Konfirmant får sannsynligvis ikke konfirmeres fordi hun sliter med angst.

[AnonymBruker]

Er gevinsten stor nok kommer hun seg gjennom det. Hun har jo gått på skolen og klart det? Blir hun konfirmant får hun masse penger, hvis ikke så blir jo ikke det noe av. Støtt henne og minn henne på alle tingene hun har klart så langt og kanskje lignende situasjoner. Å begynne med masse tilpasninger (noen er såklart ok) gjør vondt verre i det store bildet.. Det hun trenger er teknikker for å komme seg gjennom det og noen å prate om dette med. Hun kan prate med presten alene også, før/etter undervisning for eksempel. Det gjorde jeg også.

Anonymkode: 4ffe8...bea

[AnonymBruker]

Dette er en glimrende anledning for foreldrene å lære seg at dersom barnet sliter med skaffer man enten barnet hjelp eller hjelper dem å takle situasjonen, ikke bare skriker om tilrettelegging så alt som er vanskelig skal unngås. Og som ungdom er det greit å lære seg at det er mange og mye i livet som krever innsats og ikke tilpasses angsten din, og at mange ganger må man faktisk gjennomføre noe for å oppnå det man vil. 

Anonymkode: 64270...962

[AnonymBruker]

Hvis hun sliter med angst, så synes jeg det er litt rart hvis det kun har kommet i lyset nå i det siste halvåret før konfirmasjonen skal være? Har det ikke vært tegn på det før?

Det finnes foreldre som har opplevd dette med sine tenåringsbarn, og på grunn av det utdannet seg til å bli en mental trener. Konfirmantens foreldre bør lese denne boka så snart som mulig  https://www.cappelendamm.no/_historien-om-maria-christine-otterstad-9788202522155  

Konfirmanten bør få penger til konfirmasjon som eg øremerket mental trener.

Prester skal egentlig være gode å prate med, men noen av dem er kanskje mer konservative, og har ikke så god kunnskap om hvordan man skal "hanskes" med en tenåringsjente som har angst i 2019.

Lykke til!

Anonymkode: 6a38c...823

[AnonymBruker]

På ‎27‎.‎02‎.‎2019 den 0.38, Miss-T skrev:

Et familiemedlem som er konfirmant får sannsynligvis ikke konfirmeres fordi hun sliter med så sterk angst at hun ikke klarer å møte opp på konfirmantundervisningen. Istede for å finne en løsning for å hjelpe henne fullføre konfirmant undervisningen å bli konfirmert,  ser det ikke ut som at presten gjør noe med saken. Dette er så urettferdig og trist.Vi planlegger å holde selskap uansett men det er vondt å tenke på at hun må se og høre om vennene sine konfirmasjoner og ikke får bli konfirmert selv. Det gjør meg så sint å frustrert at det ikke blir gjort noe for å hjelpe henne med å bli konfirmert. Er det flere her i samme situasjon og/eller som har noen råd om va vi kan gjøre?

ta kontakt med menighetens kateket. Vi hadde konfirmant i fjor, og de var veldig imøtekommende ift å tilpasse for de som trengte det.

Anonymkode: 0186d...e41

[AnonymBruker]

Da jeg konfirmerte meg for ca ti år siden var det en gutt som tilbrakte det året i utlandet, men som likevel ønsket å konfirmere seg. Det var ikke noe problem, han fikk undervisning over epost og skype, og siden han fulgte samme opplegg som resten (med unntak av kleine leker på leir) var det lite ekstra som måtte lages spesielt. 

Et tilsvarende opplegg kan enkelt lages for en person som sliter med angst, men med den forenklingen at presten faktisk kan treffe konfirmanten.

Å være til stede på gudstjenester kan også tilpasses. Mange kirker har f.eks et galleri som ofte ikke brukes (brannsikkerhet etc). Dette vil gi konfirmanten mulighet til å delta på gudstjenesten uten å være sammen med masse fremmede mennesker.

Mange steder er konfirmanter også nødt til å bidra i gudstjenesten, men dette kan helt klart tilpasses ved å gi mindre synlige oppgaver. F.eks ved å gjøre klart til kirkekaffe (koke kaffe, blande saft, legge fram servietter og kopper), gjøre klart tegnesaker og bøker til barna før gudstjenesten og rydde på plass etterpå og mye annet, avhengig av hvordan angsten utløses og hvilke behov kirken har. 

 

Konfirmantundervisning og konfirmasjon er to ganske forskjellige situasjoner, og dermed kan en person takle det ene uten å takle det andre. I undervisningen sitter man i en gruppe, og føler krav til å reflektere høyt over diverse problemstillinger. I konfirmasjonen står man riktignok foran en stor folkemengde, men alt man trenger å gjøre er å knele og reise seg når presten sier det.

 

 

Dersom det likevel ikke kan tilrettelegges skyldes det en av to ting: Enten så er ikke prest/kateket klar over problemet, eller så har de problemer med å se hvordan dette kan løses. Uansett vil det være lurt om dere som foreldre tar kontakt med den personen som er ansvarlig for konfirmasjoner og kommer fram til en løsning. Og jenta skal selvfølgelig konfirmeres om hun ønsker det. Hun er et Guds barn, og dersom hun sier at hun tror skal hun sannelig få komme inn i Guds kirke! Alle spekulasjoner om suspekte motiver er unødvendige, for det er en sak mellom henne og Gud.

Anonymkode: d0503...fba

[Gjest Blondie65]

På 27.2.2019 den 1.02, AnonymBruker skrev:

Hva feiler det deg?! Eier du ikke sympati?! Du kunne like gjærne latt være å kommentere!bskam deg!

Anonymkode: df04a...d0b

Vi har all mulig EMPATI, men brukeren du siterer har faktisk et poeng. Det er veldig synd for jenten med angst. Men noen må faktisk stå opp for henne og ta kontakt med prestegjeldet eller dere må finne et annet alternativ.

[Djungelvrål]

På 27.2.2019 den 1.06, AnonymBruker skrev:

Hun skal bare møte opp en dag alene og bli konfirmert lissom? 

Anonymkode: c2655...8f6

Ja, hun må jo det da samt ha undervisning alene.  Hvis ikke noen i fam kan bli me henne da. 

[Fjaselina]

Kirka her er flink til å legge til rette for dei som har spesielle utfordringar. Eg veit at det ikkje alltid er slik, det er nok avhengig av velviljen til prest og andre i systemet. Men uansett er det HEILT avgjerande at foreldra tek kontakt og ber om ein samtale for å kome fram til eit anna undervisningsopplegg. 

[AnonymBruker]

Er dere personlige kristne?

Anonymkode: a7f18...874

[AnonymBruker]

Jeg tenker det her må gis fra begge leirer. Familien som vet hva situasjonen er må fortelle menigheten hva de trenger og menigheten som har begrensede resurser må kunne kreve at jenta får så god hjelp hun kan til å takle så mye som mulig, f.eks. ta med seg en "superhund" på undervisning eller jobber aktivt med behandling som gjør at hun kan forsøke å delta. Dersom hun og familien gjør så mye som mulig, er det enklere for menigheten å ønske å legge til rette. Dersom det kun føles som et krav om spesialbehandling fordi det er mest behagelig, er ikke viljen like stor. Hvor mye har familien forsøkt å komme med forslag som kan fungere (annet enn å få slippe eller å doble arbeidsmengden til menighetspedagogen/presten)? Nå som kristendommen tas mer og mer ut av skolen har det vært viktigere og viktigere for kirken å undervise barna. 

Anonymkode: c031e...005

[AnonymBruker]

Jeg hadde angst "før man visste hva det var" (jeg lærte ikke hva angst var før jeg ble eldre), og siden jeg ikke klarte møtene ringte foreldrene mine presten og ordnet det. 

Skal sies at jeg var ateist og ønsker ikke konfirmere meg en gang, brydde meg heller ikke om pengene. Men siden slekten var religiøs så fikk jeg ikke valget

Anonymkode: 421d5...c45

[AnonymBruker]

Man får ikke vitnemål om en ikke møter til undervisning i skolen. Hvorfor i alle dager skal hun konfirmeres? Tror du prester har uendelig med tid til privatundervisning? 

Anonymkode: 39b2b...cdf

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man får ikke vitnemål om en ikke møter til undervisning i skolen. Hvorfor i alle dager skal hun konfirmeres? Tror du prester har uendelig med tid til privatundervisning? 

Anonymkode: 39b2b...cdf

du kan trygt regne med at presten vil ta seg tid til å lage et eget opplegg. Det er helt vanlig og de gjør det hele tiden. Akkurat som personer som sliter med sykdom vil få et tilpasset opplegg på skolen.

Anonymkode: 0186d...e41

[AnonymBruker]

En må jo legge to pinner i kryss selv også, som foreldre. De må jo snakke med presten og diakonen, foreldrene kan jo ikke bare forvente at presten finner en løsning om foreldrene er passive.

Foreldrene må jo stille opp på møtene sammen med konfirmanten og engasjere seg. Så har foreldrene gjort noe av dette?

 

Anonymkode: 19a4b...916

[AnonymBruker]

Unnskyld at jeg spør, men er denne jenta personlig kristen? Hvis hun ikke er det, ser jeg virkelig ikke at dette skal være noen stor katastrofe. De aller fleste konfirmerer seg for å få penger og gaver. Kanskje bunad. 

Kjipt å gå glipp av så mye penger i lomma, ja....

Anonymkode: 14cf1...d26

[Gjest O.G.]

På 27.2.2019 den 0.38, Miss-T skrev:

Et familiemedlem som er konfirmant får sannsynligvis ikke konfirmeres fordi hun sliter med så sterk angst at hun ikke klarer å møte opp på konfirmantundervisningen. Istede for å finne en løsning for å hjelpe henne fullføre konfirmant undervisningen å bli konfirmert,  ser det ikke ut som at presten gjør noe med saken. Dette er så urettferdig og trist.Vi planlegger å holde selskap uansett men det er vondt å tenke på at hun må se og høre om vennene sine konfirmasjoner og ikke får bli konfirmert selv. Det gjør meg så sint å frustrert at det ikke blir gjort noe for å hjelpe henne med å bli konfirmert. Er det flere her i samme situasjon og/eller som har noen råd om va vi kan gjøre?

Jeg synes ikk det er noe urettferdig at hun ikke får konfirmere seg. De andre ungene må jo stille opp, hvis ikke får de ikke konfirmere seg.

[AnonymBruker]

Kjære vene. Klarer hun ikke møte opp på gudstjenester hvor det knapt er folk kan hun like gjerne la være å feire noe som helst. Få henne til psykolog. Hun kommer aldri til å fungere i samfunnet som voksen om hun får sammenbrudd av gudstjenester... 

Anonymkode: 5a788...f15

[Gjest O.G.]

Jeg har mer tro på å være streng og gi en beskjed om at man skal gjennomføre enn å mase om tilretteleggelser. 

[Diamant20]

Kan ikke undervisningen bare filmes og sendes til jenta?

[AnonymBruker]

Hvordan gjør de det på skolen, får hun privatundervisning?

Anonymkode: 19079...942