Dere som er feite...

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et yrke hvor jeg jobber med overvektsproblematikk, og har vært opptatt av grunnene til disse sjokkerende tallene: https://www.nrk.no/trondelag/fedmeproblem-i-norge_-70-prosent-av-folket-er-overvektige-1.14244273 At det er nå normalt å være overvektig.

Men i stedet for å se på dette problemet i et større perspektiv, så tyr folk som TS til fordømming og fordommer mot mennesker som sliter. Det er ganske gjennomgående her inne, og det er ikke greit. 

Fedme er ikke en karakterbrist, og det er ikke tegn på svakhet. Det er et resultat av at livsstilen vår på flere måter tilrettelegger for overvekt. Det hjelper ikke å gå til angrep på mennesker på denne måten. Vi bør som samfunn ta tak i dette, men ikke på individnivå. Overvektige mennesker vet at de er overvektige, og de trenger ikke forklare seg for folk som bare er ute etter å shame. 

Anonymkode: 07085...eff

Joda, det er et tegn på svakhet. Det er bare å holde seg unna alle fristelser.

Anonymkode: e234e...3fc

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt akkurat samme tanke som deg og hatt litt av samme holdninger helt til jeg fikk erfart overvekt selv.

Årsak: jeg fant meg en herlig mann som var veldig glad i usunn mat. Vi kosa oss hver kveld med noe godt. Litt ble til mer. Jeg begynte i fulltidsjobb og studerte samtidig. Det ble mindre tid til fysisk aktivitet og til matlaging. I tillegg hadde jeg en jobb jeg hatet. Så kveldskosen ble enda mer viktig for å holde meg gående. Ikke minst så begynte jeg å drikke brus i stede for vann. Jeg var avhengig av sukker. 

Hvordan jeg orket: jeg hatet kroppen og utseende mitt. Magesekken min blitt større, jeg klarte å spise mye mer og impulsstyringen min var på bånn, så jeg spiste det jeg hadde lyst på. Spiste sunt på dagen og masse usunt på kvelden. Helgene var proppet full av usunn mat og godt. Jeg ble vandt til tilværelsen og overså hvor ille formen var. 

Så fikk jeg lavt stoffskifte og gallesteinsanfall. Opererte galleblæra bort, fikk stoffskifte i balanse. Jeg tok tak i det dårlige kostholdet og trening. Nå er kroppen i balanse igjen, kiloene av og formen mye bedre. Jeg blir også kvalm av usunn mat, brus og godteri i dag. 

Det kan være mange årsaker til overvekt og man bør ikke dømme før man har gått i samme sko. 

Anonymkode: b0453...9e7

[AnonymBruker]

3 timer siden, dr_zhivago skrev:

hvordan orker dere dette? Jeg tenker da på dere som skikkelig feite, med hengemage og rumper som låvedører. Og hvordan spiser dere for å opprettholde en slik fysikk? Og hvorfor gjør dere ikke noe med det?

NB! Ønsker ikke svar fra folk som har en sykdom som fører til ekstrem fedme, bare fra de som har en livsstil som forårsaker det.

Orker å leve med det? Vel, for min egen del, har jeg vært overvektig mer eller mindre hele livet mitt, bortsett fra de gangene jeg har "skjerpet" meg og klart å gå ned i vekt. Det varer dog kun en liten stund, så er jeg overvektig uten at jeg gjerne har lagt noe særlig merke til deg, før klærne er trange igjen. Jeg spiser ikke mye, men overspiser når jeg først spiser. Jeg klarer ikke småspising, og går gjerne en hel dag uten mat, for så å spise alt jeg kommer over av chips, pasta osv. Det er snakk om vaner, og det er ikke lett. Jeg jobber med dette hele tiden, og det er en kamp hver dag å gå ned i vekt eller å holde vekten. Mange av de som er tynne, spiser svært lite, eller så spiser de jevnt og stapper ikke i seg mat. Slike som meg, spiser en pose med chips etter å ha vært uten mat en hel dag. Da fyker alt ned, og jeg tygger ikke maten engang. Jeg spiser mindre enn venninnene mine som er tynne, men jeg spiser helt feil. Jeg trives ikke med det, så hvis du tror det handler om å "orke" å leve med det, så er du naiv. Jeg ser venninner som er så tynn, at de mistrives med det, men det er ikke bare bare for dem heller å gå oppi vekt. De strever med å spise mye mer er vant med. Dette klarer de noen dager/uker, så er de tilbake i gammel trav igjen. Det handler om å endre vaner - lettere sagt enn gjort! Bortsett fra de som aldri har hatt slike problemer da! " Det er jo bare til å gjøre sånn og slik..." Tror di TS, at mange hadde hatt overvektsproblemer, hvis alt "var så enkelt"? Noen klarer å motivere seg når de ser at de har valker. Andre drukner i selvmedlidenhet og holder ikke ut tanken på at det tar mange måneder å gjøre noe med det, mister motet på veien, møter folk som ikke forstår at andre har andre utfordringer enn dem, for det er jo bare å gjøre sånn og slik.... 

Uvitenhet/forståelse for andre er noe skolen burde undervist om, siden foreldre ikke klarer det! 

Anonymkode: 7d1aa...c9a

[Sillyline]

Vel, sukker er faktisk mer avhengighetsskapende enn kokain. Tenker det besvarer det du lurer på angående livsstil. Når det kommer til å «orke», er det dagens dummeste spørsmål. Tror du fedme skjer over natten? Man våkner opp en dag, og plutselig er man overvektig? Nei.

Men den største utfordringen etter mitt syn, er ikke overvekt i seg selv. Det er helseutfordringene i forbindelse med det. Og alle som er så fordømmende. Tro meg, det gjør det ikke lettere for overvektige å skulle gå ned i vekt. Mobbing, utfrysing, å bli ledd av bak ryggen, å føle seg uglesett uansett hvor man er.

Nei, ta dere sammen dere som gjør dette. Vær heller et medmenneske. Gi et smil til de du møter, enten de er overvektige eller ei. Og hold slike spørsmål til Google-søk. Det gir mye bedre svar, og du slipper å framstå som en komplett idiot.

[AnonymBruker]

4 timer siden, dr_zhivago skrev:

hvordan orker dere dette? Jeg tenker da på dere som skikkelig feite, med hengemage og rumper som låvedører. Og hvordan spiser dere for å opprettholde en slik fysikk? Og hvorfor gjør dere ikke noe med det?

NB! Ønsker ikke svar fra folk som har en sykdom som fører til ekstrem fedme, bare fra de som har en livsstil som forårsaker det.

Det er egentlig veldig enkelt å orke det. Selv om jeg er feit lever jeg et helt normalt liv og går også på fjelltur med hengemagen og låvedøra. Spiser normale måtider, til tider glemmer jeg å spise og kan gå hele dagen uten å spise. Min akilleshæl er at jeg elsker sjokolade og pepsi max, og jeg sliter med å holde meg unna mer enn et par dager i slengen.
Aktivitetsnivået mitt er ganske lavt i tillegg, spesielt i vinterhalvåret.

Grunnen til at jeg ikke gjør noe med det? Tja, jeg har jo prøvd flere ganger men hver gang jeg går ned noen kilo går jeg minst like mange opp igjen. Jeg knytter også det jeg putter i munnen veldig til følelser og har lett for å både trøste meg selv og belønne meg selv med noe godt. Og så er det jo ikke akkurat ubehagelig å slappe av i sofaen med sjokolade, heller tvert i mot. Er det ikke egentlig litt rart å spørre hvordan man orker et bedagelig liv der man stort sett spiser det man har lyst på? Dersom det hadde vært mulig å leve et sånt liv uten å legge på seg og bli usunn hadde nok de fleste gjort det. Det er de færreste som virkelig elsker kalorifattig eller lavkarbo mat og trening hver dag, det er et nødvendig onde for de fleste.

Anonymkode: c3d4a...028

[Katten.2.0]

Man trenger ikke et forferdelig kosthold for å gå opp noen få kilo i året. Så går årene jævlig fort og 'plutselig' er man feit.

[AnonymBruker]

4 timer siden, dr_zhivago skrev:

hvordan orker dere dette? Jeg tenker da på dere som skikkelig feite, med hengemage og rumper som låvedører. Og hvordan spiser dere for å opprettholde en slik fysikk? Og hvorfor gjør dere ikke noe med det?

NB! Ønsker ikke svar fra folk som har en sykdom som fører til ekstrem fedme, bare fra de som har en livsstil som forårsaker det.

Jeg orker det ikke, derfor forsøker jeg å gjøre noe med det. Men uansett hvor mye jeg virkelig føler at jeg vil, så er ikke nødvendigvis motivasjonen der, og selv om det "bare er å", så er det ikke nødvendigvis det, når man ikke får det til. Regner med at 181 høy og 181 kg på det meste er innafor din skala for feit i hvertfall. 

 

Grunnen til at det har blitt sånn er rett og slett dårlige vaner innlært fra foreldre, og da jeg flyttet for meg selv innså jeg ikke hvor stort problemet var enn før det var "for sent". Er i gang med endringen nå, men med dårlig viljestyrke til tider, og litt fysiske utfordringer som overraskende nok ikke er en konsekvens av overvekten, selv om det kunne vært, så er det ikke bare allikevel. Nå er enkleste utvei en enkel vei å gå, men det krever ganske mye å til enhver tid tenke på hva og når man skal spise. For mitt problem er i utgangspunktet ikke at jeg spiser for mye dritt. Jeg har ikke nødvendigvis det sunneste kostholdet, men det er ikke nugatti på alle brødskiver og bare pølser til middag. 

Mitt problem er to-tre måltider om dagen, hvorav en kjempemiddag - litt i kombinasjon med kne og ryggproblemer som gjør aktivitet vanskelig i perioder. Men når jeg er flink går vekten fort nedover, og jeg HAR gått ned 30 kg på 2,5 år. Men det er faen ikke så lett i praksis som alle skal ha det til. 

Anonymkode: 8aa3a...956

[Ariana807]

Vet ikke om jeg er like «feit» som det du er ute etter, men hadde en BMI på 32 når jeg sto på vekta 02/01-19. 

Dette skjedde ikke «bam!» men det gikk sakte, la på meg rundt 20kg i løpet av 10 år. Jeg begynte å studere, og jeg koste meg. Blir mye sosialt, mye sosialt betyr mye kos. Sjokolade, chips og alt som hører til. Og det ble en vane og finne frem søtt og salt på kvelden. Prøvde å holde det til helgen, men helgen blir ofte til fre-søn. Men så har man rester man spiser man-tirs. Jobben har ofte kake, varm mat i kantina. Da får man en ekstra middag til dagen, med dessert... 

Ja, det er alle de små tingnee som baller på seg. 

Jeg startet å telle kalorier i januar, har gått ned 8 kg i løpet av 9 uker. Jeg er på vei ned, og skal klare å bli værende på en bmi innen normal-vektig delen av skalaen. 

Men det jeg ser når jeg nå teller kalorier, er at jeg ikke spiser for mye mat. Mitt problem er ikke at mengden mat blir for mye, men rett og slett all kosen jeg liker å ha. Som har ført til 20 kg på 10 år. Ønsket jeg å stå på vekta i januar og se tallene lyse opp til meg? Nei. Har jeg tidligere prøvd å gjøre noe med det? Ja. Har jeg lyktes før, nei tydeligsvis ikke, for jeg har ikke før nå klart å «knekke» koden, finne ut hva som fungerer for meg.

Jeg planla aldri å bli såpass stor, men det er enkelt å kjøpe nye klær, det er enkelt å unngå speilet, det er utrolig enkelt å legge på seg med alle fristelsene man står ovenfor hver dag. 

Jeg har nå kommet meg ned og har nå en BMI på 29,5. Har enda 14 kg før jeg når målet mitt. Men jeg har kommet så langt, så jeg er på riktig vei, jeg lærer mye om mengder, kalorier på veien, og vil være rustet til å klare meg. Men det er helt ærlig ikke vanskelig å legge på seg om man bare prøver. 

Endret 7. mars 2019 av Ariana807

[AnonymBruker]

Det er da mye lettere og mer behagelig å bli feit og holde på vekta enn å gå ned i vekt og holde vekta nede. Skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å forstå. Til og med kroppen vil heller gå opp i vekt enn ned i vekt, det er den jo genetisk programmert til. Det finnes flere mekanismer som skal forhindre vektnedgang, men ingen som skal forhindre vektoppgang.

 

Anonymkode: c3d4a...028

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et yrke hvor jeg jobber med overvektsproblematikk, og har vært opptatt av grunnene til disse sjokkerende tallene: https://www.nrk.no/trondelag/fedmeproblem-i-norge_-70-prosent-av-folket-er-overvektige-1.14244273 At det er nå normalt å være overvektig.

Men i stedet for å se på dette problemet i et større perspektiv, så tyr folk som TS til fordømming og fordommer mot mennesker som sliter. Det er ganske gjennomgående her inne, og det er ikke greit. 

Fedme er ikke en karakterbrist, og det er ikke tegn på svakhet. Det er et resultat av at livsstilen vår på flere måter tilrettelegger for overvekt. Det hjelper ikke å gå til angrep på mennesker på denne måten. Vi bør som samfunn ta tak i dette, men ikke på individnivå. Overvektige mennesker vet at de er overvektige, og de trenger ikke forklare seg for folk som bare er ute etter å shame. 

Anonymkode: 07085...eff

Ingen ting er individets ansvar lenger, alt tilskrives samfunnet. Det er vår tids store sykdom. Alle vet at først ved personlig ansvar og innsikt kan endringer skje. 

Anonymkode: 49d21...da1

[dr_zhivago]

Til tross for alle svarene fra folk som gikk rett i angrepsmodus her, så har det også kommet mange dønn ærlige svar, og det setter jeg pris på. Grunnen til at jeg spurte såpass "primitivt" var at jeg ville fiske frem no-bullshit svar, som en del har kommet med her. Det hele koker ned til dårlige vaner og en passiv livsstil. Det er jo først når man er helt ærlig med seg selv at man kan gjøre noe med problemet.

Hva med å legge om kostholdet gradvis da, for dere som koser dere litt for mye? F.eks ha mål om én kosedag i uka istedetfor syv. Og gradvis legge inn litt mer aktivitet? En gåtur på morgenen eller kvelden i starten, og øke på etterhvert. Jeg tror problemet til de som går ned drastisk over kort tid er at de ikke kan holde et slikt hardkjør ved like over tid. Og da blir det kanskje helomvending og like fort opp i vekt igjen.

 

Endret 10. mars 2019 av ninab82
ryddet for tilsvar.

[AnonymBruker]

Nå snakker du jo ikke om damer som veier 150kg, du sier de som er 40kg overvektig. Dvs de som burde veid 60kg, men som veier 100kg. Det er ikke talkum valker og krykker materiale. Det er (dessverre) alt for mange som veier det. Kg kommer snikende og så er det lettere å holde vekten enn å gå ned. 

 

Anbefaler deg å se på Bringing sexy back på Netflix. Der er det vanlige mennesker som overraskende mange veier rundt 100kg (jeg ville trodd at de veide 80kg om jeg så de på gaten). De er feite, men med riktig kosthold og trening så går de fleste ned over 2kg i uken i 12uker, dvs de fleste går ned 25-30kg på 12 uker. Sykt bra! Og inspirerende. Kanskje det vil kunne hjelpe deg med å forstå. De beveger seg lite fordi det er tung og vondt når man er feit, men når de først kommer godt i gang så fungerer det og de går ned. 

Anonymkode: df87c...684

[AnonymBruker]

Det verste er jo med de som tar slankeoperasjon når de har en vekt som kan slankes bort ganske greit.

Så er jo endel av de som går opp igjen i vekt etter operasjon, katastrofe.

Er hjernen som må endres, men de fleste gidder jo ikke det. Skal ta den lette utveien. Bytter dietter i hytt og pine, har en annen hjernedød venninne som går på noe. Så skal de prøve den noen uker.

Kvinner er håpløse vesen, null disiplin. Alt skal gå deres vei.

Anonymkode: 0adfc...fa4

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer på det samme TS... jeg er 165 cm og bikket 72 kilo (som egentlig ikke kan kalles direkte overvekt en gang) etter å ha spist for 4 personer hver dag i et år etter en depresjon. Følte meg fæl, tung og at ingen klær passet. Følte meg ekstremt lite attraktiv. Da begynte jeg å gjøre noe med saken før det gikk for langt, så har gått ned 7 kilo nå og skal ned en 5 kilo til. Føler meg pakket inn i fett hvis jeg veier over 65 kilo. Nesten som en michellinmann.

At folk klarer å gå rundt å veie 150 kilo osv, det fatter jeg ikke. Går rund med krykker og peser og svetter of lukter vondt og må bruke talkium under valkene sine for å forhindre lukt... nei vettu hva. De kan ikke bry seg om hvorfan de ser ut eller føler seg i det HELE TATT, og det skjønner jeg ingenting av. 

Anonymkode: a0ba5...1dd

Igjen; det er en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksi og bulimi. Tenker du at du ikke forstår mennesker med anoreksi og bulimi også?

Anonymkode: e7ef9...b9c

[Ariana807]

På 8.3.2019 den 5.29, dr_zhivago skrev:

 

Til tross for alle svarene fra folk som gikk rett i angrepsmodus her, så har det også kommet mange dønn ærlige svar, og det setter jeg pris på. Grunnen til at jeg spurte såpass "primitivt" var at jeg ville fiske frem no-bullshit svar, som en del har kommet med her. Det hele koker ned til dårlige vaner og en passiv livsstil. Det er jo først når man er helt ærlig med seg selv at man kan gjøre noe med problemet.

Hva med å legge om kostholdet gradvis da, for dere som koser dere litt for mye? F.eks ha mål om én kosedag i uka istedetfor syv. Og gradvis legge inn litt mer aktivitet? En gåtur på morgenen eller kvelden i starten, og øke på etterhvert. Jeg tror problemet til de som går ned drastisk over kort tid er at de ikke kan holde et slikt hardkjør ved like over tid. Og da blir det kanskje helomvending og like fort opp i vekt igjen.

 

Som jeg skrev tidligere i innelegget, jeg har gått ned 8 kg på 9 uker. Jeg har klart det denne gangen, forde jeg ikke har lagt bort kosen. Jeg teller opp hele dagen kvelden før eller på morgenen, og legger alltid inn 3 ruter med sjokolade ol. For meg så får jeg skikkelig søtsug rett etter middag. Og med disse 3 rutene, ja da har jeg fått «nok» (nok til å ikke trykke i meg mer).

Jeg har tidligere prøvd å gå ned i vekt. Kutte ut alt søt og salt, alt kos og mye trening, ut, ut, ut. Og jeg har sprukket hver eneste gang. Jeg hater trening, og elsker kos. Når man da legger opp til en livsstil som har begge disse tingene «omvent» av hva jeg vil. Ja da kommer jeg ikke langt.

Jeg forbereder meg på å leve «mitt» liv. Og mitt liv har litt kos hver dag. 3 ruter sjokolde hver dag. Hvor jeg kan finne frem noe salt i helgene, men en skål men LITT salt, der «litt» er stikkordet (ikke hele posen).

Så for alle så funker ikke det du skriver her med å kun kose seg en dag i uken, og legge inn turer. Dette vil kanskje fungere for noen, men ikke alle, ikke meg. Jeg tar det langsomt, men samtidig har jeg et helt normalt kosthold slik jeg kommer til å ha når jeg kommer i mål. Tar noen magrere valg for å spare kcal da. Men jeg er forberedt på hele den lange veien til mål  og livet ut.

Kanskje du tenker det er så enkel som «å bare», men det er faktisk ikke slik det fungerer for alle. For det er nettopp dette jeg har prøvd flere mangfoldige ganger og sprukket hver bidige gang! Jeg trenger den kosen disse 3 rutene gir meg, som forøvrig utgir ~149 kcal. Og ikke minst, jeg trenger å ikke ha noe som helst press på at jeg må ut og trene, for jeg virkelig hater å trene! 😅

Så for meg er det helt fantastisk at de begynner å være realistiske i media og sier at kosthold er 80% og trening 20% i vektnedgang 👍🏻

Endret 10. mars 2019 av ninab82
ryddet for avsporing

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det verste er jo med de som tar slankeoperasjon når de har en vekt som kan slankes bort ganske greit.

Så er jo endel av de som går opp igjen i vekt etter operasjon, katastrofe.

Er hjernen som må endres, men de fleste gidder jo ikke det. Skal ta den lette utveien. Bytter dietter i hytt og pine, har en annen hjernedød venninne som går på noe. Så skal de prøve den noen uker.

Kvinner er håpløse vesen, null disiplin. Alt skal gå deres vei.

Anonymkode: 0adfc...fa4

Ja. Det er jo bare kvinner som er overvektig.

Anonymkode: 926b2...626

[AnonymBruker]

Fordi jeg er lat og altfor glad i fett og sukker og karbohydrater og alt mulig som er godt her i verden. Så enkelt er det 👌

Anonymkode: 62ea4...39a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja. Det er jo bare kvinner som er overvektig.

Anonymkode: 926b2...626

Undersøkelser viser at det er litt flere menn enn kvinner som er overvektige. 

Anonymkode: 5443d...f7f

[AnonymBruker]

Jeg ser at det er mange normalvektige som synser veldig her. Som tror at alle overvektige spiser store mengder chips, sjokolade, smågodt, og så videre.

Jeg spiste rimelig normalt. Jeg spiste brød eller frokostblanding til frokost. Brød til lunsj. En rett-i-koppen-suppe eller go'morgenyoghurt på ettermiddagen på jobb. Vanlig mager middag med potet/pasta/ris/couscous/nudler. Brød til kveldsmat. Og knasket på frukt og grønnsaker innimellom der. Godteri og sånt var bare i helgene, og ikke enorme mengder. Passet på fettet på alt jeg spiste i hverdagen. Valgte alltid de magreste variantene. Sukkerfri drikke i hverdagen. Men tok et kakestykke eller to, og spiste godteri og snacks som ble tilbydt hvis det var fest. Trente karate 2 ganger i uka og innebandy med kolleger en gang i uka. Vekta krøp oppover og oppover. La på meg noen kilo hvert år. 

Jeg klarte å snu trenden ved å gå imot mange av rådene ernæringsrådet gir! Det blir 10 år siden til høsten. Jeg kuttet brød, frukt, rotgrønnsaker og begynte å velge de fete variantene. Kremfløte hvis det skulle fløte i maten. Vanlig gulost. Vanlig yoghurt. Kotelett hvis jeg følte for det. Bacon hvis jeg følte for det. Biff hvis jeg følte for det. Kjøttdeig i stedet for karbonadedeig. 

 

Fedme-"epidemien" er ikke manglende viljestyrke hos de overvektige. Vi blir jo anbefalt mat som får de fleste til å legge på seg! Det er faktisk det offentlige som må ta på seg skylden for de dårlige rådene. Det er feil mat som fører til overspising. Vi må kutte ned på karbohydratene. Mettet fett har aldri vært usunt. Det er hårreisende at de har anbefalt å kutte fett og spise mer karbohydrater uten et fnugg av bevis. Sitat senatoren som presset gjennom disse rådene til tross for høylytte reaksjoner fra eksperter:
"En politiker har ikke den luksusen en vitenskapsmann har at han kan vente til man har bevis"

 

Gary Taubes forklarer litt mer om om dette her for de som er interessert:

 

Anonymkode: 8c859...d6c

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at alle som er overvektig sitter på ræva og fråtser i potetgull. Det går fint an å bli overvektig uten fråtsing og overspising. En godt voksen (og overvektig) person med stillesittende jobb kan ha hvileforbrenning så lavt som 14-1500, og da skal det svært lite til før man er i kalorioverskudd, og har man et kalorioverskudd på 2-300 pr dag så blir det overvekt og fedme av det over tid. Jeg har kuttet kaker og potetgull og godteri for mange år siden, og spiser sunt, men har likevel en BMI på 34. For min del er det slik at jeg er i kalorioverskudd når jeg bikker 1900 kalorier, altså legger jeg på meg hvis jeg spiser f.eks 2000 kcal pr dag.

Anonymkode: 5523d...7a9