ekspert på å distrahere oss med diverse da vi var barn og jeg synes det rett og slett er frekt. Selv liker jeg heller ikke om noen distraherer meg nå i det voksneliv for at noen skal få det de vil fra meg. Dersom ungen blir sint/lei seg/ frustrert osv, distraherer vi heller aldri for å unngå ubehagelige situasjoner. Min mor pleider alltid å distrahere meg, og jeg har fortsatt problemer med å forstå følelsene min og akseptere dem. 

6. Pedagogisk. Jeg blir kvalm av ordet. Skjønner jo tanken bak det og det er sikkert viktig i dagenssamfunn, men jeg synes  det reflekterer et nokså ødelagt samfunn hvor mennesker ikke vet hvordan de skal omgås barn. I mine øyne er barn mennesker, og så lenge jeg "oppfører" meg/ er et godt forbilde, behandler dem med respekt, kjærlighet, osv så oppfører de seg også deretter. Føler at det at alt hele tiden skal være så pedagogisk riktig fører til unaturlig og en lite autentisk tilnærming til barnet. Kan man ikke bare være seg selv? 

7. Jeg misliker begrepet oppdragelse. Jeg lever sammen med barna mine. Jeg  oppdrar dem ikke. I mine øyne er oppdragelse et negativt ladet ord som indikerer at barn i utgangspunktet er ufordragelige, og at de ikke har en instinktiv sosial kompetanse som de behøver for å tilpasse seg samfunnet (altså overeleve). Jeg opplever nemlig det motsatte, nemlig at barnet mitt ønsker å oppføre seg slik som tilknytningspersonene gjør, altså jeg min mann og andre barn og voksne i livet. 

8, Jeg har siden hun var veldig liten latt henne gjøre ting på egenhånd, og stopper henne svært skjelden med "vær forsiktig" "Det er farlig" osv. Igjen, her hadde jeg en mor som var ekspert på å fremheve alt det farlige med livet, og jeg går konstant rundt med en underliggende angst og er ekspert på å se "worst case scenario" i situasjoner. 

9. Manipulasjon og truing. Jeg manipulerer og truer ikke ungen min. Jeg kan godt fortelle ærlig om konsekvenser, men jeg truer, manipulerer og lyver aldri. 

Det er kanskje flere punkter her som ikke er utradisjonelle, men detter er hva vi gjør anderledes enn mange i vår omgangskrets. Jeg må si at jeg skjeldent kan relatere meg til "problemene" andre folk snakker om i forhold til barn. 

Anonymkode: f0a67...584

Høres veldig likt ut som oss. Opplever også at dette er ganske utradisjonelt, særlig dette med tilnærming til straff (og belønning), og manipulasjon av barn. Handler om respekt. 

Anonymkode: 066eb...cce

[AnonymBruker]

På 10.3.2019 den 23.40, AnonymBruker skrev:

Dette ER jo mainstream. Det er mer mot strømmen å faktisk heve stemmen til barn idag. De skal jo forklares alt, gjerne så pedagogisk som mulig. Og man skal selvfølgelig ikke heve stemmen. 

Min ikke-mainstreame ting:

1.) Jeg hever faktisk stemmen, voksne kan også bli både sinte og lei seg. 

2.) Nei, jeg trenger ikke forklare alt til deg, jeg er voksen du er barn. Noe er bare nei, fordi mamma sier nei!

3.) vi kan spille ulike spill (Nintendo, playststion) sammen i timesvis. Eller se tegnefilm sammen i mange timer. 

4.) Dere overlever om vi skulker skolen en og annen gang for å prioritere en opplevelse. Si at du var syk. Jo; det er lov å lyve til læreren noen ganger! 

5.) Det er helt greit å ta igjen om noen er slem. Du er ikke noen sin hakkekylling.

6.) De kan få sove oppi senga til de er tenåringer om de har lyst til det. Og ja; det er fult mulig å ha et sexliv for mamma og pappa likevel; kjøkkenbenken, vaskerommet, stua og verandaen er like gode plasser (om en ikke bedre) - om ungene har sovna i vår seng.

7.) De får velge fritidsaktiviter selv, og det er også helt OK å bestemme seg for å slutte. 

8.) Is før frokost er lov innimellom. Tilogmed på en ukedag. 

9.) Ja, vi kan kjøpe en dyr leke/ting helt uten grunn på hvilket som helst tidspunkt bare fordi du/vi hadde veldig veldig lyst på det.

10.) Dere overlever fint noen timer lørdag og søndag morgen med hver deres iPad og restene av godteriet fra kvelden før. 

11.) Såklart vi kan ta med bestevennen din på en langweekend til en-random-storby-du-så-video-av-på-YouTube. - Men bare den bestevennen mamma og pappa også faktisk liker! 

12.) Nei, du er ikke verdens navle.

13.) Ingen liker en sutrekopp eller en sladrehank! 

14.) «hvor mange enheter tåler ditt barn» - Mange! Men det tåler ikke å være rundt voksne som er aggressive, utilregnelige eller uforutsigbare. 

15.) Det er helt OK å være middelmådig. Du trenger ikke jobbe ekstra for å bli best. 

16.) Du trenger ikke like alle eller leke med alle men du skal heller ikke gjøre livet deres surt.

17.) Det er lov å si både faen og helvette. Men ikke for ofte.

18.) Gå på rommet ditt fordi mamma og pappa skal se vold på TV’n!

19.) Ja: mamma og pappa krangler! Noen ganger høyt. Men vi elsker hverandre og blir alltid venner igjen, akkurat som at du kan krangle med dine bestevenner og bli venn igjen. 

 

Anonymkode: a1a5e...3cb

Forfriskende med foreldre som tør å være ærlig 😊 er kanskje ikke enig i alle punktene selv men det var nærme. 

Anonymkode: f4c03...0d9

[Rosmarin(ert)]

9 hours ago, AnonymBruker said:

Glemete å legge til: 

10. Straff. Jeg straffer ikke ungen min. Det kan komme en naturlig konsekvens ut av en situasjon, men jeg straffer ikke. 

11. Jeg kommer ikke med kommentarer som "Nå må du slutte å gråte", "Nå må du oppføre deg" "Hvis du oppfører deg ordentlig skal du få" Osv. 

12. Jeg jobber 25 timer i uken for å korte ned tiden i barnehagen. Ja, dette fører til at vi har mindre penger, men det er veldig verdt det for oss. 

Anonymkode: f0a67...584

Hva er forskjellen på "konsekvens" og "straff"? Ironisk nok tror jeg faktisk ikke jeg vet om noe mer pedagogisk korrekt enn å sette et skille mellom konsekvens og straff. 

[Anonymus Notarius]

28 minutter siden, Rosmarin(ert) skrev:

Hva er forskjellen på "konsekvens" og "straff"? Ironisk nok tror jeg faktisk ikke jeg vet om noe mer pedagogisk korrekt enn å sette et skille mellom konsekvens og straff. 

Enig, "konsekvens" er jo bare et finere ord for straff... Hvis du tar fra barnet et gode er jo det straff. Kall en spade for en spade. At man straffer ungene sine betyr ikke at man banker dem, liksom, det er ikke farlig å si at man gjør det. Det er en del av oppdragelsen... 

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Rosmarin(ert) said:

Hva er forskjellen på "konsekvens" og "straff"? Ironisk nok tror jeg faktisk ikke jeg vet om noe mer pedagogisk korrekt enn å sette et skille mellom konsekvens og straff. 

En naturlig konsekvens er noe som skjer av seg selv som følge av det barnet har gjort, ikke noe som foreldrene får til å skje.

Anonymkode: 53e50...881