Konfirmant får sannsynligvis ikke konfirmeres fordi hun sliter med angst.

[AnonymBruker]

Kirken har selvsagt all mulig rett til

å stille de krav de vil. 

Anonymkode: c2655...8f6

[Oddy]

Hør med presten om det er mulig å gjøre noen tiltak. Dette kan neppe være det første tilfelle. 

 

[Miss-T]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Virker mer som ts ikkje vil føle skammen over eit ukomfimert barn enn faktisk den religiøse betydningen av enn konfirmasjon. Korleis meiner du den skal utføres i henhold til kirkens religiøs krav? 

Anonymkode: 1cf03...da9

Jeg føler ikke noe skam! Jenta vil konfirmeres men trenger tilpasset undervisning og tilpasset sermoni, noe det ikke ser ut til at de villj gi henne. Kirken er for alle og Gud og Jesus sender ingen bort,de tar i mot og hjelper alle. Jeg mener bare at kirkene og prestene bør følge det eksemplet også.

[AnonymBruker]

Man er ikke nødt å konfirmere seg, ingen lov som sier det.

Anonymkode: 98588...f13

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva feiler det deg?! Eier du ikke sympati?! Du kunne like gjærne latt være å kommentere!bskam deg!

Anonymkode: df04a...d0b

Det er jo fakta. En kan ikke få alle til å danse etter sin egen pipe her i livet. Vil hun konfirmeres, får hun møte opp på undervisninger.

Når hun er så redd, kommer hun ikke til å takle selve konfirmasjonen heller.

Anonymkode: a7f18...874

[AnonymBruker]

Her er det sånn at dersom du ikke kan møte til undervisningen så får du privatundervisning.

Anonymkode: f8697...3c4

[AnonymBruker]

12 timer siden, Miss-T skrev:

Jeg føler ikke noe skam! Jenta vil konfirmeres men trenger tilpasset undervisning og tilpasset sermoni, noe det ikke ser ut til at de villj gi henne. Kirken er for alle og Gud og Jesus sender ingen bort,de tar i mot og hjelper alle. Jeg mener bare at kirkene og prestene bør følge det eksemplet også.

Ja, kirken er for alle, men de fleste ritualer og seremonier har noen krav eller et bestemt innhold som skal følges.

Jeg er oppriktig bekymret for antallet unger som plutselig sliter med angst, og kravene om å tilpasse i alle bauger og kanter. Her skal det ikke jobbes med den underliggende problematikken, eller jobbes mot mål. Neida, her skal alt tilpasses, så barna slipper å forholde seg til noe av det som kan virke skummelt. Og selvfølgelig skal også kirken måtte tilby tilpasset undervisning, og konfirmanten konfirmeres uten å følge konfirmasjonsopplegget. Jeg er oppriktig redd for at dere gjør ungene deres en bjørnetjeneste, og at dette rett og slett er en sykeliggjøring av den oppvoksende generasjon. 

Anonymkode: 5050f...253

[AnonymBruker]

13 timer siden, UngMann1986 skrev:

En bekjent av meg skal bli jagerflypilot, men han har flyskrekk, så han klarer ikke møte opp på undervisningen.  I stedet for å finne en løsning for å hjelpe ham å fullføre flyverutdanningen,  ser det ikke ut som at forsvaret gjør noe med saken. Dette er så urettferdig og trist.

Er det flere her i samme situasjon og/eller som har noen råd om va vi kan gjøre?

Han kan jo øve med å brette papirfly og studere måten flyene faller i bakken. Da kan han kanskje lære seg noen knep han kan bruke HVIS han blir pilot en dag.

Anonymkode: 723f0...312

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, kirken er for alle, men de fleste ritualer og seremonier har noen krav eller et bestemt innhold som skal følges.

Jeg er oppriktig bekymret for antallet unger som plutselig sliter med angst, og kravene om å tilpasse i alle bauger og kanter. Her skal det ikke jobbes med den underliggende problematikken, eller jobbes mot mål. Neida, her skal alt tilpasses, så barna slipper å forholde seg til noe av det som kan virke skummelt. Og selvfølgelig skal også kirken måtte tilby tilpasset undervisning, og konfirmanten konfirmeres uten å følge konfirmasjonsopplegget. Jeg er oppriktig redd for at dere gjør ungene deres en bjørnetjeneste, og at dette rett og slett er en sykeliggjøring av den oppvoksende generasjon. 

Anonymkode: 5050f...253

Helt 100% enig i at dette ødelegger mer enn det gavner ungdommen. Den generasjonen som er ungdommer idag kommer til å bli så pysete og jeg er så glad jeg er på vei inn i ufør, da slipper jeg å jobbe med de.

Anonymkode: 723f0...312

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, kirken er for alle, men de fleste ritualer og seremonier har noen krav eller et bestemt innhold som skal følges.

Jeg er oppriktig bekymret for antallet unger som plutselig sliter med angst, og kravene om å tilpasse i alle bauger og kanter. Her skal det ikke jobbes med den underliggende problematikken, eller jobbes mot mål. Neida, her skal alt tilpasses, så barna slipper å forholde seg til noe av det som kan virke skummelt. Og selvfølgelig skal også kirken måtte tilby tilpasset undervisning, og konfirmanten konfirmeres uten å følge konfirmasjonsopplegget. Jeg er oppriktig redd for at dere gjør ungene deres en bjørnetjeneste, og at dette rett og slett er en sykeliggjøring av den oppvoksende generasjon. 

Anonymkode: 5050f...253

En del av en angstlidelse er at man unngår det man har angst for fordi det skaper følelse av redsel, ustabilitet og trigging. Man er egentlig ofte redd for sin egen reaksjon, en slags angst for angsten. Man frykter i bunn og grunn egne følelser. 

Ville bare legge til det. En del av angst er å unngå. Hvis man bare kunne latt være å unngå, så hadde det heller ikke vært en angstlidelse. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt 100% enig i at dette ødelegger mer enn det gavner ungdommen. Den generasjonen som er ungdommer idag kommer til å bli så pysete og jeg er så glad jeg er på vei inn i ufør, da slipper jeg å jobbe med de.

Anonymkode: 723f0...312

Du er glad for å gå mot ufør fordi du slipper å jobbe med ungdommer? 

Hva har du jobbet med til nå om jeg kan spørre? 

[AnonymBruker]

Dette burde jo Gud hjelpe henne med. Ber hun ofte nok?

Anonymkode: e3a96...600

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt 100% enig i at dette ødelegger mer enn det gavner ungdommen. Den generasjonen som er ungdommer idag kommer til å bli så pysete og jeg er så glad jeg er på vei inn i ufør, da slipper jeg å jobbe med de.

Anonymkode: 723f0...312

Absolutt. Det er stadig flere som sliter med angst, og det er regelrett trist å se at foreldrene jobber aktivt for at hele verden skal tilrettelegges og man ikke skal måtte gjøre noe som er litt skummelt. 

1 minutt siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

En del av en angstlidelse er at man unngår det man har angst for fordi det skaper følelse av redsel, ustabilitet og trigging. Man er egentlig ofte redd for sin egen reaksjon, en slags angst for angsten. Man frykter i bunn og grunn egne følelser. 

Ville bare legge til det. En del av angst er å unngå. Hvis man bare kunne latt være å unngå, så hadde det heller ikke vært en angstlidelse. 

Jeg er klar over det, og jeg jobber med barn og unge. Min erfaring er at det er viktig å hjelpe disse ungene til å face frykten sin, for å ufarliggjøre det hele. I sitt eget tempo og med trygge rammer selvfølgelig, men like fullt, jobbe mot å få det til. For det som ofte skjer er at de oppdager at alt de så for seg i forkant faktisk ikke skjedde, og de får en realitetsorientering. 

Jeg jobber som sagt med barn og unge, og trenden er soleklar, vi får stadig flere barn som sliter med angst. Mønsteret jeg ser i min jobb er også klart, de som har foreldre som stiller krav til barnet og som lar oss være med å lirke, pushe og heie, har langt bedre utvikling enn de som har foreldre som går rett på at alt rundt barnet må tilpasses og tilrettelegges, slik at barnet skal slippe å forholde seg til det. 

 

Anonymkode: 5050f...253

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt. Det er stadig flere som sliter med angst, og det er regelrett trist å se at foreldrene jobber aktivt for at hele verden skal tilrettelegges og man ikke skal måtte gjøre noe som er litt skummelt. 

Jeg er klar over det, og jeg jobber med barn og unge. Min erfaring er at det er viktig å hjelpe disse ungene til å face frykten sin, for å ufarliggjøre det hele. I sitt eget tempo og med trygge rammer selvfølgelig, men like fullt, jobbe mot å få det til. For det som ofte skjer er at de oppdager at alt de så for seg i forkant faktisk ikke skjedde, og de får en realitetsorientering. 

Jeg jobber som sagt med barn og unge, og trenden er soleklar, vi får stadig flere barn som sliter med angst. Mønsteret jeg ser i min jobb er også klart, de som har foreldre som stiller krav til barnet og som lar oss være med å lirke, pushe og heie, har langt bedre utvikling enn de som har foreldre som går rett på at alt rundt barnet må tilpasses og tilrettelegges, slik at barnet skal slippe å forholde seg til det. 

 

Anonymkode: 5050f...253

Ja, det handler om å ufarliggjøre det. Angst er ikke farlig selv om det er akkurat det det føles ut som. Det er viktig å øve på å klare å finne rasjonelle tanker. Når man finner kjernen til det man er redd for, så er det lettere å fortelle seg selv at den katastrofen mest sannsynlig ikke kommer til å skje. 

Dvs, hvis man er redd for å være sosial fordi man er redd for å bli ledd av, så kan det hjelpe å tenke, «ja, jeg er redd for å bli ledd av, men mest sannsynlig kommer ingen til å le, da er det i såfall de som er umodne», slik kan det bli lettere å utsette seg for det fordi man rasjonaliserer og tenker at det man frykter ikke vil skje. Et godt tips er å identifisere den konkrete «katastrofen», for å så ufarliggjøre den. 

Anonymkode: 4c4b7...6c6

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, det handler om å ufarliggjøre det. Angst er ikke farlig selv om det er akkurat det det føles ut som. Det er viktig å øve på å klare å finne rasjonelle tanker. Når man finner kjernen til det man er redd for, så er det lettere å fortelle seg selv at den katastrofen mest sannsynlig ikke kommer til å skje. 

Dvs, hvis man er redd for å være sosial fordi man er redd for å bli ledd av, så kan det hjelpe å tenke, «ja, jeg er redd for å bli ledd av, men mest sannsynlig kommer ingen til å le, da er det i såfall de som er umodne», slik kan det bli lettere å utsette seg for det fordi man rasjonaliserer og tenker at det man frykter ikke vil skje. Et godt tips er å identifisere den konkrete «katastrofen», for å så ufarliggjøre den. 

Anonymkode: 4c4b7...6c6

Beklager at jeg ble anonym nå, var ikke meningen 

[AnonymBruker]

Handler dette til syvende og sist om selskapet og pengene?

Det er godt det ikke er som i gamle dager i hvertfall. Da måtte konfirmantene lære seg lange bibelvers som de måtte lese opp utenat. Klarte de ikke det fikk de ikke gifte seg heller, så noen ganger var folk langt oppe i åra sammen med de yngre konfirmantene.. 

Hvis man på den andre siden blir for tilretteleggende ovenfor en tenåring med angst, så gjør du i hvertfall ikke henne en tjeneste videre i livet når hun må stå på egne bein.

Anonymkode: 30feb...b9c

[AnonymBruker]

Jeg forstår at dette er vondt og vanskelig, og jeg forstår godt at dere er lei dere for dette. 

Samtidig vet jeg ikke helt hvor mye det er fair å kreve av en prest også. Hvis hun ikke kan ha noe undervisning sammen med andre, og også må ha en egen seremoni... Det blir jo utrolig mye ekstraarbeid for presten hvis han skal ha hele undervisningsopplegget to ganger, en gang for resten av gruppa og en gang med henne alene. Noe tilpasning mener jeg at man må kunne forvente, men dersom alt må tilpasses forstår jeg at man rett og slett ikke har ressurser til det. 

Anonymkode: 9c735...85a

[AnonymBruker]

Gutten min er konfirmant til våren og på de foreldremøtene som har vært i forkant av oppstart på undervisningen har det vært poengtert flere ganger at dersom noen sliter med angst eller andre grunner som gjør at de ikke klarer å møte til undervisning eller å gjennomføre selve konfirmasjonsgudstjenesten, var det bare å ta kontakt så kunne dette ordnes på annen måte. Klart det er frivillig å konfirmeres, og selv om noen kun konfirmeres for penger og gaver, så gjelder det nok ikke alle. Å ha såpass lite sympati med en ung jente som sliter med angst som er i tråden her, syns jeg er trist å lese.

Anonymkode: 2807d...5f2

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det handler om å ufarliggjøre det. Angst er ikke farlig selv om det er akkurat det det føles ut som. Det er viktig å øve på å klare å finne rasjonelle tanker. Når man finner kjernen til det man er redd for, så er det lettere å fortelle seg selv at den katastrofen mest sannsynlig ikke kommer til å skje. 

Dvs, hvis man er redd for å være sosial fordi man er redd for å bli ledd av, så kan det hjelpe å tenke, «ja, jeg er redd for å bli ledd av, men mest sannsynlig kommer ingen til å le, da er det i såfall de som er umodne», slik kan det bli lettere å utsette seg for det fordi man rasjonaliserer og tenker at det man frykter ikke vil skje. Et godt tips er å identifisere den konkrete «katastrofen», for å så ufarliggjøre den. 

Anonymkode: 4c4b7...6c6

 

15 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Beklager at jeg ble anonym nå, var ikke meningen 

Helt enig.  Å fjerne muligheten til å ufarliggjøre de tingene barnet frykter er trist. For da bygger man jo faktisk opp under tanken om at dette faktisk er noe skummelt og farlig som barnet bør få slippe. 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gutten min er konfirmant til våren og på de foreldremøtene som har vært i forkant av oppstart på undervisningen har det vært poengtert flere ganger at dersom noen sliter med angst eller andre grunner som gjør at de ikke klarer å møte til undervisning eller å gjennomføre selve konfirmasjonsgudstjenesten, var det bare å ta kontakt så kunne dette ordnes på annen måte. Klart det er frivillig å konfirmeres, og selv om noen kun konfirmeres for penger og gaver, så gjelder det nok ikke alle. Å ha såpass lite sympati med en ung jente som sliter med angst som er i tråden her, syns jeg er trist å lese.

Anonymkode: 2807d...5f2

Jeg tror ikke du ser mangel på sympati, men heller uenighet rundt hvordan man best hjelper et barn med angst og hvor mye man kan forvente av tilrettelegging. 

Anonymkode: 5050f...253

[AnonymBruker]

39 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Du er glad for å gå mot ufør fordi du slipper å jobbe med ungdommer? 

Hva har du jobbet med til nå om jeg kan spørre? 

Hva har det med saken å gjøre hva jeg har jobbet med? Jeg har fått min dose av unge arbeidstakere for å si det mildt.

Anonymkode: 723f0...312